Årets nysgjerrigper 2008

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvordan lage den største bollen? Klasse: 5A, 5B, 5C Skole: Workinnmarka skole (Tromsø, Troms) Antall deltagere (elever): 61 Dato: Side 1

2 BOLLEFORSKNING I flere hundre år har det vært forsket på å lage de fineste og flotteste bollene. I alle disse årene har det forgått prøving og feiling i tusenvis (millioner?) av kjøkken over hele verden. Målet har alltid vært å lage perfekte boller. Oppskrifter har gått i arv gjennom generasjoner, og ingen må tro at det er tilfeldig at noen lager flottere boller enn andre. Industrien har også deltatt aktivt i denne forskningen, og i dag kan man kjøpe ferdig utviklet bollebasis der man kun trenger å tilsette gjær og væske for å få et perfekt resultat. Vi skal bake boller mange boller. Vi tar utgangspunkt i en fast standard bolleoppskrift, og skal prøve å finne ut om hva som får bollene til å bli størst. Vi skal kun endre på mengde gjær, temperatur på væske, elting, heving og steketemperatur. Så får vi se Ansvarlig veileder: Hans Christian Ryel Assisterende veiledere: Kirsti Sandvik, Siri Figenschou Deltagere: Maren Bakkevoll, Karina Benoninsen, Elise Bremnes, Rebecka Dalvik, Bendik Fredriksen, Sivert Hauan, Torstein Iversen, Frida Johnsen, Nina Mikalsen, Margrethe Normann, Emeli Sofia Thea Norrbin, Eline Volland Ousland, Malin Aasgård Pedersen, Stine Aasgård Pedersen, Håkon Jessen Småbrekke, August Aasmo Sundheim, Torkel Syversen, Christoffer. M Tråsdahl, Henrik Spantell Valdermo, Caroline Marie Vassgård, Eirik Rolfsønn Ytreberg, Erlend Rolfsønn Ytreberg, Marte Ulrikke Hanssen, Brit Røstad Bjordal, Håkon Indrevik Eriksen, Simen Bones Fisknes, Hans Kristian Åsali Hanssen, Nora Bjørvig Henriksen, Lina Ingebrigtsen, Madelene Langhaug Jenssen, Patrik Marelius johannessen, Runar Trosten Kaspersen, Isabel Kjos, Øyvind Grongsta Lindsetmo, Magnus Reier Rushfeldt, Mariell Ryssdal, Nikolai Uttakleiv Ræder, Brage Skogen, Adrian Sommerseth-Skare, Espen Strandli, Hanne Viklund, Richard Bjørgve, Synnøve Dinessen, Amund Side 2

3 Fossland, Henrik Gustavsen, Ane Hemmingsen, Bendik Kjærstad, Ingrid Kvistad, Vebjørn Myrlund, Stina Nyvold, Julian Ottosen, Sander Pedersen, Ingeborg Reigstad, Petter Rød, Sigve Røkenes, Martin Sand, Ragna Sandvoll, Vegard Silsand, Sverre Stenseth, Thomas Sundheim, Karina Walsø Side 3

4 Dette lurer jeg på HVORDAN LAGE DEN STØRSTE BOLLEN? Hvorfor er det slik HYPOTESENE VÅRE Legg en plan VI MÅ BAKE! Ut å hente opplysninger RAPPORT FRA BAKINGEN Dette har jeg funnet ut STEMMER HYPOTESENE? KONTROLL AV DE STØRSTE OG MINSTE BOLLENE BLINDTEST KONKLUSJON FEILKILDER Fortell til andre UTSTILLING OG KONKURRANSE Side 4

5 Dette lurer jeg på HVORDAN LAGE DEN STØRSTE BOLLEN? Vi skal variere en fast bolledeig, og se hva som gir den største bollen. Vi skal endre på mengde gjær, temperatur på væske, elting, heving og steketemperatur. Side 5

6 Hvorfor er det slik HYPOTESENE VÅRE Etter å ha snakket om boller i klassene kom vi fram til disse hypotesene for å få de største bollene: Tilsette mer gjær. Høyere temperatur på væsken. Elte deigen mye først og lite etterpå. Elte deigen lite først og mye etterpå. Heve deigen mye først og lite etterpå. Heve deigen mye først og lite etterpå. Steke bollene ved lavere temperatur. Side 6

7 Legg en plan for undersøkelsen VI MÅ BAKE! Vi fant ut at vi måtte bake mange boller! Vi bestemte oss for å bruke en ferdig bolleblandig, slik at vi var sikker på at grunndeigen alltid ble den samme. Hele trinnet ble delt inn i bakegrupper, og vi skulle lage bollene på 48 forskjellige måter. Når alle bolledataene er registrert skal hele trinnet prøve å finne ut om noen av hypotesene stemmer. Her er et eksempel på hvordan bakingen ble organisert. Side 7

8 Ut for å hente opplysninger RAPPORT FRA BAKINGEN Først fikk vi informasjon av læreren. Så vasket vi hendene og tok på oss et forkle. Deretter tok vi bollemelet i bollen. Så tok vi 1, 2 eller 3 pakker tørrgjær og rørte det sammen (med en skje) til bollemelet blandet seg med gjæret. Vi varmet vann og målte det med et termometer så det ble akkurat 37 eller 39 grader varmt. Vi brukte vekt for å veie vannet fordi alle skulle ha nøyaktig like mye vann. Vi veide opp 450g vann. Så helte vi vannet oppi bollen og rørte rundt til det var blandet godt sammen. Hvis deigen ble veldig klissete helte vi litt til hvetemel oppi. (Det var ikke alle deigene som ble klissete.) Så eltet vi deigen i 5 eller 10 minutter. Etter vi hadde eltet deigen, delte vi deigen i to (vi delte gruppa også i 2. For vi skulle få en del hver.) Så gjorde vi den rund og la den i hver sin bolle. Deretter tok vi et klede over bollen, og lot deigen heve i 60 eller 30 min. Så tok vi en liten pause imens deigen hevde. Når deigen var ferdig hevd, tok vi deigen ut av bollen og eltet deigen i 10 eller 5 min. Så rullet vi den til en pølse og delte den i 10 biter. De måtte veie 65g hver. Så rullet vi dem så dem ble rund, så la vi dem på et brett i terningkast 5. Vi lot dem heve i 45 eller 30 minutter. Så stilte vi ovnen på 175 eller 225 grader, og stekte dem i 8 minutter eller 15 minutter. (Alt dette var avhengig av hvilken oppskrift vi fikk) Når den var ferdig i ovnen valgte vi ut den største bollen og la det på et papir og skrev navnet på papiret. Senere målte og veide vi bollene. Side 8

9 Hygiene er viktig! Vi tilsatte 1, 2 eller 3 pakker gjær. Side 9

10 Vi brukte temometer nå vi varmet opp vannet. Side 10

11 Så eltet vi deigen i 5 eller 10 minutter. Etter 30 eller 60 minutters heving, måtte vi elte en gang til. Noen i 10 minutter, andre i 5 minutter. Så rullet vi deigen til en pølse og delte den opp i 10 biter. Side 11

12 Alle bollene måtte veie 65 gram. Side 12

13 Det var ikke alltid så lett å finne den største bollen! Her ser du de største bollene fra en oppskrift. Side 13

14 Dette har jeg funnet ut Oversikt over alle variantene. STEMMER HYPOTESENE? Tilsammen bakte vi over 240 boller i 48 forskjellige varianter. Vi tok vare på de 48 største bollen fra hver variant. Bollene ble målt (høyde + bredde + bredde) og veid, og alle data ble lagt inn i et stort regneark. Nå måtte vi bestemme oss om hvordan vi skulle bruke all informasjonen vi hadde. Hvordan finner vi den største bollen? Skal vi ta hensyn til vekt? Skal vi finne den bollen med størst volum, eller skal vi finne den luftigste bolle? Side 14

15 Skal vi ta bort alle bollene som er for tunge? Etter å ha studert data der vi tok hensyn til både vekt og volum, bestemte vi oss får å se bort fra vekten og kun se på hvilke boller som hadde størst volum. Vi brukte formelen for å regne ut volum av en kule, og delte resultatet med 2 for å finne en halv kule (dette er "nesten" en bolle). På alle de forskjellige variablene regnet vi ut et gjennomsnitt, og deretter lagde vi to forskjellige søylediagrammer. Det ene diagrammet viser alle bollene, mens vi på det andre diagrammet har tatt bort de to minste bollene fra hver oppskrift. Dette gjorde vi fordi vi så at noen boller skilte seg mye ut i størrelse. For at vi lettere skulle se forskjellene ble begge diagrammene også forstørret. Vi studerte diagrammene for å se om vi kunne finne ut om noen av hypotesene stemmer. Klarer vi å finne noen forskjeller? Kan vi finne noen mønster? Er forskjellene like på begge søylediagrammene? 1. Tilsette mer gjær. Man kan se store forskjeller mellom 1 pakke, 2 pakker og 3 pakker gjær. Vi kan finne mønster og forskjellene er like på begge søylediagrammene. Det kan bety at det lønner seg og ha mer gjær i deigen. Vi har funnet ut at det lønner seg og ha mer gjær i bolledeigen. 2. Høyere temperatur på væsken. Vi finner stor forskjell. Vi finner samme forskjell på begge diagrammene. Det kan bety at 39 grader gir størst bolle. Side 15

16 Vi mener at hypotesen er riktig. 3. Elte deigen mye først og lite etterpå, eller lite først og mye etterpå? Når vi ser på tabellene ser vi ubetydelig forskjell. Når vi ser på tabellene ser vi ingen mønster. På den ene tabellen er elte 5-10 større en 10-5, og på den andre tabellen er 10-5 større enn Vi har funnet ut at det har ingen betydning om vi elter mye først og lite etter, eller omvendt. 4. Heve deigen mye først og lite etterpå, eller lite først og mye etterpå? Det er liten betydning om vi hever deigen mye først og lite etterpå, eller lite først og mye etterpå. Og det er ingen mønster på tabellene. Når vi har tatt bort de to minste bollene er det litt større forskjell enn når vi hadde alle bollene med. Vi tror at hypotesen ikke stemmer. 5. Steke bollene ved lavere temperatur. Det er ganske små forskjeller på om vi steker bollene med lavere temperatur eller høy temperatur. Det er ikke mønster på tabellene med stekingen. Det kan tyde på at det ikke er Side 16

17 betydning. På den forstørrede tabellen der alle bollene er med er det lurt å steke på høy temperatur og når de to minste bollene er tatt vekk er det lurt å steke på lavere temperatur. Derfor tror vi at det ikke har noe å si og steke på lavere temperatur. Dette diagrammet viser gjennomsnitt av alle variantene av alle bollene. Diagrammet er forstørret slik at forskjellene kommer tydeligere frem. Side 17

18 Dette diagrammet viser gjennomsnitt av alle variantene, men hvor de 2 minste bollene fra hver oppskrift er tatt bort. Diagrammet er forstørret slik at forskjellene kommer tydeligere frem. Side 18

19 I dyp konsentrasjon. Finnes det et mønster? Ikke så lett å bli enig! Side 19

20 KONTROLL AV DE STØRSTE OG MINSTE BOLLENE Vi har undersøkt alle de seks største bollene og de seks minste bollene fra hver oppskrift. Vi har funnet et mønster på hevingen på de minste bollene. Vi finner ikke mønster på de største bollene. Alle de minste bollene har 60 min på den første hevingen og 30 min på etterhevingen. Dette kan tyde på at det kan være lurt å heve lite først og mye etterpå. Side 20

21 Kontroll av de største og minste bollene. BLINDTEST Er det mulig å smake forskjell? Men hva med smaken? Kan en bolle med 3 pakker gjær smake godt? Ingen av elevene som spiste boller med 3 pakker gjær reagerte på smaken, men mange lærere og foreldre mente at disse bollene ikke kunne smake godt. Dette måtte vi undersøke, og vi arrangerte derfor en blindtest av bollene. Vi hadde fryst ned alle bollene vi ikke hadde klart å spise opp, og en av posene inneholdt kun boller med 3 pakker gjær. Disse bollene ble sammenlignet med boller som inneholdt 1 eller 2 pakker gjær. Blindtesten ble gjennomført ved at alle elevene og et utvalg voksne skulle smake på bollene uten å vite hvilken bolle de smakte på. Resultatet viste at halvparten syntes boller med 3 pakker gjær smakte best, og den andre halvprten syntes de andre bollen var best. Noen mente også at det var nesten umulig å smake forskjell på bollene. Det vi fant ut er at hvis du vil ha ekstra store boller kan du godt ha 3 pakker gjær i deigen uten at det går ut over smaken! KONKLUSJON Konklusjonen er at det lønner seg og bruke mye gjær og høy temperatur på væska. Side 21

22 Bollene blir like gode selv om man bruker mye gjær. NB! Det kan være litt skummelt å bruke høy temperatur på vannet, fordi hvis temperaturen blir over 40 grader kan du drepe gjæra! Kanskje kan det også lønne seg å etterheve mest, fordi de 6 minste bollene i hver oppskrift alle ble etterhevet minst. Elte mye først og lite etterpå eller omvendt har ingen betydning. Steketemperatur har heller ingen betydning. Hvis vi skulle bakt de største bollene i dag ville vi brukt denne oppskriften: 1 pakke bolledeig (vi brukte Møllerens 1-2-3) 3 pakker tørrgjær 39 grader væske 10 minutter elting 30 minutter heving 5 minutter elting 45 minutter heving 225 grader midt i ovnen Side 22

23 FEILKILDER Feilkilder kan være at alle bollene er laget av forskjellige elever og at vi ikke brukte samme vekt. Det kan være at vi ikke brukte samme ovn og at vi har vært unøyaktig. Det kan også være at noen var for sein det vil si at bollene stod for lenge og hevet. Og at vi kan være litt slurvete. Side 23

24 Fortell til andre UTSTILLING OG KONKURRANSE Utstilling ved hovedinngangen. Helt til slutt laget vi en utstilling av de 48 største bollene fra hver variant. Bollene ble tørket, lakkert, numrert og limt fast på kryssfiner. For å sikre at hele skolen ville besøke utstillingen arrangerte vi en konkurranse der elevene på skolen skulle finne den største bollen. I forkant av dette gikk to til tre elever fra trinnet til alle klassene for å informere om hva vi hadde gjort, og hva vi hadde funnet ut. Ved utstillingen hadde vi også utplassert elever som kunne fortelle om forskningen og som hjalp de minste med å skrive. Side 24

25 Alle klassene på skolen ble informert om forskningen og om konkurransen. Side 25

26 Utstillingen ble godt besøkt. Side 26