Når feil skjer - avvikshåndtering, meldeordninger og tilsyn. Modul II 11. mai 2017

Transkript

1 Når feil skjer - avvikshåndtering, meldeordninger og tilsyn Modul II 11. mai 2017 Stine K. Tønsaker spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

2 Vi skal snakke om; Feil skjer Avvikshåndtering i helsetjenesten Meldeplikter Tilsyn Behov og problemstillinger Tillitsvalgtrollen Stine K. Tønsaker

3 Feil skjer Risiko å utøve medisin Feil og uheldige hendelser er en del av yrkesutøvelsen Behov for større bevissthet rundt risiko i forkant av hendelser og et større fokus på læring i etterkant. Aksept, mental beredskap og systemer som håndterer det på en god måte Stine K. Tønsaker

4 Kultur (endring) Åpenhet Trygghet Meldekultur Kvalitetssikring Læring Det dreier seg om å lære av det som går galt, såkalte avvik, og sørge for at det ikke skjer igjen. Gode rutiner og en kultur for avvikshåndtering er nødvendig for å forhindre nye uhell og ulykker (Lea, DSB) Stine K. Tønsaker

5 Forebygge tilrettelegge Forebygge ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter Tilrettelegge - redusere sannsynligheten for at noe skjer og at hendelser får alvorlig konsekvenser Internkontroll plikt Stine K. Tønsaker

6 Stine K. Tønsaker

7 Kvalitets og pasientsikkerhetsutvalg Ledere på alle nivå, også den øverste ansvarlige leder, har ansvar for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, det vil også si ansvar for internkontroll, som har som formål å bidra til faglig forsvarlige tjenester. Helseinstitusjoner skal opprette kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg som del av internkontrollen og det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, jf. 3-4 Ansvaret for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid ligger på ledelsen, selv om det er opprettet slike utvalg, jf. 2-1 a tredje ledd og 3-4 a. Enhver som yter helsetjenester etter denne lov, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, jf. 3-4 a Stine K. Tønsaker

8 Avvikshåndtering Stine K. Tønsaker

9 Håndtering av avvik Uønskede hendelser eller kritikkverdige forhold som kan føre til: Uforsvarlig pasientbehandling eller risiko for uforsvarlig pasientbehandling Uforsvarlig arbeidsmiljø eller risiko for uforsvarlig arbeidsmiljø Eller er i strid med lover, regelverk eller etikk for øvrig Hva gjør du hvem skal og kan du si fra til - og hvilket regelverk regulerer situasjonen? Stine K. Tønsaker

10 Avviksmeldingssystemer Helseforetakene skal ha systemer for at ansatte skal kunne melde avvik Helsepersonell melder selv bl.a.: Pasientklager Feil og nestenulykker i pasientbehandling Avvik knyttet til HMS-regelverk Arbeidsmiljøproblemer (for eksempel trakassering) Analyseres i linjen Skal være brukervennlig for melder slik at terskel for å bruke systemet skal være lav Skal ivareta lovpålagte plikter til å ha systemer for melding av avvik, men kan brukes ut over dette Stine K. Tønsaker

11 Melde-/ varslingsbestemmelser etter helselovgivningen Helsepersonelloven 17 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a + Arbeidsmiljøloven 2-4 (behandles ikke her) Stine K. Tønsaker

12 Varslingsplikt - helsepersonelloven 17 Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Pålegger det enkelte helsepersonell en varslingsplikt Går foran lojalitetsplikten i arbeidsforholdet, eventuelle klausuler i arbeidsavtalen m.v. Bør gi informasjon internt først Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstakeren å tie Plikten innebærer ingen rett til å bruke media med mindre sterke samfunnsmessige hensyn tilsier dette Du har en lege med et rusproblem som pasient. Skal du varsle? Stine K. Tønsaker Side 12

13 Varslingsplikten taushetsplikt Statens helsetilsyn har hevdet at "varslingsplikten etter helsepersonelloven 17 gjelder selv om det derved meddeles pasientopplysninger om helsepersonell, og at bestemmelsen i seg selv hjemler rett og plikt til å meddele slike opplysninger". Legeforeningen av den klare oppfatning at helsepersonelloven 17 ikke kan benyttes i behandlingsrelasjoner, fordi bestemmelsen ikke er et selvstendig unntak fra taushetsplikten Konkret sak - lege legevakt i forbindelse med overgrep meldt til fylkesmannen Vi meldte til tilsynet som viste til at det er hjemmel i hpl. 17 Ba HOD om rettslig avklaring Stine K. Tønsaker Side 13

14 Rettslig avklaring av 30. juni 2016, hpl 17 Behovet for vern mot spredning av opplysninger og beskyttelse av pasientens personlige integritet er etter departementets vurdering ikke mindre i situasjoner hvor helsepersonell yter helsehjelp til et annet helsepersonell enn i andre tilfelle. Behovet for tillit til helsetjenesten er etter departementets vurdering like viktige i slike saker som i andre saker. Helsepersonell som pasient i en behandlingssituasjon bør derfor ha det samme vernet mot spredning av taushetsbelagte opplysninger som andre pasienter. Departementet mener av den grunn at de samme reglene for fritak fra taushetsplikt bør gjelde når helsepersonell yter helsehjelp til annet helsepersonell som i andre behandlingssituasjoner. Som Legeforeningen fremhever i sitt brev er spørsmålet om helsepersonelloven 17 gir fritak for taushetsplikt prinsipielt og det er etter departementets vurdering viktig at det ikke foreligger usikkerhet med hensyn til hva som omfattes av plikten. Departementet vurderer derfor om det bør foretas en lovendring av 17 slik at taushetsplikten blir presisert i bestemmelsen. Stine K. Tønsaker Side 14

15 Melding etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Skal meldes av: Helseinstitusjon (virksomheten) Til: Helsedirektoratet (fra ) Skal sendes: «Straks» - senest 24 timer etter forholdet ble kjent Hendelser som skal meldes: betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. Meldingen kan ikke i seg selv danne grunnlag for tilsynssak Formålet: å forbedre pasientsikkerheten avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Helsedirektoratet skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten Stine K. Tønsaker

16 Stine K. Tønsaker Side 16

17 Varsel etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3a Skal meldes av: Helseforetak og virksomheter med avtale Til: Statens helsetilsyn Skal melde «straks» ; snarest, og senest påfølgende dag «Alvorlig hendelse» «dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko» Ved vurderingen skal det vektlegges om hendelsen skyldes feil, forsømmelse eller uhell på system og/eller individnivå, om det er uklart hva som har skjedd, og om saken fremstår som kompleks. Stine K. Tønsaker

18 Bakgrunn Hendelser 2010 Stine K. Tønsaker

19 Formål Raskere og bedre opplyste hendelsesforløp og saksforhold Redusert saksbehandlingstid Dialog med de som er involvert og berørt Statens helsetilsyns mottak og oppfølging av varslene er regulert i helsetilsynsloven 2 sjette ledd. Stine K. Tønsaker

20 Varsler 2016 Totalt: 587 varsler (mot 501 i 2015) 50 prosent fra psykisk helsevern 50 prosent fra somatisk helsetjeneste Jevn økning siden 2010 Av mottatte varsler ble: 51% avsluttet etter innledende undersøkelser 42 % tilsynsmessig fulgt opp Fylkesmannen 5 % anmodet om redegjørelse/egenvurdering 1 % stedlig tilsyn (7) Stine K. Tønsaker

21 Stine K. Tønsaker Når ett utvalg og bortimot 60 høringsinstanser fraråder å opprette havarikommisjonen, er det veldig merkelig at helseministeren står på sitt og sier at «uansett hva andre sier, så gjør jeg dette», sier Tove Karoline Knutsen (Ap)

22 Prop. 68 L ( ) Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 24. mars 2017, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten et fast, uavhengig forvaltningsorgan direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Ca. 20 ansatte, følge opp ca 20. varsler i året undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Undersøkelseskommisjonen avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes, tidspunktet for og omfanget av undersøkelsen samt hvordan den skal gjennomføres. Helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak, skal straks varsle undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a. Like kriterier vil innebære en forenkling for tjenesteyter som kan sende samme varsel til Statens helsetilsyn og til undersøkelseskommisjonen Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende kan varsle undersøkelseskommisjonen om hendelser som nevnt i første ledd. Stine K. Tønsaker

23 Tillitsvalgtes rolle Tillitsvalgte har en sentral rolle «Samle» vurderinger stå sammen Kan fungere som en kanal for å sikre at interne ytringer kommer oppover i systemet Informere om regelverket Sparringspartner - om det skal varsles og hvordan Den enkelte ansatte som selv beslutter om vedkommende skal varsle Tillitsvalgte kan også bistå dersom medlemmet opplever gjengjeldelse etter varsling Stine K. Tønsaker

24 Tilsyn Det at legen møtte påvirket av rusmidler på arbeid og behandlet pasienter var uforsvarlig virksomhet. Stine K. Tønsaker Side 24

25 Rettslig ansvar og reaksjoner Lovgivningen oppstiller strenge krav til dere, i egenskap av å være helsepersonell (og menneske) En rettsregel kjennetegnes ved at finnes maktmidler til å håndheve reglene f.eks. politi, domstoler, og for helsepersonelloven Helsetilsynet. Etterfølgende rettslig ansvar ved en handling eller unnlatelse: Tilsynsreaksjoner (individ/system) Straff (individ/ foretak) Erstatning (NPE/ individ/ foretak) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ) Stine K. Tønsaker

26 Hva er tilsyn? Kontroll av at helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen Utføres av tilsynsmyndighetene: Statens helsetilsyn Fylkesmannen (Helsetilsynet i fylket) Tilsyn kan rette seg mot både virksomheter og helsepersonell, og kan foregå som en planlagt aktivitet eller på bakgrunn av en konkret hendelse. Stine K. Tønsaker

27 Formålet Statlig tilsyn med helse og omsorgstjenesten skal medvirke til: Rettssikkerhet og at befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt At helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og slik at svikt i tjenesteytingen forebygges At helsetjenesteressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte At befolkningen har tillit til helsepersonell og tjenestene (Prop. 1 S ( ) ) Stine K. Tønsaker Side 27

28 Tilsynsmyndighetene Statens helsetilsyn - har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet Overordnet behandling av tilsynssaker ilegger administrative reaksjoner etter helsepersonelloven Varsler etter spesialisthelsetjenesteloven Tilsyn med forskning, blodbanker m.m. Fylkesmannen - (Helsetilsynet i fylket) skal føre tilsyn med helse og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester Behandler klager etter pasient og brukerrettighetsloven, gjennomfører planlagt tilsyn m.m. Stine K. Tønsaker Side 28

29 Tilsynssaker starter på grunnlag av: Klage fra pasient, bruker eller pårørende (pasrl. 7-2 og 7-4) Varsel fra helsepersonell om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet (hpl. 17) Informasjon fra arbeidsgiver, ombud, barnevern, HELFO, NAV, apotek, kontrollkommisjoner, politi, andre tilsynsmyndigheter, media og andre Varsel etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a som overføres fra Statens helsetilsyn til fylkesmannen for oppretting av tilsynssak Melding om unaturlig dødsfall eller skade fra Helsedirektoratet (spesialisthelsetjenesteloven 3-3 femte ledd). Stine K. Tønsaker Side 29

30 Opprette tilsynssak? Formålet med statlig tilsyn med helsetjenester er primært å sikre kvaliteten på slike tjenester og å fremme tilliten til helsetjenestene. Tilsynsmyndighetene må ut fra formålet selv vurdere hvilke forhold som gir grunn til å opprette en tilsynssak, og hvilke konkrete forhold som eventuelt skal undersøkes i en slik sak. (Sivilombudsmannen) Fylkesmannen kan unnlate å opprette tilsynssak ved «åpenbart grunnløse» anmodninger. Ikke klage på utført hjelp, gjentagelse, 5 år eller mer med mindre nye forhold eller veldig alvorlig Ikke et avvisningsvedtak, ikke klagerett Stine K. Tønsaker Side 30

31 Fylkesmannen skal Sjekke tidligere saker/tilgjengelig informasjon Vurdere: avvisning behov for sakkyndig Ekstern, evt. bistand fra Statens helsetilsyn suspensjon (rus, smitterisiko, psykisk lidelse) anmeldelse, påtale (tyveri, vold, misbruk av stilling) Ta hensyn til politiets etterforskning kontakt med andre myndigheter meldeplikt (barnevern, legemiddelverket, Nav, Helfo og lignende) Videre saksgang Stine K. Tønsaker Side 31

32 «Hurtigbehandling» Lokal avklaring oppfordring om at virksomheten/personellet tar opp saken med pasienten/bruker/nærmeste pårørende for å løse den i minnelighet Forenklet behandling oppretter, vurderer og avslutter en tilsynssak uten å bruke mye tid og ressurser på saksbehandlingen. Innhenter journal/kort uttalelse Oversendelse til Statens helsetilsyn uten forberedelse suspensjon, tilstrekkelig opplyst, klar reaksjons-sak Stine K. Tønsaker Side 32

33 Saksbehandling Tilsynssakene skal vurderes samlet av både helsefaglig og juridisk kompetanse. Hvordan dette praktisk skal gjøres, er opp til det enkelte fylkesmannsembete. Forvaltningslovens regler gjelder : Sakene skal avgjøres «uten ugrunnet opphold», fvl. 11a (kravet fremgår hvert år av statsbudsjettet: median 5 mnd ved 2500 saker) Partene skal ha informasjon om at sak er opprettet, forventet saksbehandlingstid, og Rett til å uttale seg på alle stadier av saken, 16 Taushetsplikt, 13 Klagerett ved pålegg, 14 Utrednings- og informasjonsplikt, 17 Partenes adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene, 18 Stine K. Tønsaker Side 33

34 Fylkesmannen kan 1) Avslutte saken (være avgjørende instans), Konkludere med at det ikke foreligger pliktbrudd (de fleste saker) Gi råd og veiledning (når ikke god praksis) Påpeke pliktbrudd (brudd på lov) Påpeke pliktbrudd og/eller kritikkverdige forhold og evt. angi plan for oppfølgning (lukking av avvik i virksomheter). Følges det ikke opp oversendes til Statens helsetilsyn for vurdering av pålegg om retting/stenging/tvangsmulkt Ikke formell klagerett Stine K. Tønsaker Side 34

35 2. Oversende saken til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon Pliktbrudd Helhetlig og skjønnsmessig vurdering Fremme formålet: kvalitet og sikkerhet, beskytte pasienter og bidra til allmennhetens tillitt Forhold langt tilbake i tid Mangelfulle systemer Handlet i samsvar med instruks/ordre Enkeltstående tilfelle Erkjennelse av pliktbruddet Fått andre sanksjoner for forholdet Stine K. Tønsaker Side 35

36 Statens helsetilsyn Oversendelsesbrev Sjekker andre saker fylker og land Utrede Hvilken informasjon og kompetanse er nødvendig? Forhåndsvarsel og uttalerett, fvl. 16 Unntak; åpenbart ikke brudd Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Stine K. Tønsaker Side 36

37 Kan gi reaksjon Skjønnsmessig vurdering Gammelt forhold Mangelfulle systemer Helsepersonell har handlet i samsvar med ordre/instruks/standard fra overordnet Enkeltstående tilfelle Erkjennelse av pliktbruddet Andre sanksjoner for forholdet (formål ivaretatt) Stine K. Tønsaker Side 37

38 Statens helsetilsyn kan reagere med: Advarsel hpl 56. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, hpl. 57. Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i 6 måneder, hpl. 58. Forlengelse av suspensjon i 6 måneder, hpl. 58. Begrensning av autorisasjon, hpl. 59. Begrensning av autorisasjon uten at vilkår for tilbakekall er oppfylt, hpl. 59 a. Suspensjon så lenge pålegg om sakkyndig undersøkelse ikke etterkommes, hpl. 60. Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B, hpl. 63. Suspensjon av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B inntil saken er avgjort, men ikke ut over 6 måneder, hpl. 64. Forlengelse av suspensjon i 6 måneder, hpl. 64. Stine K. Tønsaker Side 38

39 Advarsel 56 Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Stine K. Tønsaker Side 39

40 Advarsel gis f.eks. for; Uforsvarlig behandling Mangelfull utredning/oppfølgning Uforsvarlig forskrivning Brudd på taushetsplikt/opplysnings- /meldeplikt Atferd/kommunikasjon Informasjon Journalføring Stine K. Tønsaker Side 40

41 Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, 56 Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav. Stine K. Tønsaker Side 41

42 Tilbakekall skjer for eksempel på grunn av: Rus Private relasjoner til pasient Uforsvarlig pasientbehandling Grov mangel på faglig innsikt Ikke innrettet seg etter advarsel Alvorlige straffbare forhold Atferd uforenelig Stine K. Tønsaker Side 42

43 Begrensning av autorisasjon, 59/59a Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning. Eller: hvis advarsel etter 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses. Stine K. Tønsaker Side 43

44 Individuelt tilpassede vilkår Du kan ikke utføre eller bistå ved elektive kirurgiske inngrep på barn i allmennpraksis Du kan ikke arbeide innen psykisk helsevern Du kan ikke arbeide selvstendig i allmennpraksis eller delta i legevaktordning. Du må arbeide under veiledning i underordnet stilling. Du må informere Statens helsetilsyn om hvem som er din arbeidsgiver. Din arbeidsgiver må være kjent med årsaken til disse begrensningene, og må forplikte seg til å rapportere til Statens helsetilsyn om eventuelle uregelmessigheter knyttet til din virksomhet som lege. Stine K. Tønsaker Side 44

45 Ny autorisasjon eller lisens, 62 Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter 59. Rundskriv IK-1/2009 Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Stine K. Tønsaker Side 45

46 Informasjon til arbeidsgiver/annen offentlig myndighet 66.Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensning av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere. Stine K. Tønsaker

47 Noen tall Legeforeningen har i overkant av medlemmer Antall tilsynssaker mot leger er stabilt ca pr år Påpekte pliktbrudd Fylkesmannen rundt 37 % av sakene Ca. 15 % sendes til Statens helsetilsyn Ca. 2/3 av disse avsluttes med reaksjon Stine K. Tønsaker

48 Bistand fra Legeforeningen Støtte fra tillitsvalgt Orientere om muligheter Avdramatisere Med. Fag.: Kollega Juridisk: Tolke, forklare - ivareta prosessuelle rettigheter og bistår ved utarbeidelsen av tilsvar. Deltagelse på møter. Helse og omsorgstilbud: Støttekollegaordning Lege- for lege Villa Sana Stine K. Tønsaker Side 48

49

50 Stine K. Tønsaker

51 Takk for meg! Vi er her for deg (jus og arbeidsliv) Telefon: E-post: Stine K. Tønsaker