Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Transkript

1 Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

2 Tema Hva må jeg som leder for ansatte i en helsevirksomhet vite om lovgivning på helseområdet? Om forskjell på jus og etikk. Om hvorfor det er viktig for arbeidsmiljøet å ha bevissthet på helserettslig regulering Kort om individansvar og systemansvar Kort om de viktigste pliktene for dine ansatte allmennleger

3 Tema Ditt ansvar som systemeier overfor pasienter, tilsynsmyndigheter og dine ansatte Forsvarlighetskravet - ansvar Informasjonsbehandling Smittevern Særlig om pasienter som utøver vold og trusler

4 Helsepersonelloven regulerer ansvar som helsepersonell Forskjell på jus og etikk rettsvirkninger Individuelt ansvar for alt helsepersonell slutt på delegasjonstankegangen. Den enkelte skal vurderes ut fra autorisasjon og individuelle forutsetninger Eier og ledelsens ansvar - systemansvaret står (stadig mer) sentralt Krav til internkontroll

5 Om rettslig ansvar Tilsynsreaksjoner (individ) Straff (individ/ foretak) Erstatning (NPE/ individ/ foretak) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ)

6 Det individuelle ansvaret - profesjonsansvaret Helsesekretærene møter også strengere krav til nødvendige kvalifikasjoner ved at de har fått et selvstendig og personlig ansvar for at arbeidsoppgavene utføres på et forsvarlig vis. Dette følger av autorisasjonsordningen i Lov om helsepersonell vedtatt 2. juli 1999 nr 64 som gjaldt fra 1. januar Konsekvensen blir at helsesekretærene i større grad må ta ansvar for egen faglig utvikling i tråd med denne lovgivningen ( ) AFI notat 14/2010 Faste grep om helsa i hektiske kontor

7 Hvor finnes regelverket? Helsepersonelloven helsepersonellets (og virksomhetens) plikter Pasient- og brukerrettighetsloven pasientens rettigheter Tjenestelovginingen Helse- og omsorgstjenestelov, spesialisthelsetjenestelov Særlover psykisk helsevernloven, pasientskadeloven, helseregisterloven

8 Virksomhetens/ ledelsens ansvar 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll.

9 Internkontroll Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. 1. Formål Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosialog helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene.

10 Internkontroll forts. 3. Internkontroll I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.

11 Internkontrollforskriften 4 Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten,

12 Internkontrollforskrift 4 forts. f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.

13 Sentrale lovkrav som må integreres i internkontroll og rutiner Forsvarlighetskravet ansvar og myndighet Informasjonshåndtering: taushetsplikt, dokumentasjonsplikt, informasjonsplikt Varslingsplikt til tilsynet Håndtering av farlig avfall Sikkerhet på legekontoret

14 Forsvarlighetskravet, helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

15 Om forsvarlighetskravet Gjelder både virksomheten og individ Forholdet til god praksis Kravet til forsvarlighet må ses i sammenheng med ressursbruk krever ikke at man skal gjøre alt som er mulig for å unngå skade Sammenliknbart med aktsomhetskravet hva man bør gjøre Foreligger ofte en risiko som må aksepteres spørsmålet er om skaderisikoen er unødvendig

16 Om forsvarlighetskravet forts. En rettslig standard - dynamisk Vurderes i forhold til medisinsk og teknisk utvikling, ressurssituasjon m.m.

17 Kasuistikk Pasienten B oppsøkte legesenter på grunn av manglende fosterbevegelser, også gjennom fysiske stimuli Gravid i førtiende uke, og hadde kvelden før hatt magesmerter. Redegjorde for sin situasjon og ba om øyeblikkelig hjelp i form av legetilsyn. Helsesekretær tok i mot pasienten i skranken. Hun oppfattet ikke situasjonen som øyeblikkelig hjelp og kontaktet derfor ikke lege. Klager ga pasienten råd om å kontakte sin fastlege, eventuelt Legeformidlingen i Z.

18 Helsepersonellnemndas vurdering «Nemnda finner således at klager gikk utenfor sitt ansvarsområde og sine faglige kvalifikasjoner som helsesekretær da hun alene, uten å rådføre seg med lege, avviste pasienten og henviste henne til å søke hjelp annet sted.»

19 Informasjonsbehandling Taushetsplikt (herunder rutiner for innsyn i pasientjournal) Også mellom helsepersonell. Tilgangsbegrensninger internt. Informasjonsplikt Journalinnsyn Dokumentasjonsplikt

20 Varslerbestemmelsen 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.

21 AML håndtering av kjemisk og biologisk materiale 4-5.Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (1) Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare

22 Hvordan ivareta ansvaret? Internkontrollsystem herunder avvikshåndtering/ kommunikasjon om svikt og utfordringer Rutiner og prosedyrer Fysiske/ tekniske tilpasninger (eks innredning av venteværelse og resepsjon for å ivareta både sikkerhet og taushetsplikt) Kompetansetiltak

23 Håndtering av pasientopplysninger

24 Vold og trusler på legekontoret forholdet til taushetsplikten Egen og ansattes sikkerhet går først Forebygg gjennom fysiske innretninger og rutiner Taushetsplikten settes til side kan og bør anmeldes Mulighet for besøksforbud Mulighet for voldsalarm (men noe vanskeligere) Kommunens ansvar (rammeavtalen 6.1, samt vedlegg)

25 Særlig om besøksforbud (strprl 222) Må foreligge særlige forhold som gir grunn til å tro at den forbudet retter seg mot ellers ville begå en straffbar handling mot noen, forfølge vedkommende eller på annet vis krenke vedkommendes fred. Må foreligge noe konkret som gir grunnlag for å anta at det foreligger fare for handlinger som nevnt. En generell og teoretisk frykt er ikke tilstrekkelig. Ikke noe krav at det skal foreligge sannsynlighetsovervekt for at det vil bli begått straffbare handlinger eller andre handlinger forbudet skal beskytte mot. Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Anmodningen rettes til det lokale politikammer

26 Voldsalarm En mobil voldsalarm er ment å være et midlertidig tiltak for å løse akutte problemer, og er ikke ment å være av permanent karakter. Alarmen tildeles etter en totalvurdering av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. Tilbudet inngår som ett av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette. Tilbudet om voldsalarm er landsdekkende. Den trusselutsatte, eller personer på vegne av denne, må fylle ut en søknad om å få tildelt alarm. Det er ikke etf krav at det skal inngis en anmeldelse. Tildelingen skjer for tre måneder av gangen, og trusselbildet avgjør hvor lenge den trusselutsatte har behov for mobil voldsalarm. Når trusselen antas å være tilstrekkelig redusert eller fjernet, skal alarmen trekkes tilbake slik at andre med beskyttelsesbehov kan benytte seg av den.

27 Oppsummering Systemansvaret er ditt ansvar som leder Systemansvaret letter ansvaret for dine ansatte og bidrar til kvalitet på arbeidet og trivsel Helsetjenesten rettsliggjøres, og kunnskap om regelverket er viktig for deg og dine ansatte Om systemene og kunnskapen om regelverket er på plass minsker du mulighetene for å bli ansvarlig for svikt For feil skjer