Vernepleierkonferansen Kan vernepleiere tilføre kunnskapsbasert praksis i sykehjem
|
|
- Maren Elin Holm
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vernepleierkonferansen 2017 Kan vernepleiere tilføre kunnskapsbasert praksis i sykehjem
2 Introduksjon Yrkesgrupper i sykehjem Vernepleierens rolle Metoder / den medisinske modellen ved avvikende atferd En annen måte og se problemstillingene på.
3 Den medisinske modellen Generelt bruk av medikamenter knyttet til den «Psykobehavioral metaphor» som finner målsymptomer og behandler dette symptomet med den relevante medikamentelle behandlingen.
4 Forekomst av problematferd % av pasienter Den medisinske modellen Faller med vilje Opptil 90 % vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle signifikante atferdsmessige problemer. - Dermed mye bruk av psykofarmaka for å dempe disse symptomene. Skader seg selv eller andre Biter - For eksempel depresjonstilstander, angst, mani, psykoser, apati og generell uro / utfordrende adferd. Gjør fysiske seksuelle Kaster ting Gjør verbale seksuelle Klorer Sparker Spiser/drikker noe som ikke er Dytter Men virker det? River eller ødelegger Lager merkelige lyder Håndterer gjenstander på Spytter Griper tak i andre Problematferd Slår seg selv eller andre Utføerer stadig repeterende Gjemmer gjenstander Skriker Kaster gjenstander Kler av seg eller av seg på en Forsøker å komme til et Klager Banning eller verbal aggresjon Negativisme Gjentar setninger eller Vandrer frem og tilbake, Generell rastløshet Konstant krav om
5 Forekomst problematferd Desember % av pasienter Selvskading Biter Kaster gj. St. Spytter Stereotype beveg. Verb. Seks. Tilnæ. Fysiske seks. Tiln. Sparker Faller med vilje Kler pa / av seg Skubber Pica Klorer Forsøk på flukt Ødelegger gj. St Gjemmer gj. St. Slår seg selv el. Andr. Griper tak i andre Problematferd Samler gj. St Merkelige lyder Skriker / roper Upassende håndt. Av gj. Repeterende tale Vandrer Verbal agr. / banning Konst krav oppm. Gener. Rastløshet Klager Negativisme
6 Antipsykotika Konvensjonell antipsykotika (haldol) Atferdsmessig forbedring 59 / 41 % mellom denne medikamentgruppen, og placebo. Sideeffekter: parkinsonisme, tardive dyskensier, sedasjon, økt blodtrykk, fall +++ Anbefales kun brukt hos personer med påviselig effekt og under stadig monitorering av bivirkninger.
7 Antipsykotika Atypiske antipsykotika (Risperdal, Clozapin etc) Noen få personer opplever en forbedring. - Som konvensjonell antipsykotika Generelle betraktinger knyttet til antipsykotika. - 1 av 5 har effekt - Kraftige bivirkninger, tidlig død - De fleste av pasientene viser klinisk forbedring, men da med forgiftningssymptomer
8 Andre medikamenter Antidepressiva Benzodiasepiner + alle andre Interaksjoner => livstruende bivirkninger.
9 Konklusjon Generelt oppleve 20 % en forbedring med medikamentell behandlig 20 % opplever også generelt alvorlige bivirkninger «Given the relativly low likelihod of achieving benifit without harm in using medication, it is important to use nonpharmacologocal interventions as thoughtfully and consistently as possible» Weiner & Lipton 2009r
10 Using scatterplot tomonitor behavioural changes during discontinuation of psychotrophic drugs Jørn A. Vold (Raade Administrative Area, Norway),Malin T. Thøgersen (Raade Administrative Area, Norway) &Herdis S. Johansson (Raade Administrative Area, Norway)
11 Participant 1 Male 80 years Alzheimer Problem behavior: wandering, physical aggression with physical attacks against staff and other patients, pacing with verbal disturbance. Psychotropic medication when hospitalized: Oxazepam Risperidone Participant 2 Male 79 years Alzheimer Frontotemporal dementia Problem behavior: wandering with agitation, physical aggression. Property destruction. Psychotropic medication when hospitalized: Haloperidol Klonazepam
12
13
14 Beredt og fleksibel: God omsorg for urolige personer med demens Studien viser at god omsorg for personer med demens er kjennetegnet av at de ansatte alltid er beredt, er fleksible i sin arbeidsform og tilnærming, og har god kunnskap og kjennskap til pasienten. Disse kjennetegnene samsvarer med aktuell forskning og kjente teorier om omsorg for personer med demens.
15 Vernepleiere er etterlyst i eldreomsorgen.
16 Overordnede retningslinjer Demensplan 2015 Glemsk men ikke glemt Omsorgsplan 2015
17 Demensplan 2015 Forskning og utviklingsprosjekter herunder nytteverdi av miljøterapi og miljøbehandling Det settes søkelys på - Fysiske og psykososiale rammebetingelser - Relasjon og samspill - Kommunikasjon og miljøterapeutiske metoder (16) Videre skal programmet utvikle gode modeller for miljøterapeutiske tiltak og vurdere effekt og nytteverdi av ulike miljøtiltak (16)
18 Glemsk, men ikke glemt! (Sosial og helsedir. IS-1486) Det er et stort behov for å utvikle gode modeller for miljøbehandling på ulike felt innenfor demensomsorg. Metodene må være basert på systematisk utprøving og evaluering beskrive hvilke miljøtiltak som har effekt og hvilke som ikke har det (58) Tiltak for å forebygge eller redusere atferdsproblemer vil avhenge av at en kjenner årsakene til at problemene oppstår (71)
19 St.meld.nr 25 Mestring, muligheter og mening Fokus på demens Demens bør settes øverst på omsorgstjenestenes prioriteringslister både i forhold til forskning og behandling Demensutfordringene vil kreve en betydelig utbygging av kapasitet på tiltak og tjenestetilbud i årene som kommer (13)
20 En annen vinkling på hvorfor problemer oppstår. Mer impuls og mindre overveielse Kortsiktige fordeler vs langsiktige fordeler Mer påvirket av naturlig deprivasjon og metning enn konstruerte betingelser Mer føling enn tenkning Mer intuisjon enn logikk Diskriminitive stimuli igangsetter ikke adferd Forsterkeregenskaper endres Ubevisst atferd mer enn bevisst atferd Adferdsreportoar forsvinner Når stimuli mister noen av sine diskriminitative egenskaper og adferdsrepertoaret forsvinner, eller blir skjørt og emosjonelt, kan veien til stempling og kjemisk kontroll være kort
21 Hvordan gjennomføre undersøkelser / tiltak Gjennomføre funksjonelle analyser ABC. Foranledning atferd -konsekvens. Eventuelt bruke funn til å sette tiltak. Eks unngå situasjoner Finne alternativer Funksjonell kommunikasjon NCR / NCE Andre behandlingstiltak / miljøtiltak
22 86 år gammel dame, uspesifisert demens. MMSE ikke mulig med bakgrunn i at spørsmålene ikke ble forstått. Deltar lite i aktiviteter med andre. Viser stor motstand mot å stå opp av sengen på morgenen og stelle seg.
23 Verbal problem behavior Cont. escape Cont NCE 45/15 NCE 1/1 NCE 1/ Physical 15 problem Cont behavior NCE45/15 escape Cont. NCE 1/1 NCE 1/
24 Results from intervention Verbal problem behavior Physical Problem behavior NCE 45 / 15 sec. NCE 1 / 1 min. NCE 1 / 2 min NCE 45/15 sec NCE 1/1 min. NCE 1 / 2 min Intervention Cont. escape. % difference
25 Deltaker Mann på 88 år med diagnose Alzheimer demens. Store deler av dagen kunne han vandre i korridoren på avdelingen. Det var en utfordring for de ansatte å få deltakeren til å skifte og vaske seg. De opplevde høy frekvens av problematferd som fysisk utagering og flukt under stell. Fluktatferd var eksempelvis at deltakeren forlot situasjon og sa «nei, gå vekk». Funksjonelle analyser viste at stellet ble avbrutt ved negativ forsterket atferd ved at deltaker ble verbalt og fysisk utagerende i stellet.
26 Prosedyre NCE ble iverksatt ved at pauser var mulig hvert 40 sekund uavhengig av atferd. Pausen varte i 10 sekunder. Ved DRO forsterket vi all annen atferd enn problem atferden. Forsterkeren var tilgang på sjokolade. I etterkant av stell ble bilder av deltaker presentert sammen med en hyggelig prat.
27 Anna Lind, Marianne Riis, Anita B. Iversen, Jon A. Løkke & Jørn A. Vold
28
29 Deltaker en 80 år gammel kvinne med vaskulær demens. MMSE viste innenfor normalområdet. Hun trenger hjelp i alle dagliglivets gjøremål. Hun sitter I rullestol, men beveger seg rundt I miljøet selvstendig med bruk av armene. Hun fremviser problematferd I form av konstant roping etter hjelp og kaster seg ned på gulvet hvis ikke hjelpen kommer
30 Percentage of problem behavior during each sessions BASELINE NCR 7 NCR 15 NCR 20 NCR 45 WITHDRAWAL Session number Vold & Løkke 2010
31 Baseline NCR 7 NCR15 NCR 20 NCR 45 Withd Mean percent of intervals with problem behaviour under different conditions with noncontingent presentation of attention ( different parameters )
32 Lært hjelpesløshet Få ansatte, medfører at vi gjør for i stedet for å la personer gjøre selv, men kan de dette.
33
34 Konklusjon Vernepleiere har en kompetanse som er etterspurt i eldreomsorg og en kunnskapsbase kan gjøre en forskjell for den enkelte, men er en vernepleier en vernepleier
35 Takk for meg Kontakt:
HAR VERNEPLEIERE EN ROLLE I ELDREOMSORGEN? FO DAGENE
HAR VERNEPLEIERE EN ROLLE I ELDREOMSORGEN? FO DAGENE 15.11.18 JA MEN KANSKJE BARE NOEN! FOREKOMST AV DEMENS I NORGE Rundt 84.000 104.000 personer med demens I dag, forventet stigning til det dobbelte i
DetaljerCMAI.
Dato @@CurrentDateROTW *Kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Les høyt hver av de 29 atferdstypene. Sett kryss (1-7) som viser hvor ofte pasienten
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerAdferdsanalytiske tiltak for eldrepopulasjonen en litteraturoversikt med vekt på NCR og forsterkeranalyser
Adferdsanalytiske tiltak for eldrepopulasjonen en litteraturoversikt med vekt på NCR og forsterkeranalyser Jørn Arve Vold (Råde kommune) & Jon A Løkke (Høgskolen i Østfold) (Fredag 1500 1545) Vanlige problematferder
DetaljerStrukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
DetaljerUTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? 05.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke, underdirektør Kristiansand 17. mars 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerDemensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege
Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:
DetaljerPsykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
DetaljerLegemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
DetaljerDemens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerVelkommen medarbeidere!
Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke Solstrand 26. april 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er å skape
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerUtredning og behandling av utfordrende atferd
Habiliteringskonferansen 2016 Utredning og behandling av utfordrende atferd Nils-Øivind Offernes psykologspesialist Utfordrende atferd Begrepet «utfordrende atferd» ble opprinnelig benyttet av «The Association
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Fagdirektør Steinar Barstad Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.mai 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerKommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!
Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerPsykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt
Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med/førsteamanuensis Avdeling for geriatri/ Institutt for nevromedisin 1 ABC: the key symptom domains of AD
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Statssekretær Lisbeth Normann Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre. Mål med Demensplan
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerUtfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
DetaljerDemensplan Stavanger 25. februar 2016
Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige
DetaljerTidsbasert presentasjon av stimuli med forsterkereffekt og redusert alarmringing hos en person med demens
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2017, 44, 25-29 Nummer 1 (SOMMER 2017) 25 Tidsbasert presentasjon av stimuli med forsterkereffekt og redusert alarmringing hos en person med demens Sjur
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerRINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER
RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerMILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker
MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil
DetaljerMuligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
Detaljer«Best practice» ved bruk av makt og tvang. Pål-Erik Ruud / NAFO Dato:
«Best practice» ved bruk av makt og tvang Pål-Erik Ruud / NAFO Dato: 27.4.2019 «Best practice» Bestepraksis mønsterpraksis erfaringsbasert praksis Den beste kjente løsningen Målsetting Dele erfaringer
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerOpplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie
Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerNoen tips til håndtering av utfordrende atferd
Julie Krutå og Mette Kvernmoen, 2011 Noen tips til håndtering av utfordrende atferd Foto: Geir Hageskal Tanker rundt? Kvalitetsstandarden https://intranett.trondheim.kommune.no/ content/1130923098/fagligkvalitetsstandard-for-arbeid-medutfordrende-atferd
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerHelhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd. PMU, Oslo Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital
Helhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd PMU, Oslo 26.10.18 Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Aldersdemens. ICD 10 I Svekket hukommelse, især for nyere data II Svekkelse av andre kognitive
DetaljerVERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE
VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerInnledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming
Innhold Innledning... 11 Kurt Elvegård Utvikling og tilrettelegging av tjenestetilbud... 15 Rettigheter som beskytter brukerne og veileder ansatte... 17 Høyere faglig standard tvinger seg frem... 18 men
DetaljerTvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN
Tvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN 12.03.19 Historien om Ole og meg Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester «det er vesentlig at de som arbeider i skolen, vet hvor
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN
GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen 99 2350
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerDemensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten
DetaljerABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015
ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 Betty Sandvik Døble 16.09.2015 Flere enn 20 000 deltakere er registrert i opplæringen i Demensplan 2015 2014 2015-1 2015-2 20386 19862 19250 ABC deltakere
DetaljerStikkord: Nekting, utviklingshemming, atferdsmomentum, gjøremål
Reduksjon av tid brukt på nekting i å utføre viktige gjøremål hos en person i tyveårene med alvorlig utviklingshemming, cerebral parese, epilepsi og hydrocephalus Kjetil Mydland, Stavanger Universitetssykehus,
DetaljerDemensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
Detaljer19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014
19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere
DetaljerVernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen
Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen God miljøterapi har ingen bivirkninger Marit Sjørengen Marit Sjørengen, vernepleier utdannet ved Høgskolen i Lillehammer 1997. Arbeidssted: Demensenheten,
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerRHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier
RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
Detaljer«Behandling av utfordrende atferd i form av angrep på personalet hos en ung gutt med autisme og psykose»
«Behandling av utfordrende atferd i form av angrep på personalet hos en ung gutt med autisme og psykose» Av Marius Hansen (vpl for Sykehuset innlandet avdeling for habilitering) Espen Skjærvold(vpl) og
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
Detaljer27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren
Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift
DetaljerUtviklingshemming, autisme Angst og depresjon
Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk
DetaljerEvaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?
Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi
DetaljerErfaringer med musikkbasert miljøbehandling
Erfaringer med musikkbasert miljøbehandling Fagseminar Musikkbasert miljøbehandling Kristiansand 13.september 2018 Katrine Homdrum Rådgiver helse og omsorg Bakgrunn DRIVKRAFT: Vi trenger gode verktøy Avdelingslederne
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerMedikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
DetaljerINNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020
INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 Generelt: Utkast til Demensplan 2020 er svært prisverdig med den tydelige involvering av brukeren med mange gode
DetaljerDAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG
DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB
DetaljerTidsbasert fjerning av krav og redusert motstand hos en person med demens
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2011, 38, 59-67 Nummer 2 (HØST 2011) 59 Tidsbasert fjerning av krav og redusert motstand hos en person med demens Jon A. Løkke 1, Gerhard Dahlstrøm 1, Linda K. Engebretsen
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerFra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme
SÅPEBOBLER Fra gummimatte til sparkesykkel -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme Hanne Sundberg, pedagogutdannet miljøterapeut Ole Christian
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerGuro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)
TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter
DetaljerHvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?
Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Børge Holden (i samarbeid med Jens Petter Gitlesen) Innledning En viktig tilnærming til behandling er å foreta
DetaljerKnut Engedal Prof.em. Disposisjon. Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt?
Utfordringeriforhold forhold til menneskerettigheter og demenssykdom Knut Engedal Prof.em. Disposisjon Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt? I fall ja, hva er det med demenssykdom
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
Detaljer