Prosjektkatalogen. Forsknings- og utviklingsprosjekter. Klinikk for Psykisk helse og rus. Pågående prosjekter per Publikasjoner i 2012

Transkript

1 Klinikk for Psykisk helse og rus Prosjektkatalogen Forsknings- og utviklingsprosjekter Pågående prosjekter per Publikasjoner i 2012 Utgiver: Forsknings- og Utviklingsavdelingen Februar 2013

2

3 Kjære medarbeidere i Klinikk for psykisk helse og rus og andre lesere! FoU vil bli mer synlig! Derfor er klinikkens FoU-avdeling nå å finne både på intranettet og på internett. Du finner oss her: FoU-avdelingen på Intranettet eller FoU-avdelingen på Internett Begge disse plattformene vil vi utvikle og utnytte godt. I klinikken er det nå 52 seksjoner i 9 avdelinger, og vi vet at mange fortsatt vet for lite om FoU. Dette vil vi gjerne forandre. Vi ønsker derfor innspill og ideer fra alle ansatte om gode metoder for synlighet og tilgjengelighet. Hvorfor FoU-arbeid i vanlige sykehus? Først fordi spesialisthelsetjenestelovens 3.8 pålegger alle sykehus å forske, men lovpålegget har naturligvis sin bakgrunn i at sykehus er kunnskapsbedrifter som lever av god og oppdatert kunnskap. Vår FoU-avdeling mener dessuten at forskning og fagutvikling drives best i gjensidig forsterkende sirkulære prosesser. Forskning skaffer ny kunnskap, som dernest bør omsettes i klinisk arbeid gjennom undervisning og fagutvikling. Forskning skaper også engasjement, inspirasjon og faglig bevissthet hos medarbeiderne. I stortingsmelding 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester leser vi at forskning 1) skaper viten som har betydning for forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering og omsorg - som bidrar til effektive og trygge tjenester gjennom økt kvalitet og pasientsikkerhet, 2) gjør helse- og omsorgspersonellet mer faglig oppdatert, og gir bedre grunnlag for kunnskapsbasert undervisning, og 3) bidrar til et attraktivt arbeidsmiljø og rekruttering av gode fagfolk. Prosjekter og publikasjoner. Prosjektkatalogen du nå leser oppdateres hvert år, og er et samlet oppslagshefte for all FoU-virksomhet i klinikken. Årets katalog oppsummerer 2012 og presenterer 2 avsluttede dr. grader, 5 pågående interne dr. gradsprosjekter, 6 eksterne dr. gradsprosjekter (der VV er betydelig involvert), 16 andre forskningsprosjekter for internasjonal publisering, 17 fagutviklingsprosjekter og 5 masterstudier. Videre viser vi til 26 artikkelpublikasjoner, 6 bøker, bokkapitler og rapporter, 10 internasjonale foredrag og postere samt 5 publiserte masteroppgaver og 1 spesialistoppgave. Dette er vi veldig stolte av! All denne virksomheten øker også det økonomiske rammetilskuddet fra Helse Sør-Øst til Vestre Viken. Ressurser. Styret i VV har vedtatt som mål å bruke 1 % (ca. 13 mill i PHR) av totalressursene til forskning i 2011 økende til 2 % i For 2012 brukte PHR 13.9 årsverk (mot 15.2 i 2011) innen FoU-virksomhet, hvorav ca. 60 % til forskning (8.3 årsverk; ca.0,6 % av budsjettet) og ca. 40 % til fagutvikling (5.6 årsverk). Ressursene må derfor øke hvis vi skal nå målene innen forskning. Gledelige milepæler. Vestre Vikens forskningspris for beste forskningsartikkel i 2012 gikk til Dag Skjelstad, psykologspesialist og forsker i FoU-avdelingen. Dette er en svært vesentlig utmerkelse - i et foretak hvor det ble publisert over 90 artikler. Klinikken fikk for øvrig i havn 2 interne doktorgrader, med disputas for Aina Olsvold 13. september (psykologspesialist, Bærum BUP) og Dag Skjelstad 24. september. PHR var også den mestpubliserende klinikken i Vestre Viken i 2011, og vi er spente på plasseringen i Til slutt: FoU-avdelingen takker for god støtte, stor interesse og viktig delaktighet fra klinikkledelsens side. Vi er privilegert med en ledelse som vil satse på forskning og fagutvikling! Jeg takker også mine gode medarbeidere for innsatsen i 2012, og ønsker oss alle et enda bedre FoU-år i 2013! Kari Brattegaard og Monica Strand takkes for utmerket redigering av katalogen. Paul Møller, forskningssjef og leder av FoU-avdelingen

4

5 1 1 Innledning og definisjoner av FoU-avdelingens virksomhetsområder Avsluttede doktorgradsprosjekter Barns subjektive opplevelse av ADHD og medisinering Symptoms and signs of the initial prodrome of bipolar II disorder Interne doktorgradsprosjekter Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Comorbid mental disorders in substance users from a catchment area a clinical study (SAMROP) Coping among elderly depressed (CO-PRODE) God psykisk helse fra hva til hvordan Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS I) Eksterne doktorgradsprosjekter Anomalous self-experience in subjects at ultra-high risk (UHR) of developing psychosis: a prospective multicenter study Bedre terapi med tilbakemeldingssystemet Outcome Questionnaire (OQ-45)? Grenser for makt og ansvar Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? PsyConnect Tvangsmiddelbruk i psykiatriske akuttavdelinger Forskning for internasjonal publisering Anomalous self-experience in first treatment schizophrenia and bipolar psychosis (part II) Barn som pårørende Basal eksponeringsterapi (BET) BUPGEN kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklingsforstyrrelser Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum Elektrokonvulsiv behandling: virkningsmekanismer Forholdet mellom kognitive særtrekk og sosiale kommunikative vansker blant barn med utviklingsforstyrrelser Jobbmestrende oppfølging Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS II) Opplevelse av kenguruomsorg hos foreldre til premature barn Prognosis and depression in the elderly (PRODE) Substance use disorders and comorbid mental disorders in first-admission patients from a catchment area a five year follow-up (SAMROP II)... 23

6 Sårbarhet og stress ved psykiske lidelser Validation of the Parent-Child Early Relational Assessment in Norwegian populations Voldsrisikoprediksjon ved psykisk lidelse Fagutviklingsprosjekter Assertive Community Treatment- team (ACT-team) Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) Early Recognition Method (ERM) implementering og erfaring Forebyggende familieteam utvikling, implementering og evaluering Implementering av mentaliseringsbasert miljøterapi (MBT) Implementering av Mestringskatten i BUP effektiv behandling av angstlidelser hos barn Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP Lagåndsprosjektet Mellom stoler, bark og ved- det gjør vi noe med! Fordi de fortjener det Register for kvalitet og pasientsikkerhet for alderspsykiatriske pasienter (KVALAP) Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelser Samhandlingsteam Asker Samhandlingsteam for psykisk helse og rus i Bærum Tilbake i arbeid Utvikling og videreutvikling av basal eksponeringsterapi (BET) Masterstudier Eldre menns erfaring med bedringsprosessen etter depresjon Hvordan erfarer unge mødre sin rolle som mor? Hvordan opplever unge personer med en psykoselidelse og deres familiemedlemmer å delta i psykoedukative flerfamiliegrupper? Legemiddelsamstemming ved innleggelse i en psykiatrisk sengepost Omsorgskulturen i bofellesskap for utviklingshemmede Publikasjoner Avhandlinger og artikler Bøker, bokkapitler og rapporter Foredrag og postere ved internasjonale konferanser Mastergradsoppgaver og kliniske spesialistoppgaver

7 3 1 INNLEDNING OG DEFINISJONER AV FOU-AVDELINGENS VIRKSOMHETSOMRÅDER Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) er en del av Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) i Vestre Viken helseforetak (VVHF). Klinikken har ni kliniske avdelinger; Asker DPS, Bærum DPS, Drammen DPS, Kongsberg DPS, Ringerike DPS, Avdeling for rus og avhengighet (ARA), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrisk avdeling Blakstad og Psykiatrisk avdeling Lier. FoU-avdelingen vil ved hvert årsskifte oppdatere denne presentasjonen av forsknings- og utviklingsaktiviteter forankret i PHR. Prosjektene er organisert under overskriftene: Avsluttede doktorgrader 2012 Interne doktorgradsprosjekter Eksterne doktorgradsprosjekter Forskning for internasjonal publisering Fagutviklingsprosjekter Masterstudier Publikasjoner FORSKNING Med forskning mener vi aktivitet med siktemål å fremskaffe ny, annerledes eller utdypet kunnskap om teoretiske, metodiske eller kliniske forhold. Publisering kan finne sted i internasjonale eller nordiske tidsskrifter, og det stilles vanligvis krav om at tidsskriftet har en anonym, fagfellebasert vurderingsprosess for sikring av vitenskapelig kvalitet. FAGUTVIKLING Med utvikling menes prosjekter med siktemål å ta i bruk eller prøve ut etablert eller ny kunnskap eller metode i klinisk praksis på en systematisk og planmessig måte. Ofte kan et fagutviklingsprosjekt også være et forstadium til senere forskning. Følgende trekk kjennetegner fagutvikling: Systematisk implementering av kunnskap eller metode som tidligere ikke har vært brukt i aktuell seksjon Benytter vanligvis ekstern kompetanse eller veiledning (fra for eksempel FoU-avdelingen) FAGLIG KVALITETSSIKRING Med kvalitetssikring mener vi systematisk, rutinemessig sikring av faglig virksomhet, herunder etablering og oppdatering av ulike prosedyrer. Kvalitetssikring vil opprettholde og styrke standard og kvalitet på eksisterende kliniske rutiner. Slik virksomhet regnes som en nødvendig og forventet del av løpende virksomhet. Grensen kan være uklar mellom fagutvikling og kvalitetssikring, men følgende trekk kjennetegner kvalitetssikring: Styrke eller forbedre rutiner og metoder som allerede er tatt i bruk i aktuell seksjon Benytter vanligvis ikke ekstern kompetanse eller veiledning

8 4 FORKORTELSER AAT = Ambulante akutt team ACT-team = Assertive community treatment - team AUP = Autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse ARA = Avdeling for rus og avhengighet BUPA = Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling DPS = Distriktspsykiatrisk senter FoU = Forskning og utvikling FU = Forskningsutvalg HiBu = Høgskolen i Buskerud HiHm = Høgskolen i Hedemark HiVe = Høgskolen i Vestfold HOD = Helse og omsorgsdepartementet PHR = Klinikk for psykisk helse og rus NAPHA = Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid NFI = Nasjonalt folkehelseinstitutt NFR = Norges forskningsråd NORMOOD = Norwegian research network on mood disorders NSSF = Nasjonalt kompetansesenter for selvmordsforskning og - forebygging NTNU = Norges teknisk naturvitenskaplige universitet OUS = Oslo universitetssykehus PiV = Psykiatrien i Vestfold RBUP = Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør REK = Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk RKDD = Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri SIHF = Sykehuset Innlandet HF SPS = Seksjon for psykose og sammensatte lidelser TOP = Tematisk område psykose, multisenterstudie UiO = Universitetet i Oslo UNN = Universitetssykehuset Nord-Norge VV = Vestre Viken

9 5 2 AVSLUTTEDE DOKTORGRADSPROSJEKTER Barns subjektive opplevelse av ADHD og medisinering Hvordan påvirker diagnose og medisinering barnets selvforståelse, og hvilken betydning får diagnose og medisinering for foreldrenes opplevelse og fortolkning av barnets atferd? Ph.d. Aina Olsvold Cand.psychol. Aina Olsvold (aina.olsvold@vestreviken.no) forsvarte 13.september 2012 sin avhandling for graden ph.d. ved Psykologisk Institutt, UiO (se 8.1). Olsvold er psykologspesialist ved Bærum BUP. Avhandlingen Avhandlingen: Når ADHD kommer inn døren. En psykososial undersøkelse av barns, mødres og fedres forståelse og opplevelse av ADHD-diagnose og medisinering har sammenkoblet medisinsk forståelse og praksis med barns og foreldres forståelse og opplevelse av ADHD-diagnose og medisinering. Sentralt i arbeidet har vært å vise at meningsrommet mellom det medisinske språket og hverdagsforståelsen barnet har av seg selv og som foreldrene har av barnet sitt, er preget av individuelle og biografiske forskjeller, kjønn, kulturelle forståelser og sosial bakgrunn. Funnene fra dybdeintervjuer viser at barnet, mor og far har forskjellig opplevelse av diagnosen og medisineringen. Mens barna opplever ADHD-diagnosen som en trussel mot å være en vanlig gutt/jente, opplever mor diagnosen som en lettelse, og føler at ting faller på plass, mens far er mer skeptisk til den diagnostiske forståelsen av barnet sitt. Tre psykiske strategier er fremtredende i barnas forsøk på å håndtere diagnosen: En avvisende (benekter at diagnosen har noen betydning), en identifiserende (forstår seg selv, oftest negativt, med utgangspunkt i diagnosen den hyppigste) og en forhandlende (det er grader av ADHD). Diagnosen gjør barnet mer forståelig for mor, men den gjør også at barnet skyves ut av hverdagsforståelsen: ADHD blir den nye kilden til å forklare barnets atferd. For mange av fedrene kommer det diagnostiske språket i veien for den maskuline forståelsen av sønnen. Selv om noen av barna sier at de konsentrerer seg bedre med medisin og blir mindre sinte, liker de færreste å ta medisinen og de opplever tabletten som en påminnelse om at de er annerledes. I tillegg fører medisinene med seg ulike former for ubehag. Noen føler at de ikke er seg selv og noen blir slitne når de tar medisinen. Flere får vondt i magen, blir kvalme, mister matlysten og/eller får problemer med å sovne om kvelden. Selv om mange foreldre bekymrer seg for bivirkninger, tyder funnene på at de ikke alltid tar inn over seg det ubehaget medisinene påfører barnet. Et generelt inntrykk var at barnas vanskelige tanker og negative erfaringer med diagnose og medisinering i liten grad var delt med foreldrene og i enda mindre grad med medisinerende lege. Ingen av barna snakket om legen som en ressursperson for dem og et par av barna mente at legen ikke trodde på deres negative erfaringer med medisinen. I en travel klinisk hverdag vil det være en utfordring å skape tilstrekkelig rom for å lytte til barnas erfaringer og deres tanker og følelser knyttet til diagnose og medisinering. Samtidig er det uforenelig med en etisk klinisk praksis ikke å gjøre det. Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst. Hanne Haavind og Harriet Bjerrum Nielsen var veiledere for prosjektet, som ble avsluttet med en monografi (se 8.1).

10 6 2.2 Symptoms and signs of the initial prodrome of bipolar II disorder Ph.d. Dag Vegard Skjelstad Cand. psychol. Dag Vegard Skjelstad forsvarte 24. september 2012 sin avhandling for graden ph.d. ved Psykologisk Institutt, UiO (se 8.1). Skjelstad er forsker og psykologspesialist ved FoU-avdelingen, PHR, VVHF. Avhandlingen Bipolar lidelse rammer i stor grad ungdom og unge voksne. Tenårene er utviklingsmessig en viktig tid da grunnlaget for voksenlivet legges. Sen diagnose og behandling gir dårligere forløp av lidelsen, lavere livskvalitet, og høy selvmordsfare. Tidlig oppdagelse av en bipolar utvikling muliggjør forebyggende tiltak som kan mildne, eller i beste fall forhindre lidelsen. Ved å intervjue 15 pasienter med bipolar II lidelse og 22 pårørende har Skjelstad utforsket om det er mulig å oppdage lidelsen før første affektive episode. Han har undersøkt framvekst, forekomst og forløp av symptomer og andre aspekter fra fødsel av. Skjelstad fant to spesifikke undergrupper av pasienter med ulik utvikling før debut. Den ene gruppen hadde vedvarende ADHD symptomer eller spesifikke lærevansker. Den andre gruppen fungerte påfallende godt både på skolen og sosialt. Den førstnevnte gruppen opplevde første affektive episode flere år før den sistnevnte (gj. sn. alder 14,6 vs. 17,4 år) og hadde tidligere debut av symptomer og flere symptomer, selv når nevrokognitive symptomer var ekskludert. Irritabilitet og aggresjon var spesielt framtredende, og alvorlig aggresjon var assosiert med signifikant lavere debutalder. En tredje blandet gruppe plasserte seg resultatmessig mellom de spesifikke gruppene. Andre symptomer som angst, humørsvingninger, søvnvansker, og depresjons- og manilignende symptomer skilte ikke mellom gruppene. Studien undersøkte også i hvilken grad de rapporterte symptomene kunne forstås ut fra kontekstuelle forhold og hvordan symptomene manifesterte seg over tid. Funnene tyder på at symptomer som er karakterisert som overdrevne eller uforklarlige i lys av kontekst, og som forløper episodisk eller kronisk, kan være reelle tidlige manifestasjoner av selve lidelsen. Symptomer med slike karakteristika debuterer tettere på første affektive episode enn symptomer som anses som normale og forbigående reaksjoner. Kan de som utvikler lidelsen oppdages tidlig? Den velfungerende gruppen synes vanskelig å oppdage tidlig. Det synes også vanskelig å forutsi lidelsen basert på enkeltsymptomer da disse også forekommer ved andre tilstander og dels i en normalutvikling. Imidlertid antyder funnene at det kan være mulig å oppdage en undergruppe av personer som framviser en kombinasjon av vedvarende ADHD symptomer eller spesifikke lærevansker, tilbakevendende overdreven irritabilitet og aggresjon, og uforklarlig sterke humørsvingninger. Noen kan også ha gjentatte korte episoder med uttalt oppstemthet og økt energi. For å øke treffsikkerheten bør disse kjennetegnene kombineres med kjente risikofaktorer, som familiær forekomst av bipolar lidelse. Ettersom dette er den første studien som eksplisitt har utforsket prodromale symptomer ved bipolar II lidelse ble en kvalitativ design valgt. Funnene må anses som hypoteser og må etterprøves i framtidige studier. Arne Holte og Ulrik F. Malt var veiledere. Skjelstad deltok i stipendiatnettverket NORMOOD og fulgte ph.d. programmet på Psykologisk institutt, UiO. Til sammen er fire artikler publisert, hvorav den ene i 2012 (se 8.1).

11 7 3 INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter som utgår fra Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF. 3.1 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Prosjektet ledes av psykiater Johan Dahl (johan.dahl@vestreviken.no), Ringerike DPS. Hovedveileder er professor Ole Andreassen, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO. Professor dr.med. Ulrik F. Malt, avdelingsoverlege ved Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin, OUS, Rikshospitalet, og Institutt for Klinisk Medisin, UiO, er medveileder sammen med forskningsleder, dr.scient. Heidi Ormstad, HiBu/UiO. Prosjektet finansieres av Ringerike DPS. Depresjon er et betydelig folkehelseproblem og den viktigste årsak til funksjonstap hos personer over 44 år. Mange responderer ikke tilstrekkelig på behandling og tilbakefall er hyppig. Det er nå anerkjent at en kan finne et aktivert immunforsvar ved depresjoner, uttrykt ved blant annet forhøyede proinflammatoriske cytokiner og andre immunologiske variabler. Det er uavklart hvorvidt en slik immunologisk aktivitet har en direkte innflytelse på selve sykdommen og dens forløp. Kliniske observasjoner tyder på at immunologisk aktivering kan utløse depresjoner og komplisere forløpet. Immunmodulerende behandling kan framprovosere depresjoner og enkelte anti-inflammatoriske midler kan også muligens bedre depresjoner. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad ulike immunologiske markører (pro- og anti-inflammatoriske cytokiner, og relaterte biokjemiske parametre) korrelerer med behandlingsforløpet av depresjoner og om slike markører kan predikere behandlingsutfall. Vi vil fortløpende inkludere pasienter henvist til psykiatrisk poliklinikk for behandling av depresjoner. Deres depresjoner vil bli relativt omfattende kartlagt, inklusive somatiske ledsagersymptomer. Studien vil kunne gi ny informasjon om sammenhenger mellom immunsystemet og behandlingsforløp i en generell behandlingspopulasjon og vil forhåpentligvis kunne bidra til større forståelse av depresjoners patofysiologi og dermed utvikling av bedre behandlingsmetoder i fremtiden. Femti pasienter er inkludert i studien og 50 individer til en kontrollgruppe inkluderes ved OUS, Ullevål. Datainnsamlingen er avsluttet og alle blodprøver er analysert. Immunologiske analyser er utført ved OUS, Ullevål, og biokjemiske analyser ved Universitet i Antwerpen, Belgia. Prosjektet er nå i publiseringsfasen. Det tas sikte på at avhandlingen innsendes i løpet av Comorbid mental disorders in substance users from a catchment area a clinical study (SAMROP) Prosjektet ledes av stipendiat og psykiater Anne-Marit Langås (annemarit.langas@vestreviken.no), som fra medio mai 2012 har vært ansatt som forsker ved FoU-avdelingen, PHR. Datainnsamlingen ble utført ved Kongsberg DPS. Langås deltar i forskningsnettverket NORMOOD ( som samarbeider med BRAIN og TOP, som er nasjonale multisenterstudier innen bipolare lidelser og psykoser. Hovedveileder er

12 8 professor emeritus Stein Opjordsmoen Ilner, Avdeling for forskning og utvikling, OUS Ullevål og Institutt for klinisk medisin, UiO. Medveileder og leder for NORMOOD er professor Ulrik F. Malt, avdelingsoverlege ved Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin, OUS Rikshospitalet og Institutt for klinisk medisin, UiO. Diagnostikk av psykiske lidelser ved pågående misbruk eller avhengighet av rusmidler er komplisert. Dette fører til både overdiagnostikk, underdiagnostikk og feildiagnostikk. Tidligere undersøkelser av forekomst av komorbiditet i pasientpopulasjoner fra Norge og andre land har gitt varierende resultater. I vår studie la vi vekt på å inkludere et entydig definert utvalg: Vi undersøkte et utvalg av alle førstegangshenviste pasienter over 16 år med rusproblematikk, fortløpende henvist i løpet av en periode på 1,5 år til behandling innen spesialisthelsetjenesten (tverrfaglig spesialisert rusbehandling [TSB] eller psykiatri) fra et definert opptaksområde. Vi la videre vekt på omfattende diagnostisk utredning, blant annet ved hjelp av intervjuet PRISM (Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders), som er utviklet spesielt for å kunne skille mellom rusinduserte og rusuavhengige psykiske lidelser. Eventuelle personlighetsforstyrrelser ble også nøye diagnostisert. Blodprøver avdekket eventuell somatisk komorbiditet, slik at somatiske symptomer ikke feilaktig ble klassifisert som psykiatriske. Studien har bidratt til ny kunnskap om omfang, typer og alvorlighetsgrad av psykiske lidelser blant pasienter med ruslidelser. Studien har også bidratt til kunnskap som kan få betydning for fremtidig organisering og kompetanseutvikling av behandlingstilbudet til mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Det er publisert to artikler i 2012 (se 8.1). Disse utgjør de to siste artiklene som inngår i en avhandling som er innlevert med søknad om fremstilling for graden ph.d. ved Det medisinske fakultet, UiO. Resultater blir også formidlet i fagmiljøer og på nasjonale og internasjonale konferanser. 3.3 Coping among elderly depressed (CO-PRODE) Prosjektet eies av Nasjonalt Kompetansesenter for aldring og helse ved Psykiatrien i Vestfold (PiV), og OUS Ullevål, og ledes av fag- og forskningssjef, professor Knut Engedal. Nasjonale samarbeidspartnere er Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF, Institutt for folkehelse og generell praksis, NTNU, og Utredningsseksjon for alderspsykiatri, Psykiatrisk avdeling Lier, VVHF. Lokal prosjektleder er Guro Hanevold Bjørkløf (guro.hanevold.bjorklof@vestreviken.no) som er stipendiat og klinisk spesialist i gerontopsykologi. Syv norske avdelinger for alderspsykiatri deltar i datainnsamlingen. Internasjonale samarbeidspartenere er Professor Jerson Laks, Centre for Alzheimers disease, Institute of Psychiatry, Federal University of Rio de Janeiro, Brazil. Studien er en treårig longitudinell multisenterstudie. Målet for prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom mestringsressurser og strategier og depresjon ved høy alder med kvalitative og kvantitative metoder. Data blir samlet inn via standardiserte spørreskjema og dybdeintervjuer. Mestringsressurser og strategier i forhold til depresjon hos eldre er lite studert. Prosjektet forventes å bringe frem nyttig kunnskap for planlegging av helsetjenester, særlig knyttet til behandling, prognose og oppfølging.

13 9 Framdrift og publisering Datainnsamlingen i CO-PRODE startet opp våren 2010 og baseline innsamling ble avsluttet ved utgangen av Første artikkel er akseptert. Resultater fra prosjektet vil publiseres i egnede tidsskrifter nasjonalt og internasjonalt og via rapporter, seminar og kurs. 3.4 God psykisk helse fra hva til hvordan Hva er opplevd god psykisk helse og hvordan kan den styrkes og beskyttes - pasienterfaringer fra dagligliv og innleggelse i psykisk helsevern. Prosjektet er forankret i FoU-avdelingen og ledes av cand.san., spesialsykepleier Nina Helen Mjøsund (nina.helen.mjosund@vestreviken.no). Studien inngår i hennes ph.d.- utdanning ved NTNU. Hovedveileder er professor Geir Arild Espnes, Senter for helsefremmende forskning. Biveiledere er førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, Institutt for helsefremmende arbeid ved Fakultet for helsevitenskap, HiVe og universitetslektor, Politices Doktor Monica Eriksson, Högskolan Väst, Institutionen för Omvårdnad, Hälsa och Kultur, Avdelningen för Hälsa och Kultur, Trollhättan, Sverige. I tillegg er det etablert samarbeid med professor Bengt Lindström, Folkhälsan i Helsingfors, Finland, og med professor Corey Keyes, Emory University, Atlanta, USA. Prosjektet har mottatt midler fra FU ved VV og et treårig doktorgradsstipend fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. God psykisk helse øker motstandsdyktigheten mot sykdom og har betydning for å komme seg etter sykdom. Helse kan forstås som et menneskelig fenomen som eksisterer uavhengig av sykdom, selv om det kan være relatert til sykdom. Psykisk helse er dermed noe annet enn fravær av psykisk lidelse. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan fremme og beskytte en god psykisk helse i ulike sammenhenger. Sykehus har og skal ha fokus på symptomer, diagnoser, behandlingstiltak og risikofaktorer. Kunnskapsgrunnlaget er hovedsaklig basert på patogeneseperspektivet (sykdommers årsak). En komplementær kunnskapsutvikling basert på salutogenese (helsens opprinnelse) kan gi fagfeltet andre verktøy. Livskvalitet kan styrkes gjennom utvikling av tiltak som øker en god psykisk helse i tillegg til den bedring som oppnås ved behandling. Formålet er å utvikle kunnskap om opplevd god psykisk helse hos personer med en psykisk sykdom og hvordan god psykisk helse kan styrkes og beskyttes i psykisk helsevern. Fire aspekter utforskes: A) Hva er god psykisk helse, B) hva oppleves som helsebringende erfaringer og hva svekker den psykiske helsen, C) erfaringer med helsefremming under sykehusinnleggelse og D) hvordan bør sykehusets tilbud endres for å fremme og beskytte en god psykisk helse? Prosjektet benytter den kvalitative metoden Interpretative Phenomenological Analysis. Den er fenomenologisk fordi det fokuseres på individuelle livserfaringer og den mening opplevelsene tillegges. Det er i de menneskelige levde erfaringene fra dagligliv og innleggelse i psykisk helsevern, kunnskapen er forankret. 15 tidligere døgninnlagte pasienter er planlagt intervjuet. Forskningsdata gjennomgår en hermeneutisk inspirert analyse, der tidligere erfaringer, kunnskap og teorier bringes inn. Intervjuene analyseres hver for seg og samlet. Prosjektets teoretiske utgangspunkt er inspirert av Antonovsky s salutogene helsemodell og Keyes psykiske helsemodell. Brukermedvirkning i prosjektet ivaretas gjennom hele forskningsprosessen ved samarbeid med en rådgivningsgruppe, sammensatt av personer med pasient- og pårørendeerfaringer.

14 10 Framdrift og publisering Studien er godkjent av REK. Datainnsamling og analyse er i gang og fortsetter utover i Det obligatoriske ph.d. -programmet ved NTNU er gjennomført. Artikler er planlagt publisert i internasjonale tidsskrifter. 3.5 Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS I) Psykolog Nor Christian Torp (nor.christian.torp@r-bup.no) har en stipendiatstilling i 50% ved RBUP og UiO og en 50% stilling ved BUP Bærum i prosjektet NordLOTS. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom klinikker i Danmark, Sverige og Norge. Torp følger ph.d. programmet ved Psykologisk Institutt, UiO. Hovedveileder er psykolog og ph.d. Kitty Dahl, RBUP og bi-veileder er lege og ph.d. Tord Ivarsson, RBUP. NordLOTS finansieres av Helse og rehabilitering med en stipendiatstilling over 3 år og ved RBUP og BUP Bærum med kliniske stillinger. Tvangslidelse også kalt Obsessive-Compulsive Disorder (OCD), består av tvangstanker og tvangshandlinger, forekommer hos barn og ungdom (1-2%) og har et kronisk langvarig forløp hos flertallet av de som er rammet (40-60%). Kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioural Therapy =CBT) og Selektiv Serotonin Reopptakshemmende medikamenter (SSRI), har i randomiserte placebokontrollerte studier vist god effekt og kombinasjonen av disse var enda bedre i mange studier. Allikevel har ca. 30% av pasientene utilstrekkelig effekt og langtidseffekten er dårlig undersøkt. Dagens kliniske retningslinjer anbefaler CBT som førstevalg for behandling. Pasienter som ikke responderer tilstrekkelig bra skal tilbys medikamentell behandling med SSRI. Alle pasienter skal følges opp over 3 år. Intervallene er 6, 12, 24 og 36 måneder, så det er mulig å studere stabiliteten av behandlingen over tid. Studien vil forhåpentligvis bidra til at vi kan tilby best mulig behandling for barn og ungdom med OCD, slik at vi kan tilby en mer målrettet og individuelt tilpasset behandling. Alle barn og ungdom i alder 7-17 år som har fått diagnosen OCD kan delta i undersøkelsen, med mindre de har en tilleggslidelse som gjør evaluering og behandling vanskelig. NordLOTS begynte å inkludere pasienter fra september i 2008 og avsluttet inklusjon i mai I denne perioden har vi inkludert i underkant av 269 pasienter. På BUP Bærum har vi behandlet 40 pasienter. Framdrift og publisering Resultater som effekt av behandlingene og hva som kan predikere behandlingseffekt av CBT, respektive SSRI, vil publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter i løpet av kort tid. Barnepsykiatriske miljøer i Norden nås via nordiske fagtidsskrifter, kongresser/seminarer og undervisning.

15 11 4 EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter der ansatte ved Klinikk for psykisk helse og rus er aktivt involvert og/eller hovedtyngden av forskningsdata innhentes i samarbeid med klinikken, men hvor prosjektet utgår fra en annen institusjon. 4.1 Anomalous self-experience in subjects at ultra-high risk (UHR) of developing psychosis: a prospective multicenter study Prosjektet eies av OUS ved TIPS Sør-Øst og er knyttet til TOP-prosjektet og Seksjon for psykoseforskning, Avdeling for psykisk helse og avhengighet ved OUS. Ph.d-kandidat er psykologspesialist Tor Gunnar Værnes ved TIPS Sør-Øst, OUS, og prosjektleder og medveileder er 1. amanuensis ph.d. Jan Ivar Røssberg, leder ved TIPS Sør-Øst. Hovedveileder er forskningssjef, dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken.no), FoUavdelingen, PHR, VVHF. Forsker og psykologspesialist Dag Skjelstad ved FoU-avdelingen, VVHF er medarbeider i prosjektet ved bl.a. å ha delansvar for rekrutteringen i Drammensområdet og intervjuer med EASE-manualen (se nedenfor). Tidlig intervensjon ved første psykotiske episode er gunstig prognostisk. Intervensjon før eventuell psykose bryter ut kan ytterligere styrke effekten av slike tiltak ved å utsette eller potensielt forhindre overgang til psykose. Det er økende fokus på selvforstyrrelser som kjernesymptom ved schizofreni og tilhørende spektrumlidelser, karakterisert ved forstyrret subjektivitet. Videre tyder forskning på at slike forstyrrelser kan være blant de aller tidligste prodromale symptomer. Studier av selvforstyrrelser i prodromalfasen har til nå vært retrospektive, og kun én studie er utført prospektivt på personer med risiko for utvikling av psykose. Dette prosjektet vil undersøke forløpet av selvforstyrrelser prospektivt; kartlegge forekomst av selvforstyrrelser i en gruppe pasienter med definert økt risiko for psykose (definert som ultra-high risk; UHR). Fenomenene vil bli kartlagt ved hjelp av instrumentet EASE ( Examination of Anomalous Self-Experience utviklet av Josef Parnas forskergruppe ved Københavns Universitet og Paul Møller ved FoU-avdelingen, PHR). Videre skal det undersøkes om forekomst av selvforstyrrelser i psykoserisikogruppen er assosiert med andre fenomener og symptomer, bl.a. positive og negative psykosesymptomer, psykososial funksjon, samt med premorbid fungering og barndomstraumer. Endelig skal det undersøkes hvorvidt forekomsten av selvforstyrrelser har en betydning for psykosekonvertering og generell prognose. Pasientgruppen (minst 50 pasienter mellom 15 og 30 år) vil rekrutteres ved 6 TIPS-sentra og psykoseteam i Oslo og i VVHF. Kandidaten tar sikte på dr.philos. og vil arbeide i 50 % med prosjektet, lønnet av TIPS-SØ. Medarbeider Dag Skjelstad finansieres av VVHF. Finansiering av prosjektmedarbeider og ytterligere en ph.d.-kandidat er under vurdering. Det tas sikte på opptak på ph.d programmet ved Det medisinske fakultet ved UiO for leder av prosjektet. Inklusjonen startet august 2012, og det er per januar 2013 inkludert 12 pasienter og ytterligere 8 avventer avklaring. Det er planlagt artikler for internasjonal publisering og prosjektleder er godt i gang med en oversiktsartikkel.

16 Bedre terapi med tilbakemeldingssystemet Outcome Questionnaire (OQ-45)? Studien utgår fra Poliklinikken i samarbeid med Forskningsinstituttet, begge ved Modum Bad, Drammen DPS, Bærum DPS og UiO. Prosjektet inngår i doktorgradsarbeidet til prosjektleder overlege Ingunn Amble (ingunn.amble@modum-bad.no). Hovedveileder er professor Bruce Wamphold, ph.d, University of Wisconsin, Madison / leder av Forskningsinstituttet Modum Bad. Det er innledet samarbeid med professor Michael Lambert, Brigham Young University, Utah, USA. Tre poliklinikker, to døgnavdelinger og en ruspoliklinikk deltar. Lokale prosjektkoordinatorer er daglig leder ved Drammen DPS og Bror Just Andersen (bror.just.andersen@vestreviken.no) ved Bærum DPS. Psykiatrisk behandling blir vanligvis gitt uten systematisk løpende tilbakemelding på pasientens utvikling. Terapeuten kan ofte ikke dokumentere kvaliteten eller effektiviteten av behandlingen som blir gitt eller begrunne omfanget eller lengden på behandlingen. OQ-45 er et 45-spørsmåls selvrapporteringsskjema utviklet av M. Lambert i den hensikt å bedre kvaliteten på behandlingen og å forebygge behandlingsfeil. OQ-45 kartlegger pasientens belastning totalt, og fordelt på subskalaene: 1) symptombelastning, 2) interpersonlige relasjoner og 3) sosial fungering. OQ-45 fylles ut av pasienten elektronisk før hver konsultasjon eller en gang i uken. Tilbakemeldingsrapport på behandlingsutvikling genereres umiddelbart til pasient og terapeut som ser på disse sammen. Studier fra USA viser at bruk av OQ45-rapporter til pasient og terapeut gir bedre utfall og kortere behandlingstid. Dette prosjektet ønsker å undersøke om den norske versjonen av OQ-45 viser adekvate psykometriske egenskaper tilsvarende anerkjente psykometriske instrumenter, og om bruk av OQ-45 kan bidra til kortere behandlingstid og bedre behandlingsutbytte. 400 voksne pasienter rekrutteres fra norske poliklinikker og døgnavdelinger uavhengig av behandlingstilnærming eller diagnose. 400 pasienter randomiseres til å skulle benytte OQ-45 eller ikke (RCT design). Alle terapeuter som inngår i studien skal ha pasienter både med og uten tilbakemelding. Når datainnsamling er ferdig, sammenlignes forløp for dem som har fått tilbakemelding med dem som ikke har fått det. Innsamling av data startet juni pasienter er inkludert pr Datainnsamlingen planlegges avsluttet i løpet av Artikkel er under arbeid. Funn fra forskningsstudien formidles gjennom presentasjoner på konferanser, artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og i en ph.d.-avhandling for prosjektleder ved Det medisinske fakultet, UiO.

17 Grenser for makt og ansvar Institusjonelle rammebetingelser og profesjonell yrkesutøvelse i samarbeidet mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge. Prosjektleder er cand. polit., klinisk sosionom og barnevernspedagog Ingerid Aamodt (ingerid.aamodt@r-bup.no). Veiledere er dr. psychol. Ruth Toverud, RBUP, professor, dr. scient. Nicole Hennum, Høgskolen i Oslo og Akershus og 1. amanuensis, dr. scient. Inger Marii Tronvoll, NTNU. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen gjennom søkerorganisasjonen Mental Helse, Stiftelsen Wøyen, RBUP, Helse Sør-Øst og Bærum BUP. Aamodt har en stipendiatstilling ved RBUP og har kontorplass der. Det er et spenningsfylt forhold mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Det får uheldige konsekvenser for barn og unge i familier hvor det både er spørsmål om omsorg og psykisk helse. Studien tar sikte på å belyse sammenhengen mellom institusjonelle rammebetingelser og profesjonell yrkesutøvelse i samarbeidet mellom tjenestene. Det benyttes etnografisk feltarbeid og fokusgruppeintervju i to helseforetak med tilhørende kommuner. Prosjektleder deltar på ph.d.-utdanningen ved Institutt for helsevitenskap og sosialt arbeid, NTNU. Sluttdato for prosjektet er satt til Studien publiseres som artikler. 4.4 Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? Studien er forankret ved Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør-Øst og i kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Den vil forskningsmessig være tilknyttet Seksjon for psykoseforskning, Avdeling FoU, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS. Stipendiat er MNSc og spesialsykepleier Liv Nilsen. Overlege/førsteamanuensis Jan Ivar Røssberg, ph.d., OUS/UiO er prosjektleder og hovedveileder. Professor dr.med Svein Friis, OUS/UiO og førsteamanuensis Jan Christian Frich, ph.d., UiO er bi-veiledere. Pasienter blir rekruttert fra PHR, VVHF. Lokal prosjektmedarbeider er spesialkonsulent Irene Norheim (irene.norheim@vestreviken.no), FoU-avdelingen, PHR. For personer med psykoselidelse kan deltakelse i et psykoedukativt familiearbeid redusere faren for tilbakefall, føre til færre sykehusinnleggelser og øke samarbeidet rundt medisineringen. Det kan også føre til økte sosiale ferdigheter og senket nivå av Expressed Emotion (EE) i familien. Familiearbeid er godt dokumentert for pasienter som har vært syke over en lengre periode, mens resultatene er mer sprikende når det gjelder pasienter med førstegangspsykose. Flere forfattere har hevdet at familiearbeidet ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset pasienter som nettopp er blitt syke og deres familier. Det finnes svært få kvalitative studier som beskriver psykoedukativ familieintervensjon. Hensikten med denne studien er å utforske psykoedukativt enfamilie- og flerfamiliearbeid slik det erfares av pasienter, familiemedlemmer og behandlere. Det utforskes også om det følelsesmessige klimaet innad i familien og i gruppen har hatt noen betydning for deltakernes erfaringer med tilbudet. I tillegg undersøkes det om funnene kan bidra til å anbefale forbedringer av praksis.

18 14 Framdrift og publisering Inkludering av pasienter startet i august 2011 og ble sluttført våren Resultatene vil bli søkt publisert i internasjonale tidsskrifter, med medarbeidere fra PHR som mulige medforfattere. I tillegg vil resultatene bli presentert på relevante nasjonale og internasjonale konferanser. 4.5 PsyConnect Videreutvikling, implementering og evaluering av et nettbasert verktøy for mestring og brukersentrert samhandling innen psykisk helse. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved OUS og gjennomføres av stipendiat og prosjektkoordinator Monica Strand (monica.strand@vestreviken.no). Øvrige partnere i prosjektet er Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN og kommunene Balsfjord og Asker samt Lærings- og mestringssenteret, Psykiatrisk avdeling Blakstad og FoU-avdelingen i PHR. Prosjektleder og hovedveileder er cand.psychol. og ph.d. Deede Gammon, OUS og bi-veileder er professor Cornelia Ruland, UiO og OUS. Det er etablert samarbeid med professor John Øvretveit ved Karolinska Institutet. Prosjektet har mottatt midler til utvikling fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse og midler til treårig doktorgradsstipendiat fra NFR. Internettbaserte systemer har vist seg å kunne være til støtte i aktiv mestring av helseplager. I tillegg kan de styrke samhandling mellom bruker og behandlere på ulike nivåer av helsevesenet. Prosjektet har to overordnede mål: 1) å videreutvikle, implementere og evaluere et system som bidrar til mestring og brukersentrert samhandling mellom brukere og helsepersonell innen psykisk helse, og 2) å fremskaffe kunnskaper om faktorer som påvirker vellykket tilpasning, implementering og evaluering av slike systemer i praksisfeltet innen psykisk helsearbeid. Utviklingen av systemet PsyConnect for psykisk helse baserer seg på tidligere utviklede systemer for fysisk helse (se og tett samarbeid mellom brukere, forskere, teknologer og klinikere. Resultatet så langt er en såkalt kravspesifikasjon som sier noe om verktøyets struktur, funksjoner, skjermbilder og innhold. Grunnleggende for utviklingen er ønsket om et verktøy som er brukerens verktøy og eget ansvar, med støtte fra hjelpere. Verktøyet skal være diagnoseuavhengig med fokus på ressurser og mestring, og det skal muliggjøre sikker kommunikasjon mellom brukere og hjelpere, uavhengig av nivå i helsetjenesten. Bruk av verktøyet er ment som et supplement til ordinær oppfølging og behandling. Det skal være mulig for den enkelte bruker å tilpasse verktøyet til egne behov og ønsker. Utviklingsfasen av prosjektet har pågått gjennom 2012, og erfaringer fra dette arbeidet er lagt frem i to internasjonale konferanser (se 8.3). I 2013 skal verktøyet prøves ut av 40 brukere med behov for langvarig oppfølging og deres hjelpere i de to deltagende kommunene, Balsfjord og Asker og tilhørende helsetjenester innen psykisk helse i både kommune- og spesialisthelsetjeneste. Deretter vil verktøyet og bruken av det evalueres i henhold til anerkjente teoretiske rammeverk for implementering og overføring av kunnskap. Prosjektet vil resultere i avlagt ph.d.- grad og tilhørende fagfellevurderte vitenskapelige artikler.

19 Tvangsmiddelbruk i psykiatriske akuttavdelinger En retrospektiv multisenterstudie ved Psykiatrisk avdeling Lier, PHR, VVHF, Avdeling for akuttpsykiatri, OUS, Ullevål, og OUS, Aker. Prosjektleder er cand.san. Maria Knutzen, OUS. Lokal prosjektleder er psykiatrisk sykepleier og master i klinisk helsearbeid, Gunnar Eidhammer (gunnar.eidhammer@vestreviken.no), Psykiatrisk avdeling Lier. Representanter fra PHR er medlemmer i sentral styringsgruppe. Forekomst av tvangsmiddelbruk er et område det er forsket lite på nasjonalt og internasjonalt. Dette prosjektet har innhentet og sammenlignet materiale fra tre psykiatriske akuttavdelinger. Prosjektet omhandler retrospektive data der tvangsmiddelprotokoll og pasientjournaler fra er kilde for datainnsamling. Forskningsspørsmålene omhandler rate og omfang av tvangsmiddelbruk, demografiske, etniske, diagnostiske, kjønnsmessige og aldersmessige variabler. Kartlegging av tidspunkt, varighet og begrunnelser for bruk av tvangsmiddel og fenomener knyttet til seksjonens areal er også gjennomført. Prosjektet har tilrådninger fra REK, Datatilsynet og Helsedirektoratet. Første artikkel ble publisert i Artikkel nr 2 er akseptert. (se 8.1). Artikkel nr 3 er sendt inn til vurdering. Medarbeidere fra PHR er medforfattere på artiklene. Prosjektet inngår i Maria Knutzens ph.d.- avhandling.

20 16 5 FORSKNING FOR INTERNASJONAL PUBLISERING 5.1 Anomalous self-experience in first treatment schizophrenia and bipolar psychosis (part II) Dette er et postdoc-prosjekt som er knyttet til TOP-prosjektet og til kjernekompetansemiljøet for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Stipendiat er overlege Elisabeth Haug, SIHF, Divisjon Psykisk helsevern. Prosjektet er en forlengelse av ph.d.-prosjektet med samme navn, som Elisabeth Haug disputerte på 14. august Finansiert av SIHF. Veileder er professor Merete Øie, SIHF. Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser er gunstig prognostisk, særlig i forhold til suicidalitet og utvikling av negative symptomer. Karakteristiske forstyrrelser av selvopplevelsen (selvforstyrrelser; SDs) er vist å forekomme tidlig i psykoseutvikling, alt i prodromalfasen, og bidrar vesentlig til psykosens utforming. SDs antas å være kjernefenomener ved schizofrenispektrumlidelser og er uttrykk for svekket subjektivitet, dvs. en grunnleggende endring i bevissthetens fungering på et basalt nivå. Forskning innen dette feltet har særlig vært knyttet til professor Josef Parnas ved Københavns Universitet og i Norge til forskningssjef dr.med. Paul Møller i Vestre Viken HF. I Hedmark og Oppland ( innbyggere), ble alle førstegangspsykoser (schizofrenispektrum og bipolar psykose) over en 1,5 års periode undersøkt med bl.a. instrumentet EASE ( Examination of Anomalous Self-Experience ; kartlegging av selvforstyrrelser utviklet av Parnas og Møllers gruppe). Fra ph.d.-prosjektet med samme navn ble det publisert 4 artikler i internasjonale tidsskrifter. En femte og sjette er under utarbeidelse i dette post-doc prosjektet en videreføring av moderprosjektet. De nye artiklene vil bl.a. omhandle selvforstyrrelsenes relasjon til sosial fungering, innsikt, selvfølelse, premorbid tilpasning og varighet av ubehandlet psykose (Elisabeth Haug). I tillegg kommer en detaljert frekvensanalyse av forekomst av undertyper av selvforstyrrelser ved hhv. schizofreni og bipolar psykose (Paul Møller). 3-4 artikler er planlagt i dette prosjektet. Artikkel om SDs og sosial fungering premorbid tilpasning er nær innsending. Artikkelen om frekvenser av de ulike typer selvforstyrrelser er påbegynt. 5.2 Barn som pårørende Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Sørlandet sykehus HF, Helse Stavanger HF/Rogaland A-senter, Nordlandssykehuset HF, RBUP Øst og Sør og Barns Beste - nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Prosjektleder er Torleif Ruud, avdelingssjef i FOU, Akershus universitetssykehus. Prosjektet har fått midler fra Norges Forskningsråd i perioden Det samlede forskningsteamet inkluderer tre forskere med doktorgrad, et postdoktorstipendiat og to doktorgradsstipendiater. Hvert sykehus har et lokalt forskningsteam med en lokal koordinator. I Vestre Viken er Elin Kufås (elin.kufås@vestreviken.no) og Lise Baklund (lise.baklund@vestreviken.no) lokale koordinatorer.