Håndbok 185 Eurokodeutgave

Transkript

1 Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 1 Prosjekteringsforutsetninger Foredragsholder: Gaute Nordbotten

2 Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør 3 år bruprosjektering oppfølging av entrepriser og bruprosjektering Fra oktober 2010 på Bruseksjonen i Vegdirektoratet Stålkjernepeler

3 Disposisjon foredrag 1.1 Innledende bestemmelser: Utvalgte deler 1.2 Grunnlagsmateriale: Ikke-generelle deler 1.3 Utførelse: Selvstudium, gås ikke igjennom 1.4 Krav til dokumentasjon: Forholdsvis nøye 1.5 Kontroll og godkjenning: Gås ikke igjennom 1.6 Kvalitetssikring: Selvstudium

4 1.1.1 Virkeområde Gjelder for prosjektering av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnett. Overgangsbruer på privat veg over riksog fylkesveger skal også prosjekteres etter Prosjekteringsreglene. Gjelder alle faser Sikkerhet også for midlertidige konstruksjoner i tilknytning til offentlig veg

5 1.1.2 Fravik Skal være skriftlig Andre regler for forskrift (trafikklaster) enn for resten av håndboka ormaler/fravik OBS: Dette er ikke en del av kontroll- og godkjenning!

6 1.1.3 Definisjoner Bruer: Bærende konstruksjoner i vegnettet for veg, gang og sykkeltrafikk som omfatter: Alle typer veg og gangbruer med spennvidde større enn eller lik 2,5 m og med hovedfunksjon å bære trafikklaster Andre bærende konstruksjoner som skal prosjekteres, bygges og forvaltes som bruer, herunder løsmassetunneler, veglokk/vegoverbygg, tunnelportaler, skredoverbygg og støttemurer med konstruksjonshøyde større enn eller lik 5,0 m

7 Eksempel:

8 Prosjekteringsforutsetninger Klarlegge ansvaret for grunnlag Krav til fagfolk med inngående teoretisk kunnskap og praktisk innsikt i alle ledd Formell plangodkjenning må foreligge Det skal settes av tilstrekkelig tid til å sikre en kvalitetsmessig god prosjektering, samt til kontroll og godkjenning av prosjekteringen Kvalitetssystem skal etableres Før prosjekteringsarbeidet begynner skal brua tildeles et brunummer på formen XX YYYY

9 1.1.5 Mål for prosjekteringen 8 generelle punkter som omhandler funksjon: Deformasjoner, svingninger, støy Vedlikehold, bestandighet Sikkerhet Funksjon Laster Ytre påvirkning (skred, flom osv) Punktet bør leses av hver enkelt!

10 1.1.6 Konstruktiv utforming Er tilpasset miljø og landskap og er logiske og konsekvente i sin oppbygging Ivaretar estetiske hensyn spesielt når byggverket er lett synlig Kan bygges på sikker og forsvarlig måte Er tilpasset de stedlige grunn og fundamenteringsforhold Oppfører seg duktilt i bruddgrensetilstanden og er lite ømfintlige for lokale skader

11 1.1.6 Konstruktiv utforming Har entydig statisk system med enkle spenningsforløp og godt samsvar mellom beregningsmodell og virkelig konstruksjon Har enkle detaljer uten store spenningskonsentrasjoner Er lite ømfintlig for endringer i det statiske systemet, variasjoner i materialparametre, korrosjon og annen nedbryting og mulige feil og mangler ved utførelsen

12 1.1.6 Konstruktiv utforming Er enkle å utføre og gir tilfredsstillende atkomst for inspeksjon, vedlikehold og reparasjoner, samtidig som krav til trafikkavvikling kan ivaretas Muliggjør utskifting av lagre, fugekonstruksjoner og eventuelle andre elementer som kan ha kortere levetid enn forutsatt for brukonstruksjonen, samtidig som krav til trafikkavvikling kan ivaretas Er sikret tilfredsstillende mot at uvedkommende kan komme til i uønskede områder på brua som ved klatring på kabler, underflenser, buer etc.

13 1.2.3 Grunnlagsmateriale for bruer Oversiktskart Detaljkart Lengdeprofil av vegtrasé Tverrprofil av vegtrasé Lengdeprofil av brusted Dimensjoneringsklasse (vegtype, ÅDT, fart) Rapport om grunnundersøkelser Opplysninger om stedlige forhold som kan ha innflytelse på valg av brutype OBS: Sjekk med håndbok 017 (også C.3.13)

14 Tilleggsmateriale for bruer over vassdrag Lengdeprofil og tverrprofil av elveløpet Beskrivelse av elveløpet Vannføringsobservasjoner. Høyeste og laveste vannstand, om mulig med dato eller år. NVE. Vannføringsberegninger om observasjoner ikke finnes. Mulig effekt av klimaendringer medtas. Vannets surhetsgrad (kan være aktuelt) Is, isgang, fløting, fiske, båttrafikk, båttyper, NVE Eventuelle krav til fri åpning for tømmer eller båter

15 Tilleggsmateriale for bruer over fjorder og sund MV, HAT, LAT og eventuelt andre tidevannsdata Opplysninger om strøm, vind og bølgeforhold Krav til seilåpning, merking av seilløp og opplysninger om skipstrafikk, båttyper og størrelser, seilingshyppighet, etc. Spesielle opplysninger om isforhold, tømmerslep, fiske, etc. Krysningsløyve fra Kystverket

16 Tilleggsmateriale for bruer over jernbane Krav til minste fri åpning (høyde og bredde) Jernbaneverkets uttalelse om bruprosjektet. Forprosjektet sendes til Jernbaneverket. Det henvises til Jernbaneverkets tekniske regelverk

17 Tilleggsmateriale for bruer over veg Grunnlagsmaterialet skal omfatte begge/alle vegene i krysningen Krysning (krysningspunkt, krysningsvinkel, krav til minste fri høyde og bredde) Opplysninger om eventuell framtidig utvidelse. Må avklares med vegvesen og kommuner.

18 1.2.4 Tverrprofiler for bruer OBS: Håndbok 017 Veg utenfor skal føres uendret over brua Føringsbredde minimum 7,5 m (to felt) og 6,5 m (ett felt) For bytte av fuge/membran: minimum 7,5 m og 8 m (spesialtransport) Under 8 m krav risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Snø på overgangsbruer Gangbru og gangbane: Minimum 3,5 m Fortau: Minimum 2,5 m

19 Brurekkverk og kantdrager Håndbok 231, 267 og 268 Kantdrager:

20 Brurekkverk og kantdrager Endeavslutning:

21 1.2.5 Fri høyde og bredde Håndbok 017 Minimum 4,9 m høyde for veg under Minimum 3,1 m høyde for g/s-kulvert Bredder til bærende elementer er selvstudium

22 Fri høyde i sideterreng for trafikkert veg under bruer

23 Fri høyde over vassdrag 200 års flom: Minst 0,5 m klaring mot overbygningen

24 Fri høyde over terreng

25 1.4.3 Konstruksjonsberegninger Oversikt over programmer med versjonsnumre Brukerbeskrivelse skal foreligge for programmer Sammendrag av beregningsprosedyre Konstruksjonens statiske system Beskrivelse og begrunnelse for valg av modeller for statiske og/eller dynamiske beregninger Beregningsforutsetninger og metoder Dimensjonerende lastvirkninger Toleranser, toleranseklasse Dimensjonering i samsvar med prosjekteringsreglene

26 1.4.3 Konstruksjonsberegninger Verifikasjon av analysemodellen (minimum): Forskyvningsfigurer Diagrammer over snittkrefter og påvisning av resultatenes riktighet, for eksempel ved overslag for hånd eller basert på diagrammer fra anerkjente håndbøker Beregninger skal være tydelig ført og være kopierbare. Elektronisk format gjelder (skannet tydelig håndskrift godtas).

27 Nå kommer det viktigste:

28 1.4.5 Tegninger og materiallister Det er tegningene som formidler budskapet! Digitale og i dwg-format (etatsstandard) Utveksling av digital informasjon må kunne utføres A1-format er original (A3 i pdf som skrives ut i 200 %) PROF-manualen skal følges

29 Oversiktstegninger Skal følge håndbok 139, punkt 2.11 (to sider ) Krav om akser, akse 1 ved laveste profilnummer I tillegg: Dimensjonerende nivå for stormflo for bruer over sjøfarvann Strømningsretning, dimensjonerende flomnivå og vannhastighet, med korresponderende returperiode, for bruer over vassdrag Årstall for ferdigstillelse av byggverket Ombygging: Ny fullstendig oversiktstegning

30 Oversiktstegninger Ofte forekommende kommentarer fra kontroll og godkjenning: Vegtype, ÅDT, fartsgrense (også for veg under) Fundamentering Frihøyde Plassering av lagre og fuger Komplett veg-geometri Føringsbredde, totalbredde og diverse lengder Rekkverk inkludert overgangsrekkverk

31 Oversiktstegninger Ofte forekommende kommentarer fra kontroll og godkjenning: Diverse informasjon om vannstand og retning Henvisning til regelverk (håndbok 185 med flere) Typiske materialkvaliteter Type belegning og fuktisolering med dimensjonerende belegningsvekt/overfyllingsvekt Nordpil

32 Utbyggings og montasjetegninger Det skal utarbeides tegning(er) som i nødvendig grad viser byggemåte med angivelse av: Seksjonsinndeling Montasjemetoder Rekkefølge Eventuelle hjelpesøyler Type stillas Avstivningssystemer og lignende Dette skal være i samsvar med antatte beregningsforutsetninger for byggefasen, men ikke detaljprosjektert, kun prinsipper.

33 Fundamenteringstegninger detaljeringsgrad som sikrer at utførelsen på byggeplass kan foregå uten ytterligere beskrivelse Fundamenteringsplan Utgravingsnivå Eventuell grunnforsterkning Eventuell isolasjon Tilbakefylling Omfylling Komprimering Erosjonssikring

34

35 Betongtegninger NS EN 1992 og NS-EN punkt 4.2 Form- og armeringstegninger Armeringslister Spennarmeringstegninger Utstyr, innstøpningsgods osv Betongspesifikasjon Overdekning Målestokk 1:50, større (1:20, 1:10) ved behov, men ikke mindre Separate form- og armeringstegninger

36 Betongtegninger Form: Plan, oppriss, tverrsnitt og detaljer Overhøyder (egen tegning ok) Spesielle detaljer (egen tegning ok) Armering: Skal vises i plan og eventuelt oppriss Full angivelse ett sted NS-EN ISO 3766 Detaljer i større målestokk og med alt Formler for variable mål ikke ok

37 Betongtegninger Spennarmering: Norsk Betongforenings publikasjon 14, A4 Beliggenheten av hver enkelt kabel definert i bruas høyde og tverretning i hele kabelens lengde Mål og vinkler/helninger i støpeskjøter og forankringsdetaljer angis spesielt

38 Betongtegninger Forøvrig: Fortanning av støpeskjøter Epoksylim i støpeskjøter Andre detaljer som forutsettes gjennomført ved utførelsen Utførelsesklasse

39 Ståltegninger Komplette, målsatte arbeidstegninger med alle nødvendige snitt og detaljer Hovedtegninger i målestokk 1:50, detaljer større Alle sveiser skal være påført med sine respektive dimensjoner og sveise og bearbeidingssymboler Utførelsesklasse og stålkvalitet Verkstedtegninger: Vanligvis entreprenør

40 Belegnings og utstyrstegninger Det skal utarbeides egne belegnings og utstyrstegninger (K tegninger) i en detaljeringsgrad som sikrer at utførelse i verksted og på byggeplass kan foregå uten ytterligere beskrivelse Alle detaljer som overganger og tilslutninger, avslutninger, føringer ved geometrisprang, dilatasjonsskjøter, innfestinger til øvrig del av konstruksjonen, gjennomføringer, føringsveier osv. Egen lager- og fugetegning (hele konstruksjonen)

41

42 1.4.7 Inspeksjons, drifts og vedlikeholdsplan Skal utarbeides, grensa går sannsynligvis ved lager/nivelleringsbolter Henvis til håndbok 111, 136 og 147 Kun det som ikke er standard rutine Skal være egen tegning Trafikkavvikling

43 1.4.8 Tegninger av ferdig konstruksjon Ajourføre tegninger og tegningslister Entydig med leverandørenes typebetegnelser eller produktnavn Tegningsliste for hver bru med filnavn på tegninger Merkes «Som bygd», pdf + A3 papir Elektronisk format skal ha slik oppløsning at tegningen kan reproduseres i originalformat med korrekt målestokk og original kvalitet Inspeksjons, drifts og vedlikeholdsplan også