Sentral lovgivning Helsepersonelloven og Pasient og brukerrettighetsloven

Transkript

1 Sentral lovgivning Helsepersonelloven og Pasient og brukerrettighetsloven Grunnkurs B, EU-kurs 2 Bodø, 12. juni 2017 Stine K. Tønsaker Spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

2 Utvalgte tema: Hva er jus og hvorfor skal dere kunne det? Helserett kort oversikt Rettigheter og plikter: Faglig forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse Diverse plikter etter helsepersonelloven Informasjon Samtykke Håndtering av pasientinformasjon Taushetsplikt Unntak Plikter knyttet til erklæringer Legen som sakkyndig og vitne Side 2

3 Hva er jus? Jus el juss (lat. 'rett') rettsvitenskap, rettsstudium er læren om rettsregler og juridisk metode Metode og systemer for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd. Juridisk metode finne en rettsregel 1. Finne ut hva som er faktum i saken 2. Finne ut hva som er riktig rettsregel: Hvilke rettskilder er relevante, hvordan skal de ulike rettskildene tolkes og veies opp mot hverandre 3. Bruke rettsregelen på det konkrete faktum (subsumsjon) Rettsregel norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Side 3

4 Rettskildefaktorer Lovtekster herunder forskrifter m.v. gitt med hjemmel i lov og lovens formål. Lovforarbeider (Lovutredninger (NOUer), begrunnede lovforslag fra regjeringen til Stortinget (Ot.prp.) m.m.) Rettspraksis (først og fremst Høyesteretts avgjørelser) Andre myndigheters praksis (skatteetaten, trygdeetaten osv) Internasjonale rettskilder (folkerett, EØS-rett, menneskerettigheter) Privates praksis (hvordan pleier folk å gjøre det når de inngår bestemte avtaler?) Rettsoppfatninger (spesielt rettsoppfatninger blant juridisk kyndige, men også folkelige rettsoppfatninger) Reelle hensyn (vurderinger av om resultatet blir rimelig, godt, rettferdig osv. ) Side 4

5 Kunnskap om lovgivning Opptre i samsvar med Ivareta egne og andres interesser Forebygge motsetninger og tvister Større forutsigbarhet Styrke mulighet for deltagelse i samfunnsdebatten Plikter Side 5

6 Helserett- rettsregler som regulerer helsevesenet Organisatorisk/Tjenestelovgivning oppgaver/ansvar - retter seg mot virksomheter og eier av helse- og omsorgstjenesten Helseforetaksloven ( ) Spesialisthelsetjenesteloven ( ) Helse og omsorgstjenesteloven ( ) Personlovgivning lover som retter seg mot helsepersonell og pasienter og brukere som mottaker av tjenestene Helsepersonelloven ( ) Pasient- og brukerrettighetsloven( ) Særlovgivning - Lover som knytter seg til konkrete oppgaver eller sykdommer Psykisk helsevernloven ( ) Bioteknologiloven, smittervernloven, abortloven o.s.v Side 6

7 Helsepersonelloven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket Skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Pasient- og brukerrettighetsloven skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten Forskriftene utdyper og tydeliggjør intensjonen med lovene. Side 7

8 Pasient- og brukerrettigheter Side 8

9 Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves I pasientens helsetjeneste skal alle: Ha trygghet for å få hjelp når de trenger det Ha rett til å bli ivaretatt og informert Oppleve å ha innflytelse, påvirkning og makt over egne valg Bent Høie, pressekonferanse 3. juni St. mld. 34 ( ) «Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering. Side 9

10 Pasient- og brukerrettighetsloven 1-1 Formål - Gir uttrykk for den helsepolitikk loven bygger på og skal virke som en retningslinje for de ideelle mål som oppstilles i loven Overordnede målsetninger: Bidra til å sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi rettigheter Fremme tillitsforholdet Fremme sosial trygghet og ivareta respekt for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd Gjelder alle som oppholder seg i riket ( 1-2) Rettighetene «speiler» plikter for tjenesten (virksomheter og helsepersonell) Side 10

11 Sentrale rettigheter Rett til ytelser fordelingsspørsmål Rett til helsehjelp, rett til frist, rett til vurdering, rett til fornyet vurdering Rett til kvalitet på ytelsene og tillit Forsvarlighetskrav, medvirkning, samtykke, informasjon, konfidensialitet Rett til prosess Rett til å klage på manglende oppfyllelse Anmodningsrett (om tilsynsmessig vurdering) Side 11

12 Pasienter og brukere har bl.a. rett til å: a) Stå på liste hos lege med fastlegeavtale b) Bli henvist til spesialisthelsetjenesten når de ber om det c) Medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen og til å få informasjon d) Få forskrevet de medisinene de ønsker e) Bytte fastlege når de ikke er fornøyd Side 12

13 Helsepersonelloven Side 13

14 Helsepersonelloven Formål: bidra til sikkerhet for pasienter kvalitet i helse- og omsorgstjenesten tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjeneste Gjelder for: Helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket all yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell alle som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven også når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell. Side 14

15 Kravet til forsvarlighet Overordnet prinsipp for all ytelse av alle typer helse og omsorgstjeneste, både på individ og systemnivå Grunnleggende prinsipp i norsk helserett Rettslig standard, dynamisk vurderingsnorm Skjønnsmessig, endres i tråd med gjeldende oppfatning, faglig utvikling viser til normer utenfor loven Juridisk og faglig skjønn Side 15

16 Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Side 16

17 HPN 13/255 Tilbakekall av autorisasjon Gjennomgangen av behandlingen gitt pasientene B og C viser uforsvarlig virksomhet ved at klageren har igangsatt behandling med store mengder antibiotika over lengre tid, og behandlingen er i strid med god praksis både i forhold til utredning, indikasjon, kombinasjon av antibiotika, dosering og lengden av behandlingen. Klageren hadde ikke innhentet informasjon fra pasientenes fastlege eller spesialisthelsetjenesten i forkant av at behandling ble igangsatt, og for pasient C resulterte manglende oppfølging av behandlingen i at klageren ikke avdekket leverskade som følge av behandlingen. Videre anses det grovt uforsvarlig at klageren igangsatte behandling av pasient B kun etter forutgående telefonkonsultasjon. ( ) Klagerens behandling har ikke vært i tråd med faglige retningslinjer eller evidensbasert kunnskap, og saken viser manglende faglig innsikt. Side 17

18 HPN 13/52 Advarsel til lege uforsvarlig virksomhet Nemnda finner at klageren handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet da han seponerte den behandlingen som var igangsatt av turnuslegen etter konferering med Giftinformasjonssentralen, jf. helsepersonelloven 4. Klageren konfererte ikke med fagpersoner med høyere kompetanse og som hadde kjennskap til legemiddelet, herunder Giftinformasjonssentralen, og fant heller ikke annen skriftlig beslutningsstøtte for den behandling han igangsatte, utover egen feiltolkning av teksten i Felleskatalogen. Han ga med det pasienten et legemiddel han ikke fullt ut forstod hva var, og som han ikke kjente bruksområdet for. Det at 5-FU er et legemiddel med potensielt livstruende effekt skjerper etter nemndas vurdering aktsomhetsplikten. Plikten til forsvarlig yrkesutøvelse knyttes videre til hva som kan forventes ut fra kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig. Nemnda viser i den forbindelse til at klageren er en svært erfaren spesialist og overlege på en medisinsk sykehusavdeling. Sakens opplysninger indikerer videre at klageren ikke har den nødvendige kompetanse i bruk av Felleskatalogen, hvilket etter nemndas vurdering er kritikkverdig. Klageren undersøkte dessuten ikke muligheten for å rekvirere kalsiumfolinat fra annet sykehus eller sykehusapotek. Side 18

19 Systemansvaret Helsepersonelloven 16 Virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Spesialisthelsetjenesteloven 2-2, Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Stine K. Tønsaker Side 19

20 Helsepersonell skal: Sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift ( 6) - effektiv utnyttelse av offentlig og private ressurser - bl.a. ved organisering, prioritering, ytelse Øyeblikkelig gi den helsehjelpen de evner når dette antas påtrengende nødvendig ( 7) - personer i akutt fare skal få behandling så fort som mulig - personlig plikt, uavhengig av arbeidstid Side 20

21 - ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden ( 8) Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell Ikke innta alkohol eller rusmidler i et tidsrom av 8 timer før arbeidstiden begynner Arbeidstid: fra hpl skal påbegynne utførelse av slikt arbeid som stillingen krever og til arbeidet er avsluttet, og de perioder hvor hpl mot godgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller gi råd og veil. pr. tlf. e.l. Ved mistanke; arbeidsgiver eller Fylkesmannen kan pålegge å avlegge prøve Side 21

22 Må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte - gjelder uavhengig av hvem som gir ytelsen - krav om påvirkning utenforliggende hensyn Eller motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi ( 9) Rettslig standard vurderes konkret ut fra situasjonen Forarbeidene: kr ; Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse Side 22

23 Det at legen møtte påvirket av rusmidler på arbeid og behandlet pasienter var uforsvarlig virksomhet. Side 23

24 Informasjon og samtykke som grunnlag for helsehjelp Side 24

25 Informert samtykke som grunnlag for helsehjelp All medisinsk hjelp skal bygge på informert samtykke Pasientens selvbestemmelsesrett Pasienten må forstå hva han/hun samtykker til Pasrl. 4-1 Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Side 25

26 Plikt til å gi informasjon, helsepersonelloven 10 Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven 3-2 til 3-4. Rett til å få informasjon, pasientrettighetsloven 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. 3-3.Informasjon til pasientens nærmeste pårørende 3-4.Informasjon når pasienten er mindreårig Side 26

27 Rett til tolk Kan være en nødvendig forutsetning Fastlegen skal benytte tolk ved behov, fastlegeforsk. 28 Vurdere behov, eventuelt bestille Kommunen skal dekke utgifter RHF gjennom statsbudsjett NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd Side 27

28 Side 28

29 Pasientrettighetsloven 3-2 fortsetter Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon. Side 29

30 Informasjon om skade Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette. Side 30

31 Samtykke Kan gis uttrykkelig eller stilltiende Faktisk handling eller unnlatelse av å motsette seg kan være grunnlag Kan stilles krav om skriftlighet; øke notoritet og bevissthet Samtykke kan trekkes tilbake, gi da nødvendig info om betydningen av å avbryte/ikke gi helsehjelp Side 31

32 Samtykkekompetanse, 4-3 Rett til å samtykke til helsehjelp har som hovedregel: myndige personer, og mindreårige etter fylte 16. Retten kan bortfalle helt eller delvis; dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det er den som yter helsehjelp som må konkret vurdere og avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke og ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og formidles pasient/nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell. Side 32

33 Pasienter som mangler samtykkekompetanse. Som ikke motsetter seg helsehjelp: (pasrl. 4-6) Den som yter helsehjelp kan ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Som motsetter seg helsehjelp: (kap. 4A) Helsepersonell kan fatte vedtak om somatisk helsehjelp dersom Tillitsskapende tiltak er forsøkt/åpenbart formålsløst Pasienten opprettholder motstand Unnlatelse kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og helsehjelpen anses nødvendig Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen Ut fra helhetsvurdering fremstår som den klart beste løsningen for pasienten. Psykisk lidelse: Kan kun tvangsundersøkes/behandles etter psykisk helsevernloven. Strenge kriterier og krav til prosess. Side 33

34 Samtykke på vegne av mindreårige Foreldre eller andre med foreldreansvaret Som hovedregel begge, men tilstrekkelig med én for helsehjelp som regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, eller kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Begge foreldre bør, så langt mulig, få si sin mening Barnet skal høres og det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Retten til informasjon følger samtykkekompetansen Stine K. Tønsaker Side 34

35 Informasjon når pasienten er mindreårig Under 16 år: både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Mellom 12 og 16: skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Under 18: Foreldre eller andre med foreldreansvar skal gis informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven 4-8 eller 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten. Side 35

36 Høyring Barn sin rett til medverknad og medråderett etter pasient- og brukarrettslova, helsepersonell si ivaretaking av barn som pårørande og etterlatne, diverse andre endringar i helsepersonellova m.m. Utviklingen, både samfunnsmessig og rettslig, tilsier behov for gjennomgang av barn og unges rett til medvirkning. Departementet foreslår som følge av dette at: retten barn har til å få informasjon og bli høyrde skal gå direkte fram av pasientog brukarrettslova det skal innførast ein snever tilgang i pasient- og brukarrettslova til ikkje å informere foreldra eller andre med foreldreansvaret, også når pasienten eller brukaren er under 12 år det skal gå fram av pasient- og brukarrettslova at barn under 16 år i spesielle avgrensa tilfelle har sjølvstendig samtykkekompetanse det skal følge av pasient- og brukarrettslova at eit barn skal få informasjon og bli høyrt frå det er i stand til å danne seg eigne synspunkt om det samtykket dreier seg om, og få høve til å seie si meining før spørsmålet om samtykke til helsehjelp blir avgjort Dette skal gjelde seinast frå barnet fyller sju år. Det skal vidare leggast vekt på kva barnet meiner, ut frå alder og modenskap, og frå fylte 12 år skal det leggast stor vekt på kva barnet meiner. Side 36

37 Unntak fra samtykkekrav Øyeblikkelig hjelp i nødrettssituasjoner, hpl. 7, Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte pågående sultestreik og En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling, pasrl. 4-9 Side 37

38 Krav ved håndtering av pasientinformasjon

39 Krav til informasjonsbehandling Mål: forsvarlig og hensiktsmessig forvaltning av pasientopplysninger Informasjonsansvar Dokumentasjonsplikt Oppbevaring og oppbevaringstid Overføring av journal Redigering, retting og sletting Taushetsplikt Taushets-/opplysningsrett Opplysnings og meldeplikt Side 39

40 Taushetsplikt Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre. (Hippokratiske ed) Tillit og taushetsplikt: grunnleggende for utøvelse av legevirksomhet Skal kunne oppsøke helsetjenesten Skal kunne gi opplysninger Hindre at opplysninger trekkes ut av en sammenheng og brukes i en helt annen sammenheng Side 40

41 Hva er taushetsbelagt Hpl. 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Innebærer; - Unnlatelsesplikt - Aktivitetsplikt - Systemansvar Side 41

42 Rett til vern mot spredning av opplysninger, 3-6 Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om. Side 42

43 - Det er en lettelse for min egen del, men jeg tror ikke denne dommen gjør det lettere for leger som kommer i samme situasjon i framtiden, sier han til Nordlys. Side 43

44 Side 44

45 Tiltalte var altså klar over at han hadde taushetsplikt og visste at narkotika etter retningslinjene skulle overleveres anonymisert. Sykehuset hadde ikke sørget for en fullgod anonymisering før politiet kom for å hente posen, og politibetjenten stilte spørsmål om å få opplyst pasientens identitet og om helsepersonells rapporteringsplikt. Betjenten hadde dessuten gitt uttrykk for at DNA ville bli undersøkt. Identiteten til pasienten kunne enkelt beskyttes gjennom å gni posen mellom hendene før overlevering. I denne konkrete situasjonen var det rimelig å kreve at A nettopp gjorde det. Jeg ser det altså slik at han handlet innenfor taushetsplikten da han forholdt seg som beskrevet i forelegget. Side 45

46 Rekkevidden av taushetsplikten Gjelder alt helsepersonell, hpl. 3 Gjelder mellom helsepersonell, hpl. 25 og 45 need to know prinsippet Gjelder ubegrenset i tid Gjelder etter en pasients død Omfatter informasjon mottatt på fritid i rollen som helsepersonell Må foreligge unntak i lov for opphevelse Side 46

47 Snokebestemmelsen 21a: Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Side 47

48 Unntak fra taushetsplikten Lovregulert interesseavveining pasientens behov for taushet mot andre personers eller institusjoners behov for opplysningene To hovedgrupper: Opplysnings- og taushetsrett Opplysningsplikt Alltid et nødvendighetshensyn! Side 48

49 Unntak fra taushetsplikten kan grovt deles inn i utlevering av opplysninger som er nødvendig for å: Sikre forsvarlig helsehjelp o Informasjon kan dels med annet helsepersonell når det er "nødvendig for at helsepersonellet skal kunne yte forsvarlig helsehjelp" til pasienten. o Pasienten har rett til å motsette seg at informasjon deles med annet helsepersonell Sikre liv og helse Når pasienten eller andres liv kan være i fare har helsepersonell en opplysningsplikt, f. eks. til barnevern, nødetater, helse- og omsorgstjenesten Ivareta tungtveiende samfunnsinteresser Innsyn til formål som er vurdert som nødvendig ikke bare for å kvalitetssikre helsehjelpen, men å sikre effektiv utnyttelse av felles ressurser, styring og forvalting av helsesektoren, f.eks. tilsyn og kontroll fra tilsynsmyndighetene, Det er også av åpnet for bruk av opplysninger til forskning, statistikk m.v. på gitte vilkår Side 49

50 Samtykke 22. Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. For personer under 16 år foreldre. Barnet høres For personer over 16 år uten samtykkekompetanse - nærmeste pårørende gi samtykke Side 50

51 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysningene; gis den som fra før er kjent med opplysningene, gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. Side 51

52 Unntak etter død 24. Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det. Side 52

53 Deling av opplysninger innenfor helsetjenesten Taushetsplikten er førende Må foreligge unntak «Need-to-know» prinsipp Må begrunnes i helsehjelp Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. (hpl. 25) Side 53

54 Utlevering av informasjon «utenfor helsetjenesten» Helsetilsynet Politi NAV Barnevern Forsikring Kun nødvendig informasjon! Erklæring om mulig Side 54

55 Bruk av pasientjournalen utenfor helsetjenesten: Andre hensyn ikke helsepersonell, ikke helsehjelp Spredning av info irrelevant for den aktuelle saken Opplysningene ofte er nedtegnet langt tilbake i tid tas ut av sin sammenheng kan åpne for «feil bruk» og misforståelser Kan svekke hensynet til god behandling fordi opplysninger holdes tilbake «skyggejournal» Lovgivers utfordring Side 55

56 Opplysnings- og meldeplikt Ikke lenger plikt eller rett til å beholde taushet Plikt til å utlevere opplysninger når vilkårene er oppfylt Pasienten kan ikke motsette seg samhandling Helsepersonelloven kap 6 og 7: Tilsynsmyndigheten, 17, 30 Nødetater, 31 Helse- og omsorgstjenesten, 32 Barneverntjenesten, 33 Førerkort, 34 Fødsler, 35 Dødsfall, 36 Side 56

57 Tilsynsmyndighetene Hpl. 30: når Helsetilsynet/Fylkesmannen ber om innsyn for å utøve tilsyn. Hpl. 17: Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Du har en sykepleier med et åpenbart rusproblem som pasient. Har du varslingsplikt? Side 57

58 Helsepersonelloven 17 Statens helsetilsyn har hevdet at "varslingsplikten etter helsepersonelloven 17 gjelder selv om det derved meddeles pasientopplysninger om helsepersonell, og at bestemmelsen i seg selv hjemler rett og plikt til å meddele slike opplysninger". Legeforeningen av den klare oppfatning at helsepersonelloven 17 ikke kan benyttes i behandlingsrelasjoner, fordi bestemmelsen ikke er et selvstendig unntak fra taushetsplikten Konkret sak - lege legevakt i forbindelse med overgrep meldt til fylkesmannen Vi meldte til tilsynet som viste til at det er hjemmel i hpl. 17 Ba HOD om rettslig avklaring Side 58

59 Rettslig avklaring av 30. juni 2016, hpl 17 Behovet for vern mot spredning av opplysninger og beskyttelse av pasientens personlige integritet er etter departementets vurdering ikke mindre i situasjoner hvor helsepersonell yter helsehjelp til et annet helsepersonell enn i andre tilfelle. Behovet for tillit til helsetjenesten er etter departementets vurdering like viktige i slike saker som i andre saker. Helsepersonell som pasient i en behandlingssituasjon bør derfor ha det samme vernet mot spredning av taushetsbelagte opplysninger som andre pasienter. Departementet mener av den grunn at de samme reglene for fritak fra taushetsplikt bør gjelde når helsepersonell yter helsehjelp til annet helsepersonell som i andre behandlingssituasjoner. Som Legeforeningen fremhever i sitt brev er spørsmålet om helsepersonelloven 17 gir fritak for taushetsplikt prinsipielt og det er etter departementets vurdering viktig at det ikke foreligger usikkerhet med hensyn til hva som omfattes av plikten. Departementet vurderer derfor om det bør foretas en lovendring av 17 slik at taushetsplikten blir presisert i bestemmelsen. Side 59

60 Opplysningsplikt til politi og nødetater, hpl. 31 Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Gjelder ikke dersom skaden allerede er forvoldt Gjelder kun overfor den etaten som kan gi nødvendig bistand. Det skal ikke gis opplysninger utover det som er nødvendig for å avverge potensiell skade. Side 60

61 Avverge et straffbart forhold, strl. 196 Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, , 279, 282, 283, 288, 291,295, 312, 314, 327, 329, 355 og 357, Side 61

62 Opplysningsplikt til barneverntjenesten 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. Side 62

63 33 Opplysningsplikt til barnevernet Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt etter 21 melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorg eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, c) når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd. Side 63

64 Helsepersonell plikter også å gi taushetsbelagte opplysninger når ansvarlig organ etter barnevernloven gir pålegg om dette i forbindelse med vurdering, forberedelse og behandling av saker etter barnevernloven om a) midlertidig plassering av barn utenfor hjemmet i akuttsituasjoner, jf. 4-6 annet ledd, b) forbud mot flytting av barn og foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av nyfødt barn før barnet har flyttet hjem, jf. 4-8 og 4-9, c) medisinsk undersøkelse og behandling, jf. 4-10, d) behandling av barn som har særlige behandlings- eller opplæringsbehov, jf. 4-11, e) omsorgsovertakelse, jf. 4-12, f) samværsrett og skjult adresse, jf. 4-19, g) fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, jf. 4-20, h) oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse jf. 4-21, i) plassering og tilbakehold i institusjon uten samtykke, jf og 4-25, j) plassering i institusjon uten samtykke ved fare for menneskehandel, jf Pålegg kan også gis i saker etter barnevernloven 4-4 tredje ledd om pålegg om hjelpetiltak når dette er nødvendig for å unngå at barnet havner i en alvorlig situasjon som beskrevet i barnevernloven 4-12 om omsorgsovertakelse. Adgangen til å gi pålegg gjelder også ved rettslig prøving av fylkesnemndas vedtak. Side 64

65 Opplysninger til NAV/HELFO Folketrygdloven 21-4; de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning Kontroll av ytelser (pasientens rett) Eks yrkesskade, blåreseptforskrivning Kontroll av pasienten (mistanke om svindel) Kontroll av legen (mistanke om svindel) Side 65

66 Nødvendighetskriteriet Det er bare relevante og nødvendige opplysninger som skal utleveres det må ikke etterspørres mer enn behovet tilsier Legen er nærmest til å vurdere nødvendigheten Klar bestilling med begrunnelse for kravet om opplysninger Det må ikke utleveres mer omfattende informasjon enn det etterspørres Erklæring er hovedregelen Side 66

67 Når du får en forespørsel om utlevering av taushetsbelagt informasjon: Hvem spør? Hvilken hjemmel viser de til som unntak for taushetsplikten? Er vilkårene oppfylt? Kan/bør pasienten samtykke? Hvilke opplysninger er det nødvendig å utlevere? Bør opplysningene utleveres ved å skrive en erklæring? Husk: Journalfør vurderingen din. Det er viktig at du kan dokumentere hvilke vurderer du gjorde. Side 67

68 Erklæringer og legen som sakkyndig og vitne

69 Krav ved utstedelse Etterspurt medisinsk kompetanse Utslagsgivende vurdering Stor betydning og store konsekvenser Høye krav til faglig integritet og etterprøvbarhet Strenge krav skal bidra til at det ikke misbrukes eller misforstås Side 69

70 Lov, forskrift og veiledere Helsepersonelloven Tvisteloven Straffeprosessloven Vitneloven IS/ fra Shdir Attestveileder fra Legeforeningen Side 70

71 Krav ved utstedelse av attest/erklæring: Helsepersonelloven 15 Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom nøyaktig objektiv Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Side 71

72 Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l. Side 72

73 Når helsepersonell forstår at det kan ha særlig betydning hvordan spesielt sensitive faktiske forhold beskrives i en attest, erklæring o.l. til et forsikringsselskap, skal han eller hun ta dette opp med pasienten. Når det skal utleveres helseopplysninger til et forsikringsselskap, og selskapet kan forstå disse opplysningene som uttrykk for en alvorlig sykdom, skal pasienten orienteres om dette først, dersom det må antas at han eller hun er ukjent med forholdet. Side 73

74 Sakkyndig, vitne og sakkyndig vitne Sakkyndig: En sakkyndig foretar en faglig og objektiv vurdering av en gitt problemstilling på bakgrunn av faktiske forhold som enten allerede foreligger, eller som fremskaffes ved hjelp av ytterligere undersøkelse Vitne: Et vitne forklarer seg om faktiske forhold vedkommende har observert, og skal ikke foreta nåtidsvurderinger Sakkyndig vitne: Begrep ifm rettssaker. Oppnevnt av en av partene i en rettssak, f.eks som behandlende lege. Kan gi forklaringer om både det som har skjedd og nåtidsvurderinger. Side 74

75 Taushetsplikten som sakkyndig Avhenger av oppdragsgiver; pasient/tredjeperson Utstedes attest/helseerklæring på oppdrag fra pasienten, er det pasientens samtykke som danner grunnlaget for utlevering av opplysninger. Grunnlaget for vurderingen og mandatet må derfor vurderes nøye. Side 75

76 Taushetsplikt som vitne Taushetsplikten gjelder i utgangspunktet fullt ut Retten har ikke lov til å ta i mot forklaringer som krenker taushetsplikten dommeren har også et ansvar Samtykke fra pasienten det mest praktiske unntak Unntak ved lov, eks barnevernsaker Side 76

77 Godtgjøring for arbeid Regulære vitner har ikke rett til godtgjørelse, men kan få dekket utlegg og tapt arbeidsfortjeneste i den utstrekning det finnes rimelig (vitneloven 5). Oppnevnte sakkyndige har rett til godtgjørelse for sin tjenestegjøring etter nærmere regler (jf. vitneloven 10 og reglene i salærforskriften). Timesats pt kroner fra 1.jan (obs også stykkprissatser) Side 77

78 Tusen takk for meg! Vi er her for deg (jus og arbeidsliv) Telefon: E-post: Side 78