Prosjektkatalogen Klinikk for psykisk helse og rus

Transkript

1 Prosjektkatalogen Klinikk for psykisk helse og rus Forsknings- og utviklingsprosjekter Pågående prosjekter i 2016 pr Publikasjoner i 2016 Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU) Januar 2017

2 Definisjoner av FoU-avdelingens virksomhetsområder Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) er en del av Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) i Vestre Viken helseforetak (VV). Klinikken har ni kliniske avdelinger: fem distriktspsykiatriske sentra (DPS); Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, samt avdeling for rus og avhengighet (ARA), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrisk avdeling Blakstad og Psykiatrisk avdeling Lier. FoU-avdelingen oppdaterer årlig denne presentasjonen av forsknings- og utviklingsaktiviteter forankret i PHR. Denne utgaven beskriver situasjonen ved begynnelsen av Prosjektene er organisert under overskriftene: Interne doktorgradsprosjekter Eksterne doktorgradsprosjekter Øvrige forskningsprosjekter Fagutviklingsprosjekter Masterstudier Publikasjoner Forskning Med forskning mener vi aktivitet med siktemål å fremskaffe ny, annerledes eller utdypet kunnskap om teoretiske, metodiske eller kliniske forhold. Publisering kan inne sted i internasjonale eller norske tidsskrifter, og det stilles vanligvis krav om at tidsskriftet har en anonym, fagfellebasert vurderingsprosess for sikring av vitenskapelig kvalitet. Fagutvikling Med utvikling menes prosjekter med siktemål å ta i bruk eller prøve ut etablert eller ny kunnskap eller metode i klinisk praksis på en systematisk og planmessig måte. Ofte kan et fagutviklingsprosjekt også være et forstadium til senere forskning. Følgende trekk kjennetegner fagutvikling: Systematisk implementering av kunnskap eller metode som tidligere ikke har vært brukt i aktuell seksjon Benytter vanligvis ekstern kompetanse eller veiledning (fra for eksempel FoU-avdelingen) Faglig kvalitetssikring Med kvalitetssikring mener vi systematisk, rutinemessig sikring av faglig virksomhet, herunder etablering og oppdatering av ulike prosedyrer. Kvalitetssikring vil opprettholde og styrke standard og kvalitet på eksisterende kliniske rutiner. Slik virksomhet regnes som en nødvendig og forventet del av løpende virksomhet. Grensen kan være uklar mellom fagutvikling og kvalitetssikring, men følgende trekk kjennetegner kvalitetssikring: Styrke eller forbedre rutiner og metoder som allerede er tatt i bruk i aktuell seksjon Benytter vanligvis ikke ekstern kompetanse eller veiledning

3 1 Kjære medarbeidere i Klinikken! Prosjektkatalogen er FoU-avdelingens årlige oversikt over all FoU-virksomhet i Klinikk for psykisk helse og rus (PHR). Du sitter nå med 2017-utgaven, som omtaler et stort antall prosjekter; dvs. ph.d.-prosjekter, andre forskningsprosjekter, fagutviklingsprosjekter, masterprosjekter, og dessuten alle typer publikasjoner som har utgått fra klinikkens medarbeidere. Kunnskapsfronten er svært viktig for en kunnskapsbedrift, og helsemyndighetene vil redusere uønsket variasjon i tjenestetilbudet til pasientene. Helsearbeidernes utredninger, behandling og prioriteringer skal derfor baseres på beste tilgjengelige kunnskap, både forskningsbasert og erfaringsbasert. PHR har et felles ansvar for dette, å skape og opprettholde høy faglig kvalitet på tjenestene. I dette arbeidet ønsker FoU-avdelingen å være en støtte for klinikkens ledere og medarbeidere. FoU-avdelingen i PHR har nå eksistert i 14 år. Vårt arbeid, i et ikke-universitetssykehus, hviler på fire pilarer; legitimitet i de kliniske avdelingene, et fysisk samlet FoU-miljø, en fast grunnfinansiering og kanskje mest av alt, vilje til forskning og fagutvikling hos både ledere og behandlere. Vi er svært fornøyd med at disse forutsetningene er på plass i PHR, men dette må aktivt sikres kontinuerlig. Leder på alle nivåer ser på FoU-virksomhet ikke bare som lovpålagt, men som en grunnleggende del av en klinikk som både skal forvalte og skape ny kunnskap om helse og helsetjenester. De tre tidligere satsingsområdene til FoU og PHR har utviklet seg videre i året som har gått: Basal Eksponerings Terapi (BET) Psykoedukasjon og familiesamarbeid ved psykose og bipolar lidelse Tidlig innsats ved psykose, bipolar lidelse og andre alvorlige psykiske lidelser i BUPA Et nytt overgripende satsingsområde for forskning er utviklet det siste året, i samråd med både klinikkens ledelse og foretakets forskningsutvalg. Dette skal ha forankring i Vestre Vikens nye forskningsstrategi fra 2018: Early development and life-course of severe mental disorders (EARLY-MENT) Med dette forstås forskning på kliniske karakteristika ved alvorlige psykiske lidelser (særlig psykose) som avdekkes tidlig, og deres forløpstrekk over tid. Med tidlig menes tidlig i alder eller tidlig i sykdomsutvikling. Forskningen inkluderer fenomenologiske, psykologiske, nevropsykologiske og biologiske karakteristika og samspillet mellom disse. Hensikten med forskningen er å fremskaffe ny forståelse og kunnskap som kan styrke diagnostikk og prediksjon, og danne grunnlag for bedre forebygging og behandling. Takk igjen til alle inspirerende, dyktige og hyggelige medarbeidere, i og utenfor FoUavdelingen, for spennende drøftinger og fellesskap, med bred innsats på en rekke felter. Jeg takker også klinikkledelsen for fortsatt avgjørende støtte og oppmuntring til FoU-avdelingen. Til slutt takk til Kari Brattegaard for nitid arbeid med å redigere og klargjøre denne katalogen! Paul Møller, forskningssjef i PHR, leder av FoU-avdelingen

4 2 Forkortelser AAT = Ambulant akutt team ACT = Assertive community treatment AUP = Autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse A-hus = Akershus universitetssykehus ARA = Avdeling for rus og avhengighet BUP = Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk BUPA = Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling DPS = Distriktspsykiatrisk senter EASE = Examination of Anomalous Self-Experience FFT = Forebyggende famileteam FHI = Norsk Folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) FoU = Forskning og utvikling FU = Forskningsutvalget i Vestre Viken HBV = Høgskolen i Buskerud og Vestfold (til ) HiOA = Høgskolen i Oslo og Akershus HOD = Helse- og omsorgsdepartementet HSN = Høgskolen i Sørøst-Norge (Høgskolen i Buskerud, Vestfold og Telemark ) HSØ = Helse Sør-Øst IEPA = International Early Psychosis Association LMS = Lærings- og mestringssenteret NAPHA = Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid NFR = Norges forskningsråd NKVTS = Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress NORMOOD = Norwegian research network on mood disorders NSSF = Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging NTNU = Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet OUS = Oslo universitetssykehus PiV = Klinikk for Psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold PHR = Klinikk for psykisk helse og rus PUT = Psykiatrisk ungdomsteam PVO = Personvernombudet RBUP = Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør RCT = Randomized controlled trial (Randomisert kontrollert forsøk) REK = Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk RIO = Rusmisbrukernes interesseorganisasjon RKDD = Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri ROP = Ruslidelse og psykisk lidelse (Rus og Psykiatri) SERAF = Senter for rus- og avhengighetsforskning SiB = Samhandlingsteam i Bærum SIHF = Sykehuset Innlandet HF SIPS = Strukturert intervju for psykoserisiko syndrom SPS = Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS TAU = Treatment as usual TIPS Sør-Øst = Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose TSB = Tverrfaglig spesialisert rusbehandling TOP = Tematisk område psykose UHR = Ultra High Risk UiO = Universitetet i Oslo UNN = Universitetssykehuset Nord-Norge VV = Vestre Viken

5 3 1. INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? God psykisk helse fra hva til hvordan Coping among elderly depressed (CO-PRODE) Behandling av pasienter med selvmordsvansker: en RCT-studie Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam) Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser overlappende mekanismer og klinisk implikasjon Anomalous self-experience in adolescents at risk of psychosis: course and context EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Anomalous self-experience in first episode psychosis a seven-year follow-up study Helsepower hos unge pårørende The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in ultra-high risk subjects: a prospective multicenter study ReConnect ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER Barn som pårørende Basal eksponeringsterapi (BET) Bruk av Early Recognition Method (ERM) ved Sikkerhetsseksjonen i VV - Et kvalitetssikringsprosjekt BUPGEN kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklings-forstyrrelser Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum Tidlige oppdagelse av mulig risiko for psykose og annen alvorlig psykopatologi hos uselekterte ungdomspasienter i BUPA en forløpsstudie (under utvikling) Når foreldre har rusmiddelproblemer studie av Chat logg med barn og ungdom som er pårørende Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: delstudie om unge pårørende Translasjonell tilnærming til forståelse og behandling av OCD. Kan D-cykloserin (DCS) øke og stabilisere effekten til pasienter med tilbakefall eller som ikke har oppnådd ønsket behandlingsmål for sin tvangslidelse? - En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert nasjonal studie Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord... 18

6 4 4. FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/ intervensjonsstudie Bedre samhandling rundt pasienter med voldsproblematikk En kvalitativ evaluering og kvalitetssikring av eget arbeid etter gjennomført undervisningsprogram i kognitiv miljøterapi i døgnavdelingen BUPA Ungdomsseksjonen Fjellbrott Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med bipolar 1 lidelse, akuttinnlagt på grunn av mani (pilotprosjekt) Inkorporering av ERM papirversjon i det elektroniske journalsystemet DIPS - Et pilotprosjekt Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP Jobbmestrende oppfølging (JMO) Pasientforløp for gravide og barn 0 6 år der barnet er utsatt for rusmidler, LARmedikament eller vanedannende medikamenter i fosterlivet Prosess og utfall i intensiv-dynamisk-korttidsterapi (ISTDP) for pasienter med behandlingsresistente lidelser i tidsbegrenset døgn-behandling Recovery-orientert praksis Samhandlingsteam for psykisk helse og rus ved Drammen DPS Videreutvikling og implementering av Basal eksponeringsterapi MASTERSTUDIER Utforsking av barns erfaring med oppvekst i to hjem. Hvordan opplever barna seg selv og sin verden? Hvilke endringer beskriver pårørende til personer som har vært gjennom BETbehandling, både hos personen selv og hos dem selv/systemet? PUBLIKASJONER Artikler Bøker og bokkapitler Debattinnlegg, rapporter & kronikker Foredrag og postere ved internasjonale konferanser Mastergradsoppgaver, Hovedoppgaver og kliniske spesialistoppgaver... 32

7 5 1. INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter som utgår fra Klinikk for psykisk helse og rus, VV. 1.1 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Prosjektet ledes av psykiater Johan Dahl, Ringerike DPS. Hovedveileder er professor Ole Andreassen, OUS og UiO. Professor Heidi Ormstad, HBV er medveileder sammen med Professor dr.med. Ulrik F. Malt, UiO. Prosjektet finansieres av Ringerike DPS. Depresjon er et betydelig folkehelseproblem og kan bli den viktigste årsaken til funksjonstap på verdensbasis. Mange responderer ikke tilstrekkelig på behandling, og tilbakefall er hyppige. Det er nå anerkjent at en kan finne et aktivert immunforsvar ved depresjoner. Kliniske observasjoner tyder på at immunologisk aktivering kan utløse depresjoner og komplisere forløpet. Immunmodulerende behandling kan framprovosere depresjoner og enkelte antiinflammatoriske midler kan også muligens bedre depresjoner. Det er tidligere forsket på forskjellige mekanismer som man regner med kan knytte immunforsvaret til depresjoner. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad ulike immunologiske markører (pro- og anti-inflammatoriske cytokiner og relaterte biokjemiske parametere) korrelerer med behandlingsforløpet av depresjoner. Vi har inkludert pasienter henvist til Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Ringerike DPS for behandling av depresjoner. Deres depresjoner ble relativt omfattende kartlagt, inklusive somatiske ledsagersymptomer. Studien ga ny informasjon om sammenhenger mellom immunsystemet og behandlingsforløp i en generell behandlingspopulasjon og vil forhåpentligvis kunne bidra til større forståelse av depresjoners patofysiologi og dermed utvikling av bedre behandlingsmetoder i fremtiden. Artikkel 1 ble publisert i tidsskriftet Psychoneuroendocrinology i Den omhandler funn av forhøyede verdier for både pro- og anti-inflammatoriske immunmarkører (cytokiner) hos deprimerte, samt en nedgang i disse verdiene ved behandling av depresjonene. Dette gir en sterk indikasjon på at det er en sammenheng mellom depresjon og immunresponser. Artikkel 2 er publisert i samme tidsskrift (2015). En potensiell årsakssammenheng mellom økt immunaktivering og depresjon ble undersøkt. Hos pasienter som mottar immunaktiverende medisiner har andre funnet økt aktivitet i et enzym som man mener kan forklare en forhøyet forekomst av depresjoner i denne gruppen. Det har blitt spekulert i om slik følge av immunaktivering er en bakenforliggende årsak til depresjon generelt. Vi fant ikke tegn til slik enzym-aktivering i vårt materiale. Artikkel 3 er publisert i «Acta Psychiatrica Scandinavica». Det at behandling med antidepressive medikamenter fører til reduksjon i nivået av cytokiner i blodet, har ført til hypotesen om at slike medisiner kanskje virker via direkte effekt på immunforsvaret. Vi fant at deprimerte som ble behandlet medikamentfritt, med psykoterapi, ved bedring av depresjonen fikk den samme reduksjonen i cytokin-nivåene. Det åpner for at det er bedringen av depresjonen i seg selv som påvirker immunforsvaret, og at det ikke nødvendigvis er slik at det er en direkte farmakologisk egenskap ved disse medisinene. Funnene i artikkel 2 og 3 kan være nyttig kunnskap for utvikling av nye medisiner mot depresjon. Det er også publisert en fjerde artikkel i 2016 som ikke inngår i dr. graden.(se 6.1) Hos de som ikke ble bedre på tross av behandling fant man at de hadde forhøyede nivåer av visse aminosyrer i blodet. Slike forhøyede nivåer er kjent for å kunne føre til at det blir vanskeligere for kroppen å danne et viktig signalstoff for hjernen, nemlig serotonin. Doktoravhandlingen er ferdigskrevet og levert inn til bedømmelse.

8 6 1.2 God psykisk helse fra hva til hvordan Prosjektet inngår i ph.d.-utdanningen ved NTNU for landsyn., spesialsykepleier Nina Helen Mjøsund, nina.helen.mjosund@vestreviken.no. Hovedveileder er professor Geir Arild Espnes, Senter for helsefremmende forskning, NTNU. Biveiledere er førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, HSN og Politices Doktor (PD), Docent Monica Eriksson, Centrum för Salutogenes, Högskolan Väst, Sverige. Prosjektet har mottatt midler fra FU og et treårig doktorgradsstipend fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om opplevd psykisk helse hos personer med psykisk lidelse og hvordan god psykisk helse kan styrkes og beskyttes i psykisk helsevern. God psykisk helse øker motstandsdyktigheten mot sykdom og har betydning for å komme seg etter sykdom. Vi legger til grunn et salutogent kunnskapsgrunnlag og et teoretisk utgangspunkt inspirert av Antonovskys salutogene helsemodell og Keyes psykiske helsemodell. Den kvalitative metodologien IPA, fortolkende fenomenologisk analyse, benyttes for innsamling og analyse av forskningsdata. Tolv tidligere døgninnlagte pasienter er intervjuet. Intervjuene analyseres både hver for seg og samlet. Brukermedvirkning er et sentralt metodisk grep i prosjektet og praktiseres gjennom hele forskningsprosessen ved involvering av en rådgivningsgruppe som er sammensatt av personer med pasient- og pårørendeerfaringer. Stegene i prosessen og innholdet i samarbeidet mellom forskeren og rådgivningsgruppen dokumenteres med fokus på samarbeidets positive virkning på prosjektets forskningskvalitet. Datainnsamlingen er avsluttet. Fire artikler vil inngå i avhandlingen. Alle er innsendt og to er publisert. Artikkel 1 omhandler hvordan psykisk helse oppleves av personer med psykisk lidelse (2015). Artikkel 2 omhandler helsefremmende erfaringer fra døgninnleggelse i spesialisthelsetjenesten. Deltakerne beskriver at tilgjengelig kunnskap oppleves helsefremmende, både kunnskap om egen sykdom og kunnskap om hva som er viktig for å fremme den psykiske helsen. Deltakerne beskriver et stort behov for kunnskap for å forstå sine opplevelser bedre, og for å kunne leve et bedre dagligliv med sin sykdom, med mer helse og velvære. Artikkel 3 beskriver brukermedvirkningsprosessen. Erfaringene til medlemmene i rådgivningsgruppa undersøkes for å beskrive strukturer, rammer og klima som fremmer brukeres bidrag til forskningsprosessen. I artikkel 4 (2016) omhandles betydningen av brukermedvirkning for forskningskvaliteten i en IPA-studie. Flere perspektiver i fortolkningen av forskningsdata gir flere nyanser, større variasjon og større dybde i funnene (se 6.1). Studien er planlagt avsluttet med disputas i Coping among elderly depressed (CO-PRODE) Prosjektet eies av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ved Psykiatrien i Vestfold (PiV) og ledes av fag- og forskningssjef Geir Selbæk. Nasjonale samarbeidspartnere er Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF, Institutt for folkehelse og generell praksis, NTNU og Utredningsseksjon for alderspsykiatri, Psykiatrisk avdeling Lier, Vestre Viken. Prosjektleder og stipendiat er Guro Hanevold Bjørkløf, guro.bjorklof@aldringoghelse.no, klinisk spesialist i gerontopsykologi. Syv norske avdelinger for alderspsykiatri deltok i datainnsamlingen. Internasjonal samarbeidspartner er Professor Jerson Laks, Centre for Alzheimer s disease, Federal University of Rio de Janeiro, Brazil. Studien er en treårig longitudinell multisenterstudie. Målet for prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom mestringsressurser og strategier og depresjon ved høy alder med

9 7 kvalitative og kvantitative metoder. Data blir samlet inn via standardiserte spørreskjema og dybdeintervjuer. Mestringsressurser og strategier i forhold til depresjon hos eldre personer innlagt i psykogeriatriske avdelinger er lite studert. Prosjektet forventes å bringe frem nyttig kunnskap for planlegging av helsetjenester, særlig knyttet til behandling, prognose og oppfølging av depresjon hos eldre. Datainnsamlingen i CO-PRODE startet opp våren 2010 og baseline innsamling ble avsluttet ved utgangen av Fire artikler er publisert, en i 2012, to i 2015 og en blir publisert i januar Behandling av pasienter med selvmordsvansker: en RCT-studie Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no, FoU-avdelingen, PHR. Stipendiat er psykolog Wenche Ryberg og interne prosjektmedarbeidere er forskningssjef Paul Møller, vernepleier Merete Kvalsvik Carlsson, psykiatrisk sykepleier Christine Soot Sandlie og miljøterapeut Marit Dullum. Eksterne samarbeidspartnere er Inge Brorson ved Blå Kors, Gudrun Dieserud og Per-Henrik Zahl ved FHI, Nils Inge Landrø ved UiO og David Jobes ved The Catholic University of America, USA. Selv om selvmordsvansker forekommer hos en betydelig andel av pasientene som man møter i spesialisthelsetjenesten, foreligger det svært lite forskning på effektive behandlingsmetoder. Blant et lite antall nye behandlingsformer er CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality) spesielt lovende. Vi bruker en randomisert, kontrollert studiedesign til å sammenlikne CAMS med ordinær behandling som gis ved fire DPSer (akuttenheter og poliklinikker) og en akuttseksjon på sykehusnivå. Sentrale utfallsmål er selvmordstanker, selvmordsforsøk og generell psykisk helse, samt en del parametere som vil bli hentet fra Nasjonalt pasientregister, som gjeninnleggelser og intoksikasjon. Studien har et potensial til å videreutvikle kunnskapen om behandling av pasienter med selvmordsvansker ved å belyse om CAMS er en effektiv behandling. Prosjektmidler er innvilget fra HSØ og FU fra 2014 og fremover. Studien er godkjent av REK. Innhenting av data vil pågå ut En første artikkel ble publisert internasjonalt i 2016, (se 6.1) med beskrivelse av studien og drøfting av det å implementere en RCT i ordinær drift. 1.5 Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam) Samarbeidsprosjekt mellom Spedbarnsteamet, BUPA Drammen, FoU-avdelingen, RBUP Øst og Sør og UiO. Prosjektleder og veileder er Dag V. Skjelstad, forsker og førsteamanuensis II ved FoUavdelingen og UiO. Forsker og førsteamanuensis II Kari Slinning ved RBUP og UiO er veileder. Prosjektet er ph.d. prosjekt for psykologspesialist Teija Anke, teija.anke@vestreviken.no ved Spedbarnsteamet, BUPA Drammen. Spedbarns utvikling skjer i nært samspill med foreldrene. Forskning og klinisk erfaring tilsier at det å ha en psykisk lidelse kan medføre ekstra utfordringer, både i egen opplevelse av å mestre foreldrerollen og i samspillet med spedbarnet. Det finnes lite kunnskap om hvordan bipolar lidelse (BP) kan påvirke opplevelsen av å være forelder og det tidlige samspillet med spedbarnet. Graviditet og tiden etter fødselen er sårbare perioder med økt risiko for

10 8 stemningssvingninger hos kvinner med BP. Erfaringen er at kvinner med BP etterlyser informasjon om effekter på barnet og uttrykker behov for støtte. Studien vil bidra til kunnskapsfeltet gjennom prospektivt å undersøke opplevelse av foreldreskap hos kvinner med BP og deres partnere, samt kvaliteten på samspillet mellom mødre med BP og deres spedbarn, i barnets første leveår. I tillegg undersøkes faktorer som kan påvirke kvaliteten på mor-barn samspillet (mors sykdomsbelastning, egenskaper ved barnet, og kvaliteten på far-barn samspillet). Målgruppen er kvinner med BP-1 eller BP-2 diagnose (n=26) med spedbarn og samboende partner, som sammenlignes med spedbarnsmødre uten psykiske lidelser. Forskjeller innad i målgruppen utforskes. Anerkjente metoder brukes for å undersøke foreldre-barn samspill (PCERA), stemningsleie hos mor (IDS, YMRS), samt spedbarnets kapasitet og egenskaper (NBO). I tillegg benyttes intervjuer. Uavhengige kodere skårer samspillskvalitet og barnets kapasitet og egenskaper. Planlegging av prosjektet startet våren Studiens design ble utviklet høsten REKgodkjennelse forelå juni Datainnsamlingen startet høsten familier er inkludert ved avsluttet inklusjon i august Prosjektet er til nå finansiert av årlige tildelinger fra FU i Vestre Viken. Prosjektet avsluttes i Anke ble tatt opp på ph.d.-programmet ved PSI, UiO, primo Resultater planlegges publisert i internasjonale tidsskrifter. 1.6 Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser overlappende mekanismer og klinisk implikasjon Prosjektleder er nevropsykolog Tonje Torske, tonje.torske@vestreviken.no, fra nevroteamet, Bærum BUP. Det er innledet et spesifikt samarbeid med OUS. Hovedveileder er ph.d. Terje Nærland. Biveiledere er professor Ole A. Andreassen og professor Merete Glenne Øie. Organisatorisk er prosjektet et underprosjekt av BUPGEN-studien (se 3.4) og med i NevroDevelop-nettverket. Formålet med prosjektet er å se på sammenhengen mellom sosiale og eksekutive vansker (selvstyring/ egenledelse) hos barn henvist med mistanke om autismespekterforstyrrelse (ASF). Hypotesen er at en del av de sosiale vanskene har sammenheng med eksekutive vansker. Dette vil ha viktige kliniske implikasjoner da det kan være mulig å bedre et barns eksekutive funksjon og dermed også bedre deres sosiale funksjon. Prosjektet vil spesielt ha fokus på kjønnsforskjeller og de med komorbid ADHD. Prosjektet har en translasjonell tilnærming fra mekanismer til kliniske implikasjoner. Barn henvist til nevroteamet ved Bærum BUP med spørsmål om ASF, vil bli inkludert. Ingen tilstand (somatisk eller psykiatrisk) fungerer som eksklusjonskriterium, jfr. BUPGEN-protokollen. For å kartlegge sosiale vansker benyttes spørreskjemaet SRS (Sosial Responsivitets Skala). For å kartlegge eksekutive funksjoner benyttes spørreskjemaet BRIEF (Behavior Rating Inventory of Executive Function), og for en undergruppe vil det foreligge nevropsykologiske testresultater av eksekutive funksjoner. I tillegg vil det benyttes polygenrisikoskårer. Dette er en relativt ny metode som på bakgrunn av store kliniske utvalg og normaldata kalkulerer mengde risikogener som er involvert hos prosjektdeltakerne. Prosjektet vil ha tilgang på data til å generere polygenrisikoskårer ift ASD, generelle kognitive vansker og ADHD. Disse biologiske variablene kan kaste nytt lys over forholdet mellom EF og sosial fungering. Datainnsamlingen startet i januar Vestre Viken har forbeholdt seg rettigheter til forskningsdata som fremkommer ved deltakelse i studien. Vi ønsker å publisere resultatene i

11 9 nasjonale og internasjonale fagtidsskrift, da som en del av større BUPGEN-publikasjoner. Prosjektet er Tonje Torskes ph.d.-prosjekt ved Psykologisk Institutt, UiO og stipendiatperioden er fra 2015 til Anomalous self-experience in adolescents at risk of psychosis: course and context Ph.d.-prosjekt som utgår fra FoU-avdelingen, PHR med ekstern finansiering fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Prosjektleder er cand.philol. i filosofi Lise Baklund lise.baklund@vestreviken.no. Forskningssjef i PHR, Paul Møller, er hovedveileder. Prosjektet er en del av et samarbeid mellom FoU-avdelingen og BUPA, VV gjennom en større forløpsstudie av barn og unge i risiko for å utvikle psykose. Førsteamanuensis ll Dag V. Skjelstad ved FoUavdelingen er her prosjektleder. Andre interne samarbeidspartnere er dr. philos., psykolog Roar Fosse. Eksterne samarbeidspartnere er professor Inez Myin-Germeys ved universitetet i Leuven, Belgia og professor ll Barnaby Nelson ved The National Centre of Excellence in Youth Mental Health, The University of Melbourne, Victoria, Australia. Studier peker i retning av at et kjernefenomen ved alvorlige psykoselidelser, grunnleggende forstyrrelser av selvopplevelsen, selvforstyrrelser (SF), kan være en forløper for psykoselidelser. En mangler imidlertid kunnskap om hvordan SF erfares og utvikler seg over tid hos barn og unge som er i risiko for å utvikle alvorlig psykisk lidelse. Målet med prosjektet er å få ny kunnskap om mulige forstadier til psykose ved å undersøke SF hos barn og unge. Prosjektet vil utforske, gjennom intervju, hvordan ungdom i psykoserisiko opplever og beskriver SF. Videre vil prosjektet undersøke hvor stabile SF-fenomenene er over tid og hvilke kontekstuelle faktorer som kan være med på å påvirke utviklingen. Kvalitativ og kvantitativ metode benyttes. Prosjektet undersøker SF hos et strategisk utvalg på 30 ungdommer i alderen år, henvist til BUPA, Vestre Viken med antatt psykoserisiko. Ungdommene intervjues med EASE (Examination of Anomalous Self-Experience). Intervjuene analyseres kvalitativt. For å få et bedre bilde av symptomene i ungdommenes hverdag og hvordan dette påvirkes i ulike sammenhenger, vil vi bruke Experience Sampling Method. Dette er en metode hvor ungdommene gjennom en mobilapp kan registrere intensitet og frekvens av symptomer flere ganger i døgnet. I tillegg registreres kontekstuelle faktorer som sosiale relasjoner, fritidsaktiviteter osv. Målene fra mobilappen vil bli gjenstand for kvantitative analyser. Prosjektet vil gi økt kunnskap om risikofaktorer og tidlige tegn på alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge. Prosjektet startet Pilotering av metode starter januar Rekruttering og datainnsamling starter våren Prosjektet ble presentert som poster på The 10th Conference of Early Intervention in Mental Health, Milano, Italia i 2016 (se 6.4.2).

12 10 2. EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter der ansatte ved Klinikk for psykisk helse og rus er aktivt involvert og/eller hovedtyngden av forskningsdata innhentes i samarbeid med klinikken, men hvor prosjektet utgår fra en annen institusjon. 2.1 Anomalous self-experience in first episode psychosis a seven-year follow-up study Ph.d.-prosjekt knyttet til TOP-prosjektet (OUS) og til kjernekompetansemiljøet for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Stipendiat er spesialsykepleier, M.Sc. Ingrid Hartveit Svendsen. Prosjektleder og hovedveileder er overlege, ph.d. Elisabeth Haug, SIHF, Divisjon Psykisk helsevern. Prosjektet er en oppfølgingsstudie av Haugs ph.d.-prosjekt med samme navn, og er finansiert av SIHF. Førsteamanuensis II Merete Øie, SIHF og professor Ingrid Melle, OUS er biveiledere. Forskningssjef, dr.med. Paul Møller, paul.moller@vestreviken.no, PHR, VV deltar i opplæring og veiledning på hovedinstrumentet EASE, og er medforfatter på publikasjonene. Selvforstyrrelser (SF) anses som stort sett stabile kjernetrekk ved schizofrenispektrumlidelser, men vi vet ikke om kartlegging av disse tidlig i forløpet kan forutsi videre utvikling av sykdom og diagnose. Vi vet heller ikke nok om hvor stabile SF er over tid. I Hedmark og Oppland ( innbyggere) ble alle pasientene med førstegangspsykoser (schizofrenispektrum og bipolar psykose) i undersøkt med bl.a. instrumentet EASE. Den aktuelle oppfølgingsstudien har som mål å undersøke de samme pasientene og vurdere utviklingen av SF ved bruk av EASE, samtidig som øvrig symptomatologi og kognitiv og sosial fungering vurderes. Studien vil også belyse i hvilken grad SF er stabile over tid, hvilke typer SF som er mest stabile, og i hvilken grad det er sammenheng mellom nivå av SF tidlig i sykdomsfasen og den diagnostiske utviklingen. Ph.d.-prosjektet startet høsten 2014 og innsamling av data er nå avsluttet. 62 % av pasientene fra baseline deltar i studien. Prosjektet er nå i analysefasen. Minimum tre artikler skal publiseres i internasjonale tidsskrifter. Prosjektet avsluttes våren Helsepower hos unge pårørende Ph.d.-prosjektet springer ut fra VVs arbeid i Barn som pårørende, Multisenterstudien. Stipendiat er Master i Helsevitenskap Torill Eide ved Høyskolen i Sørøst Norge (HSN). Prosjektleder og hovedveileder er Førsteamanuensis ph.d. Hege Forbech Vinje, HSN. Overlege, ph.d. Anne Faugli, Anne.Faugli@vestreviken.no, er biveileder. Ph.d.-stipendiat Nina Helen Mjøsund og Cand.polit. Elin Kufas, VV er prosjektmedarbeidere. Samarbeidspartnere er leder Siri Gjesdahl og fagrådgiver Signegun Romedal, Barns Beste, professor Saul Becker, Universitetet i Birmingham, UK, og Nora (15 år) og Mia (15 år) (brukere). Barn med en alvorlig somatisk syk mor/far lever ofte med langvarig stress og uro. Til tross for lovpålagte krav om å ivareta disse barna er ikke profesjonell oppfølging systematisk og god nok. Vi vet for lite om hvordan barna opplever situasjonen og hva barna opplever som psykisk helsefremmende. Målsettingen er å skaffe ny kunnskap om hvordan barn med en alvorlig somatisk syk mor/far opplever å være pårørende, hva de forbinder med positiv psykisk helse og hvordan deres psykiske helseressurser kan styrkes. Videre søker vi ny kunnskap om deres erfaringer med foreldrenes behandlere i spesialisthelsetjenesten og oppfølgingen på kommunenivå: Hvilke kvalitative aspekt kjennetegner de tiltakene barna opplever som nyttige?

13 11 Studien har kvalitativt design. Fortolkende fenomenologisk analyse (IPA) benyttes sammen med teori om salutogenese og personsentrert omsorg. Barn som brukere er med i alle prosjektets faser. Framdrift og publisering Ph.d.-prosjektet startet høsten Datainnsamling og dataanalyse gjennomføres i Artikkelskriving (3 artikler) blir i The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in ultra-high risk subjects: a prospective multicenter study Prosjektet eies av OUS/TIPS Sør-Øst og er knyttet til TOP ved Seksjon for psykoseforskning, OUS. Doktorgradskandidat er psykologspesialist Tor Gunnar Værnes, TIPS Sør-Øst. Prosjektleder og medveileder er Professor, MD, ph.d. Jan Ivar Røssberg, Seksjon for Behandlingsforskning (SEB), OUS. Hovedveileder er forskningssjef MD, ph.d. Paul Møller, paul.moller@vestreviken.no, Vestre Viken. Intervensjon før første psykoseepisode er gunstig prognostisk, kan styrke effekten av behandling og utsette eller forhindre utvikling av psykose. Fokus på selvforstyrrelser (SF) som kjernesymptom ved schizofreni, er økende internasjonalt. SF kan være blant de tidligste varselfenomenene for psykoseutvikling. Kun én studie er utført prospektivt på forløpet av SF hos personer med økt psykoserisiko. Vår studie undersøker dette prospektivt i pasienter definert som ultra-high risk (UHR). Instrumentet EASE benyttes i kartleggingen av SF. Det undersøkes om SF er assosiert med positive og negative psykosesymptomer, desorganiseringssymptomer, psykososial funksjon, premorbid fungering og barndomstraumer. Heterogeniteten i UHR-status vil også bli analysert. Det foretas også fmri (functional Magnetic Resonance Imaging) og nevrokognitive tester. 40 Pasienter, alder år, rekrutteres ved 5 TIPS-sentra, samt fra psykoseteam og poliklinikker i Oslo, A-Hus og VV. Kandidaten arbeider i 40 % stilling med prosjektet og sikter mot dr.philos. Inklusjonen startet august 2012 og ble avsluttet desember pasienter ble inkludert, alle ferdig utredet (baseline) feb Per nov er 32 pasienter ferdig utredet ved 1-års oppfølging. To pasienter gjenstår (des jan. 2017). Seks pasienter (15 %) har droppet ut underveis. Artikler for internasjonal publisering planlegges og en kasusartikkel er under utvikling. Prosjektet ble presentert som poster på The 10th Conference of Early Intervention in Mental Health, Milano, Italia i 2016 (se 6.4.2). 2.4 ReConnect (tidligere PsyConnect) Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, som gjennomføres av stipendiat og prosjektkoordinator Monica Strand, monica.strand@rr-research.no. Øvrige partnere er kommunene Balsfjord og Asker, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN og Asker DPS, PHR. Prosjektleder og hovedveileder er cand.psychol., ph.d. Deede Gammon, OUS og bi-veileder er professor Cornelia Ruland, UiO og OUS. Finansiering: NFR, ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse og Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR.

14 12 ReConnect er et diagnoseuavhengig nettbasert verktøy for voksne brukere i etablert behandling i kommune- og/eller spesialisthelsetjeneste og består av moduler for blant annet sikker kommunikasjon med helsepersonell, kartlegging av livsområder, nettverkskartlegging, medisinoversikt, registrering av hvordan man har det og hvordan man håndterer dagen, kvalitetssikret informasjon og lenker og forum med andre brukere ( Studien utforsker og beskriver hvordan nettbaserte verktøy best kan støtte den enkelte brukers bedringsprosess og samarbeid med helsetjenesten gjennom deltagende og aksjonsinspirert forskningstilnærming. ReConnect ble benyttet av 29 brukere og deres støttepersoner innen kommune- og/eller spesialist-helsetjenesten i en periode på minimum seks måneder. Fokusgruppeintervju, individuelle intervju, deltagelse i work-shops og data fra forum vil bli analysert ved bruk av tematisk analyse. Loggfiler over bruk av ReConnect og spørreskjema om opplevd helse og tjenestebruk analyseres ved bruk av beskrivende statistikk. Utprøvingen av ReConnect ble avsluttet mai Funnene skal presenteres gjennom tre vitenskapelige artikler som er en pågående prosess. Studien skal ferdigstilles innen høsten 2017.

15 13 3. ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER 3.1 Barn som pårørende Samarbeidsprosjekt mellom A-hus HF, VV, Sørlandet sykehus HF, Helse Stavanger HF/Rogaland A-senter, Nordlandssykehuset HF, RBUP Øst og Sør og Barns Beste. Prosjektleder er Torleif Ruud, A-hus. Hvert HF har et forskningsteam med leder og koordinator. I VV er overlege, ph.d. Anne Faugli leder. Rådgiver, cand.polit. Elin Kufås, elin.kufas@vestreviken.no, er koordinator. Barn med alvorlig syke eller rusmisbrukende foreldre har økt risiko for utvikling av psykiske og sosiale problemer. Forskning med barn som informanter og kunnskap om hvilke tilbud som kan hjelpe barna, er sparsom. Prosjektets mål er å gi ny kunnskap om barn som pårørende der foreldre er pasienter i spesialisthelsetjenesten (prevalens, barnas situasjon og tilpasning). Videre vil prosjektet undersøke hvor godt prosedyrene for de spesialiserte helsetjenestene er i stand til å identifisere barna og bistå familiene. (Helsepersonell loven 10a). Prosjektet består av et hovedprosjekt og flere delprosjekter, bl.a. en kvalitativ undersøkelse av barns levekår når foreldre har rusmiddelproblemer ledet av Kufås. Barna rekrutteres gjennom foreldre som er pasienter i somatisk klinikk (kreft og nevrologi) og klinikk for psykisk helse og rus i fem helseforetak, til sammen 534 familier, hvorav 106 fra VV. Datainnsamlingen er avsluttet. Foreløpige resultater ble presentert på en nasjonal konferanse i regi av HOD i Analysearbeid og artikkelskriving pågår. Faugli og Kufås arbeider med flere vitenskapelige artikler for publisering i internasjonale tidsskrifter i (se 6.1) 3.2 Basal eksponeringsterapi (BET) Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, didrik.heggdal@vestreviken.no. For forskning knyttet til BET deles prosjektledelsen mellom Didrik Heggdal og psykolog, dr.philos. Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no. Prosjektets eier er Klinikksjef Kirsten Hørte, PHR, VV. Siden år 2000 har behandlingsmodellen BET vært utviklet og implementert ved Seksjon for psykose og sammensatte lidelser, Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR. (se 4.14). BET evalueres med kvantitative tidsserieanalyser og kvalitative undersøkelser. En større, kontrollert evalueringsstudie er under utvikling. Per dato foreligger tidsseriedata (før BET, innskrivning/ utskrivning, oppfølging) for 27 pasienter. For perioden før BET innhentes data fra journal ved bruk av en sjekkliste, mens semi-strukturerte intervjuer og psykometriske instrumenter brukes f.o.m. inntak til behandling. Pilotanalyser viser sterk og høyst signifikant bedringseffekt ved utskrivning fra BET, med ytterligere økt bedring ved oppfølging. Regelmessige kvalitative intervjuer fokuserer på ulike sider ved brukernes og personalets erfaringer og vurderinger. En artikkel om pasientenes erfaringer med BET ble publisert i 2015 og en artikkel om betydningen av BET-komponenter (komplementær ytre regulering) for redusert tvangsbruk ble publisert i (se 6.1) En artikkel om betydningen av BET for reduksjon av selvmordsvansker er innsendt for publikasjon, mens en artikkel om effekt på pasientenes generelle symptomer og funksjonsnivå planlegges publisert internasjonalt i Utvikling av et instrument for eksistensiell katastrofeangst (BET-EKa) er påbegynt og videreføres i 2017.

16 Bruk av Early Recognition Method (ERM) ved Sikkerhetsseksjonen i VV - Et kvalitetssikringsprosjekt Prosjektleder og prosjekteier: Bjørn Heimdal, Seksjonsleder ved Sikkerhetsseksjonen Blakstad/Vestre Viken. Prosjektmedarbeidere er: psykiatrisk sykepleier, M.Sc, Gunnar Eidhammer, Gunnar.Eidhammer@vestreviken.no, psykiatrisk sykepleier Lars Erik Selmer og psykolog, dr.philos. Roar Fosse. Eksterne prosjektmedarbeidere er: psykiatrisk sykepleier, ph.d. Maria Knutzen, RPN, ph.d. Frans Fluttert og psykolog, ph.d. Stål Bjørkly. Alle de tre sistnevnte er ansatt ved Kompetansesenteret for sikkerhet, fengsel og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst, OUS HF. Vold og trusler utgjør en stor utfordring både for helsearbeidere og pasienter innen sikkerhetspsykiatriske avdelinger. Resultater fra en studie i Nederland viste at bruk av ERM bidro til signifikant reduksjon av både aggresjonsnivået hos pasientene og bruken av tvangsmiddelet isolasjon (Fluttert et. al 2010). Prosjektet ønsker å undersøke følgende: Sammenhengen mellom bruk av ERM og voldelige hendelser ved Sikkerhetsseksjonen i perioden Kartlegge pasientens forvarsel på voldelig atferd Utvikle, iverksette og måle individuelle tiltak og intervensjoner, med formål å hindre voldsutøvelse. Fortløpende registrere vold og aggresjonshendelser, ved bruk av aggresjonsregistreringsskjemaene REFA og SOAS Prosjektet er godkjent av PVO. Datasamling pågår ved Sikkerhetsseksjonen på Blakstad. Resultater vil bli presentert lokalt, ved nasjonale og internasjonale konferanser. Ytterligere publisering, i form av rapport eller vitenskapelige artikler, vil bli besluttet senere 3.4 BUPGEN kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklingsforstyrrelser BUPGEN studien er tilknyttet et nasjonalt nettverk og er et felles prosjekt mellom norske universiteter, en rekke helseforetak, samt FHI. OUS har databehandler- og biobankansvar. Studien finansieres ved bidrag fra de samarbeidende institusjonene og gjennom fortløpende søknader om forskningsmidler og har fått midler fra NFR, RHFer, EU og andre. Nasjonal prosjektleder er overlege, professor Ole A. Andreassen. Vestre Viken deltar i studien gjennom Bærum BUP, Nevropsykiatrisk seksjon og Drammen BUP. Prosjektleder i VV er psykologspesialist Tonje Torske, tonje.torske@vestreviken.no. Målet er mer kunnskap om utviklingsforstyrrelser; kliniske, miljømessige og genetiske forhold. Prosjektet er organisert som en tematisk studie med en rekke selvstendige underprosjekter. De har en felles REK Sør-Øst tilråding, konsesjon fra Datatilsynet og biobank godkjenning. Prosjektet er tilrådd av internt personvernombud ved de HF som krever dette. Hvert underprosjekt må benytte BUPGENs minsteprotokoll. De får så tilgang til felles biobank og database, samt infrastruktur med driftshjelp og støttefunksjoner, blod- og genetiske analyser. Det er felles opplegg for forskeropplæring og veiledning. Faglige planer samt bruk og prioritering av midler bestemmes av styringsgruppen.

17 15 Datainnsamling startet i 2012 og vil foregå ut Publikasjoner planlegges i 2017 og Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Treårig post.doc.-prosjekt som finansieres av Helse Sør-Øst RHF. Prosjektleder er psykolog, ph.d. Christine Mohn. Forskningsansvarlig er forskningsdirektør, professor, dr. philos. Bjørn Rishovd Rund, bjornrishovd.rund@vestreviken.no. Professor Kjetil Sundet, UiO, er samarbeidspartner. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan hos noen medføre svikt i nevrokognitive funksjoner, som retrograd amnesi. Prosjektet vil evaluere nevrokognitiv funksjon hos personer som gjennomgår ECT for depresjon i to år etter intervensjonen. Fire nevropsykologiske utredninger vil bli foretatt i denne toårsperioden. Et bredt sammensatt testbatteri, MCCB (MATRICS Consensus Cognitive Battery) vil bli benyttet, samt tester som måler endring i subjektive hukommelsesplager og depresjonsstatus. Testbatteriet MCCB måler syv former for nevrokognitiv funksjon: Prosesseringshastighet /arbeidstempo, verbal innlæring, visuell innlæring, oppmerksomhet, arbeidshukommelse, resonnering /problemløsning og sosial kognisjon. Vår forskergruppe har oversatt og standardisert MCCB for bruk i Norge for aldersgruppen år. Det aktuelle prosjektet vil, i tillegg til å benytte MCCB til å utrede nevrokognitiv funksjon hos personer med depresjon, foreta en norsk standardisering av batteriet for aldersgruppen år. Datainnsamlingen ble igangsatt i mars Hittil er 34 deltakere med depresjonslidelser inkludert i studien. Av disse er 31 testet pånytt etter 6 uker, 31 etter 6 måneder og 22 etter 2 år. Standardiseringen av testbatteriet MCCB for aldersgruppen er gjennomført. Resultatene er publisert på norsk og engelsk (2014, 2016). Prosjektslutt er anslått til august Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum Prosjektet utgår fra Bærum DPS og gjennomføres i samarbeid med Bærum kommune. Prosjektleder er psykolog, Ph.d. Bror J. Andersen, bror.just.andersen@vestreviken.no. Prosjektet er finansiert gjennom forskningsmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for ROP, HSØ og HOD. Samhandlingsteamet i Bærum (SiB) var fra 2012 t.o.m organisert som et prosjekt for metodeutprøving og modellutvikling. Fra ble det en del av det ordinære behandlingstilbudet til personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelse med behov for sammensatte tjenester som ikke har et stabilt behandlingsopplegg. Forskningsprosjektet er godkjent av REK og analyserer effekter av SiB etter C-Flex metoden på målgruppens funksjonsnivå, livskvalitet og psykiske helse, samt betydning av modellutprøvingen for tjenesteapparatets praksis. En kartlegging og vurdering av endringer i kjente risiko- og beskyttelsesfaktorer blir gjennomført. Den kvantitative evalueringen gjennomføres som et observasjonsstudium med tidsseriedesign av 31 brukere av tjenestene i Bærum. Problemstillingene besvares ved innhenting av data fra brukere, offentlige registre, helsepersonell og samarbeidspartnere. Ettersom forsøk med modellutprøving nasjonalt sett er ulikt organisert er det etablert en sammenliknende studie opp mot den nasjonale evalueringen av ACT-team.

18 16 Innhenting av data startet januar/november 2012 og ble avsluttet i desember Prosjektet er presentert gjennom i alt 11 foredrag på internasjonale forskningskongresser, og en rekke nasjonale konferanser. En fagfellevurdert artikkel er blitt publisert i nasjonalt tidsskrift. I 2017 vil det bli publisert en artikkel med resultater fra studiet i et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift og erfaringene fra prosjektperioden vil bli presentert gjennom et 90 minutters symposium på Wold Congress on Dual Disorders mars i Madrid. 3.7 Tidlige oppdagelse av mulig risiko for psykose og annen alvorlig psykopatologi hos uselekterte ungdomspasienter i BUPA en forløpsstudie (under utvikling) Samarbeidsprosjekt mellom FoU-avdelingen og BUPA i Vestre Viken. Prosjektleder for forskningsprosjektet er Dag V. Skjelstad, dag.skjelstad@vestreviken.no, forsker og førsteamanuensis II ved FoU-avdelingen og UiO. Prosjektleder for fagutviklingsprosjektet i BUPA er psykologspesialist Kjersti Karlsen, BUPA. Styringsgruppen består av prosjekteierne forskningssjef Paul Møller og avdelingssjef i BUPA, Lars Hammer. Referansegruppen består av Paul Møller og forsker Roar Fosse. Internasjonale studier indikerer at å oppfylle såkalte Ultra High Risk (UHR) kriterier mangedobler risikoen for psykose, andre alvorlige psykiske lidelser, og vedvarende lavt funksjonsnivå. Denne forskningen har i stor grad fokusert på voksne hjelpesøkende til spesialenheter for tidlig oppdagelse. Hos ungdom er psykoselignende symptomer ofte forbigående og vi vet lite om hvordan UHR-status, i kombinasjon med andre faktorer, predikerer utviklingen av psykisk helse hos ungdom i allmennpoliklinisk behandling. Forskning og klinisk erfaring indikerer at forstyrret identitetsopplevelse (selvforstyrrelser) kan være en tidlig prediktor for utvikling av schizofrenispektrumlidelser. Prosjektet er et fagutviklings- og forskningsprosjekt som skal kartlegge og følge opp mulig psykoserisiko hos unge (12-18 år). En tre-trinns prosedyre benyttes: (1) screening av alle nyhenviste med rett til helsehjelp ved bruk av et selvutfyllingsskjema; (2) nærmere utredning av psykoserisiko for de som skårer over terskel på screeningen, først ved bruk av instrumentet SIPS (UHR-kriterier), og senere ved bruk av EASE (selvforstyrrelser); (3) årlig oppfølgende evaluering av, og evt. tiltak overfor, risikopasienter. Prosedyren implementeres i vanlig klinisk drift og videreutvikles i dialog med funn fra forskningsprosjektet. Inklusjon av nye forskningsdeltagere er foreløpig ikke tidsavgrenset. Planleggingen startet i januar En pilotundersøkelse ble gjennomført i Forskningsprosjektet fikk REK-tilrådning i september BUPA-ledelsen vedtok i 2016 oppstart av den nye kliniske praksisen. Opplæring og praktiske forberedelser gjennomføres i BUPA med sikte på igangsetting primo Funnene skal publiseres. 3.8 Når foreldre har rusmiddelproblemer studie av Chat logg med barn og ungdom som er pårørende Samarbeidsprosjekt mellom A-hus HF, VV og organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR). Prosjektleder er Bente Weimand, A-hus. Overlege, ph.d. Anne Faugli og cand.polit. Elin Kufås deltar fra Vestre Viken. elin.kufas@vestreviken.no. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet.

19 17 Under arbeidet med forskningsprosjektet «Barn og ungdommer som har foreldre med rusmiddelproblemer en kvalitativ levekårsstudie «Når jeg ser han får jeg sånn stikk i hjertet»» (Kufås, Faugli & Weimand 2015), ble vi gjort kjent med eksistensen av en type likemannstilbud for barn og unge i form av en Chat-tjeneste. Det dreide seg om et lavterskeltilbud hvor de som tar kontakt er anonyme. Det kreves lite for å komme i kontakt og for å få råd, tips eller bare noen som lytter. De som svarer er voksne frivillige, de aller fleste med egen erfaring med å være barn i familier med rusmiddelproblemer. Anonyme logger derfra er lagret til bruk i forskning. Datainnsamlingen er avsluttet. Analysearbeidet pågår. Kufås er 1. forfatter på rapport til HOD som ferdigstilles 2016/2017. Faugli er 1. forfatter på fagartikkel som ferdigstilles i Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: delstudie om unge pårørende En delstudie under prosjektet Psykiske helsetjenester, etikk og tvang (PET-prosjektet), som utgår fra Senter for medisinsk etikk, UiO. Prosjektleder er forsker Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, og deltakere i forskningsgruppen om unge pårørende er delprosjektleder og forsker Reidun Norvoll og forsker Bente Weimand. Prosjektmedarbeider i Vestre Viken er lege i spesialisering, ph.d. Elin H. Martinsen, elhmar@vestreviken.no. Studien er finansiert av HOD. Prosjektet omhandler etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykiske helsetjenester, og hvordan slike utfordringer best kan håndteres, sett fra både ansatte, pasienter og pårørendes side. Et av delprosjektene tar for seg pårørendes erfaringer, deriblant de unge pårørende. I delstudien om unge pårørende ønsker vi å utforske erfaringene til barn og søsken av pasienter som har behandlingserfaring fra tvungent psykisk helsevern. Etter det vi vet har ingen i Norge studert unge pårørendes opplevelse av tvangsrelaterte situasjoner eller deres synspunkter på tvang og medvirkning. Det er viktig å øke kunnskapen om tvang og medvirkning for denne aldersgruppen. Prosjektet er en kvalitativ studie med individuelle intervjuer av unge pårørende, samt fokusgruppeintervju med barneansvarlige i de ulike helseforetakene som deltar i studien. To artikler er planlagt for publisering i internasjonale tidsskrifter. Prosjektet er ennå ikke avsluttet. Artikkel 2 skal fullføres ila Translasjonell tilnærming til forståelse og behandling av OCD. Kan D- cykloserin (DCS) øke og stabilisere effekten til pasienter med tilbakefall eller som ikke har oppnådd ønsket behandlingsmål for sin tvangslidelse? - En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert nasjonal studie Nasjonal studie av tvangslidelse (OCD) ved nonrespons eller tilbakefall etter behandling med eksponering med responsprevensjon (ERP) Prosjektet utgår fra Helse Bergen. Fem av de ledende fagmiljøene i Norge har utarbeidet en studie skreddersydd for denne pasientgruppen. Professor Gerd Kvale er faglig ansvarlig for studien. Studien er nasjonal og Vestre Viken er representert ved OCD teamet for voksne. Lokal prosjektleder er psykologspesialist Camilla Rønning camilla.ronning@vestreviken.no. Prosjektet er finansiert via Norsk Forskningsråd og har alle relevante godkjenninger (REK, SLV m.m.).

20 18 Totalt i Norge vil 160 OCD-pasienter som ikke har hatt nytte av, eller fått tilbakefall etter standard kunnskapsbasert behandling, inviteres til å delta i en studie som har inklusjonsperiode fra 1/10-15 frem til 31/ Pasientene skal følges opp 3 måneder, 1 år og 5 år etter inklusjon via telefonkonsultasjoner. Inklusjonen har så langt gått raskere enn forventet og det er i løpet av 2016 inkludert 96 pasienter. Vestre Viken har hatt to grupper så langt. Studien vil undersøke om effekten av den psykologiske behandlingen kan stabiliseres ved at den kombineres med et antibiotikum som overraskende har vist seg å styrke effekten av psykologisk behandling. Medikamentet har ingen angst- eller urodempende effekt i seg selv. Effekten ligger i at virkningen av psykologisk behandling styrkes når den gis i kombinasjon med medikamentet. Siden behandlingen er så konsentrert skal medikamentet kun gis i lavdose de to dagene pasientene jobber sammen med terapeut for å snu de fastlåste tanke- og handlingsmønstrene. Ved OCD-teamet i Helse Bergen er det utviklet en behandlingstilnærming som hjelper folk å bli kvitt angst og tvangstanker på bare fire dager. To ekspertterapeuter fra studiegruppen bistår de lokale teamene til å gjennomføre fire-dagers formatet. Lokale terapeuter er med i behandlingen og har ansvar for tilretteleggingen lokalt. På denne måten får pasienter fra Vestre Viken den best tilgjengelige behandling ved tilbakefall/nonrespons ved OCD. Datainnsamling startet høsten 2015 og avsluttes Resultatene vil bli publisert i internasjonale tidsskrifter Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no, FoU-avdelingen, PHR. Prosjektmedarbeidere er psykologspesialist Wenche Ryberg, vernepleier Merete Kvalsvik Carlsson og spesialsykepleier, med Master Jan Hammer. En utfordrende oppgave i akuttpsykiatrien er å vurdere pasientenes risiko for selvmord. Det er imidlertid uklart hvorvidt risikofaktorene som er identifisert frem til i dag, faktisk kan predikere senere selvmord. Storskala, prospektive studier er spesielt velegnet til å undersøke dette spørsmålet videre. Vi undersøker hvorvidt selvmordsrisiko som kartlagt med en sjekkliste om risikoforhold anbefalt av Helsedirektoratet i 2008 (IS-1511), er knyttet til (kan forutsi) senere selvmord. Studien kombinerer data om selvmordsrisiko, diagnoser og behandlingsvariabler hentet fra elektronisk pasientjournal for 2000 pasienter innlagt i løpet av en seksårsperiode ved seksjon for akuttpsykiatri, Psykiatrisk avdeling Blakstad, med informasjon fra dødsårsaksregisteret om selvmord. Dataene gir grunnlag for en kasus-kontroll-studie der skårer for selvmordsrisiko sammenliknes for pasienter som har tatt sitt liv og pasienter som ikke har tatt sitt liv. Prosjektmidler er innvilget fra FU og studien er godkjent av REK. Uttrekk av data fra elektronisk pasientjournal er avsluttet. To-tre artikler vil bli skrevet for publisering nasjonalt og internasjonalt i løpet av 2017.

21 19 4. FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER 4.1 Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/ intervensjonsstudie Kontaktpersoner ved psykiatrisk avdeling er nevropsykolog Elisabeth Wigaard, elisabeth.wigaard@vestreviken.no, vernepleier med mastergrad Monica Stolen Dønnum, monica.s.donnum@vestreviken.no og psykolog Anne Rysstad ANNRYS@vestreviken.no, ved Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA). De representerer SUA i prosjektgruppen (AUP-nettverket), som ledes av Sissel B. Helverschou ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom). Det er begrenset forskningsmessig grunnlag for å anbefale hvordan intervensjoner for psykiske lidelser bør tilrettelegges og gjennomføres for pasienter med samtidig autisme, utviklingshemning og psykisk lidelse. Prosjektet er en multisenterstudie hvor fagmiljøer med ansvar for å gi regionale spesialisthelsetjenester til denne gruppen samarbeider for å få bedre kunnskap om hvordan intervensjonene best kan tilrettelegges. Erfaringer skal samles, systematiseres og dokumenteres. Prosjektets hovedmål på sikt er, på bakgrunn av systematiserte erfaringer, å utvikle et bedret behandlingstilbud. SUAs representanter i nettverket ønsker i første omgang å gjøre en deskriptiv analyse av hvilke symptomer som danner grunnlag for diagnostisering av de vanligste psykiske lidelsene hos denne gruppen, på tvers av helseregioner i landet. Fordi selvrapportering er lite egnet i denne gruppen, og dermed også de fleste skjemaer for kartlegging av symptomer, må diagnostikk baseres på observasjon og tolkning av symptomer og atferdsuttrykk. Vi ønsker å se om fagfeltet har, eller ikke har, en rimelig konsensus om hvilke symptomer som brukes i klinisk praksis for de ulike diagnosene. Det gis mulighet for publisering, samt master- og ph.d.-prosjekter. 4.2 Bedre samhandling rundt pasienter med voldsproblematikk Prosjekteier og samarbeidspartnere Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Psykiatrisk avdeling Lier, Drammen DPS og Drammen Kommune, og er finansiert av midler fra HOD. Prosjektgruppen og styringsgruppen består av representanter fra Psykiatrisk avdeling Lier, DDPS og Drammen Kommune. Prosjektleder er Christian Berg, Christian.berg@vestreviken.no. Prosjektets eier er avdelingssjef Heidi Taksrud, Psykiatrisk avdeling Lier. Hensikten med prosjektet er at ansatte i helsetjenesten skal bli bedre i stand til å samarbeide om, og dermed gi et bedre tilbud til, personer med voldsrisiko. Det jobbes med å utvikle en forpliktende modell som skal forbedre samhandlingen mellom Drammen kommune, DDPS og Psykiatrisk avdeling Lier. Modellen skal ivareta et helhetlig pasientforløp og sømløse overganger. Prosjektet planlegges med fire faser: 1) Oppstartsfase med kartlegging av nå-situasjonen som hovedtema 2) Utviklingsfase hvor eventuelle tiltak utvikles 3) Implementeringsfase hvor eventuelle tiltak iverksettes 4) Evalueringsfase for å se mulig effekt av tiltak

22 20 Superbrukere fra hver avdeling med kompetanse i arbeidet med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk møtes månedlig for å sikre samhandling, ivaretakelse og bedre overganger for pasienter med voldsproblematikk. Arbeidet med ERM og HCR 20v3 skal implementeres på tvers av nivåene. Bevisstheten om voldsrisikovurdering og -håndtering skal økes gjennom bedre å utnytte dokumentasjonssystemer. ERM er satt inn i det Elektroniske journalsystemet for Drammen Kommune. Videre skal mellomledere tydeligere involveres for å sikre forankringen av prosjektet i de enkelte enhetene. Prosjektet avsluttes i desember En kvalitativ evaluering og kvalitetssikring av eget arbeid etter gjennomført undervisningsprogram i kognitiv miljøterapi i døgnavdelingen BUPA Ungdomsseksjonen Fjellbrott. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom TIPS Sør-Øst og BUPA Ungdomsseksjonen Fjellbrott, Vestre Viken. Prosjektgruppen ble etablert som en kompetansenettverksgruppe i kognitiv terapi ved TIPS Sør-Øst der flere helseforetak er representert: Oslo Universitets sykehus, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Innlandet, A-hus og Vestre Viken. Prosjektet er forankret i ledelsen i BUPA Vestre Viken, og er et kompetanseløft i tråd med de Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. Prosjektledere er Anne Beate Svennevig Hovde, Anne.Beate.Svennevig@vestreviken.no, fagutvikler ved BUPA Ungdomsseksjonen Fjellbrott og Eva Gulliksrud, guleva@vestreviken.no, fagutvikler ved BUPA Ungdomsseksjonen for Øyeblikkelig hjelp. Kompetansegruppen utarbeidet et undervisningsprogram i kognitiv miljøterapi for barn og unge med symptomer på psykose, som strakk seg over 6 måneder (en undervisningsdag i måneden), med oppstart januar Kursdeltagerne har hatt tilbud om månedlig veiledning i ett år, og veilederne har vært tilknyttet undervisningsprogrammet. Undervisningen har vektlagt forelesere med god kunnskap om både kognitiv terapi og arbeid med barn og unge med alvorlig psykisk lidelse. Erfaringsformidlere har bidratt for å belyse pasienters opplevelser av kognitiv miljøterapi i behandling under innleggelse i døgnavdeling. Undervisningsprogrammet har vært åpent for alle ansatte ved døgnseksjonene i BUPA Vestre Viken for å sikre kontinuitet i behandling og samarbeid rundt ungdommene på tvers av avdelinger. Ved kursets oppstart var det påmeldt 56 deltakere fra tre ulike døgnseksjoner. 49 fikk godkjente kursbevis. For å evaluere undervisningsprogrammet og kompetanseløftet i avdelingen ønskes det nå i etterkant å gjennomføre en evalueringsstudie, der formålet er å innhente pasienters og pårørendes opplevelse av kognitiv miljøterapi som behandlingstilnærming gitt i døgnavdeling. Kunnskap og tilbakemeldinger om deres erfaring og opplevelse vil være viktig for å kvalitetssikre videre implementering i avdeling. Et annet spørsmål vi også ønsker besvart i evalueringen er om undervisningsprogrammet har hatt det kunnskapsløftet og den nytten hos personalet som vi ønsket ved oppstart, og om denne kunnskapen har innvirkning på behandlingen pasientene mottar i avdelingen. Oppstart datainnsamling er planlagt i løpet av 1. kvartal 2017, og resultater/analyse vil bli presentert i rapportform.

23 Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med bipolar 1 lidelse, akuttinnlagt på grunn av mani (pilotprosjekt) Prosjekteier er avdelingssjef Heidi Taksrud og prosjektleder er avdelingsoverlege Odd Skinnemoen, odd.erik.skinnemoen@vestreviken.no, ved Psykiatrisk avdeling Lier. Ansvarlig for evalueringen av prosjektet er Jan Hammer, Prosjektleder, Psykiatrisk avdeling Blakstad, jan.hammer@vestreviken.no. Prosjektet inngår som en del av klinikkens overordnete prosjekt; Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse (se 4.6) ledet av spesialkonsulent Irene Norheim ved FoU-avdelingen, PHR. Prosjektet er et psykoedukativt tiltak for pasienter med bipolar lidelse 1 som legges inn ved akuttseksjonene på grunn av en manisk episode. Modellen er inspirert av Bipolarskolemodellen fra Sykehuset Levanger. Pasienten selv og samboer/ektefelle vil bli tilbudt fire sesjoner med psykoedukasjon etter at pasienten er utskrevet fra akuttseksjonen og er i stemningsnøytral fase. Undervisningen vil munne ut i utarbeidelse av en individuell mestringsplan, hvor ett av tiltakene vil være at pasienten selv vurderer behov for innleggelse ved tegn på begynnende mani. Tiltaket er ment å forebygge maniske episoder hos pasientene og styrke pasientenes egenkontroll. Det antas at tiltaket også vil kunne redusere tvangsinnleggelser og/eller langvarige innleggelser hos pasientgruppen. Prosjektet er godt i gang og flere har takket ja til tilbudet. Personer og pårørende som har gjennomført tiltaket har gitt tilbakemelding om kurset. Denne tilbakemeldingen vil i tillegg til utvalgte journaldata være en del av evalueringen. Innsamlingen av data og evalueringen er godkjent av personvernombudet. 4.5 Inkorporering av ERM papirversjon i det elektroniske journalsystemet DIPS - Et pilotprosjekt Prosjektets eier er Kompetansesenteret for sikkerhet, fengsel og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst, ved leder Harald Aulie. Samarbeidspartnere er OUS, A-hus og Vestre Viken. Prosjektleder i VV er spesialsykepleier, M. Sc Gunnar Eidhammer. Det pågår stadig arbeid med å utvikle elektronisk journal (DIPS) og i den forbindelse har vi sett at det er helt avgjørende å inkorporere Early Recognition Method (ERM) i DIPS, på en brukervennlig måte. Målsetting og metode: Etablere en gruppe bestående av representant fra OUS, Vestre Viken, A-hus og representant fra styringsgruppen til ERM tilknyttet Kompetansesenteret for sikkerhet, fengsel og rettspsykiatri Helse Sør-Øst. Etter en prøveperiode, med varighet avhengig av hvor mange endringer som må gjøres underveis, evalueres brukervennligheten til den elektroniske versjonen av ERM. Prosjektet er godt i gang med å prøve ut ERM i DIPS ved de respektive institusjonene. En rapport vil bli utarbeidet og foreligge våren 2017.

24 Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse Prosjektet eies av klinikksjef Kirsten Hørthe og mandatet har fått tilslutning fra ledergruppen i PHR. Prosjektleder er spesialkonsulent Irene Norheim, irene.norheim@vestreviken.no, FoUavdelingen, PHR. LMS ved leder Tone Finvold, tone.finvold@vestreviken.no, og Kari Lund er aktiv samarbeidspartner. I tillegg deltar representanter fra hvert DPS, to erfaringsformidlere samt to medarbeidere fra FoU-avdelingen. Målsettingen er at PHR skal kunne tilby psykoedukasjon til personer med bipolar lidelse (BP) som en del av et helhetlig behandlingstilbud. I nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av BP anbefales psykoedukasjon så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. PHRs gruppetilbud: Kurs for personer med bipolar lidelse har som mål å øke forståelsen for BP, fokusere på hvordan man kan forebygge, eventuelt mildne og redusere symptomer ved nye sykdomsepisoder. Ulike mellommenneskelige sider ved det å ha en alvorlig psykisk lidelse blir også berørt. Kurs tilbys kontinuerlig og foregår ved KDPS, RDPS, DDPS og LMS. I tillegg tilbys undervisning og gruppetilbud til pårørende, undervisning til behandlere, samt selvhjelpsgrupper som en videreføring av kursene. Fagutvikling og samarbeid med nasjonalt nettverk for BP-kurs ivaretas også. Arbeidet evalueres systematisk og deltakernes tilfredshet med tilbudet kartlegges. Det er også opprettet et internt kvalitetsregister. I det videre arbeidet vil kompetanseheving og samarbeid med kommunene vektlegges. Arbeidet startet som et prosjekt i Tilbudet lå et par år som en driftsoppgave under DPS, men har etter det fortsatt som prosjekt. Tilbudet implementeres og koordineres på tvers av klinikkens DPSer. Dette sikrer kontinuitet, samt at befolkningen i hele foretakets opptaksområde får tilbudet. En artikkel om kurset ble publisert i I 2017 skal FoU-avdelingen arrangerer en nasjonal konferanse om helsefremmende og forebyggende behandling der psykoedukasjon ved bipolar lidelse er et av hovedtemaene. 4.7 Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid Prosjektet eies av klinikksjef Kirsten Hørthe, og ledergruppen i PHR har gitt tilslutning til prosjektets mandat. Prosjektet er forankret i FoU-avdelingen i PHR, og ledes av spesialkonsulent Irene Norheim, irene.norheim@vestreviken.no, i samarbeid med spesialkonsulent Mia Iversen. Prosjektets målsetting er å bidra til at PHR kan tilby psykoedukativt familiesamarbeid som en del av et helhetlig behandlingstilbud. I nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser og bipolare lidelser anbefales psykoedukativt familiesamarbeid enten som tilbud til enkeltfamilier eller i form av en flerfamiliegruppe. Gjennom kunnskap om sykdommen, erfaringsutveksling og metoder for problemløsning, blir familien en viktig støttespiller i behandling og rehabilitering. I tillegg rustes familiene til å mestre situasjoner som kan oppleves som belastende både praktisk og følelsesmessig. Denne måten å jobbe sammen med familier på anses som nyttig også for mennesker med andre typer alvorlig psykisk lidelse. Prosjektets mål er å iverksette flere psykoedukative enkeltfamilie- og flerfamiliegrupper, veilede gruppeledere, arrangere undervisningsseminar for familier og øke kompetansen om og veilede i oppstart av enkeltfamilietilbud. Fagutvikling, forskning og samarbeid TIPS Sør-Øst ivaretas. I arbeidet vektlegges å benytte anbefalte kartleggingsverktøy og evalueringsverktøy for systematisk kartlegging av deltakernes tilfredshet med tilbudet. I det videre arbeidet vil kompetanseheving og samarbeid med kommunene vektlegges.

25 23 Arbeidet startet som et forprosjekt i 2005, og har siden pågått som et prosjekt. Prosjektet og ulike underprosjekter har vært presentert på nasjonale og internasjonale konferanser og blitt beskrevet i ulike publikasjoner. Erfaringer fra arbeidet har blitt formidlet til ledere ved flere helseforetak i Norge. I 2017 skal FoU-avdelingen arrangerer en nasjonal konferanse om helsefremmende og forebyggende behandling der psykoedukativt familiesamarbeid er et av hovedtemaene. 4.8 Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP Prosjektet eies av NKVTS ved dr.psykol. Tine Jensen med midler fra HOD. Bærum BUP har vært med fra starten av studien. Fra høsten 2014 ble behandlingen implementert i hele BUPA ved avdelingsleder Lars Hammer og seksjonslederne i BUP-poliklinikkene; Kristin Breda, BBUP, KRBRED@vestreviken.no, Torun Valø Balchen, DBUP, Jørgen Blom, ABUP, Anselm Kirsch, RBUP og Marit Steigre, KBUP. Prosjektets hovedfokus er å implementere og sikre kunnskapsbasert behandling av alle traumesaker i poliklinikken. I regi av NKVTS har det vært gjennomført en randomisert kontrollert studie i norske BUPer som viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) virker signifikant bedre enn vanlig terapi for barn og unge med symptomer på posttraumatisk stress. Studien viser at metoden lar seg implementere i vanlige klinikker. På bakgrunn av disse resultatene ønsker NKVTS å spre en dokumentert effektiv behandlingsmodell, som viser svært gode resultater gjennom flere RCT-studier, til flest mulig poliklinikker for barn og unges psykiske helse (spesialisthelsetjenesten). For å oppnå dette er det satt i gang et utviklingsprosjekt for å implementere TF-CBT i BUP med midler fra HOD. For å kunne implementere en modell i klinikk og sørge for at kompetansen holdes på samme nivå over tid, følges en del viktige prinsipper. Modellen implementeres i klinikken og hos den enkelte terapeut og forankres på ledernivå. Det sørges for opplæring og oppfølging som skal sikre god praksis og at modellen følges. Målet var å rekruttere ca. 1/3 av samtlige BUPer i landet til implementering av TF-CBT innen sommeren Bærum BUP var med i den første delen av studien og er med i utviklingsprosjektet for implementering i hele poliklinikken. Fra 2014 er alle poliklinikker i BUPA, Vestre Viken inkludert i opplæring og implementering av TF-CBT. Bærum BUP har rekruttert nye medarbeidere til prosjektet som gjennomgår opplæring og mottar veiledning fra NKVTS. Vi leverer data til forskningsprosjektet. Prosjektet avsluttes Jobbmestrende oppfølging (JMO) Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse , og eies av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Det ble videreført som et ledd i oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse En nasjonal prosjektgruppe styrer prosjektet. Prof. dr.med. Erik Falkum, OUS, Aker, dr. psychol. Torill Ueland, OUS, Ullevål og prof. dr.med. Egil Martinsen er faglig ansvarlige. Internasjonalt samarbeides det med ass. prof. Susan McGurk ved Dartmouth Psychiatric Research Centre, New Hampshire, USA. I Buskerud er avdelingssjef ved Drammen DPS, Katrine Hippe, faglig ansvarlig. Christine L. Carter Arka, christine.lorraine.carter.arka@vestreviken.no, er lokal prosjektleder. Ansvarlig i NAV Buskerud er Camilla Smith-Hanssen.

26 24 JMO var en randomisert og kontrollert studie som undersøkte effekten av å anvende kognitiv atferdsterapeutisk metode eller kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for pasienter med alvorlig psykisk lidelse (F 20-29). Målet med begge intervensjonene er å øke pasientenes evne til å mestre og å holde på en jobb. Fylkene Nord-Trøndelag, Oppland og Oslo gjennomførte kognitiv terapi, mens kognitiv trening ble gjennomført i Vest-Agder, Telemark og Buskerud. Attføringsbedriften Fretex er i Buskerud ansvarlig for gjennomføring av selve arbeidsrehabiliterings- opplegget. Resultater fra studien er publisert. DDPS drifter JMO videre fra 2016 uten midler fra HOD. Det er ansatt en «rådgiver for arbeid og psykisk helse» som koordinerer tiltaket. DDPS ønsket å videreutvikle JMO tiltaket ved å etablere et JMO-Ung, da det er flere unge arbeidssøkere som venter på ledig plass i JMO, og vi ser et økende behov for å kunne bistå de unge i denne målgruppen. Vi vet at jo tidligere man fanges opp og mottar riktig type hjelp, jo mindre er sjansen for at man faller ut av jobb og skole på grunn av psykoseproblematikk. For å kunne bistå unge jobbsøkere med psykoselidelse, ønsker vi å etablere et nært samarbeid med Seksjon for psykisk helse, rus og avhengighet (PRA) ved Drammen DPS. Det ble for 2016 innvilget prosjektmidler for å videreføre og videreutvikle tiltaket og et JMO-Ung. DDPS søkte også HOD om tilskudd til å etablere JMO- ung og fikk midler i Pasientforløp for gravide og barn 0 6 år der barnet er utsatt for rusmidler, LAR-medikament eller vanedannende medikamenter i fosterlivet Klinikkovergripende prosjekt som ledes av Bente Lindboe, Bente.lindboe@vestreviken.no, Forebyggende familieteam, Asker DPS. Arbeidsgruppen er tverrfaglig sammensatt fra klinikkene Drammen sykehus, Bærum sykehus og PHR. Sykehusene har med representanter fra seksjon for barnehabilitering, barneavdelingen og fødeavdelingene, PHR har med representanter fra voksenavdelinger, BUPA og FoU. Det samarbeides tett med PHRs klinikkledelse, samt Kvalitetsavdelingen og Helsefagavdelingen i Vestre Viken. Prosjektets mål er å systematisere, forbedre og kvalitetssikre foretakets ivaretakelse av gravide og eksponerte barn der det har vært inntak av LAR-medikament, vanedannende medikamenter, alkohol eller illegale rusmidler under graviditeten. Et slikt inntak under graviditet gir risiko for feilutvikling og komplikasjoner for barnet. Et godt utformet pasientforløp skal føre til at gravide og eksponerte barn fanges opp og mottar tilpasset helsehjelp tidligere og i større grad. Videre vil en styrket samhandling og tjenester som henger sammen gi større forutsigbarhet, trygghet og tilfredshet for gravide og foreldre. Prosjektgruppen arbeider med å utforme og beskrive et pasientforløp i to faser. Fase en har fokus på foretakets ansvarsområder og oppgaver, fase to på pasientforløp fra hjem til hjem, med samhandling med kommunene i fokus. Formålet med å beskrive et pasientforløp er å sikre kvalitet, koordinering og struktur i tjenestene, implementere faglige retningslinjer og bedre kommunikasjon og samhandling mellom yrkesgrupper og tjenester. Helsedirektoratet utga i 2011 en nasjonal faglig retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Anbefalingene i retningslinjen er i stor grad overførbare til gravide som har brukt andre vanedannende medikamenter eller rusmidler i svangerskapet. Retningslinjen gir anbefalinger for en systematisk oppfølging av den gravide før, under og etter fødsel, og av barnet med familie fra fødsel til skolealder. Den henvender seg til alle faggrupper i kommune og spesialisthelsetjeneste som har et oppfølgingsansvar for pasientgruppen. Implementering av retningslinjen er en del av arbeidet med pasientforløpet.

27 25 Når arbeidet med pasientforløpene er gjennomført vil beskrivelsen av pasientforløpene og aktuell informasjon (pasient- og henvisningsinformasjon) publiseres på Vestre Vikens hjemmeside. Informasjon til helsepersonell vil bli publisert i E-håndbok, og gjort tilgjengelig også for helsepersonell utenfor Vestre Viken Prosess og utfall i intensiv-dynamisk-korttidsterapi (ISTDP) for pasienter med behandlingsresistente lidelser i tidsbegrenset døgn-behandling Prosjektet utgår fra Drammen DPS, Døgnenheten, Post E (Psykodynamisk team) og ledes av psykologspesialist, førsteamanuensis Ole A. Solbakken, o.a.solbakken@psykologi.uio.no, i samarbeid med behandlere og miljøpersonell. Ekstern samarbeidspartner er Professor Allan Abbass, «The Centre for Emotions and Health», Dalhousie University, Halifax, Canada. Ikke alle pasienter responderer godt på behandlingstiltak for sine psykiske lidelser. Generelt tenderer de fleste empirisk validerte behandlinger mot å hjelpe omkring halvparten av pasientene i vesentlig eller moderat grad, samt om lag en ytterligere fjerdedel i noen grad. De resterende pasienter forblir uforandret eller forverres i løpet av behandling. Pasienter som ikke responderer på behandling er i liten grad blitt underlagt systematisk forskning. Det er fremdeles stort sett ukjent om tilpasset behandling vil kunne bedre responsen hos en andel av disse. Utgangspunktet for prosjektet er denne gruppen pasienter og baserer seg på data fra et spesialisert behandlingstilbud ved DDPS, Døgnenheten. Prosjektet er en del av det systematiske kvalitetssikringsarbeidet ved DDPS. Tilbudet ble etablert for å hjelpe pasienter som ikke responderer på standard behandling i psykisk helsevern. Fokus er primært lagt på behandlingsresistente angst- og depressive lidelser. Majoriteten av pasientene har i tillegg personlighetsforankrede plager, med en eller flere personlighetsforstyrrelser utover sine symptomlidelser. Behandlingen gis intensivt gjennom åtte ukers innleggelse og resultater undersøkes ved utskrivelse, og etter 6 og 12 måneder. Inntakskriterier: Det sannsynliggjøres at tre eller flere behandlingstiltak knyttet til den aktuelle "sykdomsepisoden" har mislyktes, og at pasienten er i stand til å innta et intrapsykisk fokus på sine problemer i en vurderingssamtale. Innsamling av data startet i mars Til nå har omlag 200 pasienter gjennomført behandlingen. Data samles kontinuerlig. Resultater er formidlet på konferanser og i fagpublikasjoner (se 6.1). Behandlingsdelen av prosjektet ble avsluttet , mens innsamling av oppfølgingsdata avsluttes Data fra prosjektet vil inngå i flere planlagte publikasjoner Recovery-orientert praksis Seksjon for Psykosebehandling B er en lukket seksjon med 12 døgnplasser. Seksjonen er godkjent for tvungent psykisk helsevern for personer over 18 år. Målgruppen omfatter mennesker med vedvarende psykoselidelse med betydelig funksjonsnedsettelse. Prosjekteier og prosjektgruppens medlemmer Prosjekteier er avdelingssjef Heidi Taksrud Heidi.Taksrud@vestreviken.no og prosjektleder er seksjonsleder Axel Simonsen Axel.Simonsen@vestreviken.no. Prosjektmedlemmer er fagutvikler Elisabeth Norup, overlege Stig Hunstad, psykolog Inga Økland, sykepleier i psykisk helsearbeid Lotte Lahn Flor, erfaringskonsulent Victoria Ibabao Edwards og prosjektkoordinator Jan Hammer.

28 26 Prosjektet er iverksatt for å fremme recovery-orientert praksis. Vi ønsker gjennom dette prosjektet å fremme personers motivasjon og mulighet til å ta tak i egne ressurser for tilfriskning og opplevelse av å få økte ferdigheter i egenmestring av symptomer på psykisk lidelse og dagliglivets funksjoner. For å få til dette må kunnskap og kompetanse hos helsepersonell styrkes gjennom undervisning og veiledning/refleksjon om recovery-orientert praksis. Vi vil implementere programmet Individuell mestring og tilfriskning IMR (Illness Management and Recovery) for personer med psykisk lidelse. Prosjektet vil bli evaluert gjennom bruk av egenvurdering av bedring RAS-R (Recovery Assessement Scale) og evaluering av om ansatte arbeider etter verdier og prinsipper i recoveryorientert praksis, at de har en tilnærming som fremmer recovery-orientering. Evalueringen vil bli utført av prosjektkoordinator Jan Hammer. Fremdrift Det jobbes fortløpende med internundervisning om recovery. I mars/ april deltar psykolog og fagutvikler i IMR-terapeut utdanning. Prosjektet avsluttes høsten Samhandlingsteam for psykisk helse og rus ved Drammen DPS Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier Kommune, DDPS og NAV med midler fra HOD. Nedre Eiker kommune ble med i samhandlingsteamet f.o.m. sommeren Prosjektet eies av DDPS, med spesialsykepleier Helen Kvalheim helen.kvalheim@vestreviken.no, som prosjektets leder. Styringsgruppen består av representanter fra de deltagende partene. Etableringen av Samhandlingsteam er i tråd med klinikkens strategi, oppdragsdokumenter og anbefalingene i DPS-veilederen om ambulante tjenester til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rus, Nasjonale retningslinjer for ROP-lidelser samt Stortingsmelding nr. 47, , Samhandlingsreformen. Overordnet mål er å utvikle og prøve ut en forpliktende samhandlingsmodell mellom Drammen, Lier og Nedre Eiker Kommune, DPS og NAV. Dette håper vi kan bidra til at mennesker med stor funksjonssvikt som følge av psykisk lidelse og/eller rusavhengighet, samt svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet og høy risiko for negative konsekvenser ved tilbakefall, får et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. For å oppnå dette opprettes et ambulant, tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Mennesker med denne problematikken har behov for samtidige tjenester fra kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsteamet vil bidra til et bedre samarbeid, med sømløse overganger mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Samtidig bidrar en slik samhandling til økt kompetanseoverføring mellom tjenesteyterne, økt felles forståelse, kultur og felles språk. HOD innvilget tilskudd til etablering og drift av et tverrfaglig, aktivt oppsøkende team i Videre tilskudd til utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helsevern ble innvilget i 2013, 2014 og 2015 og Samhandlingsteamet ble etablert august Teamet består av 6,6 årsverk fordelt på 12 personer fra Drammen, Lier og Nedre Eiker kommune, Nav og DPS. Prosjektet har vært etablert i 3 år.

29 Videreutvikling og implementering av Basal eksponeringsterapi Basal eksponeringsterapi (BET) ble utviklet ved Seksjon for psykoser og sammensatte lidelser (SPS), Psykiatrisk avdeling Blakstad. BET-tilbudet ble i mai 2015 flyttet til Psykiatrisk avdeling Lier og etablert som et av to tilbud i Seksjon for BET-behandling og Utredning av unge (SBU). I 2012 fikk BET status som fagutviklingsprosjekt i Vestre Viken og ble i 2013 blinket ut som satsningsområde for FoU-avdelingen. Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, Didrik.Heggdal@vestreviken.no, Prosjektets eier er klinikksjef Kirsten Hørthe. BET-prosjektets formål er å utvikle og sikre et autonomifremmende behandlingstilbud for pasienter som ikke klarer å nyttiggjøre seg annen behandling. De definerte delmålene i prosjektets handlingsplan er 1) å gi pasienter som ønsker det et medisinfritt tilbud, 2) å anvende brukererfaringer for å forbedre tilbudet, 3) å bedre samhandling i behandlingsnettverket, 4) å implementere pedagogiske og terapeutiske verktøy utviklet i BET ved andre enheter i Vestre Viken, 5) å redusere bruk av tvang i behandling, 6) å innføre BET-elementer som tidligintervensjonstiltak ved BUPA, 7) å etablere undervisningstilbud til pasienter og pårørende, 8) å etablere et faglig BET-nettverk, 9) å styrke arbeidet med program-adherence, 10) å etablere et poliklinisk BET-tilbud i VV, og 11) å etablere et nasjonalt kompetansesenter med gjestepasientplasser, veiledningstjenester og implementeringsbistand. Den 2-årige nasjonale BET-utdanningen for leger og psykologer uteksaminerte kull 1 i november Kull 2 har startet i februar BET-programmet ved SBU er et medisinfritt tilbud for pasienter som ønsker det. Brukerundersøkelse basert på verdigrunnlaget i BET er tatt i bruk. Ved KDPS døgnseksjoner implementeres BET-elementer og feedbackbasert kollegaveiledning. Elektiv seksjon KDPS er i gang med implementering av et tilpasset BET-program. BET-strategien KYR har influert praksisen ved flere enheter i Vestre Viken, for eksempel arbeidet med tvangsreduksjon og tidlig intervensjon. En systematisk program-adherence prosedyre er fast rutine i BET-teamet ved SBU. Grunnprinsippene i BET er beskrevet i manualer på flere språk og presentert i workshops og på konferanser internt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Personer som selv har vært i BET-behandling bidrar i undervisningsvirksomheten. Artikler har blitt publisert nasjonalt og internasjonalt (se 6.1).

30 28 5. MASTERSTUDIER Flere ansatte i PHR gjennomfører masterstudier. Tema eller problemstillinger for noen av masteroppgavene presenteres her. 5.1 Utforsking av barns erfaring med oppvekst i to hjem. Hvordan opplever barna seg selv og sin verden? Studien gjennomføres av klinisk sosionom, familieterapeut Trude Kristin Finseth ved BUPA, Ungdomsseksjonen Bjerketun, Ambulant Familie Enhet, truand@vestreviken.no, som en del av masterstudiet i familiebehandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Veileder er barnevernspedagog og psykolog, dr. psychol., førsteamanuensis Oddbjørg Skjær Ulvik, Institutt for samfunnsfag, HiOA. Et økende antall barn opplever omsorgspersoners samlivsbrudd. På oppdrag for Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet har jeg sammen med en kollega utarbeidet en kunnskapsstatus om forskning om barns og unges opplevelse av samlivsbrudd. Internasjonal og nasjonal forskning fra 2011 og framover har blitt gjennomgått. På dette feltet er det gjort få nyere norske studier som snakker med barna mens de er barn. Det er behov for mer forskning hvor barnet er deltaker i forskning mens det er barn. Inntil 10 barn i alderen 9 12 år skal intervjues om deres hverdagserfaringer ved oppvekst i to hjem. Et utforskende kvalitativt forskningsintervju, livsformsintervju som karakteriseres som en praksisforankret, konkretiserende og utforskende samtaleform, vil bli brukt. Dataene vil bli analysert ut fra narrativ analyse. Fremdriftsplan Masteroppgaven leveres våren Hvilke endringer beskriver pårørende til personer som har vært gjennom BETbehandling, både hos personen selv og hos dem selv/systemet? Prosjektet gjennomføres av vernepleier og familieterapeut Trude Wallin Haugen, trwhau@vestreviken.no, og er en del av hennes masteroppgave ved VID vitenskapelige høyskoles utdanning i Familieterapi og systemisk praksis i Oslo. Trude Wallin Haugen er ansatt ved seksjon for BET Behandling og utredning av unge (SBU), Psykiatrisk avdeling Lier. Hovedveileder er Professor Ottar Ness, NTNU, ottar.ness@ntnu.no, og bi-veileder er prosjektkoordinator ved sykehusavdelingene Lier og Blakstad, Jan Hammer, jan.hammer@vestreviken.no. Basal eksponeringsterapi(bet) er et fokusert og systematisk behandlingstilbud til antatt behandlingsresistente pasienter med kompliserte, sammensatte lidelser og lavt funksjonsniva (GAF < 30). Prosjektet gjennomføres som en kvalitativ studie der informantene er pårørende til personer som tidligere har vært i BET behandling. Studien vil se nærmere på hvordan tidligere pasienters eventuelle endring påvirker de systemene de er en del av, da særlig samspillet med deres pårørende. Fremdriftsplan Datainnsamlingen planlegges å gjennomføres i sommer/høst Masteroppgaven leveres inn våren Det er planlagt at funnene i tillegg skal publiseres som artikkel i et vitenskapelig tidsskrift.

31 29 6. PUBLIKASJONER Her presenteres publikasjoner hvor ansatte i Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) er medforfattere. Ansatte i PHR er i uthevet skrift. 6.1 Artikler Caspersen, I., Aase, H., Biele, G., Brantsæter, A., Haugen, M., Kvalem, E., Skogan, A.H., Zeiner, P., Alexander, J., Meltzer, H.M., Knutsen, H. (2016). The influence of maternal dietary exposure to dioxins and PCB during pregnancy on ADHD symptoms and cognitive functions in Norwegian preschool children. Environ Int., 94, pp DOI: /j.envint Dahl, J., Ormstad, H., Aass, H., Sandvik, L., Malt, U., & Andreassen, O. (2016). Recovery from major depressive disorder episode after non-pharmacological treatment is associated with normalized cytokine levels. Acta Psychiatrica Scandinavica, pp 1-8. DOI: /acps Fjukstad, K., Engum, A., Lydersen, S., Dieset, I., Steen, N.E., Andreassen, O.A., & Spigset, O. (2016). Metabolic Abnormalities Related to Treatment With Selective Serotonin Reuptake Inhibitors in Patients With Schizophrenia or Bipolar Disorder. Journal of Clinical Psychopharmacology. 36(6): pp E-pub: Nov DOI: /JCP Fosse, R., Joseph, J., & Jones, M. (2016). Schizophrenia: a critical view on genetic effects. Psychosis, 8(1): pp DOI: / Hammer, J., Fosse, R., Lyngstad, Å., Møller, P. & Heggdal, D. (2016). Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 53(7): pp Haug, E., Øie, M., Andreassen, O., Bratlien, U., Romm, K., Møller, P. & Melle, I. (2016). The association between anomalous self-experiences, self-esteem and depression in first episode schizophrenia. Front. Hum. Neurosci., 10(557). E-pub: DOI: /fnhum Heggdal, D., Fosse, R., & Hammer, J. (2016). Basal exposure therapy: A new approach for treatment resistant patients with severe and comorbid mental disorders. Frontiers in Psychiatry. 7(198). E-pub: DOI: /fpsyt Højgaard, D.R.M.A., Mortensen, E.L., Ivarsson, T., Hybel, K., Skarphedinsson, G., Nissen, J.B., Valderhaug, R., Dahl, K., Weidle, B., Torp, N. Chr., Grados, M., Lewin, A.B., Melin, K.H., Storch, E.A., Wolters, L.H., Murphy, T.K., Sonuga Barke, E.J.S., Thomsen, P.H. (2016). Structure and clinical correlates of obsessive compulsive symptoms in a large sample of children and adolescents: a factor analytic study across five nations. Eur Child Adolescence Psychiatry. E-pub: DOI: /s Johnsen, G. E. & Bøe, H.J. (2016). Norske Afghanistanveteraner: Stigma, barrierer og helsehjelp.. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 53(10): pp Kufås, E., Sjømæling, M., Faugli, A., & Weimand, B. (2016). Å vokse opp med rusa foreldre. Rus og samfunn, 9(2): pp Mjøsund, N.H., Eriksson, M., Espnes, G., Haaland-Øverby, M., Liang Jensen, S., Norheim, I., Høymork Kjus, S.H., Portaasen, I.-L., Forbech Vinje, H. (2016). Service user involvement enhanced the research quality in a study using interpretative phenomenological analysis the power of multiple perspectives. Journal of Advanced Nursing. E-pub: DOI: /jan.13093

32 30 Nissen, J., Skarphedinsson, G., Weidle, B., Torp, N. Chr., Lenhard, F., Dahl, K., Holmgren Melin, K., Højgaard, D.R.M.A., Valderhaug, R., Ivarsson, T., Thomsen, P. H. (2016). Familial occurrence of tic disorder, anxiety and depression is associated with the clinical presentation of obsessive compulsive disorder (OCD) in children and adolescents. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, 9: pp DOI: /j.jocrd Ormstad, H., Dahl, J., Verkerk, R., Andreassen, O. & Maes, M. (2016). Increased plasma levels of competing amino acids, rather than lowered plasma tryptophan levels, are associated with a non-response to treatment in major depression. European Neuropsychopharmacology, 26(8): pp E-pub: DOI: /j.euroneuro Quintana, D.S., Westlye, L.T., Kaufmann, T., Rustan, Ø.G., Brandt, C.L., Haatveit, B., Steen, N.E., Andreassen, O.A. (2016). Reduced heart rate variability in schizophrenia and bipolar disorder compared to healthy controls. Acta Psychiatrica Scandinavica, 133(1): pp DOI: /acps Rolland, E.G. & Haaland-Øverby, M. (2016). Medarbeider med brukererfaring i en akuttpsykiatrisk døgnavdeling ga håp til pasientene. Sykepleien, 4: pp DOI: /Sykepleiens Ryberg, W., Fosse, R., Zahl, P.H., Brorson, I., Møller, P., Landrø, N.I., & Jobes, D. (2016). Collaborative Assessment and Management of Suicidality (CAMS) compared to treatment as usual (TAU) for suicidal patients: study protocol for a randomized controlled trial. BioMed Central - The open access publisher. E-pub: DOI: /s z Skogan, A. H. (2016). Foreldrerapporterte reguleringsvansker hos urolige og impulsive førskolebarn. Funn fra den norske ADHD-studien. BestPractise Psykiatri/Nevrologi, 26. E-pub: Skogan, A. H., Øvergaard, K.R., Rohrer-Baumgartner, N., Urnes, A.-G., Ørbeck, B., Aase, H., Biele, G., Zeiner, P., Egeland, J. (2016). Eksekutiv funksjon i tidlig førskolealder - funn fra den norske ADHD-studien. Nevropsykologi - Tidsskrift for Norsk Nevropsykologisk Forening, 18(1): pp Solbakken, O. A. & Abbass, A. (2016). Symptom- and personality disorder changes in intensive short-term dynamic residential treatment for treatment-resistant anxiety and depressive disorders. Acta Neuropsychiatrica: pp E-pub: DOI: /neu Steen, N.E., Aas, M., Simonsen, C., Dieset, I., Tesli, M., Nerhus, M., Strand Gardsjord, E., Mørch, R.H., Agartz, I., Melle, I., Ueland, T., Spigset, O., Andreassen, O.A. (2016). Serum levels of second generation antipsychotics are associated with cognitive function in psychotic disorders. The World Journal of Biological Psychiatry: pp E-pub: DOI: / Tesli, M., Wirgenes, K.V., Hughes, T., Bettella, F., Athanasiu, L., Hoseth, E.S., Nerhus, M., Lagerberg, T.V., Steen, N.E., Agartz, I., Melle, I., Dieset, I., Djurovic, S., Andreassen, O.A. (2016). VRK2 gene expression in schizophrenia, bipolar disorder and healthy controls. The British Journal of Psychiatry, 209(2): pp DOI: /bjp.bp Torp, N. Chr. & Skarphedinsson, G. (2016). Early responders and remitters to exposure-based CBT for pediatric OCD. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, 12: pp E-pub: DOI: /j.jocrd Wigaard, E. (2016). Angst hos personer med utviklingshemming. Naku Kunnskapsbanken.

33 Bøker og bokkapitler Andersen, B.J. (2016). Informasjon om psykisk helse et sentralt tiltak for å fremme elevers sosiale og emosjonelle kompetanse. I E. Bru, Idsøe, E.C. & Øverland, K. (Eds.), Psykisk helse i skole (pp ). Universitetsforlaget, Oslo. Andersen, B., Iversen, E.M. & Hansen, E. (2016). VIP Veiledning og Informasjon om Psykisk helse. I S. K. Ertesvåg, Eng, H., Frønes, I. & Kjøbli, J. (Eds.): Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule. (pp ). Gyldendal Akademisk, Oslo. Mjøsund, N. H. (2016). Helsefremming for personer med psykisk lidelse innlagt i sykehus. I G. Haugan & T. Rannestad (Eds.): Helsefremming i spesialisthelsetjenesten. (pp ). Cappelen Damm Akademisk, Oslo. Møller, P. (2016). Psykosens anatomi og selvets grunnstoff: Om forstyrret subjektivitet og identitetsopplevelse som kjernefenomen. I F. Oterholt & G. Brox Haugen (Eds.): Mening og mestring ved psykoselidelser (pp ). Universitetsforlaget, Oslo. Møller, P. (2016). Schizofreni som selvforstyrrelse varselfasen som innfallsport til psykopatologisk forståelse. I B. R. Rund (Eds.): Schizofreni. 5.utgave (pp.65-91). Hertervig Forlag Akademisk, Stavanger. 6.3 Debattinnlegg, rapporter & kronikker Fosse, R. (2016). A genetic goose chase. Commentary on Leo, J. The search for schizophrenia genes. (2016). Issues in Science and Technology, 32(3). Hammer, J. (2016) Etisk å eksperimentere med medisinfrie tilbud? Debattinnlegg. Dagens Medisin Hammer, J. (2016) Fare for at Debatten blir sittende fast. Debattinnlegg. Dagens Medisin Wigaard, E. (2016). Styrkekort. SOR Rapport, 62(3): pp Foredrag og postere ved internasjonale konferanser Foredrag Dahl, J. (2016). Recovery from major depressive disorder episode after nonpharmacological treatment is associated with normalized levels of various cytokines. Presentert på The 13th Psychoimmunology Expert Meeting, Günzburg, Germany. Mjøsund, N.H., Haaland-Øverby, M., Liang Jensen, S., Portaasen, I.-L., & Kjus, S.H.H. (2016). Kraften i flere perspektiver - Økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning i en studie som brukte metoden fortolkende fenomenologisk analyse. Presentert på Den nasjonale kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse. - Forskerkonferansen 2016, Gardermoen, Postere Baklund, L., Fosse, R., & Møller, P. (2016). Anomalous Self-Experience (ASE) Capturing the short term temporal development of ASE in adolescents at risk for psychosis: pilot testing the feasibility of the Experience Sampling Method. Poster presenteret på The 10th Conference of Early Intervention in Mental Health, Milano, Italy. Højgaard, D.R.M.A., Hybel, K.A., Ivarsson, T., Skarphedinsson, G., Jensen, S.L., Nissen, J.B., Dahl, K, Lenhard, F., Melin, K.A., Torp, N. CHr.. Thomsen; P.H. (2016). Cognitive Behaviour Treatment for Child and Adolescent Obsessive-Compulsive Disorder: One Year Outcomes from the Nordic Long-Term Obsessive-Compulsive Disorder Treatment Study (NORDLOTS). Poster presentert på The American Academy of Child & Adolescent Psychiatry the 61st Annual Meeting, New York, USA.

34 32 Ivarsson, T., Skarphedinsson, G., Torp, N. Chr., Dahl, K., Weidle, B., Nissen, J.B., Melin, K.A., Valderhaug, R., Lenhard, F., Wentzel-Larsen, T., Compton, S.N., Franklin, M. (2016). The Nordic Long-Term Obsessive Compulsive Disorder Treatment Study: Effectiveness of a Steeped Care Treatment. Poster presentert på the The American Academy of Child & Adolescent Psychiatry - the 61st Annual Meeting, New York, USA. Karlsen, K., Møller, P., Fosse, R. & Skjelstad, D. (2016). Psychosis and Severe Mental Illnesses in Adolescents Closing the Gap between Research and Clinic. Poster presentert på The 10th Conference of Early Intervention in Mental Health, Milano, Italy. Rohrer-Baumgartner, N., Zeiner, P., Egeland, J., Skogan, A.H., Zahl, P.H., Urnes, A.-G., Reichborn- Kjennerud, T., Aase, H. (2016). Gender differences in associations between expressive language skills, verbal IQ, and ADHD symptoms in young preschoolers Poster presentert på The European Network for Hyperactivity Disorders, Berlin, Germany. Skarphedinsson, G., Weidle, B., Thomsen, P.H., Dahl, K., Torp, N. Chr., Nissen, J.B., Melin, K.A, Hybel, K.A., Valderhaug, R., Højgaard, D.R.M.A., Ivarsson, T. (2016). Long-Term Effectiveness of Treatments for Cognitive Behavioral Therapy Resistant Youth with Obsessive-Compulsive Disorder Initially Randomized to Continued Cognitive Behavioral Therapy or Setraline. Poster presentert på The American Academy of Child & Adolescent Psychiatry - the 61st Annual Meeting, New York, USA. Skogan, A.H., Egeland, J., Zeiner, P., Ørbeck, B., Øvergaard, K.R., Biele, G., Reichborn-Kjennerud, T., Aase, H. (2016). Executive function and self-regulation in young preschool children with symptoms of ADHD. Poster presentert på The European Network for Hyperactivity Disorder, Berlin, Germany. Torp, N. Chr. & Skarphedinsson, G. (2016). The Importance of Identifying Responders at the "Halfway" Point in Exposure-Based CBT for Pediatric OCD. Poster presentert på The ABCT NY 2016, New York, USA. Værnes, T., Røssberg, J. & Møller, P. (2016). Anomalous self-experience and depersonalization in clinical high risk for psychosis a case study. Poster presentert på The 10th Conference of Early Intervention in Mental Health, Milano, Italy. 6.5 Mastergradsoppgaver, Hovedoppgaver og kliniske spesialistoppgaver Gulliksrud, E. (2016) Venneproblemers virkning på opplevd livskvalitet hos ungdom med symptomer på ADHD og depresjon. Masteroppgave i Barn og unges psykiske helse. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Det medisinske fakultet, NTNU. Madsen, A. H. (2016) Hvordan beskriver innlagte, selvmordstruede pasienter sine erfaringer med bruk av Suicide Status form i forhold til brukermedvirkning? Masteroppgave i klinisk helsearbeid.- Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Skjørten, K (2016) «Holdninger til døgnbehandling av pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser en sammenligning av DPS og TSB» Masteroppgave i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

35 Forskningsvirksomheten i tall: publikasjonspoeng Vestre Viken Helseforetak, fordelt på de 7 klinikkene og den sentrale Forskningsenheten (stab) rapporterer hvert år tall for forskningsvirksomheten. Dette tallfestes som publikasjonspoeng, beregnet etter spesielle regler. Man får poeng både for vitenskapelige artikler, bøker, bokkapitler og for doktorgrader (ph.d.-grader). Nedenfor er tallene for Tallene for 2016 (unntatt for dr.grader) er først klare nærmere sommeren Vestre Viken får hvert år et økonomisk tilskudd tilbake fra Helse Sør-Øst, til sitt basisbudsjett, basert på disse publikasjonspoengene. Publikasjonspoeng basert på vitenskapelige publikasjoner - pr. klinikk i Vestre Viken År Bærum Drammen Ringerike KMD Kongsberg PHR Stab Prehospital Sum Antall fullførte ph.d.-grader - pr. klinikk i Vestre Viken År Bærum Drammen Ringerike KMD Kongsberg PHR Stab Prehospital ½ ½ ¼ Sum 6½ 1 ¼ 1 2 ½ * En halv eller kvart ph.d.-grad betyr den andelen av krediteringen som tilfaller Vestre Viken

36 Klinikk for psykisk helse og rus Klinikk for psykisk helse og rus er Vestre Vikens største klinikk og har et av Norges mest komplette tilbud innen psykisk helsevern. Det gjør klinikken i stand til å behandle et bredt spekter av psykiske lidelser - med fagkunnskap og kvali iserte spesialister. FoU-avdelingen Klinikk for psykisk helse og rus har en egen forsknings- og utviklingsavdeling, FoU-avdelingen, som bidrar til forbedring av pasienttilbudet gjennom forskning, faglig utvikling og evaluering av dagens praksis. Forskning, i betydning av å fremskaffe ny eller endret kunnskap, drives på nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagutvikling, i betydning av å implementere etablert kunnskap i de kliniske seksjonene, er en prioritert oppgave. FoU-avdelingen er utgiver av denne Prosjektkatalogen som er en samling av den forsknings- og utviklingsaktiviteten som medarbeidere eller pasienter ved klinikken er involvert i. Fra venstre: Paul Møller, Dag V. Skjelstad, Kari Brattegaard, Mia Iversen, Hilde Nybakk Nymoen, Nina Helen Mjøsund, Irene Norheim, Lise Baklund, Merete Kvalsvik Carlsson & Roar Fosse. Ikke til stede: Wenche Ryberg Kontaktadresse: FoU-avdelingen, Psykiatrisk avdeling Lier Vestre Viken HF Postboks DRAMMEN Mer informasjon finner du på våre interne sider: Tekst: Vestre Viken Foto: Colourbox