MØTEINNKALLING. Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 09:00 NB! Befaring kl 08.15, oppmøte Rådhuset.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 09:00 NB! Befaring kl 08.15, oppmøte Rådhuset. Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/16 14/ GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE 21/16 15/373 DETALJREGULERING FOR FARLED OG FERJELEIE - MINDTANGEN SLUTTBEHANDLING 22/16 14/2252 REGULERING KROKENÅSEN 23/16 15/301 DELINGSSAK GNR. 15 BNR. 54 OG 2 24/16 15/1021 KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK AV : OPPFØRING AV GARASJE I REKKE PÅ HVITVEISSTIEN, GNR. 38, BNR /16 16/188 KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK AV : OPPFØRING AV BOLIG PÅ ENGANVEIEN 17 OG 19, GNR. 35, BNR. 58 OG 59 26/16 15/1393 SØKNAD OM ENDRINGSTILLATELSE OG IGANGSETTINGS- TILLATELSE AV , SAMT SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE AV Referatsaker NB! Befaring kl Oppmøte Rådhuset. Gjelder Sakene 24/16 og 25/16.

2 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Norvald Ruderaas leder

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Lene Carlsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1062 Arkivnr.: L12 SAK: 1. GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE I Saksdokumenter (vedlagt): Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Forslag til planbestemmelser og retningslinjer, datert Konsekvensutredninger, datert Grønnstrukturplan, datert Havneutviklingsplan, datert Boligpolitisk handlingsplan, datert Trafikkmønsterplan, datert Parkeringsveileder Landskapet i Alstahaug, datert ROS-analyse, datert Planprosessbeskrivelse, datert Befolkningsutvikling, 3

4 Sak 20/16 II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Fastsatt planprogram Forvaltningsplan Åsen Innspill Kartlegging av friluftsliv Trafikksikkerhetsplan, vedtatt i Komunestyret Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Sammendrag Kommuneplanens arealdel er en oppfølging av samfunnsdelens mål og strategier for langsiktig arealdisponering når det gjelder befolkningsutvikling, næringsvirksomhet og langsiktig arealplanlegging. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og samtidig sikre arealressurser. I behandlingen skal det tas stilling til om planforslaget kan legges ut til høring og offentlig ettersyn. Jf. plan- og bygningsloven skal planforslaget legges ut i minst 6 uker. Planforslaget omhandler i hovedsak nye boligområder, byutviklingsområder, mulighet til å angi hensynssoner og en tilpassning av arealdelens kart og bestemmelser etter ny planlov. Bakgrunn Planarbeidet ble vedtatt igangsatt Planprogram for arbeidet ble fastsatt Med bakgrunn i at arbeidet med kommuneplanen ble mer ressurskrevende enn først antatt, har framdriftsplanen for arealdelen blitt forskyvd. Det har kommet inn mange innspill og av hensyn til fremdrift vil innspill mottatt etter mai 2016 bli vurdert i tilknytning til offentlig ettersyn. Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt har definert tre innsatsområder: - Bolig - Kommunikasjon, infrastruktur og næring - Kompetanse Innsatsområder sammen med arealpolitiske retningslinjer og planprogram for arbeidet har vært styrende for behandling av innspill og disponering av arealer i denne planen. Saksopplysninger Kommuneplanens arealdel En arealdel består av plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser, i tillegg følger KU (konsekvensutredning) i eget hefte til planforslaget. Plankartet og planbestemmelsene er de juridiske dokumentene som har rettsvirkning i saksbehandling i nye byggesaker og reguleringsplaner. Forskrift om konsekvensutredning som kommunen er pålagt etter plan- og bygningsloven 4-1 er etterkommet. Planbeskrivelsen er samlet sett en redegjørelse for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Planprosess Planforslaget er utarbeidet på bakgrunn av lovkrav, tidligere vedtatte dokumenter, kartlegginger, fagkunnskap og veiledning i tillegg til innspill fra og dialog med overordnede planmyndigheter og innbyggere i Alstahaug. - Mange av høringsinnspillene er videreført. - Møter med styringsgruppen/faste utvalg for plansaker er holdt, sist angående grønnstrukturplan ( ) og bolipolitisk handlingsplan ( ). - Dialog med grunneiere som har levert inn arealinnspill. Side 4 av 32

5 Sak 20/16 - Dialog med regionale myndigheter, som Kulturminnemyndighet. Det har vært tatt hensyn til barn og unge interesser gjennom hele planarbeidet, fra voksnes perspektiv. Det planlegges igangsatt Barnetråkkregistreringer årlig i kommunen, gjort registreringer i 2015, noe som vil legges til grunn ved utarbeidelse av framtidige reguleringsplaner. Videre prosess: 1) 1.gangs behandling i fast utvalg for plansaker 10/6-16 2) Høring og offentlig ettersyn, min 6 uker 3) Revidering av planforslag 4) Endelig behandling Fast utvalg for plansaker og Kommunestyret (desember 2016) Arealinnspillene Til sammen kom det inn 47 innspill i tillegg til det som er kommet underveis i planprosessen. Dette er en blanding av innspill om utbyggingsareal fra private, innspill fra sektormyndigheter og andre innspill. Planens hovedgrep I rulleringsarbeidet er det vektlagt å innarbeide kommunedelplan for Sandnessjøen i kommuneplanens arealdel. De øvrige sentrene, Tjøtta og Søvik, ble innarbeidet i gjeldende arealdel. Ny sentrumsavgrensing er avsatt (rød illustrasjonslinje). Det er vektlagt å vurdere eksisterende utbyggingsområder sett i forhold til nye innspill og forventet boligbehov. Hensynssoner er innarbeidet med fokus på bl.a. friluftsliv, kulturminner, landbruk og naturvern. I kommuneplanens samfunnsdel er det presisert at det skal etableres markagrense for å sikre det sentrale og tettstedsnært friluftsområdet i Sandnessjøen. Dette er fulgt opp med innarbeiding av hensynssone samt en illustrert markagrense. Det er satt av tre områder for byutvikling, området Stamnesvika-Holmen (A) og Sandnesvågen (B). Og Boligområde ved sykehus (C). Dette er områder der det ønskes en transformasjon/en helhetlig omforming av området. Innenfor byutviklingsområde skal det utvikles en bymessig og variert bebyggelse med blandet formål. Områdene skal bygges ut på en måte som tilfører området og byen kvaliteter i form av møteplasser, lekeplasser og nødvendig teknisk- og sosial infrastruktur. Økonomiske konsekvenser Kommunens arealdel vil først få økonomiske konsekvenser når tiltak fra handlingsprogrammet årlig innarbeides i kommunens handlingsdel og budsjett. Alternative løsninger Dersom det ønskes vesentlige endringer i planforslaget, kan det være et alternativ å utsette høringen. Konsekvensen medfører at kommuneplanens arealdel iverksettes på et senere tidspunkt. Vurdering Forslag til kommuneplanens arealdel med tilhørende planbeskrivelse samt vedlegg kan sendes ut til 1. gangs offentlig høring. Plankart med forstørrelser av Sandnessjøen og tettstedene Tjøtta og Søvik skal utarbeides før utlegging til offentlig ettersyn. Side 5 av 32

6 Sak 20/16 IV Saksbehandlers innstilling: Forslag til kommuneplanens arealdel m/kystsone for legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven Planforslaget består av dokumentene plankart m/forstørrelser, planbeskrivelse og bestemmelser. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Lene Carlsen Arealplanlegger Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 32

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 21/16 Fast utvalg for plansaker / Kommunestyret Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/373 Arkivnr.: RNR SAK: DETALJREGULERING FOR FARLED OG FERJELEIE - MINDTANGEN SLUTTBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til detaljregulering for farled og ferjeleie - Mindtangen, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og andre dokumenter II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 157/73 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Saken gjelder sluttbehandling av detaljregulering for farled og ferjeleie Mindtangen. Planforslaget er utarbeidet av Statens Vegvesen i samarbeid med Alstahaug kommune. Oppstartsmøte ble avholdt den , og avtale knyttet til ansvarsfold i planarbeidet er underskrevet. Berørte område er uregulert i dag. Målet med planarbeidet Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for nødvendig utbedring av farleden. Fleksibilitet knyttet til størrelse på ferjemateriell og en mer sikker trafikkavvikling i sambandet Tjøtta- Forvik står i fokus. Det tilrettelegges også for mulig etablering av ny ferjekai med tilhørende anlegg. I følge planbeskrivelsen vil tiltaket det tilrettelegges for medføre et massuttak tilsvarende ca m3. Kort beskrivelse av planforslaget Planforslaget inneholder to plankart; ett på grunnen/ vannoverflate og ett på bunnen (sjø). Reguleringsbestemmelsene gjelder for begge plankartene. Det er følgende reguleringsformål: 7

8 Sak 21/16 Samferdsel og teknisk infrastruktur (veg og kai), Landbruks,-natur og friluftsområder (LFNR), Bruk og vern av vassdrag (farled og friluftsområder i sjø og vassdrag) samt bestemmelsesområder (anlegg og riggområde og utforming). For nærmere informasjon om planforslaget vises det til vedlagte dokumenter som gir en grundig beskrivelse av tiltaket. Rapport fra grunnundersøkelser samt miljøteknisk datarapport følger også som vedlegg. Offentlig ettersyn av planforslaget Statens Vegvesen har vært ansvarlig for høringsprosessen, og planforslaget var ute til offentlig ettersyn i tidsrommet til Utekontordag i høringsperioden ble avholdt den Merknadene til planforslaget er referet og kommentert av Statens vegvesen i vedlagte gjennomgang etter offentlig ettersyn, datert Det vises til denne gjennomgangen samt vedlagte høringsuttalelser for nærmere informasjon om dette. Vurdering Tiltaket, som det legges til rette for i planforslaget, vil bidra til muligheter for bedre kapasitet på et mye trafikkert og viktig ferjesamband Tjøtta-Forvik. Planprosessen har vært grundig og god, og berørte grunneiere er godt orientert om saken. Merknaden fra Mindland Småbåthavn knyttet til skjermingsbehov og bruken av masser er vurdert fra Statens Vegvesen. For øvrig er det stort sett bare positive merknader til planforslaget. I følge planbeskrivelsen er utbedring av farleden prioritert i Nordland kommunes økonomiplan for Dette gjelder imidlertid ikke ferjeleiet, så denne delen av tiltaket vil ta noe lenger tid å få realisert. Planprosessen er noe forsinket, og det er avgjørende å få reguleringsplanen ferdigbehandlet, slik at man kommer videre i utbedringsprosjektet. Konklusjon Det anbefales å vedta detaljregulering for farled og ferjeleie Mindtangen, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser. Tilføyelse, i henhold til vurderingen fra Statens Vegvesen, anbefales innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. IV Saksbehandlers innstilling: I henhold til Plan og bygningslovens vedtar kommunestyret forslag til detaljregulering for farled og ferjeleie Mindtangen, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser. Følgende tilføyelse gjøres i reguleringsbestemmelsene: 2.1 Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kulturminnelovens 14 og 4, skal arbeidet straks stanses og NTNU-vitenskapsmusèet varsles omgående. Sandnessjøen, den Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Side 8 av 32

9 Sak 21/16 V Enhetsleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 9 av 32

10 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 53/14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Judit Dahl Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2252 Arkivnr.: L12 SAK: REGULERING KROKENÅSEN I II III Saksdokumenter (vedlagt): Planbestemmelser datert Plankart datert Planbeskrivelse Revidert Konsekvensutredning friluftsliv, lek og rekreasjon - Krokenåsen Saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser, 3 stk Annonsering Saksutredning: Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Landark AS som forslagstiller på vegne av Ingeniør Carl U.Bugge. Planforslaget er datert , med endringer og suppleringer Forslaget til komplett planforslag ble motatt av Alstahaug kommune den , men på grunn av mangler ved forslaget ble planforslaget definert som komplett Planforslaget legger til rette for fortetting av eksisterende boligområde i område Siva, sør for Sandenssjøen sentrum. Området består idag av boligområde, friområde, lekeplass og veiarealer. Planområdet er delvis ikke tidligere regulert og delvis regulert i to reguleringsplaner (plan Horvaveien vedtatt og plan Detaljregulering for Horvaveien/Kroken boligområde vedtatt ). 10

11 Sak 22/16 Planforslaget legger til rette for etablering av nye boliger, nye veier, gang/sykkelvei, felles parkeingsplasser, lekeplass og nærmiljøanlegg. Lokalisering og avgrensning Planområdet er ca 34,4 daa og ligger omtrent 1 km fra Sandnessjøen sentrum i Østlig del av Alstahaug kommune. Planområdet grenser til plan Horvaveien, plan Detaljregulering for Horvaveien/Kroken, Detaljregulering for Kroken, Områderegulering for del av Sandnes og Detaljregulering for Balders terrasse. Området rundt er bebygd med småhusbebyggelse, eneboliger og rekkehus. For nærmere beskrivelse henvises det til planbeskrivelsen innsendt av Landark AS, sist revidert Planprosess behandling og medvirkning Det ble holdt oppstartsmøte den med forslagstiller. Igangsetting ble annonsert i Helgelands Blad og på hjemmesiden til LandArk AS den Naboer og berørte parter ble varslet etter gjeldende regler. Høringsfrist Det ble utarbeidet planprogram som ble sendt på høring og offentlig ettersyn Det faste utvalg for plansaker fastsatte planprogram for Detaljregulering for Krokenåsen i møte den i sak 37/17. Følgende uttalelser/innspill er mottatt I forbindelse med varsling av oppstart av planarbeid og forslaget til planprogram har det kommet inn 3 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Innspill er opplistet og vurdert i planbeskrivelsen. Konsekvensutredning Det er utarbeidet konsekvensutredning til planforslaget. Konklusjonen er oppsummert her, men det vises til konsekvensutredningen for nærmere beskrivelse og drøfting av de ulike temaene. Konsekvensutredningen har vurdert virkningen av planforslaget, og følgende tema er vurdert: - Friluftsliv/Rekreasjon - Lek Friluftsliv/Rekreasjon Friområde består av et myrområde som i dag er delvis overgrodd med lauvskog og enkelte våte partier, «myrhull». Området ligger mellom eksisterende bebyggelse og er ikke kartlagt som friluftslivsområde som er i bruk i kommunen. Område bruktes lite og ei heller tilrettelagt for friluftsliv. Det kan ikke observeres tråkk/stier i område. Område har ingen spesiell symbolverdi, funksjon, egnethet grunnet området sin beskaffenhet. Naturlige myrområder kan ha god kunnskapsverdi i undervisningssammenheng. Verdien av friluftsliv i området fremstår i dag som liten. Avbøtende tiltak Nærmiljøanlegget bør utformes med et parkaktig preg slik at område kan bli brukt til rekreasjonsanlegg også for voksne. Side 11 av 32

12 Sak 22/16 Lek Eksisterende opparbeidet lekeplass består i dag av gamle ødelagte lekeapparat og er i tillegg overgrodd med vegitasjon. Den bærer preg av ikke å være i bruk. Lekeplass er omgitt av kjørevei og parkeringsplass. Området er lite egnet til lekeplass slik forholdene er lagt til rette. Lekeplass avsatt til lek øst i planområdet er ikke opparbeidet. Området ligger brakk og er overgrodd med vegitasjon. Verdien av lekeområdene slik de fremstår i dag settes som liten. Avbøtende tiltak Det reguleres for et større område som avsettes til nærmiljøanlegg mellom bebyggelsen med plass til lekeplass og et mindre område inntil eksiterende bebyggelse reguleres for nærlekeplass. Kjøremønster, regulering for gang/sykkelvei og fortau gjør område mer trafikksikkert. Beskrivelse av tiltaket og plankontorets vurdering Arealformål Planforslaget legger til rette for etablering av 3 nye områder med konsentrert småhusbebyggelse, to- og firemannsboliger, til sammen 20 nye boenheter. I tillegg består planområde av 7 områder med eksisterende rekkehusbebyggelse, bestående av tre- og firmannsboliger, til sammen 37 eksisterende boenheter. Det er satt av plass for 4 parkeringsplasser for eksisterende boliger og en parkeringsplass (f_p5) for ny bebyggelse samt besøkende til lekeområde L1. Det legges til rette for en mindre nærlekeplass og et nærmiljøanlegg med lekeplass og parkanlegg for rekreasjon. Nærmiljøanlegget er på 6124 m2 og anlegges midt i boligfeltet i område som i dag er regulert til friområde. Nærlekeplass på 419 m2 anlegges i den vestlige del av planområdet inntil eksisterende bebyggelse og vil erstatte eksisterende lekeplass som reguleres til parkering (f_p2). Vurdering: Boligfelt BK1, BK9 og BK10 er planlagt med form som gir uhensiktsmessig oppdeling av tomter og plassering av bygg. Boligfelt B9 og B10 bør vurderes utvidet mot Horvaveien, for å tilrettelegge for gjennomføring. Planforslaget tilsier et inneklemt lekeareal mot Horvaveien. Nærmiljøanlegget må ha regulert adkomst mellom boligfelt B9 og B10, med god siktlinje mot Horvaveien. Tapt friområde kan «tas tilbake» gjennom å avskjære BK1 s trekant bak Idunsvei 3 a-c. Byggehøyder og utnyttingsgrad Byggehøyde for hus med maks to etasjer med saltak er 9,0 meter mønehøyde og 7,0 meter gesimshøyde. BYA for ny bebyggelse er satt til 35% for felt BK8 og 10, 45% for felt BK9. Eksisterende bebyggelse har BK1 35 %, BK2 50% og BK7 60%. Garasjeanlegg GB1 har BYA 50%. Vurdering: Det er ikke levert sol og skyggediagram. Omkringliggende bebyggelse i to etasjer har byggehøyde rundt 8 meter. Ny bebyggelse vil ikke komme tett på eksisterende bebyggelse og det er grunn til å tro at sol og skygge ikke vil skape problemer. Side 12 av 32

13 Sak 22/16 BYA for BK2 og BK7 er i overkant av hva omkringliggende boligfelt er regulert til, og vurderes som i overkant av hva som er rimelig for konsentrert boligbebyggelse. BYA 50% eller mer vil gi svært tett bebyggelse og med de konskvensene dette kan føre til i form av innsyn og lite uteområde er dette ikke å anbefale. BYA bør senkes til maks 45 %. Eksisterende tomter kan i følge plan utvides og det vil være rimelig at dette sikrer ønskelig utbygging eller oppføring av garasje på egen tomt. Eierform BK 1-10 (boligbebyggelse) og GB1 (garasjer) har privat eierform. GS (gang/sykkelveier) og KV 1-4(kjørevei) er offentlig. KV 5-6 (kjørevei), P (parkering) og L (lek)er felles. Parkering og trafikkforhold Beboerne kan parkere på egen eiendom eller på felles parkeringsplass. Parkeringsplassene er nummerert P1-5, i følge bestemmelsene er de forbeholdt de ulike boligfelt. P5 skal også ha plass til besøkende til Lekeplass/Nærmiljøanlegg. Det er tatt høyde for å oppnå en ryddig parkeringssituasjon i område. Dette er positivt i forhold til dagens situasjon. Parkeringsplass P2 er regulert på område som tidligere var opparbeidet til lekeplass. Lekeplass er dårlig vedlikeholdt og lite brukt. Nye lekeplasser er regulert inn. Området er bebygd fra før og en stor del av planområdet har eksisterende kjøreveger. På grunn av byggestrukturen vanskliggjøres dette med å få til et sammenhengende fortau/gang/sykkelvei langs eksisterende kjøreveier. Flere boliger vil øke trafikken noe inn i område og fartsdempende tiltak må vurderes der trafikk/fare for sammenstøt blir for stor. Alle stikkveier har regulert snuhammer. Planområdet må utvides (ca 45 m 2 ) slik at hele eksisterende «Brages vei» reguleres til kjørevei. Et mindre areal er i dag regulert til lekeområde i plan Områderegulering for del av Sandnes. Plankart har mangler og må endres av forslagstiller før utsending til offentlig ettersyn med utvidelse for å gjelde hele eksisterende «Brages vei», parkeringsplasser må ha avkjørselpil for å sikre trafikksikkheten og veikryss Brages vei/skarpsnogata, Iduns vei/skarpsnogata og Horvaveien/Skarpsnogata utformes etter gjeldende regler. Barnas interesser Lekeplass/nærmiljøanlegg på 6124 m 2 vil gi gode muligheter for utvikling av gode lekeplasser for barn i nærmiljøet som kan brukes av beboerne i området. Lekeplass har gode stikkveier i fire retninger og vil bli liggende mellom boligbebyggelsen. Rekkefølgekravene tilsier at lekeplasser må opparbeides etter Landskapsplan før ferdiggodgjenning kan gis på tiltak innenfor BK8-10 (boligbebyggelse). Utforming og tilrettelegging av lekeplasser skal være i henhold kommunenes lekeplassnorm. Området der det reguleres for lekeplass/nærmiljøanlegg er i dag regulert/avsatt til friområde. I følge bestemmelsene for bruk av friområde i gjeldende plan (Horvaveien) kan friområde benyttes til lek, turveg og nødvendige byggverk og anlegg for dette, så fremt dette ikke er til hinder for områdenes bruk som friområder. Området er i dag ikke tilrettelagt og er lite i bruk som lek/turveiområde. I følge konsekvensanalysen er dette et tilgrodd myrområde med våte partier «myrhull» og det er ingen synlige spor etter tråkk/stier. Side 13 av 32

14 Sak 22/16 Regulering til lekeområde vil ikke endre vesentlig dagens reguleringsformål. Avstand til Sandnes barneskole er ca 500 meter og kan nås på lite trafikkerte veier. Ungdomsskolen ligger 3,5 km unna. Grunn- og miljøforhold Planen omfatter boligområder som alt er bygget. Nye boligområder er regulert i område som i dag ligger brakk og er tilvokst med skog og delvis er innenfor myrområde. Grunnforholdene er ikke undersøkt. Før byggesøknaden fremlegges må det fremlegges fagkyndig dokumentasjon på at grunnforholdene er vurdert i forhold til utbygging, jf. planbestemmelsene 2.2. Konsekvensanalysen slår fast at ubebygd område er overvokst myrområde/område som ligger brakk. Dyreliv og fauna er ikke vurdert. Området ligger inneklemt mellom eldre bebyggelse og har liten nasjonal verdi. For nærmiljøet kan dette ha en mindre betydning. Dagens beboere bruker område som ligger øst for boligbebyggelsen som turområde og rekreasjon. Risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhetsanalyse er utført av forslagstiller. Analysen er en del av innsendt planmateriale, og den følger saken som vedlegg. Det vises til denne. Planbestemmelsenes krav om fagkyndig vurdering vil ivareta hensynet til sikker byggegrunn. Landbruk og naturmangfold Området er ikke i bruk som landbruksområde. Det er ikke registrert sjeldne arter i området. Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen registrerte kuturminner eller kulturmiljøer i planområdet. Dersom det i forbindelse med anleggsarbeid fremkommer funn skal dette straks meldes til kulturmyndighetene, jf kulturminneloven 8.2. Tilgjengelighet universell utforming Parkeringsplasser er avsatt med 5 % til parkering for bevegelseshemmede, se planbestemmelsene 4.6 punkt b). Minst 50% av boligene skal ha universell utforming, jf. planbestemelsene 3.2 punkt h). For bygging gjelder de krav som stilles i teknisk forskrift. Rekkefølgekrav Rekkefølgebestemmelser blir innarbeidet i utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Alstahaug kommune. L1 og L2 skal opparbeides i henhold til Landskapsplan, datert , før det kan gis ferdiggodkjennelse på tiltak innenfor BK8, BK9 og BK10. Økonomiske konsekvenser for kommunen Prosjektet har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen av betydning. Side 14 av 32

15 Sak 22/16 Konklusjon Planforslaget vil fortette eksisterende boligområde og rydde opp i forhold som i dag fremstår uoversiktlig når det gjelder kjøremønster og parkeringsforhold. Nærområde vil bli mer atraktivt med opparbeidet lekeplass og nærmiljøanlegg tilrettelagt med parkanlegg. Planområdet må utvides for at hele Brages vei, vest i planområde blir regulert til kjørevei. Boligfelt BK1, BK9 og BK10 er planlagt med form som gir uhensiktsmessig oppdeling av tomter og plassering av bygg. Boligfelt B9 og B10 bør vurders utvidet mot Horvaveien, samt BK1 reduseres med å avskjære trekant bak Idunsvei 3 a-c. BYA for BK2 og BK7 bør vurderes endret til maks 45 %. Plankart med sosifil må oppgraderes av forslagstiller før utsending til offentlig ettersyn med utvidelse av planområde for å gjelde hele eksisterende «Brages vei», parkeringsplasser må ha avkjørselpil for å sikre trafikksikkheten og veikryss Brages vei/skarpsnogata, Iduns vei/skarpsnogata og Horvaveien/Skarpsnogata utformes etter gjeldende regler. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven anbefales det faste utvalg for plansaker å vedta å legge forslag til detaljregulering for Krokenåsen til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Før detaljreguering for Krokenåsen sendes til offentlig ettersyn og på høring må forslagstiller oppgradere plankart med varslet endring: utvidelse av planområde i vest som gjelder «Brages vei», avkjørsel pil på regulerte parkeringsplasser og veikryss Brages vei/skarpsnogata, Iduns vei/skarpsnogata og Horvaveien/Skarpsnogata utformes etter gjeldende regler. Sandnessjøen, den Judit Dahl V Enhetsleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 15 av 32

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 68/15 Formannskapet /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/301 Arkivnr.: GNR 15/6 SAK: DELINGSSAK GNR. 15 BNR. 54 OG 2 I Saksdokumenter (vedlagt): 1.Rekvisisjon av oppmålingsforretning datert , vedheftet delingsforretning av og oversiktskart. 2.Ny rekvisisjon vedheftet søknad om dispensasjon og nabovarsel. 3.Kopi av jordlovsbehandling, delegert fullmakt. 4.Uttalelse fra Avinor datert Klage på vedtak fra Kristin Kiplesund, datert Kopi av saksframlegg, klagebehandling Formannskapet. 7.Kopi av saksprotokoll møte i Formannskapet II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saken gjelder fradeling av parsell på om lag 3 dekar fra gnr. 15 bnr. 54 og 2. Parsellen skal brukes som tilleggsareal til bnr. 6 som er ei boligtomt på om lag 3 dekar. Ønsket om utvidelse av arealet begrunnes med at eieren av bnr. 6 ved en feil har satt opp bygning på naboeiendommen. Området ligger innenfor grensene for områderegulering for Sandnessjøen lufthavn, men parsellen som søkes fradelt er LNF-sone 1. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Saken ble i første omgang behandlet administrativt av landbruks- og miljøvernenhet i forhold til jordlovens bestemmelser, dok nr

17 Sak 23/16 I saksvurderingen anføres det her bla: Utvidelsen av tomtegrensene for gnr. 15 bnr. 6, vil medføre en omdisponering fra LNF-sone 1 til boligformål. Landbruks- og miljøvernenhet ser behovet for en tomteregulering, slik at eieren av bnr. 6 får bygningene på egen tomt.. Av kart vedlagt søknaden, framgår det at bygningen som er kommet inn på naboens eiendom, ligger i nordre del av bnr. 6. Det er imidlertid vanskelig å se at dette medfører behov for ei økning av tomtearealet på 3 dekar og det er også vanskelig å se elementer i jordlovens bestemmelser som tilsier at det skal gi fradelingstillatelse til et tilleggsareal på om lag 3 dekar til ei boligtomt som allerede er på over 3 dekar. Landbruks- og miljøvernenhet kan se for seg ei utvidelse av gnr. 15 bnr. 6 med 10 meter mot nordøst og 5 meter mot sørøst og ingen utvidelse mot sørvest. Dette vil bety en utvidelse av tomtearealet på om lag 850 kvm. Enhetsleder, landbruks- og miljøvernenhet, fattet følgende vedtak etter delegert fullmakt: Toril Steiro og Svein-Erik Pedersen gis etter søknad datert tillatelse til fradeling av et areal på inntil 850 kvadratmeter fra gnr. 15 bnr. 54 og 2. Arealet skal brukes som tilleggsareal til gnr. 15 bnr. 6. Tillatelsen gis på vilkår av at følgende avgrensing følges: Bnr. 16 (feilskrevet i vedtaket men rettet opp ved klagebehandling) utvides med maks 10 meter mot nordøst og 5 meter mot sørøst. Veirett som andre bruksnummer har på areal som fradeles, er uberørt av denne saken. Melding om vedtak ble sendt partene i brev av Klage på vedtaket ble framsatt av kjøpere av tilleggsarealet i brev av Etter forvaltningslovens 28 har kjøperne juridisk interesse av saken, og det formelle var derfor på plass for behandling av klagesaken. Klagerne påklaget vedtaket fra Landbruks- og miljøvernenhet fordi det er mye mindre areal enn vi søkte om og var enig med selger i, dok 5. Etter behandling av landbruks- og miljvernenhet, kom det høringsuttalelse fra Avinor, dok 4, uten merknad til fradelingen, men det ble påpekt at dersom det skal oppføres nytt byggverk på eiendommen gnr. 15/6, må byggesaken forelegges Avinor for uttalelse, dok 4. I saksframlegget for behandling i Formannskapet, dok 6, anføres det bl.a.: Klagerne anfører ikke ett eneste nytt argument som tilsier at klagen skal tas til følge og at det gis tillatelse til fradeling av et større areal. Saksbehandler forstår ønsket om å få utvidet tomtearealet på gnr. 15 bnr. 6, slik at eiernes bygninger blir stående på egen grunn. Det er derfor foreslått å fradele om lag 850 kvm fra gnr. 15 bnr. 54 og 2, noe som skulle dekke eierne av bnr. 6 sitt ønske om å få egne bygninger på egen grunn. Verken i søknaden eller i klagen er det anført annen bruk av arealet. Vedtaket er påklaget fordi det ikke er i tråd med avtale mellom grunneier og kjøper. Som det framgår i saksutgreiingen, framlagt dok nr. 3, er jordbruksverdien på arealet som søkes fradelt begrenset. Dette er imidlertid ikke argument for at fradelingen skal bestemmes av avtale mellom grunneier og kjøper. Saksbehandler ser derfor ingen grunn til å ta klagen datert , til følge. Side 17 av 32

18 Sak 23/16 Følgende forslag til vedtak, tiltrådt av enhetsleder, landbruk- og miljø og administrasjonssjef, ble lagt fram for Formannskapet i møte : Alstahaug kommune ved Formannskapet, tar ikke klage datert fra Kristin Kiplesund og Arnt E. Valberg til følge. Vedtak av opprettholdes. Vedtaket lyder: Toril Steiro og Svein-Erik Pedersen gis etter søknad datert , tillatelse til fradeling av et areal på inntil 850 kvm fra gnr. 15 bnr. 54 og 2. Arealet skal brukes som tilleggsareal til gnr. 15 bnr. 6. Tillatelsen gis på vilkår av at følgende avgrensing følges: Bnr. 6 utvides med maks 10 meter mot nordøst og 5 meter mot sørøst. Veirett som andre bruksnummer har på areal som fradeles, er uberørt av denne saken. I møtet la repr. Norvald Ruderaas fram følgende forslag til vedtak, som ble enstemmig vedtatt, se dok 7. Toril Steiro og Svein-Erik Pedersen gis etter søknad datert , tillatelse til fradeling av det omsøkte arealet fra gnr. 15 bnr. 54 og 2. Arealet skal benyttes som tilleggsareal til gnr. 15 bnr. 6. Veirett som andre bruksnr. har på areal som fradeles er uberørt av denne saken. Saken har vært på høring hos Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune uten at det er kommet innsigelser. Lovgrunnlaget. Saken skal i denne sammenheng behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det kan være verdt å minne om lovens formålsbestemmelse, 1-1, hvor det heter i 1. ledd: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Selv om aktuelle eiendommer ligger innenfor Områderegulering for Sandnessjøen lufthavn, er arealet som søkes fradelt, i gjeldende plan utlagt til LNF- sone 1. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser. Kommune kan med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-1 og 19-2 gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Side 18 av 32

19 Sak 23/16 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. I reguleringsbestemmelsene for Områderegulering for Sandnessjøen lufthavn, står det bl.a. i pkt 2.1: I boligområdene kan det tillates tilbygg og ombygging av eksisterende bolig samt oppføring av garasje eller uthus med tilknytning til denne. Det tillates ikke fradeling av nye tomter for oppføring av ny bebyggelse eller oppføring av nye boligenheter. Vurdering. Søknaden om fradeling og dispensasjon er begrunnet med at eier av bnr. 6 ved en feil har satt opp bygning på naboens eiendom og at en ønsker egen bygning plassert på egen grunn. Dette er et ønske som er lett å forstå. Ut fra foreliggende situasjon på bnr. 6, er det imidlertid vanskelig å se at dette krever en utvidelse av arealet med om lag 3 dekar. En utvidelse som foreslått av landbruks- og miljøvernenhet, burde være tilstrekkelig, bnr. 6 blir allikevel på nærmere 4 dekar. En tillatelse til utvidelse av bnr. 6 til nærmere 6 dekar, vil kunne skape presedens for senere saker. Selv om enkelte vil hevde vi har rikelig utbyggingsareal i Alstahaug, kan det være fornuftig å være litt tilbakeholden med tomtestørrelsen. Jfr. pbl 1-1, 1. ledd. Saksbehandler ser at det i enkelte tilfeller kan tillates noe større tomter. Det kan være aktuelt ut fra terreng- eller arronderingsmessige forhold, eller ved fradeling av gamle gårdstun, når restarealet selges som tilleggsareal. Etter saksbehandlers syn er ingen av disse forholdene aktuelle i denne saken. Et moment som taler for å tillate fradeling av omsøkt areal i denne saken, er tomtas beliggenhet innenfor Områderegulering for Sandnessjøen lufthavn. I pkt 2.1 i reguleringsbestemmelsene heter det at det ikke tillates fradeling av nye tomter for oppføring av ny bebyggelse eller oppføring av nye boligenheter. Arealet som søkes fradelt vil med andre ord ikke kunne brukes til ny bebyggelse ut fra gjeldende reguleringsbestemmelser. Side 19 av 32

20 Sak 23/16 Selv om Alstahaug formannskap har gitt tillatelse til fradeling av omsøkt areal, og etter en samlet vurdering,mener saksbehandler allikevel det kan være fornuftig å være tilbakeholden med tomtestørrelsen. Med bakgrunn i formålet med søknaden, ser ikke saksbehandler at tiltaket vil være i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at det derfor kan gis dispensasjon fra reguleringsformål/bestemmelser og tillatelse til fradeling av tilleggsareal til gnr. 15 bnr. 6, jfr pbl IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i pbl 19-2 og 20-2, gir Fast utvalg for plansaker, Toril Steiro og Svein-Erik Pedersen dispensasjon fra reguleringsbestemmelser/formål i Områderegulering for Sandnessjøen lufthavn og tillatelse til fradeling av parsell fra gnr. 15 bnr. 54 og 2, jfr søknad datert med vedlegg. Tillatelsen gis på følgende vilkår: -Tillatelsen gjelder fradeling av en parsell på inntil 850 kvadratmeter. -Fradelt parsell skal brukes som tilleggsareal til gnr. 15 bnr. 6 og sammenføyes med dette bnr. -Bnr. 6 utvides med maks 10 meter mot nordøst og maks 5 meter mot sørøst i tomtas bredde og lengde. -Veirett som andre bruksnummer har på areal som fradeles, er uberørt av denne saken Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Prosjektleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 20 av 32

21 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 198/15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker / Fast utvalg for plansaker 24/16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1021 Arkivnr.: GNR 38/1353 SAK: KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK AV : OPPFØRING AV GARASJE I REKKE PÅ HVITVEISSTIEN, GNR. 38, BNR TILTAKSHAVER: Gunnar Andreassen I II Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om tillatelse til tiltak av m/vedlegg Nabomerknader fra Sigrun Jørgensen av Nabomerknader fra Ann-Heidi og Trond Eriksen av Brev fra planenhet av E-post av fra kommunalteknisk enhet Enhetsleders vedtak av Brev av fra tiltakshaver med ønske om ny behandling av tiltak med redusert omfang Enhetsleders vedtak av Klage fra tiltakshaver av Brev fra eierne av Hvitveisstien 5 og 7 av der det bes om at tidligere merknader av hhv. 19. og betraktes som klage Tilbakemelding fra tiltakshaver på klage fra eierne av Hvitveisstien 5 og 7 Brev fra planenhet av Brev fra tiltakshaver av vedlagt bekreftelse fra eier av Hvitveisstien 10 på kjøp av garasje (nr. 4 fra øst). Bilder Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: 21

22 Sak 24/16 (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Tiltakshaver søkte om oppføring av garasje på 49,4 m² i rekke på Hvitveisstien. Det ble bl.a. vist til utgått tillatelse fra , da for et areal på ca. 34,2 m². Tiltakshaver ervervet et tilleggsareal på ca. 102 m². Arealet var i reguleringsplan for Sandnes Øvre I Åsen disponert til gang- og sykkelveg/friluftsområde og felles parkering/garasjeanlegg. På opprinnelig plan er garasjeanlegget vist helt inntil formålslinje mot gang- og sykkelveg. I endringen av er avslutningen av garasjeanlegget mot Hvitveisstien 3 noe uklar. Det er dog på det rene at 2 garasjeplasser berøres, og avstanden til tomtegrense er på denne bakgrunn målt til ca. 4,0 m. Plassering av garasjeanlegg nærmere enn 4 m er følgelig ansett som dispensasjon. Nabovarsling medførte merknader fra følgende naboer: Eier av Hvitveisstien 7, Sigrun Jørgensen Eier av Hvitveisstien 5, Ann-Heidi og Trond Eriksen Sigrun Jørgensen viser i brev av til at tiltakshaver allerede har en garasje i felles garasjeanlegg, og har i tillegg kjøpt tomt av fellesarealet til garasjebygging. Det hevdes at tiltakshaver nå ønsker å bygge garasje på siste del av fellesarealet. Dette vil resultere i store problemer med gjesteparkering, og ikke minst snørydding/plass til å gjøre av snøen. Naboen viser avslutningsvis til at det er avsatt plass til en garasje for hver eiendom, og gjør oppmerksom på at eierne av Hvitveisstien 7 er sterkt uenig i tiltakshavers planer. Ann-Heidi og Trond Eriksen har i brev av sammenfallende merknader med Sigrun Jørgensen, men stiller i tillegg spørsmål til mulighetene for å få tilleggsareal dersom flere skulle få leieboere. I brev fra planenhet av ble det vist forståelse for naboenes merknader vedr. tiltakshavers disponering av «fellesarealet», og det ble bedt om å vurdere bygging på egen tomt. I e-post av fra kommunalteknisk enhet ble omsøkt plassering frarådd bl.a. pga. avstand til lysstolpe. I vedtak av avslo enhetsleder søknaden. Det ble vist til at tiltaket var i strid med pbl (krav om min. 4 m til nabogrense), og til negativ uttalelse fra kommunalteknisk enhet. I brev av ber tiltakshaver om ny behandling av søknaden, da med et areal på ned til 34,2 m² I vedtak av blir det gitt dispensasjon fra pbl for oppføring av garasje, dog for en bredde på maks. 4,0 m. Brev fra tiltakshaver av oppfattes som klage på igangsettingstillatelsen, for så vidt gjelder garasjens bredde. Klagen anses lovlig framsatt. Begrunnelsen for klagen kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: Side 22 av 32

23 Sak 24/16 Tiltakshaver hevder han vil få store problemer med lagring av skrot og avfall på det fellesområdet/friområdet som er avsatt til gangsti til Åsen, og at han allerede har mottatt trusler. Det vises til at gangsti allerede er etablert på en mer gunstig plass. Eierne av Hvitveisstien 5 og 7 viser i brev av til sine merknader i tilknytning til søknad av , og ber om at disse blir betraktet som klage på vedtak av Også disse klager anses lovlig framsatt. Merknadene/»klagene» er kommentert av tiltakshaver i brev mottatt I brev fra planenhet av blir tiltakshaver bedt om å framlegge skriftlig dokumentasjon på salg av garasje som i dag tilhører Hvitveisstien 3. I oversendelse av vedlegges bekreftelse på at eier av Hvitveisstien 10 har inngått avtale med eier av Hvitveisstien 3 om kjøp av garasje. Vurdering: Omsøkte areal er i reguleringsplan for Sandnes Øvre I Åsen disponert til felles garasjeplass/gjesteparkering for den konsentrerte boligbebyggelsen i Hvitveisstien. Eier av Hvitveisstien 3 har i tillegg til å eie en garasje på fellesområdet også fått kjøpe ca. 100 m² av fellesarealet som tillegg til egen eiendom. Dette ble løst i form av en mindre vesentlig endring Tilleggsarealet brukes ifølge tiltakshaver til parkering for leieboer. Dette må oppfattes som en prioritering av tiltakshaver på bekosning av øvrige beboere i området. Så har tiltakshaver i forbindelse med sist godkjente garasje riktignok inngått avtale om salg av garasje som pr. dato tilhører Hvitveisstien 3. Saksbehandler har ellers følgende merknader til tiltakshavers begrunnelse for klagen: Lagring av skrot og avfall på fellesområdet bør kunne løses ved at beboerne utarbeider retningslinjer for bruk. Selv om hovedforbindelsen til Åsen er flyttet bør det være såpass avstand til nabogrense at det er mulig for alle eierne å komme rundt bygget uten at Hvitveisstien 3 berøres. Felles garasje-/parkeringsplass ligger i dag på kommunal grunn, og burde formelt sett vært fradelt som egen eiendom. Det framgår innledningsvis at saksbehandler har en viss forståelse for naboenes klage når det gjelder kommunens prioritering av tiltakshaver. I ettertid kan det virke uheldig at deler av fellesarealene ble omdisponert til tilleggsareal til Hvitveisstien 3. Fellesarealene er fortsatt betydelige, og det burde være brukbar plass til gjesteparkering og en viss grad av snøopplag. Retningslinjer for bruk vil være et nøkkelord også i denne sammenheng. Det framgår av pbl at dispensasjon krever grunngitt søknad. Videre framgår det av lovens 19-2 at følgende kriterier må være tilstede for at dispensasjon kan gis: Hensynene bak bestemmelsen det gis dispensasjon fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene med dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal i tillegg ses hen til lovens formålsbestemmelse. Tiltakshavers brev av bl.a anses som dispensasjonssøknad. Med vilkår om at eksisterende garasje selges til annen beboer i Hvitveisstien, og at passasjen mot Hvitveisstien Side 23 av 32

24 Sak 24/16 3 opprettholdes anses hensynene bak bestemmelsen det gis dispensasjon fra ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene for tiltakshaver og at det oppnås garasjeplass til ytterligere en av de tiltenkte rettighetshaverne anses større enn ulempene ved en viss endring i gjesteparkeringsmønster og areal for snøopplag. Konklusjon: Saksbehandler kan ikke se at det i klagene framsettes tungtveiende momenter som ikke var med i vurderingen i tilknytning til sak 12/16. Det anbefales på denne bakgrunn at enhetsleders vedtak av opprettholdes. V Enhetsleders innstilling: Planutvalget kan ikke se at det framsettes nye momenter i klagene som ikke lå tilgrunn for tidligere behandling i saken. Utvalget fastholder på denne bakgrunn enhetsleders vedtak av , og klagen tas ikke tilfølge av underinstans. Saken sendes statlig klageinstans (Fylkesmannen i Nordland) til avgjørelse. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: Tiltakshaver Fylkesmannen i Nordland m/vedlegg Berørte naboer m/vedlegg Side 24 av 32

25 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 43/16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/188 Arkivnr.: GNR 35/58 SAK: KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK AV : OPPFØRING AV BOLIG PÅ ENGANVEIEN 17 OG 19, GNR. 35, BNR. 58 OG 59 TILTAKSHAVER: Hilde Lamøy I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om igangsettingstillatelse av m/vedlegg Brev fra planenhet av E-post av m/vedlegg Igangsettingstillatelse av Brev fra tiltakshaver til planutvalget av Brev til planenhet av Brev til rådmannen av Bilder/kartutsnitt II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søknad om igangsettingstillatelse er mottatt her (jf. suppleringer i e-post av ). Søknaden omfatter enebolig på ca. 199 m² i 1 etg. Detaljregulering for Lillegården er gjeldende for tiltaket. Området er her disponert til boligformål med utnyttingsgrad 35% (BYA). Det framgår av bestemmelsenes 3.1 at bebyggelse vist på illustrasjonsplan skal være retningsgivende for husplassering. Videre tillates småhusbebyggelse på 2 etg. og sokkeletg. 25

26 Sak 25/16 Omsøkte enebolig er i en etasje med forholdsvis stor bredde, dvs. en hustype som er beregnet på flat tomt. Da det er store høydeforskjeller på tomten er det i dette tilfellet ikke valgt en hustype som er tilpasset forholdene på tomten. I brev av til ansvarlig søker, med kopi til tiltakshaver, er det bedt om at det vurderes å endre hustype mer i samsvar med det som er valgt på tilgrensende eiendommer, dvs. bolig på 2-3 plan. Tiltakshaver har framlagt revidert situasjonsplan av der avstanden fra vegmidte er redusert fra 9,5 m til 8,3 m, dvs. en økning av avstanden fra nedre grense fra 4,2 m til 6,5 m. Det er også framlagt terrengsnitt med og uten underetg. I e-post av bes det om at søknaden blir behandlet slik den foreligger. Ny avstand til veg er i strid med regulert byggegrense, og en imøtekommelse av søknaden var avhengig av dispensasjon. Igangsettingstillatelsen av innebærer en godkjenning av søknaden, men framlagt terrengsnitt med disponibel u.etg., revidert , legges til grunn for godkjenningen. I godkjenningsvedtaket gis det også dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for omsøkte avvik på plassering. Det ble lagt vekt på at endring av plassering sammen med bruk av u.etg. ville gi en akseptabel tilpasning av bygget til forholdene på tomta og omliggende areal/bebyggelse (jf. pbl. 29-2). Avstand til vegmidte ble fortsatt anslått til å være akseptabel. I brev til planutvalget av viser tiltakshaver til at det ved planlegging av hus er tatt utgangspunkt i Uravolden 7. Dette er samme hustype på omtrent samme type tomt. Bebyggelsen på Uravolden 7 ligger også mellom to hus med flere etasjer uten at dette hevdes å ha betydning for helheten i området. Bakgrunnen for valget av hustype er ønsket om alt på et plan med tanke på å kunne bo lengst mulig i boligen. Det vises til at tomten er flat, da den ligger på en fylling av sprengstein. Avslutningsvis finner tiltakshaver det helt uakseptabelt at en person/saksbehandler skal legge sin personlige mening til grunn for et vedtak gjort i regi av Alstahaug kommune. Tiltakshaver ber om at planutvalget, som uhildet part ser på saken på nytt og legger tiltakshavers ønsker til grunn for en ny vurdering. Det framgår ikke direkte av brevet at dette er en klage. Brevet oppfattes dog som klage (jf. også purring i brev av der det vises til tidligere klage). «Klagen» er datert og anses lovlig framsatt. I brev til planenhet av viser tiltakshaver til klage som, i hht. kontakt med planutvalgets leder, var forventet å komme med i møte Tiltakshaver ber på denne bakgrunn saksbehandler om å se på saken så fort som mulig og ettersende denne til planutvalgets leder slik at planutvalget evt. kunne behandle denne på møtet I brev til rådmannen av hevder tiltakshaver at det er synsing fra saksbehandlers side som er grunnlaget for avslaget av søknaden om bygging på ett plan. Tiltakshaver ber rådmannen vurdere med hvilken hjemmel og med hvilken begrunnelse saksbehandler kan avslå tiltakshavers ønske om bygging av enebolig på ett plan. Side 26 av 32