CV Gaute Nordbotten. Forvaltning av bruer Disposisjon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CV Gaute Nordbotten. Forvaltning av bruer Disposisjon"

Transkript

1 Forelesning for universiteter og høyskoler Bruforvaltning CV Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør Militærtjeneste 3 år bruprosjektering oppfølging av entrepriser og bruprosjektering Fra oktober 2010 på Bruseksjonen i Vegdirektoratet Med i ekspertgruppe Skjeggestadbrua Forvaltning av bruer Disposisjon Generelt om bruer Lover, forskrifter, normaler, retningslinjer Organisering og oppgaver Drift Bruberedskap og spesialtransporter Inspeksjoner Vedlikehold BRUTUS Utforming av bruer 1

2 Teori Det blir ikke noen formler i dette foredraget! Generelt om bruer Definisjoner håndbok N400 Bruprosjektering Bru er en bærende konstruksjon med spennvidde større enn eller lik 2,5 meter og som skal bære trafikklaster. Gjelder også kulverter, rør og bevegelige bruer. Ferjekaier Andre bærende konstruksjoner som prosjekteres, bygges og forvaltes som bru støttemurer med høyde over 5 meter tunnelportaler, løsmassetunneler, lokk, skredoverbygg Generelt om bruer Hengebruer 2

3 Generelt om bruer Skråstagbruer Generelt om bruer Flytebruer Generelt om bruer Buebruer 3

4 Generelt om bruer Fritt-frambygg bruer Generelt om bruer Fagverksbruer Generelt om bruer Kassebruer 4

5 Generelt om bruer Bjelke-/platebruer Generelt om bruer Platebruer Generelt om bruer Sprengverksbruer 5

6 Generelt om bruer Kulverter Generelt om bruer Løsmassetunneler (miljøtunneler) Generelt om bruer Støttemurer 6

7 Generelt om bruer Bevegelige bruer Generelt om bruer Ferjekaier Generelt om bruer Bru-Norge Ansvar for rundt trafikkerte bruer Omfatter over på riksveg og på fylkesveg Rundt 400 ferjekaier I tillegg kommer vegoverbygg, portaler, lokk, rasoverbygg, murer Det bygges omtrent 300 nye konstruksjoner per år Gjennomsnittslengde er 27 m 850 bruer >100 m Totallengde omtrent 500 km Gjennomsnittsalder er 40 år Representerer store samfunnsverdier; 105 milliarder (nærmere kroner per innbygger)

8 Generelt om bruer Aldersfordeling av bruene m Byggeår Generelt om bruer Løpende vedlikehold, budsjetter Fylkesveg Riksveg Totalt Region øst Region sør Region vest Region midt Region nord Norge Budsjetter En rekke større og mindre prosjekter i tillegg 8

9 Regelverk Lover, forskrifter, normaler, retningslinjer Regelverk Lover, forskrifter, normaler, retningslinjer Øverst i hierarkiet kommer lover, for eksempel vegloven Deretter forskrifter, for eksempel bruforskrift for fylkesveg Disse finnes på lovdata.no Statens vegvesen har deretter håndbøker -normaler - retningslinjer - veiledninger Disse finnes på Regelverk Statens vegvesens håndbøker Statens vegvesens håndbokserie er inndelt i 10 hovedtema. Bru/ferjekai har nummerserie For å tydeliggjøre kategoriene i håndbokserien er numrene i tillegg påført en forbokstav N - normaler R - retningslinjer V - veiledninger 9

10 Regelverk Håndbøker Håndbok N400 Bruprosjektering gir krav til dimensjonering og utforming av bruer Håndbok N401 Bruforvaltning Håndbok R762 Prosesskode 2 og R410 Kabler til henge-, skråstag- og buebruer standard beskrivelse for bruer og kaier Håndbok R412 Bruklassifisering Håndbok V440 Bruregistering og V441 Inspeksjonshåndbok Håndbok V460 og V461 Bruberedskap Regelverk Kontroll- og godkjenningsordningen Statens vegvesen Vegdirektoratet er bygningsmyndighet for alt som defineres som bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesvegnettet. Det betyr at bruer som ligger på riks- og fylkesveg skal sendes inn til Vegdirektoratet for formell kontroll og bli godkjent før byggestart. Det kommer inn mer enn 300 bruer inn til kontroll hvert år. Mer om dette på: +godkjenning Regelverk Bruforvaltning Bruforvaltningen har fått sin egen håndbok - N401 Bruforvaltning Hensikt: Enhetlig standard Krav til at det utnevnes en bruforvalter og hvilke oppgaver som inngår bruadministrasjon planlegging, bygging, forsterkning, ombygging, utskifting og vedlikehold drift inspeksjon og oppfølging av inspeksjon 10

11 Organisering og oppgaver Organisering Bru i Statens vegvesen 5 regioner 19 fylker flere distrikt noen har bruseksjoner, andre har ansvar for bru innenfor vegseksjoner de skal uansett forestå utbygging og forvaltning av riks- og fylkesvegbruene Bruseksjonen i Vegdirektoratet utarbeide normaler og retningslinjer for utbygging og forvaltning av bruer på det offentlige vegnettet kontroll og godkjenning av prosjektering av nye bruer klassifisering av bruer og gjennomregning for dispensasjoner til spesialtransporter landsdekkende bruberedskap, ved flom og større skade bruforvaltningssystemet BRUTUS generelt sektoransvar Forvaltning Drift av bruer Den daglige driften av bruene er det regionene som gjør rengjøring av fuger og drenering vask av bruene fjerning av vegetasjon reasfaltering reparasjon av mindre skader fra påkjørsel og brøyting generelle inspeksjoner Dette er ofte lagt inn i driftskontrakter sammen med øvrig veg. Bruforvalter gir føringer Brudrift Generelt Bruer skal sikre god framkommelighet for alle trafikanter over/forbi et hinder i vegnettet, samtidig som trafikksikkerheten og miljøet ivaretas. Bruer skal ha tilfredsstillende bæreevne, trafikksikkerhet og bestandighet, samt opprettholde et godt visuelt inntrykk. 11

12 Brudrift Overordnet regelverk - driftsoppgaver Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger beskriver oppgaver som skal utføres av driftsentreprenøren. Hvilke bruer som inngår i et driftsområde skal kvalitetssikres av bruforvalter. Instruks, spesiell beskrivelse og rapporteringsrutiner skal utarbeides av bruforvalter. Omfanget kan være ulikt fra kontrakt til kontrakt. Det er egne kontrakter for bruvedlikehold som utføres av andre enn driftsentreprenøren. Brudrift Generell inspeksjon Hovedhensikten med generell inspeksjon er å fange opp hendelser eller endringer som kan få følger for Bæreevne, Trafikksikkerhet, Vedlikeholdskostnader eller Miljø. Dersom slike hendelser eller endringer oppdages skal driftsentreprenøren varsle byggeleder. Byggeleder varsler bruforvalter ved behov. Vær spesielt oppmerksom på skader eller endringer som kan påvirke bæreevne eller trafikksikkerhet Brå endringer fra en dag til den neste må sjekkes nøye, som for eksempel påkjøring av brua. Brudrift Påkjørsel 12

13 Brudrift Asfaltslitelag På bruer er det spesielt viktig at slitelag av asfalt er intakt: Slitelaget skal beskytte fuktisoleringen mot mekanisk påkjenning. Fuktisolering omfatter ett vanntett lag mellom slitelag og bruplate. Slitelaget er ikke vanntett. Fuktisoleringen er spesielt viktig for å beskytte konstruksjonen mot nedbryting ved å hindre fuktinntrengning og lekkasje. Brudrift Asfaltslitelag Slitasje Paddehatter Brudrift Asfaltfuge Asfaltfuge skal tillate bevegelser i bruer, være tett og ha jevn overflate i forhold til tilstøtende slitelag: Asfaltfuger på lange bruer vil ofte sprekke opp om vinteren og vil kunne svelle opp om sommeren. Det kan også oppstå valker på begge sider av hjulsporene. Deformasjon av materialet i asfaltfugen skal ikke medføre nivåsprang større enn 10 mm mot tilstøtende slitelag. 13

14 Brudrift Asfaltfuge Sprekk i asfaltfuge Brudrift Fugekonstruksjon Manglende renhold Brudrift Fuge/fugekonstruksjon Sporslitasje skal maksimalt være 5 mm under overkant av fugekonstruksjonen i hjulsporene, og 0 mm mellom hjulspor over en bredde på minimum 0,2 m, se skisse nedenfor. 14

15 Brudrift Vannavløp og drenering Skal hindre vannansamling på brua Skal gi fritt avløp for vannet Brudrift Utrasing og erosjon Brudrift Vanngjennomløp Gjennomstrømming av vann skal ikke hindres av vegetasjon eller gjenstander. Flom kan føre til store skader dersom det ikke er ryddet. 15

16 Brudrift Rengjøring Utsatte deler på bruene (bruelementer) skal rengjøres en gang i sommerhalvåret eller etter den spesielle beskrivelsen. Rengjøringen skal fjerne vegetasjon, sand og grus, og vaske bort salt fra vinterdriften. Bruelementer som saltes eller påvirkes av salt skal rengjøres med høytrykksspyling med vann ( bar, MPa) dersom elementet tåler slik påkjenning og malingsbelegg og lignende ikke skades. Vannavløp, sluk og rist skal holdes åpne. Brudrift Rengjøring Manglende rengjøring fører til skader. Brudrift Opprydding og fjerning Begroing, trær og busker på bruer skal fjernes. Vegetasjon som fører til at dreneringssystemet knyttet til bruene tettes eller at inspeksjon hindres skal fjernes. Løse gjenstander, betong som skaller av skal fjernes fra bruene for å sikre mot nedfall. I perioder med frost skal bruer hvor det forekommer istappdannelse over trafikkert område inspiseres daglig, og istappene skal fjernes. På bruer hvor det av belastningsmessige hensyn foreligger egen instruks om snørydding, skal snø og is fjernes i henhold til instruksen. Lagring av materialer på og under bruene skal ikke forekomme. Vær spesielt oppmerksom på brennbare materialer. 16

17 Brudrift Opprydding/ fjerning Manglende opprydding eller fjerning Brudrift Fare for nedfall Steinblokker og løs betong kan falle ned. Brudrift Brulager Brulager skal tillate bevegelser i bruene. Brulager skal sikre at bruene får sin tiltenkte statiske virkemåte. Brulager skal regulere overføring av krefter og bevegelser mellom bruelementer. Lagerhylle skal rengjøres. 17

18 Brudrift Luker og dører Luker og dører skal gi tilkomst til bruene for utførelse av inspeksjon, drift og vedlikehold. Låste luker og dører skal hindre uvedkommende adgang til bruene. Hengsler og lås skal smøres en gang per år eller etter den spesielle beskrivelsen. Brudrift Lys I tillegg til veglys kan bruer også ha navigasjonslys eller markeringslys som skal lede og varsle sjø- og lufttrafikk lys i innvendige rom for inspeksjon utsmykningslys som framhever bruene eller særtrekk ved bruene Drift av bruer Påkjørsel

19 Forvaltning Bruberedskap Ofte mindre vassdrag. Flom etter ekstremt mye nedbør eller snøsmelting over kort tid. Et "normal-år" har rundt 10 uønskede hendelser Forvaltning Bruberedskap Forvaltning Spesialtransporter Spesialtransporter: Liten samfunnsmessig betydning, knuseverk, dumpere, militære øvelser Engangstransporter: Stor samfunnsmessig betydning som trafoer, generatorer og annet innen kraftforsyningen: tonn tonn tonn tonn 19

20 Forvaltning Spesialtransporter Tidshorisont: Kort tid: Ikke planlagte, for eksempelutskifting av havarerte trafoer Forhåndssøknader: Klarering av rute i forkant av en utbygging, for eksempel vindkraftverk, trafo Beredskapssøknader: Fra kraftbransjen etter pålegg fra NVE om utarbeidelse av beredskapsplaner for å kunne sikre strømforsyningen ved kriser Forvaltning Inspeksjoner For å vurdere bruas bæreevne og kartlegge vedlikeholdsbehov utføres det inspeksjoner Årlig enkel inspeksjon Hovedinspeksjon hvert femte år visuelt inspisere alle elementer på brua innen en armlengdes avstand Spesialinspeksjon ved behov Resultatene registreres i BRUTUS Inspeksjon Eksempel 20

21 Inspeksjon Eksempel Forvaltning BRUTUS Statens vegvesen sitt bruforvaltningssystem BRU- og TUnnelSystem Alle bruene på riks- og fylkesvegnettet ligger registrert vegreferanse, lengde, bredde, akser, spennvidder, elementer, materialer, tillat aksellast, med mere BRUTUS Eksempel 21

22 BRUTUS Skadegrad Skader deles inn i skadegrad og skadekonsekvens. Disse benyttes sammen for å bedømme skader. Skadegrad går fra 1 til 4: 1 betyr liten skade/mangel som ikke bør repareres nå. 2 betyr middels skade/mangel som repareres i løpet av 4-10 år. 3 betyr stor skade/mangel som repareres innen 1-3 år. 4 betyr kritisk skade/mangel som repareres straks eller innen ½ år. Bruforvalter skal varsles BRUTUS Skadekonsekvens Vi bruker 4 skadekonsekvenser: B betyr konsekvenser for bruas bæreevne. For eksempel alvorlig korrosjonsskader på stål eller armering, store sprekker i betongen. T betyr konsekvenser for trafikksikkerhet. For eksempel store skader på brurekkverk, fare for nedfall av betong. V betyr konsekvenser for vedlikeholdskostnader. For eksempel mindre sprekker i betong, avflassing av maling, skrapeskader fra påkjørsel, trådbrudd i bærekabler. M betyr konsekvenser for miljø/estetikk. For eksempel tagging, misfarging, lekkasje i hydraulikk BRUTUS Konsekvensgrad og prioritering For å prioritere vedlikeholdet legges det i tillegg en konsekvensgrad. Konsekvensgrad har skala fra en til fire, og skal ta hensyn til konsekvensen uavhengig av skaden. I tillegg kommer bokstaven, for eksempel B for bæreevne. 16B er en alvorlig skade

23 Bruvedlikehold Vedlikehold En hel del bruer vil kreve omfattende vedlikehold i løpet av sin levetid: Overflatebehandling på stålbruer er beregnet å vare i 20 år. Fuktisolering, rekkverk, fuger og lagre må skiftes i løpet av bruas levetid. Betong skal i utgangspunktet kunne stå i 100 år. Mange bruer bygd før 1990-tallet ble bygd uten tilstrekkelig forståelse av nedbrytningsmekanismene til betong. Gjennom mange år med forvaltning og bygging har man gjort seg erfaringer på hvilke detaljer som fungerer og ikke fungerer Bruvedlikehold Eksempel Fredrikstad bru Vedlikehold Fredrikstad bru Fredrikstad bru Bygd i perioden , vernet i 2008 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter, seilingshøyde 40 m Viadukter av prefabrikkerte kassebjelker med 23 meters spenn understøttet av sirkulære betongsøyler (Ø800 mm) Stålkassedragere med spenn på 32 meter over jernbanen Kjørebanebredde på 10 meter, 3 kjørebaner (1 inngående, 2 utgående) 2 fortau I gjennomsnitt passerer kjøretøy i løpet av ett døgn ( i juli 2015) Del av riksveg 110 og eneste forbindelse over Glomma i Fredrikstad

24 Vedlikehold Fredrikstad bru Organisering Prosjektleder: Tore Veum Byggeleder/ HMS-koordinator: Stein Andersen Teknisk byggeleder: Vibeke Larsen FROSIO-inspektør: Jørgen Waag Kontrollingeniører: Arild Olsson, Jon-Ove Ebeltoft Byggherrestøtte: Lene Stenrud Konsulent: Aas-Jakobsen v/ Trond Østmoen Hovedentreprenør: Consolvo as m/ Consolvo overflate as som UE Vedlikehold Fredrikstad bru Utfordringer Stor trafikktetthet gjennom hele dagen Ivareta gående og syklende over brua Nærhet til naboer (støy, støv, vibrasjoner) Arbeid over jernbane og tett inntil spor Arbeid over Glomma med fritidsbåter og større skip Arbeid over veger med gående og syklende Arbeid over hustak og private eiendommer Arbeid i høyden Vedlikehold Fredrikstad bru Hovedinspeksjon i 2010 Behov for omfattende vedlikehold Vedlikeholdsplan for 10 års perioden Følgende er utredet spesialinspeksjon prøvereparasjoner beregning av bæreevne (høye utnyttelser) reparasjonsprosjektering som ivaretar verningen kostnadsoverslag risiko- og sårbarhetsanalyse beregninger for påhengt gangbane utmattingsberegninger 24

25 Vedlikehold Fredrikstad bru Omfatning Vedlikehold av stål og betongkonstruksjoner Erstatte dagens fortau med en ensidig gang- og sykkelveg Fjerne eksisterende rekkverk, montere nytt klatresikkert rekkverk og støyskjermer Skifte ut portalbjelke Skifte ut og reparere vannavløp Ny belysning og nytt elektrisk anlegg Effektbelysning Delvis nye brufuger Nye påkjøringsgalger Vedlikehold Fredrikstad bru Portal Vedlikehold Fredrikstad bru Rekkverk, 3 alternativer Nytt rekkverk Omfattende vedlikehold Delvis vedlikehold Vurderinger sikkerhet for kjøretøy sikkerhet for fotgjengere selvmordsikring vernet bru 25

26 Vedlikehold Fredrikstad bru Rekkverk Vedlikehold Fredrikstad bru Fortau Grus i fortausoppbygging Ikke lettbetong Manglende fuktisolering Ingen skader avdekt ved prøveoppmeisling Vedlikehold Fredrikstad bru Fortau Omfattende armeringskorrosjon avdekt Høyt kloridinnhold fra tinesalter trengt inn i grusoppbyggingen Innblandet salt ved vinterstøp Kalsiumklorid 26

27 Vedlikehold Fredrikstad bru Fortau repareres i lengdeseksjoner på 4 m Vedlikehold Fredrikstad bru Overflatebehandling av stål Eksisterende overflatebehandling Gencoat (uvanlig) akrylpolyester t > 700 µm påført i 1984 (30 år) framtidige utfordringer med trafikk, byttes derfor nå system 1, metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Vedlikehold Fredrikstad bru Overflatebehandling av stål Der det har vært lekkasje fra sluk og overvannsystem var det nødvendig med ny overflatebehandling. 27

28 Vedlikehold Fredrikstad bru Stålkasse Vedlikehold Fredrikstad bru Fuger (brua har mange, alt for mange ) Vedlikehold Fredrikstad bru Betongkonstruksjoner 28

29 Vedlikehold Fredrikstad bru Prefabrikkerte bjelker Vedlikehold Fredrikstad bru Skader på spennarmering som følge av overvann Vedlikehold Fredrikstad bru Fredrikstad bru vedlikehold. og slik skal det bli.en gang! Fra Til 29

30 Bestandighet Overdekning Bestandighet Overdekning, stor endring i ± 15 mm til konstruktiv armering 50 ± 5 mm til ø12 monteringsstenger 75 ± 15 mm til konstruktiv armering 60 ± 5 mm til ø12 monteringsstenger Nye bruer Utforming av bruer Vi rekrutterer (sikkert helt riktig) personer med interesse for beregninger og konstruksjon til bruprosjektering. Noen kaller de «regnemaskiner». I motsetning til arkitekter så er disse personene veldig opptatt av dimensjoneringen og redde for å tegne noe de ikke har regnet på. Det er en sunn skepsis. Jo mer teoretisk, desto mer respekt for å tegne noe som ikke er beregnet. Beregninger oppfattes som det viktigste, men det er jo i grunn bare en dokumentasjon for tegningene. Brudetaljene er stort sett detaljer som ikke er dimensjonert, men som bygger på erfaringer. Tegningene eller modeller formidler budskapet! 30

31 Tegninger Formidling av budskap Bruprosjektering med tanke på vedlikehold Vann volder verk, vis vann vekk Bruprosjektering med tanke på vedlikehold Ofte er det små detaljer som skal til 31

32 45 brudetaljer ligger på Internett ring/brudetaljer Pdf, dwg og som komplett tegningshefte i pdf Kom med synspunkter! Vi skal revidere ved behov. Bruprosjektering med tanke på vedlikehold Historikk Før: Standardiserte bruer. Nå: «Alle» bruer prosjekteres unike og tilpasses vegen. Standardisering er ikke lengre mulig. Vi kan imidlertid standardisere detaljer. Før og nå: Detaljene skaper ofte vedlikeholdsproblemer («djevelen sitter i detaljene»). Gode tegninger er ikke en garanti for et godt sluttprodukt, men mangelfulle tegninger er derimot en garanti for et mindre godt sluttprodukt. Tilpasning til veg eller standardisering Unikt prosjekterte bruer kontra rett standard bru 32

33 Håndbok N400 Bruprosjektering Krav til rom under fuge kom i 1998 Håndbok N400 Bruprosjektering 2009-utgaven Omfattende revidering Krav til tegninger ble skjerpet Lager, fuger og annet utstyr I praksis full fuktisolering Uheldige fugeløsninger ble avskaffet Antall fuger skulle minimeres (fuger er et problem) Rustfritt innstøpningsgods Håndbok N400 Bruprosjektering fra 2009 To valg av landkar, færrest mulig fuger 33

34 Håndbok N400 Bruprosjektering fra 2009 Godt eksempel: Bru Vassbotn nord Håndbok N400 Bruprosjektering fra 2009 Løsning med «vannførende» spalter forsvant Håndbok N400 Bruprosjektering 2015-utgaven Fullstendig omstrukturering Ikke gjentagelser av Norsk Standard (eurokode med mer) Generelle konstruksjonskrav (lager og fuger og bruutforming) Krav til geometri i eget kapittel Prosjekteringskrav i håndbok R762 Prosesskode 2 innarbeidet Festepunkter i betong Belegning Lager, fuger, overvann og annet utstyr 34

35 Håndbok N400, punkt og Belegnings- og utstyrstegninger Egen membran- og belegningstegning, krav til detaljer Egne utstyrstegninger Egen lager- og fugetegning (hele konstruksjonen) Innstøpningsgods på formtegning Tanken bak kravet er spesialistfirmaene som gjør disse jobbene kommer inn etter at betongen er støpt De er ikke interessert i en mengde betongtegninger med noen detaljer på hver Brudetaljer Fuger som lekker Brudetaljer Fuger NRK: Seks trailere står langs E6 sør for Oslo med punktering Førte til en del møtevirksomhet Konklusjon: Utførelsesfeil Men det fantes ikke ordentlig prosjektertingsmateriale Vi må stille større krav til prosjektering og bygging! 35

36 Teori Forhåndsinnstilling Brudetaljer Fuger, detalj K Brudetaljer Dryppnese under fuge fungerer 36

37 Brudetaljer Feil materialvalg Brudetaljer Rustfritt stål Finnes i mange varianter A4-80 i henhold til NS-EN ISO 3506 for festemateriell Nummer i henhold til NS-EN for plater, profiler og rør Egen vurdering i sjøvann Brudetaljer Rustfritt stål i innstøpningsgods 37

38 Brudetaljer Feilmontering av lagre, snudd 90 Brudetaljer Egen lagertegning 38

39 Brudetaljer Tilkomst til lagre Egen belegningstegning Eksempel på detaljer 1(4) Egen belegningstegning Eksempel på detaljer 2(4) 39

40 Egen belegningstegning Eksempel på detaljer 3(4) Egen belegningstegning Eksempel på detaljer 4(4) Brudetaljer Overvannsystem Skjerpede krav i Håndbok N400 Bruprosjektering: 2015 Vi må ta hand om vannet! Steinsatt renne/erosjonssikring Sluk Ikke slippe vann ned på underliggende konstruksjon, jernbane, veg, gang- og sykkelveg eller parkeringsplass Erosjonssikre dersom vi slipper vannet ned til underliggende terreng Noen ganger må vi samle opp vannet og føre det til basseng 40

41 Overvannshåndtering Steinsatt renne, erosjonssikring Overvannsystem Sluk Kompromiss: Funksjon: Vannet skal renne ned og sluket skal ikke tettes Vedlikeholdsvennlig: Rista må kunne åpnes og spyles Trafikksikkert: Skal ikke forårsake eller medvirke til ulykke Universelt utformet: Skal ikke fange smale sykkeldekk, hjul på rullestoler, gåstoler og barnevogner, krykker eller poter. Overvannshåndtering Sluk 41

42 Overvannshåndtering Ikke slippe vann ned på veg, jernbane med mer Overvannshåndtering Til rensebasseng Brudetaljer Trekkerør Ofte stemoderlig behandlet Må tas på alvor Vi vil ikke ha løse kabler hengende på bruene Vi vil helst ikke ha kabler og kabelstiger hengende på bruene 42

43 Trekkerør Noen detaljer Stål Fargekode på dekkstrøk 43