Helserett. Rådgiver/advokat Stine Tønsaker Jus og arbeidsliv
|
|
- Ragnar Berntsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helserett Rådgiver/advokat Stine Tønsaker Jus og arbeidsliv
2 Tema Jus som metode og virkemiddel Helserett Sentrale rettigheter og plikter; Helsepersonelloven og pasient og brukerrettighetsloven Feil skjer Avvik; meldings- og varslingsplikter Tilsyn
3 Hva er jus? Juss/jus; fag rettsstudium, læren om rettsvitenskap og juridisk metode - finne en rettsregel; norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Finne faktum i saken Finne ut hva som er riktig rettsregel: Hvilke rettskilder er relevante, hvordan skal de ulike rettskildene tolkes og veies opp mot hverandre Bruke rettsregelen på det konkrete faktum Metode og system for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd
4 Virkemidler for politisk styring Økonomiske - bevilgninger Pedagogiske informasjon/opplæring/holdningsskapende arbeid Organisatoriske organisering/eierskap/styringslinje Rettslige lovgivning Bilde:
5 Rettslige virkemidler Fordele goder/ressurser prioritering F.eks. trygdeytelser, dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Endre holdninger/styre adferd F.eks. styrke pasientens rettigheter, røykeloven Pålegge adferd F.eks. meldeplikt, rett til innsyn i journal, forsvarlig og omsorgsfull hjelp Skape forutsigbarhet og motvirke konflikt F.eks. ved å klargjøre rettigheter og plikter; innsyn i journal, meldeplikter
6 Hvorfor skal du kunne jus? Kunnskap om rettigheter og plikter øker sjansen for å opptre i samsvar med reglene, og kan bidra til å: Skape forutsigbarhet Innfri og avklare forventninger Ivareta egne og andres interesser Forebygge motsetninger, uenighet og konflikter Styrke muligheten for å delta i samfunnsdebatten, og Være premissleverandør i den politiske og rettslige utviklingen Bedre egnet som grunnlag for den gode dialog - enn som kampmiddel
7 Regulering Lover, forskrifter Arbeidsmiljøloven Helsepersonelloven Sentrale/kollektive avtaler Tariffavtaler Rammeavtaler Særavtaler Individuelle avtaler Arbeidskontrakt Driftsavtaler Internavtaler OBS: les godt, skjønne hva du avtaler, be om råd FØR du signerer
8 Helserett- rettsregler som regulerer helsevesenet Brukes for å opprette, organisere og stille krav til tjenester, for å gi befolkningen rettigheter og for å styre helsepersonells yrkesutøvelse Overordnet mål: sikre hele befolkningen tilgang på helse- og omsorgstjenester med god kvalitet, uavhengig av f.eks. sosial bakgrunn, alder, kjønn eller bosted. Økt rettsliggjøring Stor politisk og allmenn interesse Omfattende, ofte skjønnsmessig og fragmentert lovgivning
9 Helserett Organisatorisk/Tjenestelovgivning oppgaver/ansvar - retter seg mot virksomheter og eier av helse- og omsorgstjenesten Helseforetaksloven ( ) Spesialisthelsetjenesteloven ( ) Helse og omsorgstjenesteloven ( ) Personlovgivning lover som retter seg mot helsepersonell og pasienter og brukere som mottaker av tjenestene Helsepersonelloven ( ) Pasient- og brukerrettighetsloven( ) Særlovgivning - Lover som knytter seg til konkrete oppgaver eller sykdommer Psykisk helsevernloven ( ) Bioteknologiloven, smittervernloven, abortloven o.s.v
10 Illustrasjon bok:
11 Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves I pasientens helsetjeneste skal alle: Ha trygghet for å få hjelp når de trenger det Ha rett til å bli ivaretatt og informert Oppleve å ha innflytelse, påvirkning og makt over egne valg Bent Høie, pressekonferanse 3. juni St. mld. 34 ( ) «Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering.
12 Pasient- og brukerrettighetsloven 1-1 Formål - Gir uttrykk for den helsepolitikk loven bygger på og skal virke som en retningslinje for de ideelle mål som oppstilles i loven Overordnede målsetninger: Bidra til å sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi rettigheter Fremme tillitsforholdet Fremme sosial trygghet og ivareta respekt for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd Gjelder alle som oppholder seg i riket ( 1-2) Rettighetene «speiler» plikter for tjenesten (virksomheter og helsepersonell)
13 Pasient og brukerrettighetsloven
14 Sentrale rettigheter Rett til ytelser fordelingsspørsmål Rett til helsehjelp, rett til frist, rett til vurdering, rett til fornyet vurdering Rett til kvalitet på ytelsene og tillit Forsvarlighetskrav, medvirkning, samtykke, informasjon, konfidensialitet Rett til prosess Rett til å klage på manglende oppfyllelse Anmodningsrett (om tilsynsmessig vurdering)
15 Helsepersonelloven Gjelder for alt helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket All yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell Alle som yter tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven Også når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell
16 Formål: bidra til sikkerhet for pasienter kvalitet i helse- og omsorgstjenesten tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten
17 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
18 «Faglig forsvarlig» Grunnleggende, overordnet prinsipp for all ytelse av alle typer helse- og omsorgstjeneste, både på individ og systemnivå Rettslig standard, dynamisk vurderingsnorm Skjønnsmessig, endres i tråd med gjeldende oppfatning, faglig utvikling Viser til normer utenfor loven Juridisk og faglig skjønn
19 Prioriteringsrom Forsvarlig God praksis Veiledningsrom Uforsvarlig
20 Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.
21 Hpn 13/255 Tilbakekall av autorisasjon Gjennomgangen av behandlingen gitt pasientene B og C viser uforsvarlig virksomhet ved at klageren har igangsatt behandling med store mengder antibiotika over lengre tid, og behandlingen er i strid med god praksis både i forhold til utredning, indikasjon, kombinasjon av antibiotika, dosering og lengden av behandlingen. Klageren hadde ikke innhentet informasjon fra pasientenes fastlege eller spesialisthelsetjenesten i forkant av at behandling ble igangsatt, og for pasient C resulterte manglende oppfølging av behandlingen i at klageren ikke avdekket leverskade som følge av behandlingen. Videre anses det grovt uforsvarlig at klageren igangsatte behandling av pasient B kun etter forutgående telefonkonsultasjon. ( ) Klagerens behandling har ikke vært i tråd med faglige retningslinjer eller evidensbasert kunnskap, og saken viser manglende faglig innsikt.
22 HPN 13/52 Advarsel til lege uforsvarlig virksomhet Nemnda finner at klageren handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet da han seponerte den behandlingen som var igangsatt av turnuslegen etter konferering med Giftinformasjonssentralen, jf. helsepersonelloven 4. Klageren konfererte ikke med fagpersoner med høyere kompetanse og som hadde kjennskap til legemiddelet, herunder Giftinformasjonssentralen, og fant heller ikke annen skriftlig beslutningsstøtte for den behandling han igangsatte, utover egen feiltolkning av teksten i Felleskatalogen. Han ga med det pasienten et legemiddel han ikke fullt ut forstod hva var, og som han ikke kjente bruksområdet for. Det at 5-FU er et legemiddel med potensielt livstruende effekt skjerper etter nemndas vurdering aktsomhetsplikten. Plikten til forsvarlig yrkesutøvelse knyttes videre til hva som kan forventes ut fra kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig. Nemnda viser i den forbindelse til at klageren er en svært erfaren spesialist og overlege på en medisinsk sykehusavdeling. Sakens opplysninger indikerer videre at klageren ikke har den nødvendige kompetanse i bruk av Felleskatalogen, hvilket etter nemndas vurdering er kritikkverdig. Klageren undersøkte dessuten ikke muligheten for å rekvirere kalsiumfolinat fra annet sykehus eller sykehusapotek.
23 Helsepersonell skal: Sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift ( 6) effektiv utnyttelse av offentlig og private ressurser bl.a. ved organisering, prioritering, ytelse Øyeblikkelig gi den helsehjelpen de evner når dette antas påtrengende nødvendig ( 7) Personer i akutt fare skal få behandling så fort som mulig Personlig plikt, uavhengig av arbeidstid Ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden ( 8) 8 timer før arbeidstiden begynner Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom snarest orientere arbeidsgiver
24 Helsepersonell må - verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte gjelder uavhengig av hvem som gir ytelsen krav om påvirkning utenforliggende hensyn Eller motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi ( 9) Rettslig standard vurderes konkret ut fra situasjonen Forarbeidene: kr ; Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse
25 Taushetsplikt hpl. 21 Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Tillit og taushetsplikt: grunnleggende for utøvelse av legevirksomhet Skal kunne oppsøke helsetjenesten Skal kunne gi opplysninger Hindre at opplysninger trekkes ut av en sammenheng og brukes i en helt annen sammenheng
26 Rett til vern mot spredning av opplysninger, 3-6 Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om.
27 Hansjørg ødela narkobevis - ble frikjent i retten Likevel har legen blandede følelser. - Det er en lettelse for min egen del, men jeg tror ikke denne dommen gjør det lettere for leger som kommer i samme situasjon i framtiden, sier han til Nordlys.
28
29
30 Rekkevidden av taushetsplikten Gjelder alt helsepersonell, hpl. 3 Gjelder mellom helsepersonell, hpl. 25 og 45 need to know prinsippet Gjelder ubegrenset i tid Gjelder etter en pasients død Omfatter informasjon mottatt på fritid i rollen som helsepersonell Unntak i lov for opphevelse
31 Unntak fra taushetsplikt Lovregulert interesseavveining pasientens behov for taushet mot andre personers eller institusjoners behov for opplysningene 1. Unntak må stå i lov Opplysningsrett Opplysningsplikt Meldeplikt 2. Det må være nødvendig Utleveringen Opplysningene
32 Unntak hovedregel Samtykke Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.
33 Opplysnings og taushetsrett Samtykke gis den som fra før er kjent med opplysningene, gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller Opplysninger etter død Samarbeidende personell Virksomhetens ledelse
34 Deling av informasjon innenfor helsetjenesten Hovedregel taushetsplikt Må foreligge unntak «Need to know» Må begrunnes i helsehjelp Pasienten kan motsette seg Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. (hpl. 25)
35 Utlevering av opplysninger «utenfor helsetjenesten» Andre hensyn ikke helsepersonell, ikke helsehjelp Spredning av info irrelevant for den aktuelle saken Opplysningene ofte er nedtegnet langt tilbake i tid tas ut av sin sammenheng kan åpne for «feil bruk» og misforståelser Kan svekke hensynet til god behandling fordi opplysninger holdes tilbake «skyggejournal» Lovgivers utfordring
36 Opplysnings og meldeplikt Ikke lenger plikt eller rett til å beholde taushet Plikt til å utlevere opplysninger når vilkårene er oppfylt Pasienten kan ikke motsette seg samhandling Tilsynsmyndigheten, 30 Nødetater, 31 Helse- og omsorgstjenesten, 32 Barneverntjenesten, 33 Førerkort, 34 Fødsler, 35 Dødsfall, 36
37 Nødvendighetskriteriet Det er bare relevante og nødvendige opplysninger som skal utleveres det må ikke etterspørres mer enn behovet tilsier Legen er nærmest til å vurdere nødvendigheten Klar bestilling med begrunnelse for kravet om opplysninger Det må ikke utleveres mer omfattende informasjon enn det etterspørres Erklæring er hovedregelen
38 Erklæringer Etterspurt medisinsk kompetanse Utslagsgivende vurdering Stor betydning og store konsekvenser Høye krav til faglig integritet og etterprøvbarhet Strenge krav skal bidra til at det ikke misbrukes eller misforstås
39 Dokumentasjonsplikt Plikt til å føre journal, hpl. 39 og 40 «Den som yter helsehjelp», skal - I samsvar med god yrkesskikk nedtegne relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, og opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt Skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell Journalforskriften utdyper hva journalen skal inneholde
40 «Er det ikke journalført har det ikke skjedd?» Det er etter flertallets vurdering vanskelig å forestille seg at en så erfaren spesialist som klageren ikke ville ha foretatt noen undersøkelser på bakgrunn av pasientens tidligere sykehistorie og nåværende symptomer med kvalme, magesmerter, diaré, trykk i hodet og stigende blodtrykk, men det kan ikke utelukkes. Den bevistvil som følger av det manglende journalnotatet må imidlertid slå ut i klagerens disfavør, og nemndas flertall legger opplysningene i pasientens forklaring til grunn som de mest sannsynlige. Klageren var den som var nærmest til å sikre at konsultasjonen ble dokumentert.(hpn 13/37) Det er i journalene til pasientene B og C ikke dokumentert at de har fått informasjon om at behandlingen er å anse som eksperimentell, eller at han har informert pasientene om mulige bivirkninger forbundet med antibiotikabehandlingen. Klageren har ikke oppfylt opplysningsplikten etter helsepersonelloven 10. (Hpn 13/255)
41 Systemansvar Helsepersonelloven 16 Virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Spesialisthelsetjenesteloven 2-2, Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
42 Sentrale plikter for virksomhetene Forsvarlighet Tilrettelegging Samhandling Interkontroll Journal og informasjonssystemer Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikt
43 Skal helsepersonell yte forsvarlege tenester, er det heilt nødvendig at verksemda er organisert slik at et er mogleg å yte gode tenester. Statens helsetilsyn, Tilsynsmelding Stine K. Tønsaker Side 43
44 Feil skjer Risiko å utøve medisin Feil og uheldige hendelser er en del av yrkesutøvelsen Behov for større bevissthet rundt risiko i forkant av hendelser og et større fokus på læring i etterkant Aksept, mental beredskap og systemer som håndterer det på en god måte
45 Kultur (endring) Åpenhet Trygghet Meldekultur Kvalitetssikring Læring Det dreier seg om å lære av det som går galt, såkalte avvik, og sørge for at det ikke skjer igjen. Gode rutiner og en kultur for avvikshåndtering er nødvendig for å forhindre nye uhell og ulykker (Lea, DSB)
46 Forebygge tilrettelegge Forebygge ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter Tilrettelegge - redusere sannsynligheten for at noe skjer og at hendelser får alvorlig konsekvenser Internkontroll plikt
47
48 Avvik Uønskede hendelser eller kritikkverdige forhold som kan føre til: Uforsvarlig pasientbehandling eller risiko for uforsvarlig pasientbehandling Uforsvarlig arbeidsmiljø eller risiko for uforsvarlig arbeidsmiljø Eller er i strid med lover, regelverk eller etikk for øvrig Hva gjør du hvem skal og kan du si fra til - og hvilket regelverk regulerer situasjonen?
49 Avviksmeldingssystemer Helseforetakene skal ha systemer for at ansatte skal kunne melde avvik Helsepersonell melder selv bl.a.: Pasientklager Feil og nestenulykker i pasientbehandling Avvik knyttet til HMS-regelverk Arbeidsmiljøproblemer (for eksempel trakassering) Analyseres i linjen Skal være brukervennlig for melder slik at terskel for å bruke systemet skal være lav Skal ivareta lovpålagte plikter til å ha systemer for melding av avvik, men kan brukes ut over dette
50 Melde-/ varslingsbestemmelser etter helselovgivningen Helsepersonelloven 17 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a + Arbeidsmiljøloven 2-4 (behandles ikke her) Stine K. Tønsaker
51 Varslingsplikt, hpl. 17 «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.» Tiltak, rutiner, svikt/mangler i organisering, enkeltpersonell Representerer fare Påregnelig skadelig Ikke selvstendig fritak fra taushetsplikten Går foran lojalitetsplikt i arbeidsforholdet, men bør gis internt først Kan varsles anonymt
52 Melding etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks (24 timer) sende melding til Helsedirektoratet om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger. Helsedirektoratet skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten. Helsedirektoratet skal sikre at opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeføres til den det gjelder. Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Helsedirektoratet varsle Statens helsetilsyn. Melding til Helsedirektoratet kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon i medhold av helsepersonelloven kapittel 11. Det samme gjelder for begjæring om påtale etter helsepersonelloven 67 annet ledd.
53 meld-uonsket-hendelse
54 Varsel etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3a HF og virksomheter med avtale med HF eller RHF skal straks (snarest) varsle Statens helsetilsyn om Alvorlige hendelser dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko Vurdering av om hendelsen skyldtes feil, forsømmelse, uhell og om det uklart hva som har skjedd, kompleks sak. For å sikre tilsynsmessig oppfølging; Raskere, bedre opplyste hendelsesforløp Dialog med de involverte og berørte
55 Stine K. Tønsaker Når ett utvalg og bortimot 60 høringsinstanser fraråder å opprette havarikommisjonen, er det veldig merkelig at helseministeren står på sitt og sier at «uansett hva andre sier, så gjør jeg dette», sier Tove Karoline Knutsen (Ap)
56 Tillitsvalgte har en sentral rolle «Samle» vurderinger stå sammen Kan fungere som en kanal for å sikre at interne ytringer kommer oppover i systemet Informere om regelverket Sparringspartner - om det skal varsles og hvordan Den enkelte ansatte som selv beslutter om vedkommende skal varsle Tillitsvalgte kan også bistå dersom medlemmet opplever gjengjeldelse etter varsling
57
58 Bakgrunn - Rettslig ansvar og reaksjoner Lovgivningen oppstiller strenge krav - En rettsregel kjennetegnes ved at finnes maktmidler til å håndheve reglene f.eks. politi, domstoler, og for helsepersonelloven tilsynsmyndighetene Etterfølgende rettslig ansvar ved en handling eller unnlatelse: Tilsynsreaksjoner (individ/system) Straff (individ/ foretak) Erstatning (NPE/ individ/ foretak) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ)
59 Tilsyn med helsetjenesten Kontroll av at helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen Tilsynsmyndighetene skal: Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig virksomhet Veilede Fremme læring kvalitetsforbedring
60 Formål Statlig tilsyn med helse og omsorgstjenesten skal medvirke til: Rettssikkerhet og at befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt At helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og slik at svikt i tjenesteytingen forebygges At helsetjenesteressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte At befolkningen har tillit til helsepersonell og tjenestene (Prop. 1 S ( ) )
61 Tre hovedformer for «tilsyn»: Planlagt tilsyn systemrevisjon: Tilsyn med virksomhetens styringssystem internkontroll basert på risikovurderinger Områdeovervåkning: innhente, systematisere tilsynserfaring og tolke kunnskap om helsetjenestene i et systemperspektiv Hendelsesbasert tilsyn tilsynssaker vurdering av om en behandling eller praksis har vært /er forsvarlig/ i samsvar med krav i lovgivningen.
62 «Helsetilsynsmyndighetene» Statens helsetilsyn - har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet Overordnet behandling av tilsynssaker ilegger administrative reaksjoner etter helsepersonelloven Varsler etter spesialisthelsetjenesteloven Tilsyn med forskning, blodbanker m.m. Fylkesmannen - (Helsetilsynet i fylket) skal føre tilsyn med helse og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester Behandler klager etter helsepersonelloven, pasient og brukerrettighetsloven, gjennomfører planlagt tilsyn m.m.
63 Tilsynssaker starter på grunnlag av: Klage fra pasient, bruker eller pårørende (pasrl. 7-2 og 7-4) Varsel fra helsepersonell/arbeidsgiver om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet (hpl. 17) Varsel etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a som overføres fra Statens helsetilsyn til fylkesmannen for oppretting av tilsynssak Melding fra arbeidsgiver, ombud, barnevern, HELFO, NAV, apotek, kontrollkommisjoner, politi, andre tilsynsmyndigheter, media og andre Side 63
64 Opprette tilsynssak? Formålet med statlig tilsyn med helsetjenester er primært å sikre kvaliteten på slike tjenester og å fremme tilliten til helsetjenestene. Tilsynsmyndighetene må ut fra formålet selv vurdere hvilke forhold som gir grunn til å opprette en tilsynssak, og hvilke konkrete forhold som eventuelt skal undersøkes i en slik sak. (Sivilombudsmannen) Fylkesmannen kan unnlate å opprette tilsynssak ved «åpenbart grunnløse» anmodninger. Ikke klage på utført hjelp, gjentagelse, 5 år eller mer med mindre nye forhold eller veldig alvorlig Ikke et avvisningsvedtak, ikke klagerett Side 64
65 Fylkesmannen skal Sjekke tidligere saker/tilgjengelig informasjon Vurdere: avvisning behov for sakkyndig Ekstern, evt. bistand fra Statens helsetilsyn suspensjon (rus, smitterisiko, psykisk lidelse) anmeldelse, påtale (tyveri, vold, misbruk av stilling) Ta hensyn til politiets etterforskning kontakt med andre myndigheter meldeplikt (barnevern, legemiddelverket, Nav, Helfo og lignende) Videre saksgang Side 65
66 «Hurtigbehandling» Lokal avklaring oppfordring om at virksomheten/personellet tar opp saken med pasienten/bruker/nærmeste pårørende for å løse den i minnelighet Forenklet behandling oppretter, vurderer og avslutter en tilsynssak uten å bruke mye tid og ressurser på saksbehandlingen. Innhenter journal/kort uttalelse Oversendelse til Statens helsetilsyn uten forberedelse suspensjon, tilstrekkelig opplyst, klar reaksjons-sak Side 66
67 Saksbehandling Tilsynssakene skal vurderes samlet av både helsefaglig og juridisk kompetanse. Hvordan dette praktisk skal gjøres, er opp til det enkelte fylkesmannsembete. Forvaltningslovens regler gjelder : Sakene skal avgjøres «uten ugrunnet opphold», fvl. 11a (kravet fremgår hvert år av statsbudsjettet) Partene skal ha informasjon om at sak er opprettet, forventet saksbehandlingstid, og Rett til å uttale seg på alle stadier av saken, 16 Taushetsplikt, 13 Klagerett ved pålegg, 14 Utrednings- og informasjonsplikt, 17 Partenes adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene, 18 Side 67
68 Unntak Når fylkesmannen vurderer politianmeldelse, skal tilsynsmyndighetene som hovedregel ikke gi informasjon om at det er åpnet tilsynssak eller foreløpig svar til virksomheten/helsepersonellet av hensyn til etterforskningen. Fylkesmannen må avklare med politiet når det ikke lenger er etterforskningsmessige hensyn til hinder for at helsepersonellet/virksomheten blir kjent med at saken er under etterforskning og tilsynsmessig behandling Side 68
69 Plikt til å gi opplysninger/uttale seg Pålegg om å gi opplysninger, uavhengig av taushetsplikt, hpl. 30 Klagefrist 3 dager! Ved manglende svar pålegg advarsel tap av autorisasjon Plikt til å gi faktainformasjon som er nødvendig for å få opplyst et hendelsesforløp ikke vurderinger av egne eller andres handlinger eller på annen måte uttrykke egne/subjektive synspunkter om saken eller hendelsesforløpet. Oversendes klager Innhenting av opplysninger/journal om helsepersonellet selv krever samtykke Side 69
70 Fylkesmannen kan 1) Avslutte saken (være avgjørende instans), Konkludere med at det ikke foreligger pliktbrudd (de fleste saker) Gi råd og veiledning (når ikke god praksis) Påpeke pliktbrudd (brudd på lov) Påpeke pliktbrudd og/eller kritikkverdige forhold og evt. angi plan for oppfølgning (lukking av avvik i virksomheter). Følges det ikke opp oversendes til Statens helsetilsyn for vurdering av pålegg om retting/stenging/tvangsmulkt Ikke formell klagerett men! Side 70
71 2. Oversende saken til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon Pliktbrudd Helhetlig, skjønnsmessig vurdering Fremme formålet: kvalitet og sikkerhet, beskytte pasienter og bidra til allmennhetens tillit Forhold langt tilbake i tid Mangelfulle systemer Handlet i samsvar med instruks/ordre Enkeltstående tilfelle Erkjennelse av pliktbruddet Fått andre reaksjoner for forholdet Side 71
72 Statens helsetilsyn Oversendelsesbrev Sjekker andre saker fylker og land Utrede Hvilken informasjon og kompetanse er nødvendig? Forhåndsvarsel og uttalerett, fvl. 16 Unntak; åpenbart ikke brudd Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Side 72
73 Kan gi reaksjon Skjønnsmessig vurdering Gammelt forhold Mangelfulle systemer Helsepersonell har handlet i samsvar med ordre/instruks/standard fra overordnet Enkeltstående tilfelle Erkjennelse av pliktbruddet Andre sanksjoner for forholdet (formål ivaretatt) Side 73
74 Reaksjoner Advarsel hpl 56. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, hpl. 57. Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i 6 måneder, hpl. 58. Forlengelse av suspensjon i 6 måneder, hpl. 58. Begrensning av autorisasjon, hpl. 59. Begrensning av autorisasjon uten at vilkår for tilbakekall er oppfylt, hpl. 59 a. Suspensjon så lenge pålegg om sakkyndig undersøkelse ikke etterkommes, hpl. 60. Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B, hpl. 63. Suspensjon av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B inntil saken er avgjort, men ikke ut over 6 måneder, hpl. 64. Forlengelse av suspensjon i 6 måneder, hpl. 64. Reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere, hpl. 65 a. Side 74
75 Advarsel, hpl. 56 Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Side 75
76 Advarsel er påregnelig ved: Uforsvarlig behandling Mangelfull utredning/oppfølgning Uforsvarlig forskrivning Brudd på taushetsplikt/opplysnings- /meldeplikt Atferd/kommunikasjon Informasjon Journalføring Side 76
77 Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, 57 Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav. Side 77
78 Tilbakekall er påregnelig ved: Rus Rollesammenblanding Uforsvarlig pasientbehandling Grov mangel på faglig innsikt Ikke innrettet seg etter advarsel Alvorlige straffbare forhold Atferd uforenelig Side 78
79 Begrensning, hpl. 59 Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt Side 79
80 Begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, 59a Selv om vilkårene for tilbakekall etter 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt. Side 80
81 Individuelt tilpassede vilkår Du kan ikke utføre eller bistå ved elektive kirurgiske inngrep på barn i allmennpraksis Du kan ikke arbeide innen psykisk helsevern Du kan ikke arbeide selvstendig i allmennpraksis eller delta i legevaktordning. Du må arbeide under veiledning i underordnet stilling. Du må informere Statens helsetilsyn om hvem som er din arbeidsgiver. Din arbeidsgiver må være kjent med årsaken til disse begrensningene, og må forplikte seg til å rapportere til Statens helsetilsyn om eventuelle uregelmessigheter knyttet til din virksomhet som lege. Side 81
82 Suspensjon, 58 Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil det er tatt endelig beslutning i saken. Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder. Side 82
83 Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, 63 Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Side 83
84 Straff, 67 Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn. Side 84
85 Ny autorisasjon eller lisens, 62 Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter 59. Rundskriv IK-1/2009 Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Side 85
86 Informasjon til arbeidsgiver/annen offentlig myndighet 66.Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensning av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere. Stine K. Tønsaker
87 Omfang Ca tilsynssaker mot leger i året Påpekte pliktbrudd fylkesmannen rundt 37% Ca. 15 % sendes Statens helsetilsyn Ca. 2/3 av disse avsluttes med reaksjon Av 291 reaksjoner mot helsepersonell i 2017, var 125 rettet mot leger Det var 47 leger som mistet autorisasjonen,59 fikk advarsel, 7 mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B (helt eller delvis), 12 fikk begrenset autorisasjon Statens helsetilsyn oversendte 110 klager på vedtakene til Helseklage v/statens helsepersonellnemnd (HPN) i mot 72 i HPN behandlet 70 klager - stadfestet 66 vedtak og omgjorde 4.
88 Hjelp, jeg har fått en tilsynssak Leger i krise Belastende og tidkrevende «en tilsynssak kommer sjeldent alene» opplever seg urettferdig behandlet og angrepet ofte en grunn avdramatisere vs. virkelighetsorientere Rydde, rette fokus være konstruktiv Side 88
89 Bistand fra Legeforeningen: Tillitsvalgt: Orientere om muligheter Avdramatisere/virkelighetsorientere Støtte Juridisk: Bistand til å håndtere saken Tolke, forklare - ivareta prosessuelle rettigheter, bistår ved utarbeidelsen av tilsvar, evt. deltagelse på møter Helse og omsorgstilbud: Støttekollegaordning Lege- for lege Villa Sana Side 89
90 Takk for meg! Vi er her for deg (jus og arbeidsliv) Telefon: E-post:
Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder
Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder 11. mai 2017 Stine K. Tønsaker Spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Hva er jus Rettsstudium, metode,
DetaljerNår feil skjer - avvikshåndtering, meldeordninger og tilsyn. Modul II 11. mai 2017
Når feil skjer - avvikshåndtering, meldeordninger og tilsyn Modul II 11. mai 2017 Stine K. Tønsaker spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Vi skal snakke om; Feil skjer Avvikshåndtering
DetaljerHelserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning
Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning Modul II, 9. november 2017 Øyvind Anmarkrud Advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Temaer Hva er jus?, lovgivning som virkemiddel Helserett
Detaljer30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt
HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde
DetaljerHelserett. Ida Torgersdotter Øygard Haavardsholm. Juridisk rådgiver Jus og arbeidsliv
Helserett Ida Torgersdotter Øygard Haavardsholm Juridisk rådgiver Jus og arbeidsliv Oversikt Juss hva er det? Helserett Sentrale rettigheter og plikter Feil skjer Meldings- og varslingsplikter Tilsyn Side
DetaljerHelserett. Spesialrådgiver/advokat Stine Tønsaker Jus og arbeidsliv
Helserett Spesialrådgiver/advokat Stine Tønsaker Jus og arbeidsliv Tema Jus som metode og virkemiddel Helserett Sentrale rettigheter og plikter; Helsepersonelloven og pasient og brukerrettighetsloven Feil
DetaljerHelserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger. Vi skal snakke om;
Helserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger Modul II Soria Moria 12. mai 2015 rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Vi skal snakke om; Helselovgivning - rettsliggjøring
DetaljerHelserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger. Risiko knyttet til utøvelse av medisin. Gorm Are Grammeltvedt
Helserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger Tillitsvalgtkurs modul II 21. Mars 2014 Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar -reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt
DetaljerHelserett modul III. Stine K. Tønsaker Advokat/spesialrådgiver
Helserett modul III Stine K. Tønsaker Advokat/spesialrådgiver Helserett kort oversikt Faglig forsvarlighet Individuell plikt Krav til «forsvarlig organisering» Styringsrett og forsvarlighet Tilsyn med
DetaljerKlagesaker. ass. fylkeslege Eli Løkken
Klagesaker ass. fylkeslege Eli Løkken Disposisjon Definisjoner mv rettighetsklage og tilsynssak Hva det klages på Saksbehandling og arbeidsdeling Fylkesmannen og Statens helsetilsyn Roller og oppgaver
DetaljerTaushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!
Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg
DetaljerSaksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker
Saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker Mats Foshaug Assisterende fylkeslege Grunnkurs D - Samfunnsmedisin Formålet med tilsyn Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin
Primærmedisinsk uke 2018 TILSYN Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Ketil Kongelstad ass. fylkeslege FmOA fmoakko@fylkesmannen.no Tema Fylkeslegens arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene;
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerStatlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester
DetaljerHelsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene
Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene Administrative reaksjoner Kommuneoverlegens rolle v/trude Bakke, seniorrådgiver Primærmedisinsk uke 2018 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin
DetaljerKunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 15. desember 2017 15.12.2017 nr. 107 Lov om statlig
DetaljerTilsynssystemet, gangen i tilsynssaker og vurderingstemaene, Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Det statlige helsetilsyn Statens helsetilsyn Fylkesmannen Tilsyn
Detaljer«Helserett for farmasøyter»
«Helserett for farmasøyter» Stine K. Tønsaker, advokat 1 Tema Hva er juss og hvorfor skal du kunne det Helserett oversikt Helserett for farmasøyter Faglig forsvarlighet Informasjonshåndtering 2 1 Hva er
Detaljer1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet
DetaljerNår det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn
Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerJuridiske betraktninger på reisemedisin
Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver
DetaljerForsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens
DetaljerTilsyn med helsetjenester
Tilsyn med helsetjenester Radisson Blu Lillehammer hotell, 13. februar 2010 Svein Eggen Sentrale helsemyndigheter Helse- og omsorgsdepartementet Helsetilsynet Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerTaushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.
Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1
DetaljerHelserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby
Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell Turnusseminar onsdag 2.4.2014 Katrine Tømmerdal Nordby Litt om utviklingen på helserettsområdet Konsolidering og kodifisering Omfattende rettsliggjøring
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerHelsepersonelloven. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. oktober 2013
Helsepersonelloven Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1 Helsepersonelloven er en del av en mosaikk
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerHelserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder
Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder «Fra tillitsvalgt til leder» - Modul II 12. mai 2016 Spesialrådgiver/advokatfullmektig Jus og arbeidsliv Tema Hva er jus
DetaljerNoen meldeplikter (ikke uttømmende)
Meldeplikter Avgrenses mot opplysningsplikter for eksempel Hpl 32 og 33 Opplysningsplikt og meldeplikt fattes ofte som det samme. (i alle fall i daglig tale) varsel? Regner med at dere hadde noe om dette
DetaljerForsvarlighet i helselovgivningen
Forsvarlighet i helselovgivningen Tillitsvalgtkurs trinn II 1. februar 2012 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Side 2 1 Hovedtema Lovgivning som virkemiddel Hvordan helsetjenesten er regulert Individansvar
DetaljerHelsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.
Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten
DetaljerØkning i antall alvorlige reaksjoner mot helsepersonell i (Nyhet fra Statens helsetilsyn også publisert som pdf)
Økning i antall alvorlige reaksjoner mot helsepersonell i 2014 (Nyhet fra Statens helsetilsyn 3.2.2015 også publisert som pdf) Det var 134 helsepersonell som mistet til sammen 137 autorisasjonen i 2014,
DetaljerHelsejuss, klage og tilsynssaker
Helsejuss, klage og tilsynssaker Kurs i offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger april 2018 ass. Fylkeslege Martin Haugen 1 Helsepersonelloven; særleg om forsvarleg hjelp, hjelpeplikt, teieplikt
DetaljerStatens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner og ga 114 helsepersonell advarsel i 2013
Statens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner og ga 114 helsepersonell advarsel i 2013 Statens helsetilsyn behandlet 363 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerHelserett for farmasøyter. Formalkrav. Autorisasjon eller lisens TV-kurs 18. januar 2016 Forhandlingssjef Jon Ole Whist
Helserett for farmasøyter TV-kurs 18. januar 2016 Forhandlingssjef Jon Ole Whist Formalkrav Autorisasjon og lisens Autorisasjon eller lisens For å kunne arbeide som farmasøyt i Norge må man ha norsk autorisasjon
DetaljerTilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012
Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.
DetaljerTilsyn og tap av rekvireringsretten
Tilsyn og tap av rekvireringsretten Allmennmedisinsk våruke Kasuistikk 1 Det er lunsj og du sjekker posthylla. Der finner du en konvolutt med brevhodet til Fylkesmannen. Inni konvolutten finner du et brev
DetaljerKrav til forsvarlig virksomhet
Foto: Grethe Lindseth Krav til forsvarlig virksomhet Hva har Nasjonale faglige retningslinjer å si for forsvarlighet? Ansvar og plikter for det enkelte helsepersonell, leder og kommune Mona B Parow, 23.11.17
DetaljerTilsyn med helse- og omsorgstjenesten organisering og metoder. ass. fylkeslege Eli Løkken
Tilsyn med helse- og omsorgstjenesten organisering og metoder ass. fylkeslege Eli Løkken Disposisjon Hvorfor Hvem Hvorfor Hvordan What s in it for you? Når fylkesmannen kommer på tilsyn Når noe er skjedd
DetaljerArbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret
Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig
DetaljerHelsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64
Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest
DetaljerHensyn bak taushetsplikten
Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet
DetaljerNoen meldeplikter (ikke uttømmende)
Meldeplikter Avgrenses mot opplysningsplikter for eksempel Hpl 32 og 33 Opplysningsplikt og meldeplikt fattes ofte som det samme. (i alle fall i daglig tale) varsel? Regner med at dere hadde noe om dette
DetaljerTilsyn. Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010
Tilsyn Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010 Visjon: Tilsyn for trygge tjenester 2 Verdigrunnlag Tilsynsvirksomheten bygger på følgende verdigrunnlag: ethvert
DetaljerOppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26
Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven
DetaljerTilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester
Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Felles konferanse for NSF medlemmer som er ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte, Sarpsborg 21. september
DetaljerHelserett særlig for helseinstitusjoner
Helserett særlig for helseinstitusjoner Modul III Praha 10. juni 2015 Stine K. Tønsaker Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Hvorfor skal dere ha kunnskap om juss? Utviklingstrekk
DetaljerSamhandling/taushetsplikt
Samhandling/taushetsplikt Theo Dretvik Fagdag 19.10.2017 Psykisk helse og rus Taushetsplikt og samhandling Kort om samhandling i helse, sosial, hjelpe og nødetater Taushetsplikt, ulike hjemler- skranker
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 53 Lov om endringar i
DetaljerMELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven
MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET Bodø, april 2015 Olav Molven Hlspl 17 -Bestemmelsen Helsepersonell skalav eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare
DetaljerLegen og Askeladden vs. tilsynsmyndigheten og trollet
Legen og Askeladden vs. tilsynsmyndigheten og trollet Årssamling for avdelingsrådgivere og støttekolleger 17. januar 2019 Cato Innerdal, kommuneoverlege i Molde kommune Det er lunsj og du sjekker posthylla.
DetaljerErfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse
Fagdag Forum for rus og psykisk helse i Vestfold 16. november 2018 Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Linda Endrestad 1 Oversikt
DetaljerNr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerInternundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen
Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell
DetaljerMANDAT FOR UTVALG: OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
MANDAT FOR UTVALG: OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I. Bakgrunn Helse- og omsorgspersonell gjør et viktig arbeid i en risikofylt bransje hvor håndtering
DetaljerEmnekurs helserett for allmennmedisin
Emnekurs helserett for allmennmedisin I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale
DetaljerVeileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen
Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerNasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet
Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet NGF Veileder i fødselshjelp 2019 Gardermoen 08.01.19 Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn LTJ 1 Fylkesmannen og Statens
DetaljerLov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje
DetaljerRetningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67
Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-2/2008 Saksnr.
DetaljerLegens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning
Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Vårseminaret 2015: Legemidler til barn Seksjonssjef / advokat Aadel Heilemann, Avdeling for jus og
DetaljerDagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar
Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon
DetaljerPlan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014
Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Tema i juridisk time: Er det bestemmelser eller særskilte meldeordninger/ Meldeplikt når det gjelder vold i nære relasjoner? Foto: Marit Vestad Fylkesmannen i Møre og 1 Sitat fra
DetaljerÅ ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?
Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om
DetaljerStatens helsepersonellnemnd - HPN-2014-114
Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2014-10-22 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Tilbakekall av autorisasjon som fysioterapeut - grove pliktbrudd, uforsvarlig
DetaljerTILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER 23.04.2012
TILSYN = KONTROLL Tilsyn, tilsynssaker, tilsynsmyndigheter. Seniorrådgiver Egenkontroll = internkontroll Kontroll fra en ytre instans Helsetilsynsloven 1 Statens helsetilsyn har det overordnede faglige
DetaljerBARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerHelserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten. Hovedtema. Begrunnelser for rettslig regulering. Tillitsvalgtkurs trinn II
Helserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten Tillitsvalgtkurs trinn II Lars Duvaland Avd dir, Jus og Arbeidsliv Hovedtema Begrunnelser for rettslig regulering Hvordan helsetjenesten er regulert
DetaljerKommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)
Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerSentral lovgivning Helsepersonelloven og Pasient og brukerrettighetsloven
Sentral lovgivning Helsepersonelloven og Pasient og brukerrettighetsloven Grunnkurs B, EU-kurs 2 Bodø, 12. juni 2017 Stine K. Tønsaker Spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Utvalgte tema:
DetaljerSentral lovgivning; helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven
Sentral lovgivning; helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven Grunnkurs B allmennmedisin Advokatfullmektig / rådgiver Avdeling for jus og arbeidsliv Oversikt Helsepersonelloven og pasient-
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerMELDING OG VARSLING - PASIENTSIKKERHET KRAV OM MELDING. Ny sphtjl PASIENTSIKKERHETSKJEDEN. HENDELSER og FORHOLD, noen klassifiseringer
PASIENTSIKKERHETSKJEDEN MELDING OG VARSLING - PASIENTSIKKERHET Stavanger april 2012 Olav Molven Forhåndskontroll med Virksomheter Personell Utøvelse av profesjon og virksomhet Internkontroll Tilsyn med
DetaljerDen utfordrende taushetsplikten
Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerHelselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet. - kort om dokumentasjon
Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet - kort om dokumentasjon v/ seniorrådgiver Randi Askjer 14.04.2016 Forfatter: 1 Klager og oppfølging av
DetaljerTaushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten
Taushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten Innlegg på Høstkonferansen 1. oktober 2013 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark Grunnlaget for taushetsplikten Opplysninger
DetaljerHvordan svarer man tilsynsmyndigheten? Hvilke rettigheter har man som lege når tilsynsmyndigheten banker på døra?
løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale retningslinjer og rundskriv, møteplikt,
DetaljerTre tema: Rettighetsklager. Klagerett og tilsyn. Hendelsesbasert til tilsyn- klage på noe som har skjedd Annen tilsynsaktivitet
Tre tema: Rettighetsklager Klagerett og tilsyn Hendelsesbasert til tilsyn- klage på noe som har skjedd Annen tilsynsaktivitet Klager etter pasient- og brukerrettighetsloven Klagene kan deles i to: Rettighetsklager:
DetaljerHøringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres
DetaljerTre tema: Rettighetsklager. Klagerett og tilsyn. Hendelsesbasert tilsyn- klage på noe som har skjedd Annen tilsynsaktivitet
Tre tema: Rettighetsklager Klagerett og tilsyn Hendelsesbasert tilsyn- klage på noe som har skjedd Annen tilsynsaktivitet Klager etter pasient- og brukerrettighetsloven Klagene kan deles i to: Rettighetsklager:
DetaljerTaushetsplikt og kommunikasjonsadgang
Taushetsplikt og kommunikasjonsadgang Rus- og psykisk helseforum Alta 4.-5. november 2014 Sunniva Helena Sømhovd Fylkesmannen i Finnmark Konferansens hovedtema er «helhetlig behandling suksesskriterier»
DetaljerDISPOSISJON HELSEJUS SÆRLIG FOR HELSEINSTITUSJONER
HELSEJUS SÆRLIG FOR HELSEINSTITUSJONER FOREDRAGET ER EN PÅBYGNING AV HELSEJUSFOREDRAGENE PÅ MODUL II. DELTAKERNE SKAL FÅ EN INNGÅENDE FORSTÅELSE AV SENTRALE DELER AV HELSELOVGIVNINGEN. MODUL III desember
DetaljerFagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer
Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten 6.12.12 Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Nye bestemmelser i barnevernloven om midlertidig plassering i institusjon av
DetaljerTHS konferansen Gardermoen 13. juni Knut Fredrik Thorne Seniorrådgiver VismaSmartskill
THS konferansen Gardermoen 13. juni 2017 Knut Fredrik Thorne Seniorrådgiver VismaSmartskill Praktiske opplysninger Til 10.30? Dere SKAL spørre underveis Vi skal ha pause Litt om meg Jurist Advokat Helsetilsynet
DetaljerFaglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet
Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerDokumentasjon og innsyn
1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:
DetaljerArbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret
Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv
Detaljer