Helserett. Spesialrådgiver/advokat Stine Tønsaker Jus og arbeidsliv

Transkript

1 Helserett Spesialrådgiver/advokat Stine Tønsaker Jus og arbeidsliv

2 Tema Jus som metode og virkemiddel Helserett Sentrale rettigheter og plikter; Helsepersonelloven og pasient og brukerrettighetsloven Feil skjer Avvik; meldings- og varslingsplikter Tilsyn

3 Hva er jus? Juss/jus; fag rettsstudium, læren om rettsvitenskap og juridisk metode - finne en rettsregel; norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Finne faktum i saken Finne ut hva som er riktig rettsregel: Hvilke rettskilder er relevante, hvordan skal de ulike rettskildene tolkes og veies opp mot hverandre Bruke rettsregelen på det konkrete faktum Metode og system for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd

4 Virkemidler for politisk styring Økonomiske - bevilgninger Pedagogiske informasjon/opplæring/holdningsskapende arbeid Organisatoriske organisering/eierskap/styringslinje Rettslige lovgivning Bilde:

5 Rettslige virkemidler Fordele goder/ressurser prioritering F.eks. trygdeytelser, dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Endre holdninger/styre adferd F.eks. styrke pasientens rettigheter, røykeloven Pålegge adferd F.eks. meldeplikt, rett til innsyn i journal, forsvarlig og omsorgsfull hjelp Skape forutsigbarhet og motvirke konflikt F.eks. ved å klargjøre rettigheter og plikter; innsyn i journal, meldeplikter

6 Hvorfor skal du kunne jus? Kunnskap om rettigheter og plikter øker sjansen for å opptre i samsvar med reglene, og kan bidra til å: Skape forutsigbarhet Innfri og avklare forventninger Ivareta egne og andres interesser Forebygge motsetninger, uenighet og konflikter Styrke muligheten for å delta i samfunnsdebatten, og Være premissleverandør i den politiske og rettslige utviklingen Bedre egnet som grunnlag for den gode dialog - enn som kampmiddel

7 ikke-polsebod_-hagen--tilde-broch-ostborg ODo1Nw==

8 Regulering Lover, forskrifter Arbeidsmiljøloven Helsepersonelloven Sentrale/kollektive avtaler Tariffavtaler Rammeavtaler Særavtaler Individuelle avtaler Arbeidskontrakt Driftsavtaler Internavtaler OBS: les godt, skjønne hva du avtaler, be om råd FØR du signerer

9 Helserett- rettsregler som regulerer helsevesenet Brukes for å opprette, organisere og stille krav til tjenester, for å gi befolkningen rettigheter og for å styre helsepersonells yrkesutøvelse Overordnet mål: sikre hele befolkningen tilgang på helse- og omsorgstjenester med god kvalitet, uavhengig av f.eks. sosial bakgrunn, alder, kjønn eller bosted. Økt rettsliggjøring Stor politisk og allmenn interesse Omfattende, ofte skjønnsmessig og fragmentert lovgivning

10 Helserett Organisatorisk/Tjenestelovgivning oppgaver/ansvar - retter seg mot virksomheter og eier av helse- og omsorgstjenesten Helseforetaksloven ( ) Spesialisthelsetjenesteloven ( ) Helse og omsorgstjenesteloven ( ) Personlovgivning lover som retter seg mot helsepersonell og pasienter og brukere som mottaker av tjenestene Helsepersonelloven ( ) Pasient- og brukerrettighetsloven( ) Særlovgivning - Lover som knytter seg til konkrete oppgaver eller sykdommer Psykisk helsevernloven ( ) Bioteknologiloven, smittervernloven, abortloven o.s.v

11 Illustrasjon bok:

12 Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves I pasientens helsetjeneste skal alle: Ha trygghet for å få hjelp når de trenger det Ha rett til å bli ivaretatt og informert Oppleve å ha innflytelse, påvirkning og makt over egne valg Bent Høie, pressekonferanse 3. juni St. mld. 34 ( ) «Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering.

13 Pasient- og brukerrettighetsloven 1-1 Formål - Gir uttrykk for den helsepolitikk loven bygger på og skal virke som en retningslinje for de ideelle mål som oppstilles i loven Overordnede målsetninger: Bidra til å sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi rettigheter Fremme tillitsforholdet Fremme sosial trygghet og ivareta respekt for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd Gjelder alle som oppholder seg i riket ( 1-2) Rettighetene «speiler» plikter for tjenesten (virksomheter og helsepersonell)

14 Pasient og brukerrettighetsloven

15 Sentrale rettigheter Rett til ytelser fordelingsspørsmål Rett til helsehjelp, rett til frist, rett til vurdering, rett til fornyet vurdering Rett til kvalitet på ytelsene og tillit Forsvarlighetskrav, medvirkning, samtykke, informasjon, konfidensialitet Rett til prosess Rett til å klage på manglende oppfyllelse Anmodningsrett (om tilsynsmessig vurdering)

16 Helsepersonelloven Gjelder for alt helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket All yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell Alle som yter tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven Også når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell

17 Formål: bidra til sikkerhet for pasienter kvalitet i helse- og omsorgstjenesten tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten

18 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

19 «Faglig forsvarlig» Grunnleggende, overordnet prinsipp for all ytelse av alle typer helse- og omsorgstjeneste, både på individ og systemnivå Rettslig standard, dynamisk vurderingsnorm Skjønnsmessig, endres i tråd med gjeldende oppfatning, faglig utvikling Viser til normer utenfor loven Juridisk og faglig skjønn

20 Prioriteringsrom Forsvarlig God praksis Veiledningsrom Uforsvarlig

21 Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

22 Hpn 13/255 Tilbakekall av autorisasjon Gjennomgangen av behandlingen gitt pasientene B og C viser uforsvarlig virksomhet ved at klageren har igangsatt behandling med store mengder antibiotika over lengre tid, og behandlingen er i strid med god praksis både i forhold til utredning, indikasjon, kombinasjon av antibiotika, dosering og lengden av behandlingen. Klageren hadde ikke innhentet informasjon fra pasientenes fastlege eller spesialisthelsetjenesten i forkant av at behandling ble igangsatt, og for pasient C resulterte manglende oppfølging av behandlingen i at klageren ikke avdekket leverskade som følge av behandlingen. Videre anses det grovt uforsvarlig at klageren igangsatte behandling av pasient B kun etter forutgående telefonkonsultasjon. ( ) Klagerens behandling har ikke vært i tråd med faglige retningslinjer eller evidensbasert kunnskap, og saken viser manglende faglig innsikt.

23 HPN 13/52 Advarsel til lege uforsvarlig virksomhet Nemnda finner at klageren handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet da han seponerte den behandlingen som var igangsatt av turnuslegen etter konferering med Giftinformasjonssentralen, jf. helsepersonelloven 4. Klageren konfererte ikke med fagpersoner med høyere kompetanse og som hadde kjennskap til legemiddelet, herunder Giftinformasjonssentralen, og fant heller ikke annen skriftlig beslutningsstøtte for den behandling han igangsatte, utover egen feiltolkning av teksten i Felleskatalogen. Han ga med det pasienten et legemiddel han ikke fullt ut forstod hva var, og som han ikke kjente bruksområdet for. Det at 5-FU er et legemiddel med potensielt livstruende effekt skjerper etter nemndas vurdering aktsomhetsplikten. Plikten til forsvarlig yrkesutøvelse knyttes videre til hva som kan forventes ut fra kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig. Nemnda viser i den forbindelse til at klageren er en svært erfaren spesialist og overlege på en medisinsk sykehusavdeling. Sakens opplysninger indikerer videre at klageren ikke har den nødvendige kompetanse i bruk av Felleskatalogen, hvilket etter nemndas vurdering er kritikkverdig. Klageren undersøkte dessuten ikke muligheten for å rekvirere kalsiumfolinat fra annet sykehus eller sykehusapotek.

24 Helsepersonell skal: Sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift ( 6) effektiv utnyttelse av offentlig og private ressurser bl.a. ved organisering, prioritering, ytelse Øyeblikkelig gi den helsehjelpen de evner når dette antas påtrengende nødvendig ( 7) Personer i akutt fare skal få behandling så fort som mulig Personlig plikt, uavhengig av arbeidstid Ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden ( 8) 8 timer før arbeidstiden begynner Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom snarest orientere arbeidsgiver

25 Helsepersonell må - verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte gjelder uavhengig av hvem som gir ytelsen krav om påvirkning utenforliggende hensyn Eller motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi ( 9) Rettslig standard vurderes konkret ut fra situasjonen Forarbeidene: kr ; Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse

26 Taushetsplikt hpl. 21 Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Tillit og taushetsplikt: grunnleggende for utøvelse av legevirksomhet Skal kunne oppsøke helsetjenesten Skal kunne gi opplysninger Hindre at opplysninger trekkes ut av en sammenheng og brukes i en helt annen sammenheng

27 Rett til vern mot spredning av opplysninger, 3-6 Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om.

28 Hansjørg ødela narkobevis - ble frikjent i retten Likevel har legen blandede følelser. - Det er en lettelse for min egen del, men jeg tror ikke denne dommen gjør det lettere for leger som kommer i samme situasjon i framtiden, sier han til Nordlys.

29

30

31 Rekkevidden av taushetsplikten Gjelder alt helsepersonell, hpl. 3 Gjelder mellom helsepersonell, hpl. 25 og 45 need to know prinsippet Gjelder ubegrenset i tid Gjelder etter en pasients død Omfatter informasjon mottatt på fritid i rollen som helsepersonell Unntak i lov for opphevelse

32 Unntak fra taushetsplikt Lovregulert interesseavveining pasientens behov for taushet mot andre personers eller institusjoners behov for opplysningene 1. Unntak må stå i lov Opplysningsrett Opplysningsplikt Meldeplikt 2. Det må være nødvendig Utleveringen Opplysningene

33 Unntak hovedregel Samtykke Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.

34 Opplysnings og taushetsrett Samtykke gis den som fra før er kjent med opplysningene, gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller Opplysninger etter død Samarbeidende personell Virksomhetens ledelse

35 Deling av informasjon innenfor helsetjenesten Hovedregel taushetsplikt Må foreligge unntak «Need to know» Må begrunnes i helsehjelp Pasienten kan motsette seg Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. (hpl. 25)

36 Utlevering av opplysninger «utenfor helsetjenesten» Andre hensyn ikke helsepersonell, ikke helsehjelp Spredning av info irrelevant for den aktuelle saken Opplysningene ofte er nedtegnet langt tilbake i tid tas ut av sin sammenheng kan åpne for «feil bruk» og misforståelser Kan svekke hensynet til god behandling fordi opplysninger holdes tilbake «skyggejournal» Lovgivers utfordring

37 Opplysnings og meldeplikt Ikke lenger plikt eller rett til å beholde taushet Plikt til å utlevere opplysninger når vilkårene er oppfylt Pasienten kan ikke motsette seg samhandling Tilsynsmyndigheten, 30 Nødetater, 31 Helse- og omsorgstjenesten, 32 Barneverntjenesten, 33 Førerkort, 34 Fødsler, 35 Dødsfall, 36

38 Nødvendighetskriteriet Det er bare relevante og nødvendige opplysninger som skal utleveres det må ikke etterspørres mer enn behovet tilsier Legen er nærmest til å vurdere nødvendigheten Klar bestilling med begrunnelse for kravet om opplysninger Det må ikke utleveres mer omfattende informasjon enn det etterspørres Erklæring er hovedregelen

39 Erklæringer Etterspurt medisinsk kompetanse Utslagsgivende vurdering Stor betydning og store konsekvenser Høye krav til faglig integritet og etterprøvbarhet Strenge krav skal bidra til at det ikke misbrukes eller misforstås

40 Dokumentasjonsplikt Plikt til å føre journal, hpl. 39 og 40 «Den som yter helsehjelp», skal - I samsvar med god yrkesskikk nedtegne relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, og opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt Skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell Journalforskriften utdyper hva journalen skal inneholde

41 «Er det ikke journalført har det ikke skjedd?» Det er etter flertallets vurdering vanskelig å forestille seg at en så erfaren spesialist som klageren ikke ville ha foretatt noen undersøkelser på bakgrunn av pasientens tidligere sykehistorie og nåværende symptomer med kvalme, magesmerter, diaré, trykk i hodet og stigende blodtrykk, men det kan ikke utelukkes. Den bevistvil som følger av det manglende journalnotatet må imidlertid slå ut i klagerens disfavør, og nemndas flertall legger opplysningene i pasientens forklaring til grunn som de mest sannsynlige. Klageren var den som var nærmest til å sikre at konsultasjonen ble dokumentert.(hpn 13/37) Det er i journalene til pasientene B og C ikke dokumentert at de har fått informasjon om at behandlingen er å anse som eksperimentell, eller at han har informert pasientene om mulige bivirkninger forbundet med antibiotikabehandlingen. Klageren har ikke oppfylt opplysningsplikten etter helsepersonelloven 10. (Hpn 13/255)

42 Systemansvar Helsepersonelloven 16 Virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Spesialisthelsetjenesteloven 2-2, Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.

43 Sentrale plikter for virksomhetene Forsvarlighet Tilrettelegging Samhandling Interkontroll Journal og informasjonssystemer Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikt

44 Skal helsepersonell yte forsvarlege tenester, er det heilt nødvendig at verksemda er organisert slik at et er mogleg å yte gode tenester. Statens helsetilsyn, Tilsynsmelding Stine K. Tønsaker Side 44

45 Feil skjer Risiko å utøve medisin Feil og uheldige hendelser er en del av yrkesutøvelsen Behov for større bevissthet rundt risiko i forkant av hendelser og et større fokus på læring i etterkant Aksept, mental beredskap og systemer som håndterer det på en god måte

46 Kultur (endring) Åpenhet Trygghet Meldekultur Kvalitetssikring Læring Det dreier seg om å lære av det som går galt, såkalte avvik, og sørge for at det ikke skjer igjen. Gode rutiner og en kultur for avvikshåndtering er nødvendig for å forhindre nye uhell og ulykker (Lea, DSB)

47 Forebygge tilrettelegge Forebygge ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter Tilrettelegge - redusere sannsynligheten for at noe skjer og at hendelser får alvorlig konsekvenser Internkontroll plikt

48

49 Avvik Uønskede hendelser eller kritikkverdige forhold som kan føre til: Uforsvarlig pasientbehandling eller risiko for uforsvarlig pasientbehandling Uforsvarlig arbeidsmiljø eller risiko for uforsvarlig arbeidsmiljø Eller er i strid med lover, regelverk eller etikk for øvrig Hva gjør du hvem skal og kan du si fra til - og hvilket regelverk regulerer situasjonen?

50 Avviksmeldingssystemer Helseforetakene skal ha systemer for at ansatte skal kunne melde avvik Helsepersonell melder selv bl.a.: Pasientklager Feil og nestenulykker i pasientbehandling Avvik knyttet til HMS-regelverk Arbeidsmiljøproblemer (for eksempel trakassering) Analyseres i linjen Skal være brukervennlig for melder slik at terskel for å bruke systemet skal være lav Skal ivareta lovpålagte plikter til å ha systemer for melding av avvik, men kan brukes ut over dette

51 Melde-/ varslingsbestemmelser etter helselovgivningen Helsepersonelloven 17 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a Stine K. Tønsaker

52 Varslingsplikt, hpl. 17 «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.» Tiltak, rutiner, svikt/mangler i organisering, enkeltpersonell Representerer fare Påregnelig skadelig Ikke selvstendig fritak fra taushetsplikten Går foran lojalitetsplikt i arbeidsforholdet, men bør gis internt først Kan varsles anonymt

53 Melding etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks (24 timer) sende melding til Helsedirektoratet om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger. Helsedirektoratet skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten. Helsedirektoratet skal sikre at opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeføres til den det gjelder. Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Helsedirektoratet varsle Statens helsetilsyn. Melding til Helsedirektoratet kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon i medhold av helsepersonelloven kapittel 11. Det samme gjelder for begjæring om påtale etter helsepersonelloven 67 annet ledd.

54 meld-uonsket-hendelse

55 Varsel etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3a HF og virksomheter med avtale med HF eller RHF skal straks (snarest) varsle Statens helsetilsyn om Alvorlige hendelser dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko Vurdering av om hendelsen skyldtes feil, forsømmelse, uhell og om det uklart hva som har skjedd, kompleks sak. For å sikre tilsynsmessig oppfølging; Raskere, bedre opplyste hendelsesforløp Dialog med de involverte og berørte

56 Stine K. Tønsaker Når ett utvalg og bortimot 60 høringsinstanser fraråder å opprette havarikommisjonen, er det veldig merkelig at helseministeren står på sitt og sier at «uansett hva andre sier, så gjør jeg dette», sier Tove Karoline Knutsen (Ap)

57 Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Undersøkelseskommisjonen skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes, tidspunktet for og omfanget av undersøkelsen samt hvordan den skal gjennomføres

58 Helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak, skal straks varsle undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende kan varsle undersøkelseskommisjonen om hendelser som nevnt i første ledd. Når undersøkelseskommisjonen har mottatt varsel etter første eller andre ledd skal den uten ugrunnet opphold avgjøre om det skal iverksettes undersøkelse.

59 Undersøkelsesrapport Når undersøkelseskommisjonen har undersøkt en alvorlig hendelse, skal den utarbeide en rapport. Undersøkelseskommisjonen tar selv stilling til om det er nødvendig å utarbeide rapport i andre tilfeller. Avsluttes undersøkelser uten rapport, skal undersøkelsene dokumenteres på annen hensiktsmessig måte. Rapporten skal redegjøre for hendelsesforløpet i saken og inneholde undersøkelseskommisjonens vurdering av årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde undersøkelseskommisjonens eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes eller vurderes for å forbygge lignende hendelser i fremtiden. Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners navn og adresse. Undersøkelseskommisjonen skal offentliggjøre rapporten når den er ferdig utarbeidet.

60

61 Tillitsvalgte har en sentral rolle «Samle» vurderinger stå sammen Kan fungere som en kanal for å sikre at interne ytringer kommer oppover i systemet Informere om regelverket Sparringspartner - om det skal varsles og hvordan Den enkelte ansatte som selv beslutter om vedkommende skal varsle Tillitsvalgte kan også bistå dersom medlemmet opplever gjengjeldelse etter varsling

62

63 Bakgrunn - Rettslig ansvar og reaksjoner Lovgivningen oppstiller strenge krav - En rettsregel kjennetegnes ved at finnes maktmidler til å håndheve reglene f.eks. politi, domstoler, og for helsepersonelloven tilsynsmyndighetene Etterfølgende rettslig ansvar ved en handling eller unnlatelse: Tilsynsreaksjoner (individ/system) Straff (individ/ foretak) Erstatning (NPE/ individ/ foretak) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ)

64 Tilsyn med helsetjenesten Kontroll av at helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen Tilsynsmyndighetene skal: Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig virksomhet Veilede Fremme læring kvalitetsforbedring

65 Formål Statlig tilsyn med helse og omsorgstjenesten skal medvirke til: Rettssikkerhet og at befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt At helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og slik at svikt i tjenesteytingen forebygges At helsetjenesteressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte At befolkningen har tillit til helsepersonell og tjenestene (Prop. 1 S ( ) )

66 Tre hovedformer for «tilsyn»: Planlagt tilsyn systemrevisjon: Tilsyn med virksomhetens styringssystem internkontroll basert på risikovurderinger Områdeovervåkning: innhente, systematisere tilsynserfaring og tolke kunnskap om helsetjenestene i et systemperspektiv Hendelsesbasert tilsyn tilsynssaker vurdering av om en behandling eller praksis har vært /er forsvarlig/ i samsvar med krav i lovgivningen.

67 «Helsetilsynsmyndighetene» Statens helsetilsyn - har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet Overordnet behandling av tilsynssaker ilegger administrative reaksjoner etter helsepersonelloven Varsler etter spesialisthelsetjenesteloven Tilsyn med forskning, blodbanker m.m. Fylkesmannen - (Helsetilsynet i fylket) skal føre tilsyn med helse og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester Behandler klager etter helsepersonelloven, pasient og brukerrettighetsloven, gjennomfører planlagt tilsyn m.m.

68 Tilsynssaker starter på grunnlag av: Klage fra pasient, bruker eller pårørende (pasrl. 7-2 og 7-4) Varsel fra helsepersonell/arbeidsgiver om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet (hpl. 17) Varsel etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a som overføres fra Statens helsetilsyn til fylkesmannen for oppretting av tilsynssak Melding fra arbeidsgiver, ombud, barnevern, HELFO, NAV, apotek, kontrollkommisjoner, politi, andre tilsynsmyndigheter, media og andre Side 68

69 Opprette tilsynssak? Formålet med statlig tilsyn med helsetjenester er primært å sikre kvaliteten på slike tjenester og å fremme tilliten til helsetjenestene. Tilsynsmyndighetene må ut fra formålet selv vurdere hvilke forhold som gir grunn til å opprette en tilsynssak, og hvilke konkrete forhold som eventuelt skal undersøkes i en slik sak. (Sivilombudsmannen) Fylkesmannen kan unnlate å opprette tilsynssak ved «åpenbart grunnløse» anmodninger. Ikke klage på utført hjelp, gjentagelse, 5 år eller mer med mindre nye forhold eller veldig alvorlig Ikke et avvisningsvedtak, ikke klagerett Side 69

70 Fylkesmannen skal Sjekke tidligere saker/tilgjengelig informasjon Vurdere: avvisning behov for sakkyndig Ekstern, evt. bistand fra Statens helsetilsyn suspensjon (rus, smitterisiko, psykisk lidelse) anmeldelse, påtale (tyveri, vold, misbruk av stilling) Ta hensyn til politiets etterforskning kontakt med andre myndigheter meldeplikt (barnevern, legemiddelverket, Nav, Helfo og lignende) Videre saksgang Side 70

71 «Hurtigbehandling» Lokal avklaring oppfordring om at virksomheten/personellet tar opp saken med pasienten/bruker/nærmeste pårørende for å løse den i minnelighet Forenklet behandling oppretter, vurderer og avslutter en tilsynssak uten å bruke mye tid og ressurser på saksbehandlingen. Innhenter journal/kort uttalelse Oversendelse til Statens helsetilsyn uten forberedelse suspensjon, tilstrekkelig opplyst, klar reaksjons-sak Side 71

72 Saksbehandling Tilsynssakene skal vurderes samlet av både helsefaglig og juridisk kompetanse. Hvordan dette praktisk skal gjøres, er opp til det enkelte fylkesmannsembete. Forvaltningslovens regler gjelder : Sakene skal avgjøres «uten ugrunnet opphold», fvl. 11a (kravet fremgår hvert år av statsbudsjettet) Partene skal ha informasjon om at sak er opprettet, forventet saksbehandlingstid, og Rett til å uttale seg på alle stadier av saken, 16 Taushetsplikt, 13 Klagerett ved pålegg, 14 Utrednings- og informasjonsplikt, 17 Partenes adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene, 18 Side 72

73 Unntak Når fylkesmannen vurderer politianmeldelse, skal tilsynsmyndighetene som hovedregel ikke gi informasjon om at det er åpnet tilsynssak eller foreløpig svar til virksomheten/helsepersonellet av hensyn til etterforskningen. Fylkesmannen må avklare med politiet når det ikke lenger er etterforskningsmessige hensyn til hinder for at helsepersonellet/virksomheten blir kjent med at saken er under etterforskning og tilsynsmessig behandling Side 73

74 Plikt til å gi opplysninger/uttale seg Pålegg om å gi opplysninger, uavhengig av taushetsplikt, hpl. 30 Klagefrist 3 dager! Ved manglende svar pålegg advarsel tap av autorisasjon Plikt til å gi faktainformasjon som er nødvendig for å få opplyst et hendelsesforløp ikke vurderinger av egne eller andres handlinger eller på annen måte uttrykke egne/subjektive synspunkter om saken eller hendelsesforløpet. Oversendes klager Innhenting av opplysninger/journal om helsepersonellet selv krever samtykke Side 74

75 Fylkesmannen kan 1) Avslutte saken (være avgjørende instans), Konkludere med at det ikke foreligger pliktbrudd (de fleste saker) Gi råd og veiledning (når ikke god praksis) Påpeke pliktbrudd (brudd på lov) Påpeke pliktbrudd og/eller kritikkverdige forhold og evt. angi plan for oppfølgning (lukking av avvik i virksomheter). Følges det ikke opp oversendes til Statens helsetilsyn for vurdering av pålegg om retting/stenging/tvangsmulkt Ikke formell klagerett men! Side 75

76 2. Oversende saken til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon Pliktbrudd Helhetlig, skjønnsmessig vurdering Fremme formålet: kvalitet og sikkerhet, beskytte pasienter og bidra til allmennhetens tillit Forhold langt tilbake i tid Mangelfulle systemer Handlet i samsvar med instruks/ordre Enkeltstående tilfelle Erkjennelse av pliktbruddet Fått andre reaksjoner for forholdet Side 76

77 Statens helsetilsyn Oversendelsesbrev Sjekker andre saker fylker og land Utrede Hvilken informasjon og kompetanse er nødvendig? Forhåndsvarsel og uttalerett, fvl. 16 Unntak; åpenbart ikke brudd Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Side 77

78 Kan gi reaksjon Skjønnsmessig vurdering Gammelt forhold Mangelfulle systemer Helsepersonell har handlet i samsvar med ordre/instruks/standard fra overordnet Enkeltstående tilfelle Erkjennelse av pliktbruddet Andre sanksjoner for forholdet (formål ivaretatt) Side 78

79 Reaksjoner Advarsel hpl 56. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, hpl. 57. Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i 6 måneder, hpl. 58. Forlengelse av suspensjon i 6 måneder, hpl. 58. Begrensning av autorisasjon, hpl. 59. Begrensning av autorisasjon uten at vilkår for tilbakekall er oppfylt, hpl. 59 a. Suspensjon så lenge pålegg om sakkyndig undersøkelse ikke etterkommes, hpl. 60. Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B, hpl. 63. Suspensjon av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B inntil saken er avgjort, men ikke ut over 6 måneder, hpl. 64. Forlengelse av suspensjon i 6 måneder, hpl. 64. Reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere, hpl. 65 a. Side 79

80 Advarsel, hpl. 56 Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Side 80

81 Advarsel er påregnelig ved: Uforsvarlig behandling Mangelfull utredning/oppfølgning Uforsvarlig forskrivning Brudd på taushetsplikt/opplysnings- /meldeplikt Atferd/kommunikasjon Informasjon Journalføring Side 81

82 Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, 57 Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav. Side 82

83 Tilbakekall er påregnelig ved: Rus Rollesammenblanding Uforsvarlig pasientbehandling Grov mangel på faglig innsikt Ikke innrettet seg etter advarsel Alvorlige straffbare forhold Atferd uforenelig Side 83

84 Begrensning, hpl. 59 Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt Side 84

85 Begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, 59a Selv om vilkårene for tilbakekall etter 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt. Side 85

86 Individuelt tilpassede vilkår Du kan ikke utføre eller bistå ved elektive kirurgiske inngrep på barn i allmennpraksis Du kan ikke arbeide innen psykisk helsevern Du kan ikke arbeide selvstendig i allmennpraksis eller delta i legevaktordning. Du må arbeide under veiledning i underordnet stilling. Du må informere Statens helsetilsyn om hvem som er din arbeidsgiver. Din arbeidsgiver må være kjent med årsaken til disse begrensningene, og må forplikte seg til å rapportere til Statens helsetilsyn om eventuelle uregelmessigheter knyttet til din virksomhet som lege. Side 86

87 Suspensjon, 58 Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil det er tatt endelig beslutning i saken. Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder. Side 87

88 Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, 63 Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Side 88

89 Straff, 67 Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn. Side 89

90 Ny autorisasjon eller lisens, 62 Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter 59. Rundskriv IK-1/2009 Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Side 90

91 Informasjon til arbeidsgiver/annen offentlig myndighet 66.Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensning av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere. Stine K. Tønsaker

92 Omfang Ca tilsynssaker mot leger i året Påpekte pliktbrudd fylkesmannen rundt 37% Ca. 15 % sendes Statens helsetilsyn Ca. 2/3 av disse avsluttes med reaksjon Av 291 reaksjoner mot helsepersonell i 2017, var 125 rettet mot leger Det var 47 leger som mistet autorisasjonen,59 fikk advarsel, 7 mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B (helt eller delvis), 12 fikk begrenset autorisasjon Statens helsetilsyn oversendte 110 klager på vedtakene til Helseklage v/statens helsepersonellnemnd (HPN) i mot 72 i HPN behandlet 70 klager - stadfestet 66 vedtak og omgjorde 4.

93 Hjelp, jeg har fått en tilsynssak Leger i krise Belastende og tidkrevende «en tilsynssak kommer sjeldent alene» opplever seg urettferdig behandlet og angrepet ofte en grunn avdramatisere vs. virkelighetsorientere Rydde, rette fokus være konstruktiv Side 93

94 Bistand fra Legeforeningen: Tillitsvalgt: Orientere om muligheter Avdramatisere/virkelighetsorientere Støtte Juridisk: Bistand til å håndtere saken Tolke, forklare - ivareta prosessuelle rettigheter, bistår ved utarbeidelsen av tilsvar, evt. deltagelse på møter Helse og omsorgstilbud: Støttekollegaordning Lege- for lege Villa Sana Side 94

95 Takk for meg! Vi er her for deg (jus og arbeidsliv) Telefon: E-post: