Helserett særlig for helseinstitusjoner

Transkript

1 Helserett særlig for helseinstitusjoner Modul III Praha 10. juni 2015 Stine K. Tønsaker Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Hvorfor skal dere ha kunnskap om juss? Utviklingstrekk Pasient og brukerrettigheter «Systemansvaret» og individansvaret Forsvarlighetskravet Utviklingstrekk ved disiplinære reaksjoner Samhandlingsreformen Side 2 Kunnskap om lovgivning Økende interesse og fokus Økt rettsliggjøring Rettighetsfokus Kunnskap Forebygge motsetninger og tvister Ivareta egne og andres interesser Styrke mulighet for deltagelse i samfunnsdebatten «De vanskelige beslutningene - Etikk og jus i verktøykassa». Side 3 1

2 Side 4 Kunnskap om lovgivningen som ansatt og tillitsvalgt Overfor arbeidsgiver: Drøfting av hvordan helsetjenesten bør innrettes Arbeidsgiver har styringsrett, men må innrette seg etter lovkrav og være lydhør for ansattes erfaringer Loven er grunnlag for bl.a.: - opplæring og behov for oppdatering - rutiner og systemer - diskusjoner av faglige forhold - varsling til ledelsen - varsling til tilsynsmyndigheten Bedre egnet som grunnlag for «den gode, konstruktive dialogen» enn som kampmiddel Side 5 Helseretten Omfattende lovgivning Skjønnsmessig lovgivning Utfordrende felt å lovregulere Stor politisk interesse Politiske styringsmidler Det er gjennomført en rekke helsereformer hvor lovgivning har vært viktige styringsmidler Side 6 2

3 Helserett - Tjenestelovgivning som retter seg mot virksomheter og eier av helse- og omsorgstjenesten - Personlovgivning som retter seg mot personell som har sitt virke i helse- og omsorgstjenesten - Helseinstitusjonene - Sykdommene - Legemidlene - Helsearbeiderne - Pasientene Side 7 Sentrale lover Helseforetaksloven ( ) Spesialisthelsetjenesteloven ( ) Helse og omsorgstjenesteloven ( ) Psykisk helsevernloven ( ) Helsepersonelloven ( ) Pasient- og brukerrettighetsloven( ) Pasientjournalloven ( ) Helseregisterloven ( ) Personopplysningsloven ( ) Særlovgivning Forskrifter Veiledere Side 8 Pasient- og brukerrettigheter Side 9 3

4 Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves. Derfor gjør vi flere viktige endringer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Side 10 Pasient- og brukerrettigheter Rettighetene «speiler» plikter for tjenesten (virksomheter og helsepersonell) Pasient- og brukerrettighetsloven Formål: Gi rettigheter og sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet Fremme tillit Gjelder alle som oppholder seg i riket Side 11 Sentrale rettigheter Rett til å bli pasient (rett til nødvendig helsehjelp) Rettigheter som etableres som pasient, for eksempel: Rett til konfidensialitet Rett til informasjon Samtykke til helsehjelp Pasienten har rett til å medvirke Rett til å nekte behandling Rett til innsyn i journal Formelle rettigheter saksbehandlingsregler Ansvaret skal ikke «overlates» til pasienten Side 12 4

5 Pasient- og brukerrettigheter Rett til ytelser fordelingsspørsmål Rett til helsehjelp Rett til kvalitet på ytelsene og tillit Forsvarlighetskrav god informasjon - taushetsplikten Rett til prosess Rett til å klage på manglende oppfyllelse Anmodningsrett (om tilsynsmessig vurdering) Side 13 Rett til ytelser Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste ( 2-1 a) Pasientrettigheter i fastlegeordningen ( 2-1 c) Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ( 2-1 b) Rett til frist ( 2-1 b andre ledd) Rettigheter ved fristbrudd ( 2-1 b fjerde ledd) Rett til vurdering ( 2-2) Rett til fornyet vurdering ( 2-3) Fritt sykehusvalg ( 2-4) Individuell plan ( 2-5) Syketransport ( 2-6) Side 14 Rett til kvalitet på ytelsene Forsvarlige tjenester (sphtl. 2-2, hol. 4-1, hpl. 4 og 16) Medvirkning (pbrl. 3-1) Individuell plan (pbrl. 2-5, hol 7-1, sphtl. 2-5) Informasjon (pbl kap. 3.) Taushetsplikt (pbl. 3-6, hpl. 21, sphtl. 6-1, hol ) Samtykkekravet (pbrl. 4-1 flg.) Side 15 5

6 Prosessuelle rettigheter - klagerett Klagerett ved manglende oppfyllelse av rettigheter (pbrl. kap 7) Klage på innholdet i helsehjelpen (pbrl. 7-4 og 7-4 a) Anmodning om oppfyllelse Side 16 «Systemansvaret» og individansvaret "Demings sirkel" (W.D. Deming) Planlegg Utfør Kontroller Korriger Side 17 Overordnet ansvar, ledelse og tilsyn Stortinget overordnet ansvaret for landets helsevesen Lovgiver og helsebudsjettene Regjeringen fremmer forslag om lov, budsjett, prinsippspørsmål, og har fullmakter Helse og omsorgsdepartementet Helseminister parlamentarisk og konstitusjonelt ansvarlig Utarbeider utkast til lovbestemmelser, bevilgningsvedtak og stortingsmeldinger De regionale helseforetakene Øverste forvaltningsmessige ansvar for spesialisthelsetjenesten i sin region Helseforetakene Faglig, utøvende ansvar Andre kontraktsparter Side 18 6

7 Side 19 Ledelse i sykehus Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere. Side 20 Ansvar for kommunehelsetjeneste Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. For å oppfylle ansvaret skal kommunen bl.a. tilby følgende: Helsefremmende og forebyggende tjenester Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habiliteringog rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak Side 21 7

8 Sentrale plikter for virksomhetene Forsvarlighet Tilrettelegging Samhandling Internkontroll Journal og informasjonssystemer Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikter til Helsetilsynet, Kunnskapssenteret m.m. Stine K. Tønsaker Side 22 Kravet til forsvarlighet Overordnet prinsipp for all ytelse av alle typer helse og omsorgstjeneste, både på individ og systemnivå Grunnleggende prinsipp i norsk helserett Rettslig standard, dynamisk vurderingsnorm Skjønnsmessig, objektivt, endres i tråd med gjeldende oppfatning, faglig utvikling viser til normer utenfor loven Side 23 Kravet til forsvarlighet i helselovgivningen Tydeligst i helsepersonelloven 4 Helsepersonelloven for øvrig: 12 steder Helse- og omsorgstjenesteloven: 8 steder Spesialisthelsetjenesteloven: 7 steder Pasient- og brukerrettighetsloven: 6 steder Helseforskningsloven: 6 steder Psykisk helsevernloven: 4 steder Helseregisterloven 2001: 4 steder Helseregisterloven 2014: 1 sted Pasientjournalloven 2014: 2 steder Side 24 8

9 Forsvarlige tjenester Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 og Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 og 16 Forsvarlighetskravet en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. (en kjerne som kan betegnes som god praksis). utgangspunkt for å fastlegge grensen mot det uforsvarlige. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Ref. Prop.91 L ( ) Stine K. Tønsaker Side 25 Forsvarlighetskravet Ikke alle avvik fra god praksis gir uforsvarlig virksomhet Side 26 Forsvarlighet Tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Eiere og ledere har ansvar for å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at de tjenestene som tilbys eller ytes er forsvarlige. Plikt til å sørge for at ulike komponenter er til stede, for eksempel utstyr, kompetanse, bemanning m.v. Kontinuerlig prosess som fordrer at virksomheten arbeider systematisk med kvalitetsforbedring. Side 27 9

10 Virksomhetens/ledelsen tilretteleggingsansvar Helsepersonelloven 16 Virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Spesialisthelsetjenesteloven 2-2, Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Gorm Are Grammeltvedt, Stine spesialrådgiver K. Tønsaker Side 28 Internkontroll Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter flere forhold som sammenfaller med kravet til internkontroll og systematisk arbeid for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet. Risiko for skade ved avvik skal kartlegges og vurderes Krav om forsvarlig organisering Plikt til å etablere systemer og rutiner som i størst mulig grad sikrer at menneskelig svikt ikke skjer Sørge for utstyr, kompetanse, bemanning m.v. Planlegging, utbygging, organisering, drift og vedlikehold av helsetjenester må innrettes på måter som gjør at lovkravene kan etterleves Side 29 Risikoanalysen Eks: overføring av behandlingsansvar mellom behandlere og nivåer Ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkt Prop 91 L ( ) side 263 ff og 270 ff Stine K. Tønsaker

11 Side 31 Plikt til samhandling Helse- og omsorgstjenesteloven Plikt til å inngå samarbeidsavtale med RHF eller HF, jf. 6-1 Avtalens innhold, frist for å inngå avtale osv. flg. Samarbeid mellom kommuner Spesialisthelsetjenesteloven plikt til å legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet av loven. De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler, jf. 2-1 e Side 32 Samhandlingsreformen Gradvis innføring fra 1. januar 2012 Intensjon: Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Tidlig innsats framfor sen innsats, forebygge Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Tiltak: Ny folkehelselov Ny helse- og omsorgstjenestelov Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide 5 milliarder kr. flyttes fra staten til kommunene 4,2 milliarder kr. overføres fra sykehus til kommunene Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag Ny kommunal plikt til å etablere ø-hjelp/døgntilbud for pasienter med behov for akutt hjelp eller observasjon Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus Side 33 11

12 Overlevering av ansvar Hvem har ansvaret nå? Overføring av informasjon, henvisning, epikrise mm Informasjon til pasient Videreføring av behandling Samhandling i behandlingsforløpet Side 34 Sentrale plikter for helsepersonell Faglig forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse Dokumentasjonsplikt Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikt Plikter knyttet til erklæringer Stine K. Tønsaker Side 35 Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Side 36 12

13 Skal helsepersonell yte forsvarlege tenester, er det heilt nødvendig at verksemda er organisert slik at et er mogleg å yte gode tenester. Statens helsetilsyn, Tilsynsmelding 2011 Side 37 Økt fokus på virksomheten ved leder, eier og driver av tjenestene fordi menneskelege feil er uunngåelege. Det er da viktig å leggje vekt på at eigarar og leiarar for verksemda har eit ansvar for å byggje inn sikringssystem/barrierar som skal hindre at feil oppstår, eller som skal minimalisere følgjene av slike feil. Kravet om at driften skal være forsvarlig Plikten til å ha styringssystemer (internkontroll) Forsvarlige rammer for helsepersonell Sørge-for-ansvaret Side 38 Ansvar for pasientbehandlingen Personlig eller institusjonelt ansvar? Faglig forsvarlig virksomhet Tradisjonelt sterk Fremdeles ganske svakt Profesjonsansvaret og den profesjonelle sjølvråderetten ( Helsepersonell som individ og som profesjonsgrupper ) Eksisterer denne kontakten? Internkontrollen i virksomheten ( Jf. Krav om internkontroll ) Stine K. Tønsaker

14 «Det har vært en tendens til at pasientsikkerhet har vært den enkelete ansattes ansvar det er en farlig kultur.» Bent Høie Stine K. Tønsaker Side 40 Avviksbehandling en viktig del av internkontrollen Risiko for skade ved avvik skal kartlegges og vurderes Krav om forsvarlig organisering Plikt til å etablere systemer og rutiner som i størst mulig grad sikrer at menneskelig svikt ikke skjer Sørge for utstyr, kompetanse, bemanning m.v. Planlegging, utbygging, organisering, drift og vedlikehold av helsetjenester må innrettes på måter som gjør at lovkravene kan etterleves Behandling av avvik lære av avvik Side 41 Ansvarssystemer og tilsyn Side 42 14

15 Profesjonsansvaret og virksomhetenes ansvar Etterfølgende rettslig ansvar ved en handling eller unnlatelse: Tilsynsreaksjoner/profesjonsansvaret (individ/ virksomhet) Straff (individ/ virksomhet) Erstatning (NPE/ individ/ virksomhet) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ) Side 43 Legeforeningen er opptatt av: Hvilken rolle skal tilsynet ha? Kvalitetsutvikling Hvordan og hvem skal ivareta pasienter/pårørende når noe går galt? Behovet for å utvikle tilsynssystemet Fra individfokus til systemfokus se til Sverige Endre sanksjonssystemet oppheve advarsel og begrensning ( 59a) og innføre sanksjoner mot virksomheter Avventende til forslaget om en uavhengig undersøkelseskommisjon («Arianson-utvalget») Side 44 15