1846 Områderegulering Nordbyen Planforslag til offentlig ettersyn

Transkript

1 1846 Områderegulering Nordbyen Planforslag til offentlig ettersyn Planbeskrivelse tromso.kommune.no

2 Forord fra byutviklingssjefen Nordbyen er (her) området fra Kysten hus i sør til og med Agnforsyninga i nord, i prinsippet avgrenset av Skippergata i vest men inkludert Jaklins plass og kulturkvartalet i sør og Skriverplassen i nord. Nordbyen skal igjen bli en del av Tromsø sentrum. Det betyr at området skal få ny næring, nye boliger og nye attraksjoner. Det skal vinnes nytt land ute i sundet, uterommene skal oppgraderes og det skal bygges mange nye og spennende bygninger. Vi skal bygge ny by! Historien om Nordbyen som i stor grad er historien om den arktiske hovedstaden Tromsø skal fortelles i den nye delen av sentrum som vokser frem. Både fysiske og immaterielle minner er del av denne dype fortellinga som fant og finner sted her. Kunnskap om dette er nødvendig for å forstå og skape eget ståsted, og for å navigere riktig inn i fremtida. Den nye byen skal bygge på den gamle! Kommunens byplankontor har jobbet sammen med grunneiere, utbyggere, beboere og andre aktører med en plan for utviklinga av Nordbyen. Planen viser et fremtidsbilde av både funksjoner og utforming i området. Når dette fremtidsbildet vedtas av Kommunestyret er rammene for utvikling gitt, både for alle innbyggere og besøkende som bruker sentrum, for naboer som berøres og for de som skal investere. Da kan planen bli et verktøy for at alle aktører drar i samme retning. Kommunen startet opp planarbeidet høsten 2015, og har vektlagt bred medvirkning i oppstart av prosessen gjennom workshoper og åpne møter. Planprogrammet ble vedtatt i april 2016, og parallelloppdragene der fire arkitektteam deltok ble avholdt vår/sommer med evaluering høsten Samme høst arrangerte kommunen Nordbydagen sammen med nærings- og kulturaktører i området, og i 2017 festivalen KA NO? i samarbeid med KORO og lokale kunstnere. Etter dette har kommunen jobbet med utforming av planen, og hatt en rekke prosesser rundt enkelttema og avgrensa områder innafor planområdet tett opp mot grunneiere og andre direkte berørte parter. Et helhetlig planforslag legges nå ut til offentlig ettersyn, og vi åpner planprosessen for offentlig debatt igjen. Vi håper med dette å legge grunnlaget for en fruktbar debatt om forslaget, og deretter utbygging av en spennende utvidelse av Tromsø sentrum som arktisk hovedstad. Tromsø Laila Falck Seksjonsleder Byutvikling Tromsø kommune 2 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

3 Innholdsfortegnelse Leseveiledning...4 Sammendrag Bakgrunn Nordbyen og sentrum er i endring Områderegulering og kommunens rolle Planområdet Planprosess og medvirkning Planprogrammet (Byrådet sak 124/16, )...17 Visjon og mål for Nordbyen og planarbeidet (Byrådet sak 124/16, )...17 Ambisjonsnivå, identitet og smart city Nordbyen skal styrke Tromsø som arktisk hovedstad, og sentrum som viktigste knutepunkt Visjonen om Tromsø som arktisk hovedstad Parallelloppdrag: Arktisk hovedstad Tromsø - Pilot Nordbyen Evalueringskomitéens ti råd til kommunen Oppsummering av hva visjonen Arktisk hovedstad kan bety for Nordbyen Byvekst: Tromsø sentrums rolle i senterstrukturen Nordbyens rolle i sentrum fire scenario og nye programmer Visjon og scenario konkretisert: den flerfunksjonelle byen Planforslagets hovedgrep og overordna planprinsipper Sentrale fakta og tall Hovedgrep arealbruk, to områder med ulik identitet Hovedgrep byform strukturerende elementer Planregime Tematisk planbeskrivelse og virkninger av planen Arealbruk, funksjoner og aktuelle programmer Byformen: landskap Byformen: byrom - strategi, POR-plan og urbane krav til uterom Byformen: Ny bebyggelse struktur, høyder, typologi, volum og nye arealer Byformen: Lokalklima sol og skygge, og vind Kulturminner vern og bruk Mobilitet og konsekvensvurdering trafikk Folkehelse støy, luftkvalitet og levekår, se vedlegg 7 og Utfylling og nytt land: Konsekvensutredning mht KPA, landskap, havnetrafikk, grunnforhold og strømning Utfylling og nytt land: Havnivå, høyder og universell utforming VAO rammeplan og energistrategi, se vedlegg Samfunnssikkerhet: ROS - Risiko og sårbarhetsanalyse, se vedlegg Gjennomføring: rekkefølgekrav og anslag kostnader infrastruktur, se vedlegg Gjennomføring: Mulige strategier, kommunens aktuelle rolle og to anbefalte hovedgrep Gjennomføring: Referanse KMD og andre byer - merverdi og forutsigbarhet gjennom samordna prosesser Områdevis planbeskrivelse med ulike forslag og konklusjoner NORDBYEN NORD FOR BRUA TRANSORMASJON OG NYTT LAND Bukta nord: Agnforsyninga, Paul Bjørvigs, torget og havna Bukta sør: Otto Sverdrups kvartal og kommunal tomt i Bukta Seminaret med Nansen plass og Seminarneset NORDBYEN SØR FOR BRUA BEVARING OG INFILL Skansenområdet kvartalene Skansenområdet Skippergata Jaklins plass med Kulturkvartalet / Havnegata 10 og Skippergata 1C Bryggene i indre havn og området bak Oversikt over vedlegg Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

4 Leseveiledning Planbeskrivelsens status, hensikt og oppbygning Planbeskrivelsens status og hensikt Planbeskrivelsen skal være støtte for skjønn ved anvendelse av planen og de juridisk bindende planelementene (plankart, bestemmelser, temakart 1-4 samt POR og VAO rammeplan). Til utdyping av denne planbeskrivelsen er det vedlagt 17 vedlegg, se oversikt i kap 6. Det er en omfattende planbeskrivelse. Sammendraget gir en oversikt over planens ambisjoner for byutvikling i en samfunnsmessig kontekst, og kap 3 introduserer det konkrete planforslaget. Disse anbefales lest som introduksjon. Kap 4 gjennomgår det konkrete planforslaget etter PBL mht tema i planprogrammet. Disse kapitlene er ordnet tematisk og vil være viktig for videre arbeide, og i offentlig ettersyn for offentlige myndigheter som kan lese utvalgte kapittel. Kap 5 gjennomgår planforslaget områdevis. Her vises mer detaljerte og konkrete løsninger enn kap 4, og her vises også alternative forslag og virkninger av planen. Disse kapitlene forventes lest av berørte parter, som kan lese «sine» utvalgte kapittel. Oppbyggingen av planbeskrivelsen imøtekommer de ulike interessentenes behov for å lese kun om «sitt» tema eller område. Det betyr også at noen momenter gjentas i ulike sammenhenger, men samtidig at et utfyllende bilde av helheten i planen krever gjennomlesning av alle kapitel. Planbeskrivelsen er bygd opp i disse kapitlene: 0. Sammendrag 1. Kort om bakgrunn for planen og om planprosessen, med henvisninger til vedlegg fra innledende fase: De politisk vedtatte målsettingene for Nordbyen og for planen. 2. Nordbyen skal styrke Tromsø som arktisk hovedstad, og sentrum som viktigste knutepunkt. I dette kapitlet gjennomgås de viktigste momentene vedr Nordbyens rolle i sentrum og for byen; den arktiske identiteten, 10 råd fra parallelloppdragene, prinsipper for byvekst med sentrum som knutepunkt. Ulike scenario for Nordbyen konkluderer med at en må bygge flerfunksjonell by, og unngå en ren boligbydel. 3. Planforslagets hovedgrep og overordna planprinsipper. Her introduseres planforslaget ihht PBL. Først noen sentrale fakta, herunder planforslagets elementer og status, samt noen sentrale tall. Deretter klargjøres prinsipper for overordna arealbruk og den grunnleggende forskjellen på planlegging av områdene nord og sør for brua, to områder med helt ulik identitet. så klarlegges planens gjennomgående strukturerende elementer: landskapet, Nordbybåndet, sjøfronten og griden av byrom. Videre fredninger og vern som strukturerende elementer og tema i seg selv. Til slutt klarlegges planregimet med krav til detaljreguleringer. 4. Tematisk planbeskrivelse og virkninger av planen. Tema ihht planprogrammet gjennomgås ut fra kriteriene analyse plangrep planforslag. Tema er arealbruk (næring, bolig, attraksjoner), byform: landskap, byrom, ny bebyggelse, lokalklima sol/skygge og vind, folkehelse støy, luftkvalitet og levekår, mobilitet og KV trafikk, KU utfylling og nytt land, havnivå og høyder, VAO og energistrategi. Risiko og sårbarhetsanalyse, Gjennomføring: rekkefølgekrav og anslag kostnader, mulige gjennomføringsstrategier, kommunens aktuelle roller og to anbefalte grep for gjennomføring samt referanser fra KMD og andre norske byer. 5. Områdevis planbeskrivelse. 5 områder nord for brua, og 4 områder sør for brua, gjennomgås ut fra kriteriene status beskrivelse ut fra tematiske kriterier - alternative forslag anbefalt forslag. 6. Oversikt over vedlegg 4 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

5 Sammendrag Planområdet i dag Framtidsbilde - rammer i ny plan, Tromsø kommune Fjernvirkning, sett fra Mandelasletta. 5 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

6 Kap 1. Bakgrunn Nordbyen er i endring, og kommunen fremmer selv en områderegulering for å samordne en helhetlig utbygging av offentlig infrastruktur og private byggeområder. Planforslaget er utarbeidet i nært samarbeide med offentlige myndigheter, grunneiere og andre interessenter. Prosessen har vært åpen i innledende fase , deretter rettet direkte mot berørte i , og åpnes nå igjen under offentlig ettersyn i Tromsø kommune vedtok planprogrammet i april Visjonen er at Nordbyen skal styrke Tromsø som arktisk hovedstad. Målsettingene for Nordbyen og planen er gjengitt i kap. 1. Kap 2. Planforslaget styrker ønsket byutvikling: Tromsø som arktisk hovedstad, og sentrum som viktigste knutepunkt Arktisk hovedstads viktigste utstillingsvindu er Tromsø sentrum. Nordbyen representerer den dype historien som basen i territoriet porten til Ishavet i fortida, porten til Havrommet i fremtida. Denne identiteten gir ståsted for fremtida og skal ivaretas og dyrkes frem. Den er også viktig for sentrums posisjon og programmer for fremtida. Nordbyen blir igjen en del av Tromsø sentrum. Isbjørn i gata, Lærfabrikken 1972, Lance og Gjøa. Medisin og mat av tang. Energi til havs. Tromsø sentrum er det viktigste knutepunktet i byen. Byvekst ihht samordna bolig, areal- og transportplanlegging skal være kompakt og skje i en tydelig senterstruktur med fortetting i knutepunkter. Å styrke sentrums kvaliteter som møtesteder i attraktive byrom, og tilrettelegging for gående og syklende i sentrum og mellom sentrum og Stakkevollveien, bør derfor prioriteres som viktige tiltak for å oppnå intensjonene i en byvekstavtale. Fire scenario for arealbruk er drøftet. Svaret er å bygge by! Nordbyen skal bli en del av sentrum med blanding av næring og bolig, og med arealer til offentlige formål og attraksjoner. I videre planutvikling er «den produktive byen» tydeliggjort; Bukta nord forbeholdes maritim næring (land og havn) uten en større andel nye boliger, og det settes en skranke for boliger slik at kontor og annen produksjon også kan finne sted på Seminarneset. Bolig prioriteres men ikke på bekostning av næring. Operaen ga merverdi. Vulkanområdet er brukt som et godt forbilde på flerfunksjonell by. Parallelloppdragene ga ikke bare 10 veldig gode råd for Nordbyen og planutviklinga, se kap. 2, men også mange innspill til en annen og ny måte å tenke byutvikling på: Den flerfunksjonelle tette byen gir langt flere muligheter for merverdi av investeringer enn den monofunksjonelle spredte byen: bygninger og uterom kan brukes av flere grupper samtidig og over døgnet, uka og året: barnehagen kan være bydelshus på kvelden, taket kan også være uterom og skolegården kan være park utenom skoletid. Men den gir også utfordringer: vi må planlegge på en ny måte i tett by, det krever programmering av funksjoner på plannivå og tidlig samhandling mellom offentlige og private i gjennomføring. Dette utfordrer kommunens etablerte praksis og verktøy, men gir vinnvinn-muligheter som må gripes! 6 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

7 Kap 3. Planforslagets hovedgrep Arealbruk Strukturerende elementer Verneverdig bebyggelse og områder 1. Arealbruk: Programmene skal bidra til at Tromsø sentrum styrkes som arktisk hovedstad, jfr kap 2: o Nordbyens identitet er knyttet til den dype historien som basen i territoriet porten til Ishavet i fortida, porten til Havrommet i fremtida. o Programmer som underbygger denne identiteten prioriteres, altså den produktive byen o Programmer som bygger opp under den flerfunksjonelle tette byen og har mulighet for merverdi prioriteres også 2. Byformen: Planen er bygd opp rundt fem strukturerende elementer: o Landskap: Det overordna landskapsrommet, sektorer østvest i Bukta og ved Nansen plass, siktlinjer, snusirkler båt samt prinsipper for høyder mht brua og mot sundet legger hovedrammer for planforslaget o Nordbybåndet er en gjennomgående og sammenhengende gangprioritert hovedveiforbindelse og trasè for teknisk infrastruktur, som bør etableres tidlig for å sikre kvalitet og helhet i området o Sjøfronten er tilsvarende gangprioritert forbindelse i grensa mot sundet. Denne må bygges trinnvis, samtidig med at områdene etableres. o Det varierte systemet av byrom parker, plasser og torg: Flerfunksjonelle, generasjonsuavhengige og universelt utforma møteplasser - også barns lek Tilhører byen og er allment tilgjengelige, men kan opparbeides som del av uterom til private prosjekter (vinn-vinn) o Verneverdige enkeltbygg og områder bevares for fremtida, og legger sterke restriksjoner på det nye som skal fylles inn. 3. Identitet nord og sør: Den nye bebyggelsen i området utformes ut fra to svært ulike kontekster: o Området nord for brua er sentrums reserve, og utnyttes tungt samtidig som kvaliteter og klima i uterom ivaretas o Området sør for brua er etablert område med historisk verdi, som legges til rette for infill og vern gjennom bruk 4. Planregime: En robust plan med avklart infrastruktur, krav til detaljregulering av ny bebyggelse samt rekkefølgekrav som danner underlag for utarbeidelse av gjennomføringsstrategi og fordeling av hovedroller mellom kommunen og utbyggere To områder: ny by i nord, infill i verneverdig bebyggelse sør for brua Juridisk plankart vertikalnivå 2. Temakart krav til detaljregulering, 7 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

8 MDH / Transborder: mulighetene i en havromsbasert bydel Nordbybåndet og byrom påkoblet Agnforsyninga foreslås vernet Det er nok lenge til brua kan brukes som ren gang- og sykkeladkomst. Prinsipp støy. Fremtidig situasjon med skjerming av uterom. Kap 4. Tematisk planbeskrivelse og virkninger av planen Ut fra planprogrammet er disse tema beskrevet: 1. Programmer Konkretisering av hvilke funksjoner som tillates innafor planområdet, utledet fra overordna drøfting av scenario og kap 2. Hovedbudskapet er at det skal bygges flerfunksjonell by med stort innslag av næring. Boliger tilpasses dette. 2. Byformen - landskap En særskilt utredning av konsekvenser for landskap sier at virkningene på landskapet dempes av at profilen ikke bryter med brua eller øya, utenom den offentlige attraksjonen. 3. Byformen uterom Et hovedgrep i planen er at det sammenhengende offentlige gateløpet Nordbybåndet binder Nordbyen sammen, og binder sentrum til Stakkevollveien. Langs båndet knytter uterom av ulik karakter seg til båndet. Strategien bygger på erfaring om at tidlig etablering av byrom/uterom med høy kvalitet gir kvalitet i etablert og ny bebyggelse. POR-planen gir juridisk bindende rammer for utforming av uterommene. 4. Byformen ny bebyggelse Rammene i planen for ny bebyggelse er satt ut fra overordna strukturerende elementer (bebyggelsesstruktur), etablerte høyder og lavere front mot sundet (høyder), og forhold til uterom med vekt på klimatiske konsekvenser (sol, skygge, vind). 5. Byformen klima Dokumenterer sol/skygge og vind etter utbygging. Den høyeste bebyggelsen ytterst på Seminarneset er ikke dramatisk i så måte. 6. Kulturminner vern og bruk Planen har fire kategorier vern av bygninger og områder: - fredninger ihht KML, - vern ihht PBL: gjeldende reguleringsplaner videreføres, formalisering av vern foreslått i KDP samt nytt vern foreslått i denne planen. Begrepet tilpasning drøftes, og det redegjøres for hvordan dette styrer bestemmelsene og infill-prosjekter. 7. Mobilitet og konsekvensvurdering trafikk Nordbyen oppfyller målene i Tenk Tromsø gjennom prioritering av gange, sykkel og kollektiv, samt lav bilandel og lav parkeringsdekning. Del av Stakkevollveien reguleres til firefeltsvei i tråd med KST-vedtak. Dette rammer etablert næringseiendom. Gatebruksplan avklarer bruk av gatene. Det er satt av flere mulige kaier for byferge over sundet (TEFF-en). Konsekvensvurdering: trafikk Vurderingen er at tiltaket ikke overbelaster hovedveinettet på en kritisk måte. Belastningsgraden i Bukta rundkjøring vil være 0,61 på vegarm Fv 862 (tunnelen), noe som er helt akseptabelt. 8. Folkehelseperspektivet støy og støv Nordbyen er støyutsatt, men utredning viser at alle de nye uterommene er i stille sone, og at noen eksisterende uterom kan oppnå stor forbedring med støyskjerming. Luftkvalitet langs Skippergata er utfordrende, men de nye områdene lenger ut mot sundet er ikke utsatt. Levekår i sentrum antas å forbedres statistisk gjennom å bygge ny by. Beboerne i Bukta får bedre tilgang til sjøfronten og nye møteplasser. 9. Utfylling konsekvensutredning Nytt land kan delvis spuntes med kjeller mellom, og delvis bygges som øyer. Bebyggelse over 4 etasjer må pæles. 8 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

9 Utbygging av Nordbyen er i tråd med knutepunktstrategien i KPA. Overgang mellom land og sjø må løses på andre måter enn utfylling. Her er brukt nedtrapping, hus på pæler og sammenhengende vandring langs sjøen. Konsekvensutredning: Forhold til KPA og landskap Overordna vurdering av tiltaket sett opp mot intensjonene i KPA er at Nordbyen styrker sentrum som knutepunkt, og minsker faren for byspredning. En særskilt utredning av konsekvenser for landskap sier at virkningene på landskapet dempes av at profilen ikke bryter med brua eller øya, utenom den offentlige attraksjonen. Vurderinger av grunnforhold og strømning i sundet tilsier at tenkt utfylling er kurant. Aktuelle myndigheter bes vurdere dette mht brufundamenter og mudring Bukta. 10. Utfylling, havnivå og høyder Ny bebyggelse skal ligge på c+3,5 m og nye veier på c+2,7 m. Dette skaper utfordringer ifht etablert bebyggelse, som løses punktvis med lavere veier enn nytt krav, og plass i frontarealer for å ta høydeforskjell når UU samtidig skal tilfredsstilles. 11. VAO, energistrategi Det er behov for et nytt VAO-anlegg med trykkavløp, som også har implikasjoner for eksisterende bebyggelse. Dette skal etableres under Nordbybåndet sammen med fjernvarme og elkraft. VAO rammeplan gir juridisk bindende rammer for VAO-anlegg. Som arktisk hovedstad er det viktig at Nordbyen viser fremtidsretta og klimavennlig løsning av energi gjennom å etablere en bydel som fortolker energiutfordringen, og gjerne selv produserer energi og viser til et nullutslippsregnskap. Dette kan bli en del av miljøoppfølgingsprogrammet for Nordbyen. 12. Risiko- og sårbarhetsanalyse mht tiltak etter PBL Planforslaget er systematisk vurdert ut fra ROS-skjema. Analysen viser at forhold knytta til trafikk, herunder støy og støv er de mest kritiske faktorene. Det vurderes å etablere et MOP miljøoppføringsprogram for å forbedre disse forholdene. 13. Gjennomføring: rekkefølgekrav og anslag kostnader Rekkefølgekravene i planen er basert på lovens skranker mht nødvendighet og forholdsmessighet. Anslag kostnader for offentlig grønn og grå infrastruktur skisserer investeringskostnader til 640 mill (P50, 40% usikkerhet), av dette ca 60 mill til Nordbybåndet og 240 mill til Seminarneset. 14. Gjennomføring: strategi/roller og to anbefalinger Planprogrammet lanserte gjennomføringsstrategier for transformasjon av tett by som sentralt tema. En hovedhensikt med områdeplaner er å utvikle områdemodeller for å samordne utbygging av offentlig infrastruktur med private utbygginger. Det gis to anbefalinger i så måte: 1. Et nytt regime for utbyggeres bidrag til uterom, der deler av krav til uteopphold kan løses i offentlige byrom. Vinn-vinn. 2. Tidlig etablering av Nordbybåndet er avgjørende viktig for å realisere området, både av tekniske årsaker (trykkavløp og ny adkomst må etableres før området kan bygges ut) og fordi erfaring tilsier at tidlig etablering av byrom med høy kvalitet er beste grunnlag for å skape områder med høy kvalitet. Vinn-vinn. Dette kan for eksempel realiseres ved at kommunen forskutter denne offentlige gata og at de som er tilknyttet anlegget betaler i takt med sine utbygginger. 15. Gjennomføring: referanser KMD og andre byer Tromsø har utfordringer med bit-for-bit-utbygging av infrastruktur. Det er interessant å se på erfaringer fra andre byer som har jobbet tidlig og langsiktig med gjennomføringsstrategier og mulige samarbeidsmodeller offentlig-privat, parallelt med planarbeidet. Handlingsrommet med referanser til andre byer og veiledere fra KMD er utredet i planbeskrivelsen. 9 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

10 Kap 5. Områdevis planbeskrivelse Bukta nord Otto Sverdrups Områdene er beskrevet ut fra: status i dag og tematiske kriterier. Anbefalt og evt alternative forslag er vist. Områdene er: 1. Bukta nord og del av torget i Bukta Område for maritim/marin næring med aktiv havn, og torg som uterom. Felles adkomst fra Stakkevollveien. Denne skal utvides til fire felt, noe som forutsetter riving av næringsbygg og redusert tomteareal for eiendommer i aktiv bruk til næring. Eiendommene i området reguleres for høyere u-grad. 2. Bukta sør, del av torg og gangbru Kommunal tomt. Uavklart bruk, kan være reservetomt for skole. Dersom skole etableres blir torget kombinert skolegård, og det skal etableres bru/undergang til Skriverplassen som uterom. 3. Otto Sverdrups kvartal med uterom med lek, og gatetun mot Seminaret og Skippergata Kvartalet fullfører transformasjonen til store strukturer og skaper attraktivt byrom med lek i gårdsrommet/gatetunet. 4. Seminarneset på utfylling og øyer, med sjøfront, uterom med lek, friområde i sjø Det største utbyggingsområdet som forutsetter bygging av nytt land ute i sundet. Her skal Tromsø som byen ved og i sundet manifestere seg. Seminarneset Illustrasjoner Seminarneset AART for Peab. 5. Tinghuset og Nansen plass Skansenområdet infill: Skippergata Bilveien foran Tinghuset stenges på sikt og tinghuset får direkte kontakt med Nansen plass. Denne skal oppgraderes til en bypark og superlekeplass for ungdom. Støyskjerming med vegetasjon er nødvendig for lek. Tomt øst for Tinghuset kan bebygges. 6. Skansenområdet med Skansen, bakgårder og gatetun Dette er området som i stor grad bærer byens opprinnelige historie. Det sjarmerende 1800-talls trehuspreget skal styre også ny bebyggelse, men industrihistorien styrkes gjennom vern av Jaklins plass det viktigste bygninger fra 60- og 70-tallet. Infill Skippergata Det byrommet legges også til rette for nye funksjoner som formilder historien. 7. Kulturkvartalet og Jaklins plass Det viktigste byrommet og det viktigste offentlige programmet. Jaklins plass er det viktigste leddet mellom Storgata og Nordbyen, og er et urbant byrom med stort potensiale. Et nybygg i Havnegata 10 kan komplettere de freda bygningene, og danne siste vegg i plassen. En stor mulighet for Tromsø. 8. Bryggene mot indre havn og området bak De mest ikoniske byggene i Tromsø, med den ultimate solveggen. Planen åpner for at bakgården kan bygges ned, og for Bryggene i indre havn å bygge nye funksjoner til bryggene (ikke i som kan være i strid med vern av interiør / konstruksjoner), slik at de kan bevares. 9. Brygger ved Vervet Søndre Tollbodgt 15 og 17 Næring på plan 1, bolig fra plan 2. Restriksjon på forretning, ønsker ikke biltrafikk inn Søndre Tollbodgt. Krav om detaljregulering for områdene 1-4 og Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

11 1. Bakgrunn Nordbyen og sentrum er i endring Tranformasjon av Nordbyen er allerede i gang Nordbyen er preget av at overgangen fra industrilandskap til by allerede er i gang. Relokalisering av arealkrevende industrielle virksomheter ventes å skyte fart innenfor en 10-årsperiode. Dette åpner for utvidelse av Tromsø sentrum nordover, og nye løsninger mht både arealbruk og byform. Transformasjonsprosessen gir en unik anledning til å bygge by. Nordbyen ligger svært sentralt og har et stort omdanningspotensiale. I «Spillet om Tromsø» (1995) ble området omtalt som «De store prosjekters sted» og «et sted av første rang». Områderegulering for Sentrum nord ble vedtatt som tiltak nr 2 i sentrumsløftet (KST i sak 75/13) Det er utbyggingspress drevet av private i området: Vervet er under etablering, en del enkeltsaker i søndre del og flere grunneiere i nord som er aktive i planutviklingen der Sentrums rolle i Tromsø - Nordbyens rolle i fremtidig sentrum Sentrums rolle i byen er i endring. Sentrum var tidligere det opplagte førstevalget for handel og som møteplass, en rolle Jekta og Pyramiden til dels har tatt over. Sentrums fremtidige rolle må redefineres, og kanskje i sterkere grad bygges opp rundt opplevelser og identitet i tillegg til handel. Da blir dette viktige drivkrefter: den historiske byen som bærer den dype identiteten inn i fremtida, den produktive byen med kontorer og møteplasser, samt flere attraksjoner og innbyggere som bidrar til byliv. I så måte er Nordbyen en viktig brikke for sentrum Området sør for brua bærer mye av byens historiske identitet Området nord for brua kan romme nye og store programmer Historiske forventninger Området nord for brua har i lang tid vært sett på som et område det er mulig å bebygge høyt og tett. Dette ligger så langt tilbake som Spillet om Tromsø (1996), OL-anleggsplanen og sist SPUTS-analysen. Begrunnelsen har vært at dette området ikke sperrer utsikt til sundet for nærliggende etablert boligmasse, og heller ikke kaster skygge på annet enn sundet. Områderegulering og kommunens rolle Områdereguleringsplan er hjemlet i PBL 12-2 og skal «styrke kommunal planlegging av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, for bedre å kunne gi forutsigbare rammer for økt privat planlegging. Diskusjonen om (..) funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grøntstruktur, avgrensing mot LNFR osv, hører hjemme i områderegulering». Plantypen kan brukes på nivå med kommunedelplan, men har rettsvirkning som reguleringsplan. Det betyr at det kan stilles plankrav om detaljregulering for prosjekter/delområder som ikke er nok avklart, men kan også avklare prosjekter/delområder så langt at tiltak kan behandles direkte som byggesak. Det er ønskelig å avklare enkeltsaker slik at de slipper å gå veien om detaljregulering. Forslagstiller er Tromsø kommune ved Byutvikling byplanenheten Ved å sette i gang en områderegulering ønsker kommunen å se området i en større sammenheng og styre en helhetlig omdanning av området. Påvirkningen omdanningen har for sentrum, utvikling av sjøfronten og tilførsel av urbane kvaliteter, vil være viktig. 11 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

12 Planområdet Forvarslet planområde og eiendomsforhold Planavgrensing pr , vedtatt planprogram. Det endelige planforslaget er noe mindre i utstrekning, bl.a. uten Vervet. Nordbyen er (her) området fra Kysten hus i sør til og med Agnforsyninga i nord, i prinsippet avgrenset av Skippergata i vest men inkludert nedre deler av Bispegata og Elvegata samt hele Skriverplassen. Figur over viser forvarslet planområde og under eiendomsforhold i planområdet. Eiendomsforhold Til venstre dagens eiendomsstruktur, til høyre kommunalt eide eiendommer pr Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

13 Gjeldende planer Planstatus: Plan 225 Sentrumsplanen (KDP) 2008, gjeldende reguleringsplaner, reguleringsplan for Vervet 2015 Gjeldende plan KDP sentrum er utgangspunkt for områdeplanen. Ny områdeplan bør avklare konkrete rammer for struktur, høyder og tetthet for ny bebyggelse. Nytt land/utfylling vil gå ut over rammen i KDP og derved KPA - og utløser krav om KU for dette tema. Noen gjeldende reguleringsplaner videreføres, som for eksempel Vervet og Skansen, men en rekke gamle planer skal oppheves. Planarbeidet er sett i sammenheng med reguleringsplan for Stakkevollveien (veien) og KDP Stakkevollveien byutviklingsområde som er under revisjon. Forhold til andre planer vedtatte og under utarbeidelse 13 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

14 Delområder og hovedutfordringer mht byforming Ulike delområder med ulike kvaliteter, ulikt urbant preg og ulike problemstillinger skal bindes sammen til en helhetlig del av sentrum. Områdene nord for brua har størst omdanningspotensiale og derved særskilt fokus. 14 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Bukta/Skriverplassen: Stort omdanningspotensiale, mulighet for noe utfylling søndre del. Skriverplassen kan utvikles som bypark. Seminarneset: Stort omdanningspotensiale, mulighet for høyder og utfylling. Nansenplass/brua: Etablert byrom med sjøkontakt, historiske røtter og identitet for byen. Vervet: Vedtatt plan for Vervet skal gjelde, men Vervet er en del av analyseområdet for områdeplanen. Skansenområdet: I stor grad utbygd, ligger til rette for vern gjennom bruk og noen mindre infillprosjekter. Jaklins plass og Havnegata 10: Bryggerekka mot havna og området bak: Begge kvartalene har behov for en komplettering av både form og funksjoner. Vern av eksisterende gjennom nennsom tilbygging er mulig.

15 Planprosess og medvirkning Annonsert oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram, brev til berørte Vedtak av planprogram (Byrådet) Komplett forslag til reguleringsplan Utlegging til offentlig ettersyn (FSK, 1.gangsbeh.) august.18 Offentlig ettersyn aug-sept 18 Organisering og tre faser Planforslaget for Nordbyen er en områderegulering utarbeidet av kommunen selv i nært samarbeide med grunneiere, utviklere og andre. Planområdet er en del av Tromsø sentrum og har derfor stor offentlig interesse. Kommunen er forslagsstiller, men området har en rekke private grunneiere. Prosessen har hatt tre faser: 1. Det er vektlagt en åpen offentlig og inkluderende prosess i først og innledende fase da en har bestemt områdets profil og rolle i byen ut fra drøfting av scenario og gjennom parallelloppdrag (se kap 1.7). 2. I påfølgende andre fase med konkretisering av planforslaget er det jobbet direkte mot den enkelte grunneier eller grupper av grunneiere, og prosessen har vært åpen og dialogbasert mellom aktørene men mer lukket for offentligheten. 3. Når forslaget nå legges ut åpnes prosessen opp for offentligheten igjen i en fase tre som antatt avsluttes i Organisering av planprosessen internt og eksternt Organisasjonskart for prosessen er vist i planprogrammet. Internt i kommunen: Prosjektet er organisert med en Styringsgruppe sammensatt av ledelsen i Byutvikling/Byplanenheten samt næringssjefen og ledet av avdelingsdirektør Bymiljø, tverrfaglig intern kommunal prosjektgruppe og en åpen ressursgruppe med berørte parter. Byutviklingskomiteen er referansegruppe. Eksternt mot berørte parter: Kommunens intensjon om å oppnevne en Ressursgruppe som skulle representere grunneiere og utviklere i prossessen var ikke ønsket blant grunneierne. Det er derfor ført direkte dialog med alle aktive grunneiere og deres representanter, samt Bydelsrådet og Bukta vel. Dette har vært tidkrevende, men både nødvendig og riktig. Medvirkning grunneiere og beboere Grunneiere og utviklere i nordre og søndre del vært deltakere i prosessen med analyse, parallelloppdrag og parallell utvikling av illustrasjonsprosjekter til planen. Flere enkeltstående grunneiere har kommet med forslag til utvikling av sine eiendommer. Noe av dette er tatt opp i planen, andre er avvist. Alle private forslag innafor planområdet er gjengitt i planbeskrivelsen kap 5, uavhengig av om de er fulgt som anbefaling i forslaget eller ikke. Medvirkning fra beboere er ivaretatt gjennom Prestvannet og Gyllenborg Bydelsråd, Bukta vel samt Gamlebyens grundere og ulike Gamlebyen-grupperinger. Stiftelsen Tromsø gamleby ble etablert i juni 2018, og har et bredt ambisjonsnivå. KST støttet stiftelsen Det er holdt noen få naboskapsmøter i prosessen, og denne typen møter forseres under offentlig ettersyn. Fra scenarodrøfting med grunneiere, Kystens hus Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

16 Medvirkning offentligheten Byutvikling er mer enn byplanlegging. Det har vært en intensjon å jobbe bredt med medvirkning og innbygger-involvering generelt. Parallelloppdragene i 2016 hadde en åpen prosess. Nordbydagen 2016 hadde både historisk og kulturell byvandring. Landskapsarkitektstudiet hadde Nordbyen som studieområde i Byromsfestivalen KA NO? fant sted i Nordbyen i Opplev Nordbyen - Nordbydagen 2016 lørdag 25. juni 2016 Tromsø kommune v/ Kultur og næring arrangerte Nordbydagen på oppdrag fra Byutvikling (prosjektleder Kari Helene Skog og guide Nanna Berntsen). Landskapsarkitektstudenter bidro med temporær installasjon av gjenbruksmaterialer (lærer Mads Nermo). Arrangementet trakk mange mennesker, og særlig den kulturelle og den historiske byvandringa var suksesser. Den kulturelle byvandringa viste frem en rekke forskjellige kulturaktører som holder til i området, fra Polarmuséet og Nordlysfestivalen til Filmverftet og Tromsø folkekjøkken. Landskapsarkitektstudiet høsten 2016 Åtte studenter hadde sin semesteroppgave i Nordbyen (lærere bl.a. Mari Bergset og Marianne Skuncke). Utstilling i Rådusfajeen og åpent møte i Biblioteket (NODA v/ Michele Widerøe). Nordbydagen 2017 og KA NO? Byromsfestival Næringsdrivende i Nordbyen arrangerte Nordbydagen 2017 (prosjektleder May Tordis Simonsen) samtidig som Tromsø kommune v/ Kultur og næring og Byplankontoret arrangerte KA NO? Byromsfestival (prosjektledere Gro Stokke og Anniken Romuld). Festivalen ble arrangert i samarbeide med KORO (Kunst i offentlige rom), og ble kuratert av ramlabor berlin. Flere kunstprosjekter var med på å sette søkelys på Nordbyen, og vise frem kvaliteter som for eksempel landskapet i sundet sett fra en badestamp. En parallellt tiltak var stenging av Bispegata og redusert trafikk i Skippergata. En rekke næringsaktører og grunneiere bidro til dette arrangmentet. Forskning og studenter Planprosessen er også fulgt av forskning fra UiT, og studentarbeider fra både UiT og BI. 16 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

17 Planprogrammet (Byrådet sak 124/16, ) 17 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Utkast til planprogram ble sendt på høring , og ble presentert i planforum Det kom ca 20 merknader til planprogrammet, hovedsakelig fra offentlige instanser. Etter merknadsbehandling ble planprogrammet vedtatt i Byrådet , sak 124/16. Planprogrammet redegjør for sentrale problemstillinger i planarbeidet, tema som skal konsekvensutredes, utredningsmetoder, medvirkning samt framdriftsplan. Det ble også gjort en enkel stedsanalyse, og en innledende scenariodrøfting. Disse 8 tema var listet som hovedfokus for planarbeidet: 1. Funksjoner/arealbruk 2. Folkehelseperspektivet 3. Byformen: bebyggelse, uterom, grønnstruktur og sjøfront 4. Mobilitet, trafikk og parkering 5. Vern og bruk 6. Utfylling i sjø, VAO, energi og havnivåstigning 7. Gjennomføringsstrategier behov for og realisering av infrastruktur 8. Planregime og rolle i planhierarki Utredningsprogrammet er oppsummert i matrise side 21 i planprogrammet. Visjon og mål for Nordbyen og planarbeidet (Byrådet sak 124/16, ) Visjon: Nordbyen forsterker Tromsøs rolle som den arktiske hovedstaden Mål for Nordbyen: En klimavennlig, smart og helhetlig sentrumsutvidelse som binder sentrum til Stakkevollveien Attraktivt område for nye investeringer i bygningsmasse og uterom Bymessig og riktig balansert funksjonsblanding med attraksjoner og møteplasser, framtidas næringer, urbane boliger samt offentlig og privat service Tromsøs urbane egenart og kulturminnenes store tidsdybde er integrert i bymiljøet Sammenhengende byrom, gater, parker og sjøfront som er tilgjengelig for alle Robust, energivennlig og klimatilpasset infrastruktur og bebyggelse Bebyggelsens tetthet og høyder ivaretar landskap, klima i uterom, boligkvaliteter og folkehelse Framtidas klimavennlige trafikkløsninger på bynivå løses konkret i Nordbyen Mål for planarbeidet: Planarbeidet skal legge til rette for helhetlig og klimavennlig byutvikling Forutsigbare rammer som forenkler senere realisering av prosjekter i området mest mulig Fokus på riktige problemstillinger og detaljeringsnivå Valg av riktige gjennomføringsstrategier Avklart planregime, herunder videreføre vedtatte og avklarte planer som fredning av Skansen og detaljregulering for Vervet

18 Ambisjonsnivå, identitet og smart city Ambisjonsnivå og identitet Ambisjonene for Nordbyen er høye. Området skal omformes til en moderne, tilpasningsdyktig og attraktiv del av sentrum, med vekt på bærekraftige og grønne løsninger. Dette skal skje på stedets egne premisser, som dels bibeholder og dels forsterker områdets egenart. Samtidig skal Nordbyen bidra til at Tromsø by som helhet framstår som mer miljøvennlig, sosialt inkluderende og framtidsrettet. Nordbyen er, sammen med Byutviklingsområde Stakkevollvegen, et av de mest spennende byutviklingsprosjektene i Norge og det viktigste i Tromsø. Av tilsvarende prosjekter kan nevnes Nyhamnen i Malmö, Nyhavn i København, Aarhus havneområde, og Tjuvholmen og Sørenga i Oslo. Mange av problemstillingene, utfordringene, mulighetene og ambisjonene er de samme. Disse områdene i forlatte bynære havner, utvikles etter alle forskrifter og dominerende idealer innen planlegging. Noen av de nye områdene får likevel kritikk for å være livløse og ikke minst identitetsløse. I stedet for identitet har man bidratt til å utvikle fremmedgjøring, og et urbant miljø som skiller seg lite fra mer eller mindre vellykkete forbilder i andre byer, nasjonalt og internasjonalt. Begreper som «filialby» og «skryteby» viser kontrastene mellom det provinsielle og det virkelig internasjonale, der nettopp det siste ofte har et trygt ståsted i lokal historie og identitet. Hverdagsomgivelsene for beboere, arbeidstakere og besøkende Stedskvalitet omfatter både kulturmiljø, byggeskikk, helse og livskvalitet. Fortetting fører til at kvalitetene i byrommene blir enda viktigere enn tidligere. Det bygde miljø og byrommene mellom vil være de omgivelser de fleste av oss tilbringer mest tid i og blir mest påvirket av. Dette gjelder særlig de minst mobile i samfunnet: barn, eldre, og hjemmeværende småbarnsforeldre, som oftere enn andre grupper tilbringer mesteparten av dagen i nærmiljøet. Hverdagsomgivelsene er av større betydning for helse og livskvalitet enn helge- og ferieomgivelser. Dette omfatter så vel nærmiljø til boligen som arbeidsplassen, skolen og barnehagen. Bolig- og byområder som mangler viktige fysiske og sosiale kvaliteter vil også kunne ha negativ innvirkning på beboernes livskvalitet og helsetilstand. Målet er vakre, stimulerende og identitetsskapende omgivelser med god tilgang på sosiale møteplasser, rekreasjon og opphold i friluft på grøntarealer og med bebyggelse preget av tradisjon og fornyelse i godt samspill. Byrom og parker bidrar til bedre folkehelse, redusert ensomhet, og sosial blanding. Dette er helt sentrale og helsefremmende miljøgoder for byens innbyggere. Smart city Smart City er et begrep som brukes i flere og flere sammenhenger. Innafor en rekke ulike definiasjoner kan vi peke på tre vesentlige kjennetegn: 1. Bærekraftig i sitt videste perspektiv: a. forvalte naturressursene på en best mulig måte (fotavtrykk) b. markedsmessige løsninger og tjenester som kan drive og videreutvikle seg selv. 2. Brukerne må oppleve byen som enkel, effektiv, fleksibel og innovativ. 3. Området må kunne tiltrekke seg relevant arbeidskraft, utdanne riktig kompetanse og være lim på kapital og industri. Tilrettelegging for kortreiste arbeidsplasser tilpasset morgendagens arbeidsmarked, blir viktig. Dette knytter an til begrepet New Economy, som beskriver et samfunn med høy mobilitet, kompetanse og endringsvillighet, høyt innslag av informasjonsbehandling samt utstrakt bruk av kommunikasjonsteknologi. 18 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

19 2. Nordbyen skal styrke Tromsø som arktisk hovedstad, og sentrum som viktigste knutepunkt Visjonen om Tromsø som arktisk hovedstad Nordbyen blir igjen en del av Tromsø sentrum Byens opprinnelse var på Skansen, og i området sør og nord for brua har veldig mye av den historiske og moderne maritime historien i Tromsø funnet sted. I Skansenområdet og indre havn ligger en rekke kulturminner som forteller historien, nord for brua er dessverre mange fysiske minner borte, men fortellingene lever og moderne maritim virksomhet har en lang historie rundt Bukta havn. I sentrums pågående omstilling kan Nordbyen igjen få sin posisjon som en viktig del av sentrum. Tromsø skal være arktisk hovedstad. Hva betyr dette for byutviklinga? Tromsø har alltid vært og må også i fremtida forstås som basen i et større territorium. Tromsø ble kalt «Porten til ishavet» fordi byen var sentralt utgangspunkt for fangst og fiske i Ishavet, og flere av de banebrytende polarekspedisjonene startet her. Polarekspedisjonene lente seg på den dype nedarva kunnskapen til lokale ishavsskippere og reingjetere, og kunne slik utforske ukjente landskap. I fremtida er Tromsø «Porten til havrommet», som sete for Arktisk råd, verdensledende forskning fra UiT og Polarinstituttet, internasjonal ressursforvaltning og ikke minst som vertskapsby for den nasjonale fiskeri-, beredskaps- og forskningsflåten. I dette ligger en forpliktelse til å skape en mer bærekraftig by som tar opp i seg vår historie og tradisjonelle kunnskap, samtidig som den peker inn i fremtiden i forhold til klima, økologi, bærekraft, smart tenking og teknologi, på en ny og urban måte. Kan vi skape en arktisk smart by hvor fortid og fremtid knyttes sammen? Å være en arktisk hovedstad betyr å være i dialog med verden og ta opp i seg internasjonale strømninger slik vi har tradisjon for. Tromsø er en tolerant og inkluderende by. Denne åpenheten som har stor betydning for livskvalitet, bolyst og attraktivitet og må vises i utforming av byen. Magne Amundsen, Næringssjef i Tromsø kommune, 2016 En arktisk hovedstad må være en smart by som er tilgjengelig for alle, oppleves som trygg og attraktiv og bidrar til å skape likhet, felleskap og tilhørighet. Disse elementene må reflekteres i byens innhold, i byens fysiske strukturer og gjennom nye eller gjenoppståtte attraksjoner. 19 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

20 Parallelloppdrag: Arktisk hovedstad Tromsø - Pilot Nordbyen Formålet med parallelloppdragene Det viktigste formålet med oppdragene var å få utarbeidet innovative og visjonære forslag til en klimavennlig, smart og attraktiv utvikling av denne sentrumsbydelen, med tre hovedfokus: utformingen av bylandskapet med sammenhengende uterom og bebyggelsens struktur, høyder og tetthet arktisk hovedstad som bakteppe hva betyr det for byutvikling og byplanlegging robuste gjennomføringsstrategier med fokus på kommunens rolle og virkemidler i byutvikling Elementer fra forslagene danner underlag for plankonsept og foreliggende planforslag. Forslagene vil også kunne være førende for grunneiernes egen eiendomsutvikling i påfølgende prosjektutvikling og detaljreguleringer. Viser til vedlegg 2A program for parallelloppdragene for mer om formål og program for oppdragene. Forslagene og hvordan de er brukt Parallelloppdragene ble avviklet våren Fire team ble invitert til å delta, og evalueringsgruppa leverte sin vurdering 1. september Det er særlig forslagene fra MDH og Worksonland som har blitt brukt i utviklingen av det endelige plankonseptet. MDH + Transborder + Steinsvik + Ellefsen Dette forslaget har en veldig interessant og solid tilnærming til den produktive byen, og fremtidige programmer tilknytta havrommet på flere nivå. Viser også en robust strategi for fysisk utforming og forholdet mellom uterom og bebyggelse, samt gjennomføringsstrategier. Worksonland En spesielt god tilnærming til landskap, sammenhengende uterom og bruk av dem. Forslag fra MDH + Transborder + Steinsvik + Ellefsen til venstre, Worksonland til høyre Ghilardi + Hellsten Interessant om trinnvis utvikling og ny teknologi, og viktig fokus på energistrategi. 70 grader nord og Lala Landskap God dokumentasjon av eksisterende funksjoner og kvaliteter, samt en tydelig mobilitetsstrategi. 20 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

21 Forslag fra Ghilardi + Hellsten til venstre, 70 grader nord og Lala Landskap til høyre. Viser til vedlegg 2B NAK for utdyping av forslagene, samt kap 3 om konseptet for områdeplanen. Evalueringskomitéens ti råd til kommunen 1. Kommunen må ta styringa og legge aktivt til rette for gjennomføring i samarbeide med grunneierne og andre aktører 2. Lag en strategi for hvordan Nordbyen kan bli en drivkraft i arbeidet med å utvikle Tromsø som arktisk hovedstad 3. Løft frem områdets historie 4. Lag et laboratorium for havrommets muligheter 5. Se alle kommunale og private tjenester og investeringer i lys av ønsket byutvikling 6. Gjør Nordbyen til et attraktivt sted å leve 7. Vis at Tromsø behersker det arktiske klimaet 8. Gjør Nordbyen til Tromsøs pilot for grønn mobilitet 9. Gjør Tromsø til en arktisk pilot for smart bruk av fornybar energi 10. Vinn nytt land og bygg by, med respekt for det store landskapsrommet Evalueringskomiteen: Leder: Øystein Bull Hansen, NAL Bylivssenteret Edel Austlid, seksjonsleder Statens Vegvesen, region Nord Nils Kristian Sørem Nilsen, Næringsforeninga i Tromsøregionen John Barlindhaug og Oddbjørn Eidissen, representanter for grunneierne Mette Mohåg og Per Hareide, hhv byutviklingssjef og byplansjef Tromsø kommune Sekretær: Heidi Bjøru, prosjektleder Nordbyen, byplankontoret Tromsø kommune 21 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

22 Oppsummering av hva visjonen Arktisk hovedstad kan bety for Nordbyen Hovedsakelig å følge målene som er vedtatt og de ti rådene fra parallelloppdraget: Det viktigste er å styrke sentrum med kompakt byutvikling (mindre transport, nærhet/livskvalitet, 10-minuttersbyen) Fortetting av et flerfunksjonelt sentrum gir byen attraktivitet - for folk og for investeringer Alle investeringer private og offentlige bygg og uterom - må være til flerbruk over døgn/uke/år Vise at vi klarer å samarbeide offentlig-privat gjennomføringsstrategier for infrastrukturen grå, grønn - og rød? Programmer og attraksjoner: Fortelle den arktiske historien for å forstå vårt ståsted, også for fremtida - vår nærings- og kulturhistorie som porten til Ishavet før, porten til havrommet i fremtida Ut fra forståelsen utvikle programmer som styrker rollen som arktisk hovedstad (aktuelle eksempel er samla service for fiskerinæringa, arktisk beredskapssenter, mat og medisiner av mikroorganismer i havet, urfolksenter etc) Skape og gi plass til store programmer av nasjonal og internasjonal betydning (offentlig tomt ytterst) Flerfunksjonell by men ved vekt på framtidas produksjon (kunnskapsnæring (se over), opplevelser / turisme), men også gode boliger for byens mangfoldige befolkning, eksperimentere med nye boformer, dyrke sjønære og bynære kvaliteter - et godt og interessant sted å leve Arktisk byform og klima: Uterom som fungerer godt klimatisk, kombinert med bebyggelse med høy tetthet nord for brua Maritimt preg med plass til båter både næring og fritid Uterom som fungerer mht vind, sol, skygge - et godt sted å leve, dvs bo og arbeide og besøke Bebyggelsen utformes med hensyn til uterom først og fremst Riktige høyder på terreng/landskap, og bevisst utforming ifht havnivåstigning, flo/fjære og maks kontakt med vannet Kontroll på overgangen land sjø, både praktisk og estetisk Riktige typer vegetasjon og uterom som takler vinterdrift Energistrategi vise at klima før var en utfordring i fremtida er det også fullt av store muligheter (vind, sol, tidevann, bølge, sjøtemperatur, jordvarme etc) Pilot for grønn mobilitet: Bo og jobbe i tett by reduserer transportbehovet (hvis dagliglivets funksjoner som barnehage, skole, nærbutikk er i gangavstand) Lavere og maks parkeringsdekning maks 0,5 for bolig Tilrettelagt for gående og syklende (tilgjengelighet flatt langs sundet og varme i alle fortau og sykkelvei) Kai for skyttelbåten over sundet - en gang i fremtida 22 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

23 Byvekst: Tromsø sentrums rolle i senterstrukturen Tromsø sentrum er byens viktigste knutepunkt Byvekst ihht samordna bolig, areal- og transportplanlegging skal være kompakt og skje i en tydelig senterstruktur med fortetting i knutepunkter. Dette skal hindre byspredning og er således en klimavennlig strategi. Tromsø sentrum er ihht KPA det viktigste knutepunktet i byen, og har en overordna rolle ifht bydelssenterene. Sentrum må styrkes for å oppnå målene i byvekstavtalen Sentrums kvaliteter er det som til syvende og sist vil få innbyggerne til å velge det som møtested, arbeidsplass og bosted. Investeringer i attraktive byrom og tilrettelegging for gående og syklende bør derfor prioriteres som viktige tiltak for å oppnå intensjonene i en byvekstavtale. Reiseliv og den neste økonomien: Handel erstattes av opplevelser Etablering av kjøpesenteret Jekta har påvirket sentrums posisjon som førstevalg for mainstream handelsetableringer. Men framtidas konsument handler billig på nett og kjøper kostbare opplevelser i det virkelige liv. Fremfor å kjempe for å få kjedebutikker tilbake til sentrum er det kanskje vel så viktig - og riktigere - å utvikle opplevelseskvalitetene i sentrum og sentrum som møteplass for produktive hoder. Å fortelle historiene gjør byen interessant og øker byens attraktivitet. I neste omgang skaper dette omsetning for lokalt forankrede opplevelser og produkter. En god sirkel. 23 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

24 Nordbyens rolle i sentrum fire scenario og nye programmer Det grønne skiftet - Nordens Paris post Paris Alle byers mor er næring, handel og møter mellom mennesker. Gamle Tromsø sentrum hadde en dynamisk mix av forretninger på gateplan, boliger over og havna som det opplagte pulserende hjertet. Senere overtok butikker i sentrum, industri i Nordbyen og på Stakkevollveien, og boligene ble etablert med lys og luft i boligområder utenfor sentrumsområdene. Vi gikk fra en urban funksjonsblandet by til en sonedelt by med (bil)transport mellom sonene. Tromsø sentrum står overfor et nytt skifte som følge av globale endringer i handelsmønster, forbrukerøkonomi, nye næringer, nye boformer og nye idealer i planlegging. Dette skiftet er grønt. Muligheten åpner seg igjen for den urbane byen med funksjonsblanding og møteplasser i byrommene. Hvilke programmer er det nødvendig å gi plass til i den nye byen, og hva skal Nordbyen bidra med til Tromsø sentrum? Balansen næring bolig attraksjoner: fire scenario lansert i planprogrammet Valg av programmer krever vurdering av balansen mellom næring, bolig og attraksjoner i sentrum. Hva prioriteres på begrensa plass, og hva prioriteres på et av de siste store sentrumsområdene som er åpent for nye programmer? Fire scenario kan ses i planprogrammet, og gjengis her oppdatert etter planprosessen: Scenario 1: Nullalternativet (referanse) «Selvgrodd» prosjektstyrt byutvikling uten store investeringer i infrastruktur Dagens utvikling videreføres, med dagens virksomheter eller nye av samme type, lav investeringsvilje og ingen videre utvikling av infrastrukturen i området. Svak samhandling mellom grunneiere, og/eller kommunen. Fordeler: - Tomtereserven blir liggende, kan utløses av neste generasjon - Lav inngangsbillett på kjøp/leie bra for grundere / kreative - Maritim næring og havneaktiviteter skaper identitet og økonomisk omsetning Ulemper: - Ingen større utvikling eller verdiskaping av eiendommene - Byen går glipp av sentrumsnære boliger og næringsarealer - Leddet mellom sentrum og Stakkevollveien kommer ikke på plass Risiko: - Infrastrukturen kan bryte sammen Sjarmerende, men etter hvert nedslitt. - Området blir en sjarmerende men etter hvert nedslitt og negativ adkomst til byen Scenario 2: Boligbyen Vektlegger boligbygging som drivkraft i byutviklingen, med tilhørende infrastruktur og uterom Investeringene rettes mot de raskeste pengene i boligmarkedet, og det bygges rene boligprosjekter med tilhørende uterom, lekeplasser og parkering. Bispevika. Ill: Tegnestuen Vandkunsten Bare boliger gjør det utfordrende å etablere et levende byliv. 24 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Fordeler: - Rask igangsetting - Byen får mange nye sentrumsnære boliger - Fart gir mulighet for at flere samarbeider om infrastruktur Ulemper: - Bruker opp sentrums reserve - Fortrenger eksisterende næringsvirksomheter - Fare for privatisering av byrommene og mindre trygghet - Kortsiktig gevinst øker sjansen for at eiendomsgrensene styrer, og prosjektene konkurrerer - Utfordrer infrastruktur som for eksempel skole

25 Risiko: - Nordbyen blir et privatisert (og kjedelig) boligområde i stedet for en utvidelse av bysentrum - De store svingningene i boligøkonomien Scenario 3: Attraksjoner - sentrums reserve Gir rom til reservearealer for store prosjekter i Tromsø sentrum Store arealer settes på vent som reserve for programmer vi ikke kjenner enda, men som det er viktig at Tromsø kan ha i eller i nærheten av sentrum. Attraksjoner kan igangsette utvikling og løfte en hel bydel Fordeler: - Tomtereserven er klar for å bli tatt i bruk den dagen «månen lander» i Tromsø og vi slipper de uendelige lokaliseringsdiskusjonene som dreper prosjektene! - Store offentlige byrom Ulemper: - Kommunen må kanskje kjøpe ut grunneiere / gjennomføre makebytte for å sikre tomter og kan bli sittende uten handlingsrom selv Risiko: - Området blir liggende brakk uten utvikling i en ventefase jfr nullalternativet, og er vanskelig å kombinere med boliger. Scenario 4: By-mix næring, bolig og attraksjoner Et tredje vekstscenario som kombinerer næring, bolig og attraksjoner, og bygger identitet. En komplett bydel mht boliger og felles offentlig infrastruktur, men også de store anledningers sted. Næring og offentlig tilgjengelige funksjoner på gateplan som samvirker med uteopphold og møteplasser i sammenhengende byrom. Boliger og næring som er kompatibel med bolig over, med tilhørende byliv i både private og offentlige parker og uterom. Attraksjoner i samspill med attraktive byrom. Vulkanområdet i Oslo: Næring på gateplan, kontorer uten kantine, boliger, kultur og opplevelser, gode uterom. «Gode byer skapes av gode bygg og helhetlige byrom» Fordeler: - Etablerte maritime næringer videreføres i nordre del av planområdet - Boligbyens fordeler som rask iverksetting, bynære boliger og mulig samarbeide om infrastruktur - Sentrums reserves fordeler med god sentrumsnær lokalisering av prosjekter som definerer den arktiske hovedstaden - Etablering av gode urbane kvaliteter og funksjoner vil generere flere kvaliteter og funksjoner - Mulighet for å etablere «smart city» med «grønne» klimavennlige løsninger av både transport og bebyggelse Ulemper: - Må håndtere mulige konflikter mellom næring og bolig, og attraksjoner og bolig Risiko: - For kompliserte krav? Utvikling av scenario, og konklusjon Scenario 4 by-mix var klart foretrukket, både blant grunneiere, beboere, politisk og administrativt. Svaret er å bygge by! Nordbyen skal bli en del av sentrum med blanding av næring og bolig, og med arealer til offentlige formål og attraksjoner. - Scenario 4 by-mix legges til grunn. Næring kompatibel med bolig, og offentlig tilgjengelige funksjoner på gateplan som samvirker med møteplasser i sammenhengende byrom. - Fra scenario 2 tar vi med oss ønsket om at det settes av plass til en (enda) ukjent attraksjon i Nordbyen, gjerne med en spektakulær beliggenhet. 25 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

26 - Fra scenario 1 ønsket om at boligkvaliteter som lys, luft, utsikt, gode trygge uteoppholdsrom, tilgang og bidrag til byliv og kollektivtrafikk mm ivaretas men på en slik måte at ikke bydelens sammenhengende uterom privatiseres. Visjon og scenario konkretisert: den flerfunksjonelle byen Tilbake til den flerfunksjonelle byen som gir muligheter for merverdi av investeringer Attraksjonen i gamle Tromsø var nettopp blandingen av bolig, næring, besøkende og at byen var møteplassen for disse. Sentrum og Bukta var et funksjonsblandet område der bylivet ga bolyst og identitet - til industrien overtok. Nordbyen og framtidas Tromsø sentrum har det samme i seg. Den flerfunksjonelle tette byen gir langt flere muligheter for merverdi av investeringer enn den monofunksjonelle spredte byen: bygninger og uterom kan brukes av flere grupper samtidig og over døgnet, uka og året: barnehagen kan være bydelshus på kvelden, taket kan blir uterom og skolegården kan være park i helgene. Men den gir også utfordringer: vi må planlegge på en ny måte i tett by, det krever programmering av funksjoner på plannivå og tidlig samhandling mellom offentlige og private i gjennomføring. Dette utfordrer kommunens etablerte praksis og verktøy, men gir vinn-vinn-muligheter som må gripes! Illustrasjon parallelloppdrag MDH, Transborder, Steinsvik m.fl. Her er vist en skole og skolegård integrert i byen. Bolig og kontor over skolen på plan 1, og skolegården kan brukes som offentlig park. 26 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

27 Nye programmer Den produktive byen I videre planutvikling er «den produktive byen» tydeliggjort og vektlagt. Framtidas næringer er i stor grad kompatible med bolig, da de ikke har med seg fortidas industrielle belastning med støy og påvirkning på luftkvalitet. Tromsø sentrum mangler moderne kontorbygg som svarer på kravene til framtidas bedrifter: moderne lokaler, grønne løsninger og bærekraftig image. Disse kan med fordel mikses med bolig, og det kan være gjensidig positiv bruk av utearealene. Et godt forbilde for hvordan moderne næring samvirker og bidrar til livet i en bydel er Vulkanområdet i Oslo, der kontorene ikke har kantiner, men de ansatte og gjester bruker offentlig tilgjengelige kaféer og spisesteder på gateplan. De moderne maritime og marine næringene vil også i fremtida trenge å ligge i grensesnittet land-sjø. De bør derfor konsentreres til et område med god havn, og med noe avstand til boliger. Bukta nord forbeholdes maritim næring (land og havn) uten noe større innslag av boliger, og det settes en skranke for boliger slik at kontor og annen produksjon også kan finne sted på Seminarneset. Illustrasjon parallelloppdrag MDH, Transborder, Steinsvik m.fl. Her er vist en symbolsk tegning av den produktive byen med havrommet til stede i nærmiljøet. Byliv gir bolyst Bolig er blitt en viktig økonomisk drivkraft i sentrumsutvikling også i Tromsø, og det er et politisk ønske om flere boliger i sentrum. En andel boliger vil gi liv og kraft til sentrum, og kan øke bolysten i Tromsø, kanskje særlig for tilflyttere med en urban kulturell bakgrunn. Ved å legge til rette for boliger i sentrum, stilles samtidig krav til at kommunen sikrer infrastruktur til boliger som barnehager, skoler og trygge oppvekstmiljø for barn. Omdanningspotensialet er viktig for en levende og fleksibel by. Dette styres mye av eierskapsstruktur og fysisk fleksibilitet i bygningsmassen. Boliger ihht den norske selveiermodellen kan gi mindre fleksibilitet ifht fremtidig omdanning, enn om området får en dominans av næring. Derfor er dette en aktuell modell for Nordbyen, men ikke for sentrumskjernen i Tromsø. En stor andel bolig er bra for Nordbyen, men det settes en skranke utfra kapasitet for infrastruktur og ønske om stor andel næring. 27 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

28 Illustrasjon parallelloppdrag Worksonland. Bolyst nær sjøen. Illustrasjon parallelloppdrag 70 gr Nord og Lala Tøyen. Bolyst nær sjøen, på vinter og under brua! Attraksjoner og kommunens rolle som grunneier Skansenområdet og indre havn er allerede attraksjoner, som vil få en mer sentral rolle med etablering av Vervet og en sterkere vekt på opplevelser som del av sentrums programmer. Området nord for brua har alle muligheter til å bli en attraktiv fremtidsretta bydel, med attraksjoner både i uterom og i ny bygningsmasse. Tromsø kommune eier få tomter i sentrum. Sammen med en svak historie mht offentlig-private samarbeide og egen svak økonomi er ikke kommunen i posisjon til å bruke grunneierrollen strategisk. I gjeldende sentrumsplan av 2008 er dette påpekt: Sentrum er en viktig arena for offentlige virksomheter og kommunen bør alltid være i forkant med å erverve areal i sentrum for å ivareta sin rolle som strategisk arealforvalter. Det har derfor vært et viktig oppdrag i planarbeidet å sette av tomt til en fremtidig attraksjon som kommunen har kontroll på. Den mest spektakulære tomta ytterst i sundet avsettes til offentlig formål, men kan bli vanskelig å bebygge hvis ikke tomta etableres tidig. Illustrasjon parallelloppdrag Ghilardi og Hellsten. Trinnvis utbygging. 28 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

29 3. Planforslagets hovedgrep og overordna planprinsipper Planområdet i dag Framtidsbilde - rammer i ny plan, Tromsø kommune Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

30 Sentrale fakta og tall Plankartet, vertikalnivå 1. Til offentlig ettersyn og vedtak fremmes plankart som viser tre vertikalnivåer. Områdereguleringsplan for Nordbyen består av: Plankart (se over) og bestemmelser Disse dokumentene gis også juridisk virkning gjennom bestemmelsene: o Temakart: 1) strukturerende elementer (nordbybåndet, sjøfronten, offentlige uterom og siktlinjer/-korridorer i landskapet) 2) gatebruk (type trafikk, oppvarming, offentlig drift) 3) kulturminner (fredning og bevaring bygninger og områder), 4) krav om detaljregulering o Plan for offentlige rom (POR) illustrasjonsplan og beskrivelse o VAO rammeplan illustrasjonsplan og beskrivelse Planbeskrivelsen, som er støtte for skjønn som skal utøves ved anvendelse av planen Vedlegg til planbeskrivelsen, som er utfyllende dokumentasjon til denne Visualiseringer av planforslaget: TK rammer for plan og AART for PEab Seminarneset Planområdets utstrekning og størrelse Planområdet er 289,5 daa, fordelt slik før utbygging: - 133,3 daa på land og 156,2 daa i sjø Etter utbygging er fordelingen slik: - 179,6 daa på land, og 109,9 daa i sjø - dvs 46,3 daa nytt land i sjø Planområdet strekker seg fra Kystens hus til og med Agnforsyninga, og avgrenses i vest av Skippergata med unntak av Jaklins plass og kulturkvartalet i sør, og Skirverplassen i nord. NB! Merk at Vervet er fremmet som en egen detaljregulering (revisjon). Kullkransvingen har også en separat planprosess. Vervet og Kullkransvingen er likevel del av analyseområdet for områdeplanen. 30 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

31 Hovedgrep arealbruk, to områder med ulik identitet Avklarte rammer for arealbruk Arealbruken er bymessig mix, med restriksjoner for bolig slik at havn og næring samt flere mulige tomter for attraksjoner i arktisk hovedstad prioriteres. Den produktive byen med næringsprogrammer er viktig for identitet og å unngå en ren boligbydel. Aktuelle programmer er forretning, kontor og hotell. Marine/maritime næringer styrer arealbruk i Bukta. «Arktisk hovedstad» viser egnede arealer for store offentlige eller symbolsk viktige prosjekter som erfaringsmessig mangler i Tromsø sentrum. Særlig tomt ytterst mot sundet er spektakulær. Boliger i sentrum vil skape liv i byen og byen er egnet for framtidsretta boliger. Det reguleres for en barnehage på Seminarneset. Skolevei til Gyllenborg barneskole sikres. Det er satt en skranke på 1000 nye boliger nord for brua. Programmer Idenitet: Ny plan rommer to svært ulike områder Nord for brua: ny by I området nord for brua formes ny by. Dette er sentrums reserve som skal styrke Tromsø sentrum som arktisk hovedstad og viktigste knutepunkt i senterstrukturen. Området skal derfor utnyttes tungt samtidig som kvaliteter og klima i byrommene ivaretas. Planforslaget avklarer det nye områdets arealbruk, forhold til landskap, bebyggelsesstruktur og byrom, høyder og u-grad, og viser en visjon for ny utforming av området. Sør for brua: bevaring og infill Området sør for brua er allerede er en av Tromsøs største attraksjoner: den gamle byen rundt indre havn og skansenområdet. Dette etablerte området med historisk verdi legges til rette for infill og vern gjennom bruk. Planforslaget avklarer eksisterende og nytt vern og konsekvenser av det, samt spilleregler for infill som tillates i området. Ny bebyggelse i planforslaget 31 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

32 Hovedgrep byform strukturerende elementer Sammenhengende strukturerende elementer Landskap, siktlinjer og snusirkler båt Landskapsrommene øst-vest i Bukta og ved Nansen plass holdes åpne. Tilsvarende fra Skansen til indre havn og vervet i sør. Siktlinjer internt på Seminarneset og den historiske siktlinja fra Skansen gjennom Vervet holdes åpne på Seminarneset. Snusirkler for båt dimensjonerer åpne felt i havnene. Nordbybåndet Nordbybåndet er et nytt offentlig gateløp: - sammenhengende oppvarmet gang- og sykkelprioritert - binder sentrum til stakkevollveien - ny biladkomst til nesten hele planområdet samt Vervet - nytt VAO-anlegg må etableres før utbygging - bør etableres tidlig for å sikre kvalitet og sammenheng i området Landskap og sammenhengende byrom Sjøfronten Sjøfronten er en gangprioritert struktur som artikulerer byens møte med havet med ulike utforminger. Sjøfronten må bygges trinnvis, samtidig med at områdene etableres. Byrom og gatenett Det etablerte gatenettet ligger fast som struktur, men gatebruk endres. Det varierte systemet av byrom parker, plasser og torg bindes sammen av Nordbybåndet og sjøfronten. Byrommene er flerfunksjonelle, generasjonsuavhengige og universelt utforma møteplasser med uteopphold for alle, også barns lek. Byrommene tilhører byen og er allment tilgjengelige, men kan opparbeides som del av uterom til private prosjekter (vinn-vinn). Utforming av byrommene er beskrevet i Tromsøs første POR plan for offentlige rom som gjøre sjuridisk bindende og skal styre senere utforming av byrommene. Freda og vernede objekter og områder Videreføre eksisterende fredninger og vern, innføre nytt vern Verneverdien i søndre del gjelder både struktur og en god del enkeltobjekter i den eksisterende bygningsmassen. Videre innføres nytt vern av eksisterende bebyggelse, hovedsakelig minner fra områdets viktige industrihistorie. Verneverdig bebyggelse og områder Infill enkeltobjekter og nye områder Verneverdien legger selvsagt sterke restriksjoner på ny bygningsmasse som skal fylles inn. Det er lagd spilleregler for infill i Skanesenområdet, mens både Skippergata og Havnegata 10 er vurdert konkret. Det stilles krav om detaljregulering for bryggene og området bak der den åpne parkeringsplassen i bakgården tillates nedbygd. Tilsvarende krav til detaljregulering vil ramme Havnegata 10 dersom ikke prosess med byggesak løses innen vedtak av områdeplanen. 32 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

33 Planregime Planavgrensing og forhold til andre planer Områdeplanen overlapper med KDP sentrum og KDP Stakkevollveien byutviklingsområde. Planen erstatter del av regplan Stakkevollveien (veien), og fullfører regulering av firefelts vei frem til rundkjøring i Bukta. To detaljreguleringplaner ligger inntil planområdet, men fremmes som separate planer: Plan 1498 Vervet revidert forslag til detaljregulering har vært på offentlig ettersyn sommer 18 Plan 1755 Kullkransvingen ikke fremmet for behandling Detaljregulering for Vervet er avgrenset slik at gjennomgående infrastruktur på bynivå reguleres i 1846, unntatt SGG4 som overlapper i begge planer Forvarslet planområde. Krav om konsekvensutredning ihht planprogram Konsekvensutredning ny utfylling (endrer KPA), se 4.9 Konsekvensvurdering trafikk (ikke så omfattende som i planprogram), se 4.7 Planer som skal oppheves Tromsø kommune har ved utarbeiding av ny områdeplan for Nordbyen gått gjennom tidligere vedtatte reguleringsplaner innenfor planområdet med sikte på å kunne oppheve planer som ikke lenger vil ha betydning for arealbruk, bebyggelse, veger, offentlige områder og friområder. Samtlige grunneiere og offentlige institusjoner som berøres av plan 1856, skal varsles særskilt om oppheving. Juridisk plankart vertikalnivå 2. Dette gjelder: Plan januar 1952: Stortorget Fagerheim Elvevold Bygrensen 4 Plan 008 a 22. mars 1961: Verftsgata, Storgata, Elvegata Plan 008 d 2. juli 1958: Otto Sverdrups gate (senere endret og delvis opphevet) Plan 008 n : Området mellom Tromsøbrua og Verftsgata Plan : Skansen Plan : Området ved Fr. Nansens plass Plan : Skansenområdet Plan : Seminarbakken 6, Fr. Nansens pl 31 Plan : Storgata 95 (Perspektivet) Ingv. Jaklins plass Plan : Skriverplassen Hansjordnesbukta Plan : Pumpestasjon og renseanlegg Fr. Nansenspl./Skansegata Plan : Paul Bjørviks gate 3 Plan : Seminartomta/Bruhodet 33 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

34 Plan : Seminartomta (bebyggelsesplan) Plan : Tromsø skipsverft Vervet Plan : Søndre Tollbodgate Plan : Skansegata 2 deler av Skippergata 19 Plan : Stakkevollvegen REF: Vedlegg 9 Planer som skal oppheves Krav til detaljreguleringer All offentlig infrastruktur er avklart reguleringsmessig og det er utarbeidet anslag for kostnader. For flere utbyggingsområder stilles krav om detaljreguleringer ihht temakart under. Årsaken til at det stilles plankrav er hovedsaklig behov for mer konkret avklaring av arealbruk/aktuelle prosjekter, samarbeidsavtaler internt blant eiere samt avklaring av rekkefølge i utbygging. ) Krav til detaljreguleringer fremkommer under de enkelte tema i bestemmelsene. Kravene fremkommer i følgende bestemmelser: Temakart krav til detaljregulering, Geotekniske forhold, b) og d) Beredskap og sikkerhet, a) Energistrategi og avfallshåndtering b) Støy c) Luftkvalitet d) Miljøforhold i anleggsfasen b) Automatisk fredede kulturminner på land og i sjø a) Bebyggelsens utforming: estetiske krav til ny bebyggelse og bygningsmiljø f) Krav til parkering d) Krav til uteopphold e) Felles bestemmelser for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur e) Felles bestemmelser for grønnstruktur GP 1-14 c) 6.2 Rekkefølgekrav til teknisk og grønn infrastruktur tilknyttet igangsettingstillatelse c) 6.3 Rekkefølgekrav tilknyttet vedtak om detaljregulering a) og b) 34 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

35 4. Tematisk planbeskrivelse og virkninger av planen Arealbruk, funksjoner og aktuelle programmer Status / analyse Området er i transformasjon fra industri til flerfunksjonell by. Vervet er flyttet ut og omdanning pågår allerede. Agnforsyninga flytter sin tilknytta virksomhet til Breivika i 2019, og både Bunker Oil og CircleK har en begrensa tidshorisont for dagens virksomheter på sine eiendommer. 35 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

36 Plangrepet er en bymessig mix Nordbyen skal forsteke Tromsø sentrum som arktisk hovedstad. Disse prinsippene for arealbruk er derfor valgt i planforslaget: Typologi Bymix Arealbruken i hele området er bymix ihht scenario. Dette betyr næring eller offentlig tilgjengelige funksjoner på plan 1 mot offentlige byrom. Kontor, hotell, andre boligkompatible næringer og boliger over plan 1. Boliger tillates ikke på plan 1 i nordre del for å unngå å privatisere uterom. Typologiene til venstre viser samsvaret mellom struktur og aktuelle programmer: - Punkthus: offentlige formål - Kvartalsstruktur: en relativt smal bygningskropp som omkranser et indre gårdsrom. Egnet for boliger og kontorer. - Næringsblokk / hybrid: Egner seg for en blanding av funksjoner, med næring nederst og boliger på toppen. For full utnytting av basen er det bare kjøpesenter og funksjoner med glassgård (kontor, offentlige bygg, kjøpesenter) som kan utnytte volumet fullt ut. Næringsblokkene i denne planen har toppetasjer som kan ha en kvartalsstruktur. - Byblokk: Her er også stor dybde som begrenser mulige program dersom en vil oppnå full utnytting. Høyhus tillates i punkter, kombinert med større baser. Næring / den produktive byen MDH / Transborder: mulighetene i en havromsbasert bydel Bryggerekka mot indre havn. Bukta nord Bukta nord er forbeholdt maritim næring, både på land og på sjøen. Ny samlokalisering av maritimt retta produksjon, lager og kontor samt innslag av forretning og mulighet for penderhotell kan gi nye synergier og være interessant for Tromsø som servicehavn særlig kombinert med kunnskapsbaserte maritime / marine virksomheter. Losen blir i Bukta, men trenger nye lokaler. Deres kompetanse kan være utgangspunkt for et arktisk sjøretta beredskapssenter. For å sikre det maritime næringsarealet skal bebyggelse ikke påvirke manøvreringsarealet på havna, og boliger i Otto Sverdrups kvartal og Seminarneset tillates ikke ensidig mot Bukta. Attraksjoner Etablerte attraksjoner som kan utvikles videre Bryggerekka mot havna og trehusbebyggelsen i Skansenområdet er i dag attraksjoner i Nordbyen. Dette har potensiale for en positiv utvikling med næringsetableringer og mer aktive uterom, både langs sjøen, på Jaklins plass og ved torget innafor Skansen. Agnforsyninga potensiale som Fokus kino. En annen etablert bygning med attraksjonspotensiale er Fiskernes Agnforsyning. Bygget har potensiale for samme grep som Fokus kino. 36 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

37 Nye attraksjoner Det settes av areal til en ny attraksjon ytterst på søndre pir. Her tillates et større volum, med høyde som kan bryte med brua og øyas høydeprofil. Elbharmonien i Hamburg Bolig Det er gjort en vurdering av at eksisterende og nye byrom med lek har kapasitet til å dekke - Ca 850 boliger på Seminarneset uterom i park med lek og langs sjøfronten - Ca 150 boliger i Otto Sverdrups kvartal uterom i park med lek og gatetun uten parkering Barneskole og barnehage Infrastruktur som følger med bolig er utover uterom: skole, barnehage, helse og evt innslag av kommunalt disponerte boliger. En tommelfingerregel sier at det er behov for en barnehage pr ca 500 boenheter, og en barneskole pr 1500 boenheter i nye boligområder. Det er antatt lavere andel barnefamilier i byen. Et notat fra januar 2016 viste behov for to nye barneskoler i sentrum med Nordbyen og Stakkevollveien byutviklingsområde på sikt, ved full utbygging. Barneskole for området er Gyllenborg. Kapasitet skal ihht skolebehovsplanen vedtatt 2018 løses gjennom justering av kretsgrenser. Det kan tolkes slik at Gyllenborg forbeholdes barn i byen, mens andre elever henvises til andre skoler. Det er satt av reservetomt for en barneskole ved torget i Bukta. Torget må evt brukes som utearealer, og det stilles rekkefølgekrav om gangbru eller undergang til Skriverparken. Det er satt av areal for en barnehage sentralt på Seminarneset, integrert i en blokk med næring/bolig over. Barnehagens uteareale tillates brukt som del av byrom med lek, og barnehagen som bydelshus, utenom barnehagens åpningstider. Det er satt av reservetomt for en barneskole ved torget i Bukta. Volum tomt ca 4500 kvm BRA, grunnflate 1400Illustrasjon skole Det offentlige uterommet torget kan fungere som skolegård på dagtid og bydelstorg på kveld og helger, og en bru over til Skriverplassen tilgjengeliggjør parken som uteareal. Dette vil gi hele Bukta-området en etterlengtet trafikksikker forbindelse til sjøfronten, og et offentlig rom mot sjøen. Torget må støyskjermes og luftkvaliteten blir bedret. «Living lab» for boliger Området bør brukes som en living lab for utvikling av innovative arktiske boliger og boliger ihht Boligpolitisk handlingsplan. Det kan være boliger som vektlegger nye sosiale boformer, seniorboliger eller leieboliger ihht Boligpolitisk handlingsplan eller boliger som bruker arealer inne på plan 1 til fellesarealer og møteplasser for beboerne. Tromsø kommune ønsker å integrere kommunalt disponerte boliger i alle nye boligområder, fortrinnsvis basert på kjøp av boliger i ordinære utbygginger. Besetmmelsen hjemler kommunens rett til kjøp av 10% av boligene, men det er selvsagt ønskelig med frivillige avtaler. Flere av disse kan organiseres som boligklynger integrert i ordinær boligmasse. Boligklynger er et bolig- og tjenestekonsept Troms kommune har utviklet for integrerte boliger med individuell tilpasning for ulike timetjenestemottakere, med både privat og kommunalt eierskap. 37 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

38 Byformen: landskap Status / analyse 38 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Landskapsformen Kartet fra 1788 viser de tre nesene nord for Tromsø havn: Tollbodneset, Seminarneset og Hansjordneset. Tromsøbrua som landskapselement Tromsøbrua må hensynstas i et større bilde. Maks front for nytt land Analysen for sjøfronten viser vedtatt utfylling av Vervet, og ny kai under regulering nord for Bukta. Den stiplete linja viser en ramme for maks utfylling hvor det ihht grunnundersøkelser og strømningsanalyse KAN fylles ut. Se også kap 4.10 KU utfylling.

39 Plangrep : forsterke landskap - åpne korridorer og tre nes Hovedgrep 1: Korridorer holdes åpne og ubebygde Landskapsrommene øst-vest i Bukta og ved Nansen plass holdes åpne. Tilsvarende fra Skansen til indre havn og vervet i sør. Siktlinjer internt på Seminarneset og den historiske siktlinja fra Skansen gjennom Vervet holdes åpne på Seminarneset. Snusirkler for båt dimensjonerer åpne felt i havnene. Hovedgrep 2: Tre nes forsterkes De tre opprinnelige nesene ved Skansen, Seminaret og Hansjorda (Kollkranen) legges til grunn for utforming av hovedgrepene i planen. Tromsø har vokst trinnvis utover i sundet. De to nye grepene med Vervet som forsterker det søndre neset og Seminarneset som forsterker det midtre synliggjør og fortolker det opprinnelige landskapet. Sektorer styrer ny bebyggelse Forbilder fra parallelloppdragene, MDH/Transborder/ teinsvik og Worksonland. To forbilder i paralleloppdraget Parallelloppdragene viste to ulike innfallsvinkler til utfylling i sundet. Forslaget fra MDH m/flere ble valgt som forbilde pga at løsninga skaper nær kontakt mellom bebyggelsen og vannet, som har både en funksjonell og praktisk betydning, samt at den åpner tydelig for en trinnsvis utbygging. Utfordringa er teknisk og rekkefølge. Høyder og fjernvirkning, Kontakten mellom byen og sundet Veldig mange utbyggingsprosjekter som vinner nytt land er kritisert for å bygge en mur mellom eksisterende (bolig-) bebyggelse og sundet. I området nord for brua ivaretas dette ved å holde både landskapskorridorer og siktlinjer ubebygd å trekke vannet inn mellom bebyggelsen Det er relativt få etablerte boliger som mister sin utsikt. På Seminarneset gjelder det lavereliggende østvendte boliger i K1 og lavereliggende nordvendte boliger på Seminaret. Nord for Bukta vil en del boliger som ligger vest for Stakkevollveien miste noe utsikt. Plangrep: høyhus ytterst Planforslaget bygger videre på tidligere byanalyser (1996) av det Vestre brohodet/seminartomtas hvor man konkluderte med at dette området er «De store prosjekters sted». Ihht kommunens høyhusstrategi og SPUTS er dette et mulig område å bygge høyt på, da det ikke skyggelegger annen bebyggelse eller uterom. Opprinnelig landskap, og senere utfyllinger. De foreslåtte i dette planforslaget er de mørkeste. Brukbarhet av arealer og behov for utnyttelse av dyre byggetomter tilsier også at det bør bygges høyt og tett her. Byggetomtene på «øyene» ute i sjø blir kostbare da de må bygges som plater på pæler, og krever derfor høy utnytting for å kunne realiseres. 39 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

40 Prinsipp : høyder, høyhus ytterst Virkningene på landskapet dempes av at profilen på den nye bebyggelsen utenom den offentlige attraksjonen, ikke bryter med brua eller øya sett fra fastlandet. Det er også positivt at vannspeilet går inn mellom bebyggelsen. Det er vurdert alternativ løsning med en fallende profil. Alternative løsninger Det er gjort en alternativsvurdering av en front med høyhus opp mot en front med fallende profil mot sundet. Fordeler er veid opp mot ulemper. Konklusjonen er at Tromsø bør benytte denne unike anledningen til å bygge høyt på et område som tåler det. Se kap bebyggelse for mer konkretisering av høyder etc. Sett fra Tomasjord høyhus øverst, fallende nederst Sett fra Mandelasletta høyhus øverst, fallende nederst 40 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

41 41 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

42 Byformen: byrom - strategi, POR-plan og urbane krav til uterom Status / analyse 42 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Behov for tydelig struktur og prioritering for oppgradering av byrom Nordbyen har en fragmentert byromstruktur, og generelt lav standard på offentlig gatenett og byrom. Et bærende prinsipp i planforslaget er at byrom med kvalitet fører til sammenheng i, og standardheving av hele området. Det gir behov for å tydeliggjøre struktur, prioritere byrom, og utarbeide veileder som ivaretar helhet i senere utbygging av byrom (POR). Krav til lek og uteopphold i sentrum I byen må lek og uteopphold inngå i flerfunksjonelle offentlige byrom. Å løse dette i hvert enkelt prosjekt er ikke riktig prinsipp.

43 Plangrep 1 bedre byrom som byutviklingsstrategi Nordbyen har en usammenhengende byromstruktur, og generelt lav standard på gatenett og byrom. Et bærende prinsipp i planforslaget er at byrom med kvalitet fører til sammenheng i og kvalitetsheving av hele området: - To svært ulike områder nord og sør for brua bindes sammen gjennom helhetlig og sammenhengende offentlig gang- og sykkelprioritert gate og sjøfront - All erfaring tilsier at i etablerte bymessige områder vil oppgradering av uterom medføre at private oppgraderer sine bygninger og utearealer (uavhengig av eierskap), og i nye utbyggingsområder vil tidlig etablering av uterom med kvalitet sette standard for byggeprosjekter, både mht bygninger og uterom. Gode uterom gir altså erfaringsmessig gode ringvirkninger og påvirker private investeringer. Nordbybåndet og uterommene Dette gir behov for å tydeliggjøre strukturen av offentlige rom med prioritering av hvilke byrom som har en viktig rolle i sammenhengen og skal oppgraderes, og utarbeidelse av en veileder som ivaretar helhet i senere utbygging av de offentlige rommene. Plangrep 2 klar struktur og prioriterte byrom Nordbybåndet, illustrasjon av AART for Peab. De offentlige byrommene som skaper sammenheng i Nordbyen, er bestemt på plannivå ut fra: - landskapsrom/siktsektorer, - sammenhengende gateløp (Nordbybåndet og sjøfronten) - videreutvikle etablerte og skape nye byrom som er utformet med mtp gode klimakvaliteter (sol, skygge, vind) Disse elementene danner en sammenhengende byromsstruktur med ulike kvaliteter, jfr temakart byform (foregående side). Innafor denne strukturelle rammen er det utarbeidet prinsipper for bruk og utforming av byrommene (neste sider, POR). Prioritering av offentlige byrom Det er to byrom som er strategisk viktigst å etablere tidligst mulig, ut fra to ulike grunner: Nordbybåndet må etableres tidlig, fordi - det binder sammen de to delene av planområdet, men også sentrum og Stakkvollveien som er viktig ifht Tenk Tromsø - det er nødvendig å etablere kjørevei med tekniske VAOanlegg før utbygging nord for brua kan igangsettes - strategisk viktig med tidlig etablering fordi det er et sentralt Jaklins plass er i dag støyutsatt og uten tydelig element for trivsel og vil påvirke kvalitet i bebyggelsen overgang for gående og syklende til Søndre Jaklins plass og overgangen til Søndre Tollbodgate bør Tollbodgate. oppgraderes tidlig, fordi Men som byrom et av de med størst potensiale i - Jaklins plass er det viktigste leddet mellom etablert gågate Tromsø: solrikt, ikke vindutsatt, og i stor grad og det historiske Skansenområdet, med stort potensiale omkranset av historisk bebyggelse (mange like kvaliteter som Kirkeparken). - Kryssing av Skippergata fra Jaklins plass til Søndre Ved etablering av lav støyskjerming i hekk langs Tollbodgate skal gang- og sykkelprioriteres med opphøyd vei, en ny vegg i sør (Havnegata 19) og et felt og rødmaling, og Søndre Tollbodgate er under samspill med Kulturkvartalet mht bruk kan Jaklins prosjektering som kjørbar sykkelvei. plass få komplette byromskvaliteter. Mer om disse byrommene i kap 5 områdevis planbeskrivelse. 43 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

44 Plangrep 2 plan for offentlige rom (POR) Nordbyen har en fragmentert byromstruktur. Gatenettet er sammenhengende, men har varierende standard. Parker og plasser bærer i stor grad preg av slitasje, lav investeringsgrad og lite vedlikehold. Støy er også en stor utfordring. Kaiene er delvis stengt pga næringsvirksomhet. Ambisjonen er bedre sammenheng og prioritering av fotgjengere og syklister. Føringer i moderne planlegging vektlegger sammenhengen mellom byrommene, at byrommene er flerfunksjonelle og at de er attraktive for alle grupper i befolkningen. Byrommene som skaper sammenheng i byen, er bestemt på plannivå mtp gode klimakvaliteter (sol, skygge, vind). Disse skal utformes ihht plan for offentlige rom (POR-planen) som er Tromsøs første plan for offentlige rom for et større område. Denne er utarbeidet inspirert av VEPOR-planene i Oslo. POR går systematisk gjennom alle byrom og bestemmer fremtidig bruk, og kvalitetsnivå. POR gjøres juridisk bindende. Områdeplan Nordbyen 1846 Plan for offentlige rom - kvalitetsbeskrivelse for byrom skal styre kvalitet og innhold, og bidra til helhetlig utvikling av byrommene i Nordbyen. Rapporten gjøres juridisk bindende gjennom bestemmelsene og skal således være styrende for detaljereguleringsplaner og tiltak etter PBL 12-7 nr. 11. Utsnitt av gjeldende strategi for uterom viser byrom, ikke oppdatert for Nordbyen. En viktig målsetning for utviklingene av byrommene i Nordbyen er at de skal være attraktive for alle grupper i befolkningen. Viktige stikkord i den fremtidige realiseringen er derfor: Inkluderende byrom Mangfold av opplevelser Kvalitetsbeskrivelse for byrom i Nordbyen skal være et styringsverktøy for å sikre ønsket kvalitet, funksjon og innhold i byrommene. Beskrivelsen bygger på, og kan leses i forlengelsen av Strategi for uterom i sentrum. Se Tromsø sentrums 10-punkts plan på side 10 i rapporten. Kvalitetsbeskrivelsen er utført på et tidlig stadium i planleggingen og fordrer en oppfølging på prosjekteringsnivå, der ambisjonene følges opp og gis fysisk form. I detaljprosjekteringsfasen må det tas stilling til funksjon og innhold, materialbruk, type møblering og belysning, vannhåndtering og romlige kvaliteter. Kunst i offentlige rom kan la seg inspirere av områdets rike polarhistorie og rollen som arktisk hovedstad historisk som porten til Ishavet, i fremtida som porten til havrommet. For å oppnå gode bruks- og oppholdskvaliteter kreves det kvalitet i alle ledd, fra prosjektering, bygging og ikke minst i siste fase, som omfatter skjøtsel og drift. Et sentralt dokument for prosjektering, bygge- og driftsfasen er: Kommunale normer for Veg- og grøntanlegg (vedtatt feb. 2018) 44 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

45 Plangrep 3 prinsipper byrom (POR) UTEROM PÅ LAND Skissen viser hvordan de største (og viktigste) uterommene på land ligger i tilknytning til Nordbybåndet (markert med fiolett strek), et aktivt gaterom i Nordbyen som forbinder sentrumskjernen i syd med Stakkevollvegen i nord. På landsiden dominerer de grønne parkpregete uterommene, mot sjøen er kaiarealene dominerende. Flere kvartal har en omsluttende bygningsmasse, som skaper indre, avskjermede gårdsrom. UTEROM I SJØ Skissen viser at de tildels avskjermede, sjøarealene nærmest land har ulike aktiviteter og bruk. Her er det et samspill mellom kaiarealenes utforming, tilgjengelighet ned til vannet og aktiviteter på og i vannet. Sjøen er tildels et uutnyttet potensiale for rekreasjon og aktiviteter i Tromsø sentrum, for Nordbyen er det ønskelig å snu denne trenden, - på en proaktiv måte. LEKEAREALER FOR BARN OG UNGDOM Skissen viser de viktigste arealene med tilrettelegging for barn og ungdom. Disse byrommene skal ha ulike kvaliteter som inviterer til lek og opphold. For konkret innhold se presentasjon av de enkelte byrommene i midtre del av POR-rapporten. TREPLANTING I BYROMMENE Skissen viser hovedstrukturen for treplanting i offentlige rom i Nordbyen. Det legges opp til å bruke varierte sorter som er positive for biologisk mangfold. Prinsipper: - Eksisterende trær skal tas vare på og integreres i uterommene - Almelunden skal skjøttes for god trehelse og lang levealder. - Nordbybåndet beplantes med trær mtp trivsel og vinddemping. - Torg og plasser: beplanting skal ivereta solfylte sitteplasser - I parkarealer og lekeplasser : beplantning er både arkitektonisk virkemiddel og lekeskoger/buskas. - Kaiarealene beholdes i hovedsak fri for trær. 45 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

46 46 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

47 Plangrep 3 byrom med lek som møteplasser for alle Byrom med lek I KPA, tiltenkt rene boligområder, kreves tre nivå av lekeplasser for barn. I byen må barn og lek inngå i uterom for alle, og i alle uterom. Byens kvalitet er at de offentlige uterommene dekker flere behov for møteplasser for alle beboere, næringsdrivende og besøkende. I urban flerfunksjonell planlegging kommer nettverket av sammenhengende og ulike uterom først, så legger prosjektene seg inn i dette nettverket. Kommunens oppgave blir å sikre at uterommene har kvalitet og at alle nye prosjekt har tilgang til disse. Vinn-vinn-muligheten er at byen kan få tilskudd til oppgradering av uterom, og utbyggere kan få bidra til disse. Krav til uterom som er tilrettelagt for alle aldersgrupper, også barn For boligprosjekter: Fellesprivat møteplass/uteopphold med småbarnslek som må løses i prosjekt, der kvalitet er best: på tak, i fasade, på bakken eller tilknytta inngang. For alle prosjekter: Allment tilgjengelig byrom med uteopphold og lek som løses felles for et område. Skal være minst 1,5 daa, og dekker virksomheter/boliger i radius m. I tillegg kan komme andre offentlige byrom. For alle prosjekter: Offentlig bypark med uteopphold og lek for alle aldre. Det er tre store byparker i Tromsø sentrum. Skriverplassen dekker Nordbyen. Kvalitetskrav tilknytta trygg adkomst for barn, sol, vind, utsikt, støy, støv etc gjelder alle uterom. Se bestemmelsene 4.1.6, vist under, der fremkommer også arealkrav. Krav til lek i Tromsø sentrum sentrumsplanen Krav til lek i Tromsø sentrum under revisjon. I sentrumsplanen vil de nye kategoriene erstatter KPA s tidligere lekeplasstyper (strøkslek, kvartalslek og nærlek).utdrag fra forslag til sentrumsplan som er samordnet med Nordbyen: Felles utearealer på tak, ute og inne, med gode kvaliteter. Storgata 120, Tromsø. Utbygger Totalrenovering, planlegger / arkitekt Asplan-Viak. 47 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

48 SUPERLEKEPLASSER Superlekeplass for store barn/ungdom: På Prostneset og Fridtjof Nansens plass (skating og rollerblades). Superlekeplassene skal fungere som attraksjoner i sentrum for tilreisende og hele byens befolkning. BYPARKER De store grønne parkene i sentrum settes av til byparker, disse er Muséparken (10 daa.), Kongsparken (9 daa.) og Skriverplassen (14 daa.). Byparkene skal gi en klassisk parkopplevelse med gressbakker, store trær og oppholdsfl ater. De tre byparkene bør videreutvikles på en måte som gir unik karakter og identitet. Store parker gir mulighet for allsidige aktiviteter for alle aldersgrupper. BYROM MED LEK Disse arealene omfatter ulike type byrom, så som park, plass og skolegård med et leketilbud for barn i alderen 6-12 år. Byparker og superlekeplass inngår også i oversikten fordi det også her skal opparbeides lekeanlegg for målgruppen 6-12 år Forslag til krav til uterom som er tilrettelagt for alle aldersgrupper, også barn se bestemmelsene a) Krav om uteopphold i offentlige byrom tilordning Alle virksomheter tilknyttes offentlige og offentlig tilgjengelige byrom, som skal brukes som møteplasser og uteopphold for alle alders- og brukergrupper. Konkret løsning i Uterom feltnavn Størrelse Byggeområder tilordnet, jfr Byrom med lek Nordbyen Skal bygges. Avsatt på plankart. kvm f_gp 1-2 Otto Sverdrups 1653 BKB 8-9 f_gp 5-7 Seminarneset 6063 BKB 11-18, BOP5 f_gp 9-10 Skansenområdet 662 BKB 22 plankrav og evt rekkefølgekrav Byrom med lek Eksisterende som skal oppgraderes. Avsatt på plankart. o_st 1-2 Torget Bukta 2725 BKB 3,5 og BOP 1 o_gp8 Nansen Plass 3730 BOP4 o_st3 Skansentorget 1463 BKB 20, 21, 22, 23, 24,25, 27, 28 o_gp13 Jaklins plass 985 BKB 19, 26 Bypark Eksisterende o_gp14-15 Skriverplassen BOP b) Særskilte krav til private, fellesprivate og offentlig tilgjengelige uteopphold for boliger. Størrelse (min) radius antall boliger Konkret løsning Privat (balkong) Fellesprivat uteareal / møteplass Byrom med lek 5 kvm pr bolig 5 kvm pr bolig min 40 kvm 1 daa pr 100 boliger, min 3 daa særskilt tilrettelagt for barn Direkte fra bolig 0-5 år Direkte tilknytta oppgang / felles inngang 6-12 år Inntil 250m 1 Kan løses inntrukket i fasade, evt på tak. Privat areal kan erstattes i fellesprivat møteplass gjennom tilsvarende utvidelse av areal dersom kvalitetskrav i c) eller bevaringshensyn tilsier det. Fra og med 5 boliger, inntil 30 pr møteplass. Skal løses der uteoppholdskvaliteter i sum er best ihht kvalitetskrav i c). Kan løses på tak, i fasade, på bakken og/eller tilknytta inngangsparti på gateplan. Inntil 40% av areal kan være fellesarealer innendørs, jfr kvalitetskrav i d) Avsatt på plankart, jfr a) Kan kombineres med uterom for barnehage, bydelshus etc. Bypark 0-16 år Trafikksikker adkomst må etableres. Skole Planfri kryssing må etableres. 48 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

49 Byformen: Ny bebyggelse struktur, høyder, typologi, volum og nye arealer Status / analyse Det er forventninger om å bygge tett by, som skal bygge på etablerte strukturer og høyder, og hensynta det store landskapet ivareta klima i uterom Nord for brua: Se historiske forventninger og og prinsipper for bebyggelsen i lanskapskontekst, kap 3.3. Sør for brua : Ny bebyggelse i form av infill i etablert bebyggelsesstruktur er nærmere beskrevet under kap 3.6. vern og bruk. 49 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

50 Struktur Bebyggelsens struktur er et resultat av de rammer som fremkommer i analysen av strukturerende elementer; - landskap, naturlandskapet og etablert land og bebyggelse - uterom, - verneverdig bebyggelse Disse utgjør byggeområdene slik de fremkommer på plankartet. Høyder Høydene er gitt ut fra følgende prinsipper: vurdering av eksisterende høyder i området. Prinsippet som er valgt er å ta utgangspunkt i den etablerte høyden innerst svak avtrapping mot sundet ytterst for å dempe fjernvirkning, kombinert med noen slanke punkthus, høyder sør for viktige byrom skal holdes så lave at det ikke påvirker solforhold for disse på en uheldig måte høyder generelt skal ikke forsterke vind i uteoppholdsrom Referanser: The Edge 43 m, samme høyde som tromsøbrua. 12 etasjer. Havet Bodø, 17 etasjer, 65 m. Nye høyhus må bidra til byen gjennom egenart og estetikk. Det tillates punkthus med høyde opp til c+38 på de ytterste øyene. Uten skråtak er høyden 5 m under Tromsøbrua på c+43 m, med skråtak tillates høyden inntil c+45 som vil nå samme høyde som brua. Fotavtrykket av punkthusene skal ikke overstige 15% av grunnflaten på den enkelte øya. Se snitt under her. I planens bestemmelser d) for nye arealer er det satt en høyde for base, og en for toppetasje. Figuren viser prinsippet for utveksling av arealer dersom toppetasjen utformes med skråtak. Dersom skråtaket starter to etg under toppetasjens kotehøyde, kan det gå to etasjer over denne, fortolket til 7m. Det godtgjøres også noe ekstra areal som kompenserer for måleverdi av arealer under skråtak. 50 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

51 Seminarneset For Seminarneset er hovedgrepet høy og tett bebyggelse innerst mot land, og svak avtrapping men med høydeste punkthus mot sundet. I tillegg kommer lavere bebyggelse mot sør der uterommene trenger sol. Konkret er det satt en gjennomgående høyde på basen på 5 etasjer, c+23 som er tre meter over Tinghusets gesims og hhv 6m og 8m under Seminaret (c+29) og K1 (c+31,3). Oppå basen tillates en toppetasje på 2 etasjer for inntil 60% av basens areal, altså en byggehøyde på 7 etasjer, c+29m. Videre tillates toppetasjen å utformes med skråtak, for å skape et variert taklandskap med flate og skrå tak. For å oppnå dette tillates ytterligere 7 m som gesims på skråtak, men da skal tilsvarende deler av toppetasjen reduseres. Se prinsippskisse forrige side. Endelig utforming av bebyggelse bestemmes i detaljregulering. Skissene fra AART viser et mulig konsept innafor planens rammer der bebyggelsens høyder faller mot det indre parkrommet. For bebyggelsen sør for park med lek holdes etasjetallet på 5 etasjer, for å sikre sol til byrommet. Videre holdes bebyggelsen ytterst relativt lav på 5-7 etasjer av hensyn til fjernvirkning, med unntak av at det tillates tydelige tårn på 10 og 12 etasjer ytterst på de to øyene der det ikke gir skyggevirkning for andre. Otto Sverdrups kvartal For dette området er byggehøyden tredelt. Først en kjeller med en eksponert forretningsetasje i forkant mot Nordbybandet, og parkering i bakkant under bakken. Over kjeller er det en base på 4 etasjer i kvartalsstruktur, pluss toppetasje på 3 etasjer i 60% av basen. Sum i forkant mot Nordbybandet er da 5 etasjer + toppetasje på 3 etasjer. Halvparten av toppetasjen kan utveksles med et volum med skråtak med gesims på 6 etasjer og møne på 10 etasjer. Bukta nord For bebyggelsen nord for torget er det satt en byggehøyde på 4 etasjer (sokkel + 3) pluss tårn på 3 (4) etasjer for byggeområdet mot Stakkevollveien. Bebyggelsen sør for torget holdes noe lavere med en base på 2 etasjer, og toppetasje mot sør på hhv 3 etasjer i østre del, og 5 etasjer mot vest. Typologier 51 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Typologi og utnyttelsesgrad Hvorvidt den nye bebyggelsen vil fylle rammene som er gitt ut fra de strukturerende elementene altså byggeområdene er helt avhengig av hvilke programmer som skal fylles inn. Figuren til venstre viser typologiene som vil kunne fylle området med en maksimal utnyttelse. Dersom det velges andre programmer vil det gi en annen typologi, og planens rammer vil ikke utnyttes fullt ut. Det er viktig å være obs på at det antall BRA som er oppgitt i planen viser en slik maks utnytting. For eksempel er arealet oppgitt for basene på Seminarneset angitt for full utnytting av arealer med dybde 50 x m i 5 etasjer. Det er i praksis kun kjøpesenter eller hotell/kontorbygg med glassgård i midten som kan oppnå denne u-graden.

52 Nye arealer Nedenfor er angitt arealene slik de fremkommer i matrise for utregning, grunnlag for bestemmelsen d). M2-BRA er beregnet som 80% av BTA for hvert utbyggingsfelt. Videre en oppstilling som oppsummerer antatt fordeling mellom ulik arealbruk. Dette bestemmes endelig i detaljplanene. NYE felt Tillatt høyde skal ikke overstige: Høyde angitt i c+ (NN 2000) høyde base BKB 1 18/23/1 0 høyde toppetasje (flatt tak) Høyde max gesims toppetasje pulttak BTA Brutto areal felt Tillatt utnyttelse skal ikke overstige: M2-BRA base fullt utnyttet M2-BRA toppetasje og tårn over base %-andel grunnflate av toppetasje over base Sum M2- BRA for felt BKB /27 34/ BKB BOP / BKB BKB BOP / BKB BKB /38* 36/45* BKB BKB BKB /38* 36/45* BKB BKB BKB BOP *) Høyhus med høyde c+38,, med skråtak c+45 Nye arealer BRA Næring Kontor Hotell Fra plan 2 Bolig Fra plan 2 Kjeller (BTA) MAX Kapasitet p-plasser Sum NY M2- BRA for område med krav om detaljregulering sum nytt Næring på plan 1 Attraksjon/off Bukta nord * Inngår i plan 1 80 Bukta sør ** Seminaret (Tinghuset) Seminarneset Sum Av dette belaster Nordbybandet *) BKB5: sokkeletasje kan brukes til forretning og/eller parkering, og medregnes under «næring på plan 1». 52 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

53 Øverst: Sett fra veien nedenfor Tinghuset, hhv østover mot Tromsdalen og nordover (Nordbybåndet). Over: det indre byrommet på Seminarneset, sett fra hhv søndre pir og innover mot vest og fra veien nedenfor Seminarparken sett stover mot Tromsdalen. Det er også et orienteringskart på hver tegning. Visualiseringer av Seminarneset, AART for Peab med flere. Bildene er ikke bindende men illustrerer et mulig uttykk innafor planens rammer. 53 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

54 Byformen: Lokalklima sol og skygge, og vind 21. april kl Skarven og Biffhuset har riktig beliggenhet: solvendt mot åpen plass i sør, og i nord vegg som skjermer mot sommervind fra nord Status / analyse Et grunnleggende grep i planen er å identifisere og dyrke de uterommene som er både solrike og beskyttet for vind. Utesesongen i Tromsø er i stor grad sommerhalvåret fra vårjevndøgn til høstjevndøgn, og store deler av sommeren er det vinden fra nord som er hustrig. Altså: gode uterom er sørvendte med solinnfall dvs uten høy bebyggelse som kaster skygge mot sør, og med en god vinddempende vegg i ryggen mot nord. Det andre er å identifisere og dempe de punktene i planen som står i fare for å være korridorer som forsterker vinder på en slik måte at det blir ubehagelig eller farlig å oppholde seg ute. 54 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

55 Midtsommer kl 9, 12, 15,18 Sol og skygge konsekvensvurdering Forslaget er vurdert og justert ifht sol og skyggevirkninger, se datoer og tider i utdrag over. I vedlegget er også en analyse for vår-/og høstjevndøgn Analysen viser at uterommene i planen er relativt solrike. Det gjelder torget i Bukta, Nansen plass, Skansentorget og Jaklins plass. Uterommene på Seminarneset og inne i Otto Sverdrups kvartal er også solrike, særlig på dagtid, da de ligger nord-sør. De er heller ikke vindutsatte se neste kap. Jfr uterommet på Vervet som ligger øst-vest og derfor har noe bedre forhold på kveld. Midnattsol kl 24. REF: Vedlegg 10: Sol- og skyggediagrammer TK 55 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

56 Lokalklima vind Vintervind fra sør Vind konsekvensvurdering Forslaget er vurdert og justert ifht vindpåvirkning; vind fra sør på vinter, og vind fra nordøst på sommer. Vintervind fra sør Bebyggelsen på Seminarneset blir skjermet av den nye bebyggelsen på Vervet ifht vintervind fra sør. Uterommene er godt beskyttet, med unntak av Nordbybåndet, og plassen foran den offentlige attraksjonen. Her må vegetasjon og andre installasjoner brukes for å dempe vinden. Det kan også se ut som havna ved Nansen plass og torget i Bukta får noe forsterket vind. 56 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

57 57 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Nordavind på sommer Vind konsekvensvurdering Forslaget er vurdert og justert ifht vindpåvirkning, i hovedsak vind fra sør på vinter, og vind fra nordøst på sommer. Vind fra nord på sommer Den høye bebyggelsen langs Nordbybandet på Seminarneset gjør dette til et noe vindutsatt område. Studier viser at en senking av høyder på hjørnene hhv nordøst og sørøst demper vindene mye. Vinden langs Nordbybandet må kompenseres med elementer i gata som demper vind, for eksempel vegetasjon og elementer med spoilereffekt som gir punkter med mindre vind og løfter vinden opp fra bakken. Det er også heldig at øyenes vinkel drar vindene ut i sundet i stedet for inn mot land.

58 Kulturminner vern og bruk DIVE-analysen beskriver stedets utvikling Status / analyse Videreføre og formalisere fredning og vern, forslå nytt vern Planen skal videreføre og formalisere samt forelå nytt vern ifht - fredning med hjemmel i kulturminneloven (KML) av vern etter plan- og bygningsloven (PBL) REF: Vedlegg 3A DIVE-analyse og 3B utdypende beskrivelse av kulturminner Spilleregler for nye infill-prosjekter Planen må også definere hvilke regler som skal gjelde for nye prosjekter som skal fylles inn i etablert struktur. 58 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

59 Plangrep 1 Fredninger videreføres Områder og objekter som allerede er fredet i reguleringsplan Fredninger videreføres. Bestemmelser om fredning gjengis ikke, men henvises til i bestemmelsene. Storgata 95, vedtaksfredet i Bestemmelser om vern i den enkelte reguleringsplan som nå oppheves, er ivaretatt og samordnet i de nye bestemmelsene for områdereguleringen. Disse er gjengitt under. Bestemmelser for båndlagte områder ihht lov om kulturminner ( 11-8 d) Felles bestemmelser for fredning av bygninger og områder, H730_1 17 a) Bygninger og områder som er fredet etter lov om kulturminner (KML) er avmerket på plankartet med stiplet omriss og firkantskravur, og vist i matrisen under. Hensynssone Formål Fredning etter lov om kulturminner (KML) (ref.) H730_1 Skansevollen BOP 6 Forsvarsanlegget på Skansen er automatisk fredet etter lov om kulturminner (KML) H730_2-3 Tromsøbrua Tromsøbrua er forskriftsfredet etter KML 1978 H730_4-7 Bygninger på Skansen BOP 6 Bygninger på Skansen, areal rundt Skansen samt areal ut i sjøen mot sør er vedtaksfredet etter KML H730_8 Tollboden BOP 7 H730_9 Tollbodbrygga H730_10 Kai SK 10 H730_11 Landskap: fjære VHS 3 og sjø H730_12-14 Knudsengården BKB 25 Skippergata 11 med uthus og stabbur er vedtaksfredet etter KML 1978 H730_15 Kjeldsethgården BKB 22 Skippergata 19 er vedtaksfredet etter KML 1978 H730_16 Perspektivet BOP 8 Storgata 95 er vedtaksfredet etter KML 1978 H730_17 VT BOP 9 Storgata 93B er vedtaksfredet etter KML 1978 b) Bygninger og områder skal forvaltes ihht bestemmelser i respektive fredninger. Det er ikke tillatt å iverksette noen form for tiltak innafor hensynssonene for fredning, hverken i grunnen eller på byggverk, med mindre det foreligger dispensasjon fra fredningsvedtak etter KML. c) Fredningsbestemmelsene forvaltes av nasjonale og regionale kulturminnemyndigheter. Alle tiltak innenfor freda område må godkjennes av kulturminnemyndighetene før kommunen kan gi byggetillatelse. 59 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

60 Plangrep 2 Vern av tre kategorier enkeltbygninger Se fullstendig oversikt i matrise under og vedlegg 3b for en grundigere beskrivelse av det enkelte objekt. 1. Bebyggelse som allerede er regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplaner videreføres En rekke enkeltbygninger, noen opprinnelig plassert i bystrukturen, andre tilflyttet. Blant disse er - bryggene i indre havn - husrekker i Skippergata og Verftsgata - enkeltbygg langs Søndre Tollbodgate 60 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse 2. Bebyggelse som er vernet i KDP, vern formaliseres i denne reguleringsplan En kommunedelplan legger føringer for hva som skal gjøres i samsvar med planen, og hva som er kommunens (planmyndighetens) intensjoner for framtidige detaljreguleringer/byggesaker. På grunn av denne juridiske distinksjonen gir KDP bare retningslinjer for den enkelte eiendom. For å vedta vern må hver eier blir tilskrevet spesielt i en område- eller detaljreguleringsprosess. Disse kulturminnene foreslå vernet etter PBL i denne planen: Ihht plan 0225, Kommunedelplan for Tromsø sentrum, vedtatt : Bårstua i Skippergata 19 Kjærbrygga, Søndre Tollbugate 7 (200/1751) Skippergata 25 (200/1317) Skippergata 27 (200/1319) Begrunnelsen er historisk verdi. Ihht plan 0229, Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka, : Paul Bjørvigs gate 3 5 (200/976) 2002 Begrunnelsen i 2010 var arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. Bygningen er et gammelt industribygg som er transformert til kombinert bolig- og næring av Dahl og Uhre arkitekter as. Det ble innstilt til Statens byggeskikkpris i Bygninger uten tidligere vern som foreslås vernet i denne planen Dette gjelder: Kiosken i Nordre Tollbugate (200/1) Tegnet av stadskonduktør Peter Arnet Amundsen d.e. for Oline Hansen i Sto opprinnelig på Nansens plass, flyttet til nåværende plassering da Brua ble bygget. Vernes på grunn av sin arkitektoniske verdi. Skansegata 4 (200/1287), verkstedbygning for smed Adolf Andreassen tegnet av arkitekt Kr. Wilhelmsen i Foreslått vernet på grunn av sin opprinnelige funksjon og tidstypiske karakter. Verkstedbygningen Fritjof Nansens plass 19, (200/385) tegnet for Adolf Andreassen av arkitekt Kristian

61 Wilhelmsen MNAL i I likhet med Skansegata 4 vernes bygningen for å vise gjenværende verkstedbygninger fra 60- tallet i området der Tromsø Skipsverft lå. Fiskernes agnforsyning i Hansjordnesgata 9 (200/519) Det er tegnet av arkitektene Terje Jacobsen og Eigill Hallset i 1968, og er et godt eksempel på arkitekturen fra sent 60- tall. Tilbygg til Søndre Tollbugate 3 (200/1744) Borealis Arkitekter v/ Lars Krane, Nord-Norges arkitekturpris Bevaringsverdige bygninger og kulturminner er avmerket på plankartet med tykk strek, og angitt i matrise under. Navn / adresse Gnr/nr År Særskilte forhold Bryggene i Søndre Tollbugate 3-7 (200/174 4), (200/174 5) og (200/1751 ) gjenop pbygg et etter brann i 1902 sammenfaller med den opprinnelige bebyggelsesstrukturen fra byens begynnelse omkring år 1800, og viser hvordan byens opprinnelige sjøfront så ut. Søndre Tollbugate 7: eldste del fra 1902 Søndre Tollbodgate 1 200/ Restaurert, men kan forbedres Søndre Tollbugate 2 200/ Søndre Tollbodgate 4 200/ Søndre Tollbodgate 6 200/ Nylig restaurert Skippergata /1303 etablert 1831, dagens bygning har ukjent alder Skippergata / etablert 1851, dagens bygning mot gata fra 1905 Skippergata / Skippergata / Skippergata /1317 utskilt fra Skippergata 27 i 1893 Skippergata /1315 etablert 1829 Verftsgata 1 200/ etablert 1888, uten det sammenbygde nybygget mot Skansegata Verftsgata 2 200/ Fortsatt ganske autentisk Verftsgata 3A 200/ Verftsgata 4 200/ Mye ombygd. Verftsgata 6 200/ Verftsgata Skansegata 2 200/ Nordre Tollbodgate 1A 200/ Flyttet fra Prestenggata 12 i 1992 Nordre Tollbodgate 1B 200/ Flyttet fra Hansjordnesgata 22 i 1984 Nordre Tollbugate 3 200/ Flyttet fra Storgata 122 i 1988 Vollgrava 3 200/ Flyttet fra Grønnegata 104 i Vollgrava 5 200/ Flyttet fra Strandvegen 28 i 2017 Kiosken i krysset Nordre Tollbodgate/Skippergata Bårstua i Skippergata /1 Tegnet av Peter Arnet Amundsen d. e. i Den sto opprinnelig på Fritjof Nansens plass. I dag en kopi. Original fra 1833 ble revet i 2008 og rekonstruert etter oppmålingstegninger i Redaktør Kjeldseths trykkeri der Knut Hamsuns første roman ble trykket. 61 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

62 Tilbygg til søndre 1998 Nordnorsk arkitekturpris Tollbodgt 3A Skansegata 4 200/1287???? Etablert 1840, dagens bygning ble tegnet av arkitekt Kristian Wilhelmsen Paul Bjørvigs gt / Innstilt til Statens byggeskikkpris i Dahl og Uhre arkitekter. Fiskernes agnforsyning 1969 Arkitekter Terje Jacobsen og Eigill Hallset Bestemmelser for bevaringsverdige bygninger ( 11-8 c) Bestemmelser for bevaringsverdige bygninger, H570 a) Bevaringsverdige bygninger og kulturminner er avmerket på plankartet med tykk konturstrek. b) Hovedregel: Bygninger og kulturminner som er satt av som bevaringsverdige kan ikke rives helt eller delvis tilbygges, påbygges eller underbygges med mindre annet er angitt i disse bestemmelsene. Vernet gjelder bygningens fasader og bærende konstruksjoner. Utvendige bygningsdetaljer og overflater som dører, vinduer, gerikter, belistning, ytterkledning, taktekking og farge, kan ikke skiftes ut eller fjernes. Ved vedlikehold skal originale materialer gjenbrukes og bevares i sin sammenheng. c) Unntak 1 fra b): Dersom vedlikehold nødvendiggjør utskifting av bygningsdeler, skal nye bygningsdeler være tilsvarende byggets opprinnelige med hensyn til form, materialer, farger og utførelse. På trebygninger eldre enn 1945 skal det ved utskifting av ytterkledning brukes høvlet panel, og ved utskifting av taktekke brukes skifer eller rød enkelkrum teglstein. d) Unntak 2 fra b): Det kan tillates tilbakeføring til et tidligere utseende som er prosjektert på bakgrunn av historisk dokumentasjon som originale tegninger og beskrivelser, historiske fotografier og fysiske spor i bygningen. Det skal gjøres fargeanalyser av opprinnelig utvendig kledning/fasade om dette er mulig. e) Bygninger eldre enn 1850 er meldepliktige etter 25 i KML. Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke freda byggverk eller anlegg oppført før 1850 til regionale kulturminnemyndigheter senest fire uker før søknad avgjøres. f) Det kreves særskilt ansvarsrett for prosjektering og utførelse av arbeider på bevaringsverdige bygninger. Relevant kompetanse og erfaring må dokumenteres. 62 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Plangrep 3 definere «tilpasning» av nye prosjekter Skansenområdets dominerende karakter i dag er 1800-talls trehus-miljø. Ihht gjeldende planer skal ny bebyggelse skal tilpasse seg disse rammene. Det er ført en diskusjon om hvorvidt disse gjeldende planrinsippene skal videreføres. RA sin nye bystrategi (2016), er tydelig på at «tilpasning» nå skal tolkes strengere i retning av at ny bebyggelse skal underordne seg den historiske /etablerte, og ikke kontrastere som har vært sett på som kurant prinsipp lenge. Se illustrasjon til venstre. Det som må diskuteres er - Hva skal være den «riktige» historiske referansen; det eldste, det sjeldneste, det mest typiske i området eller bare de eksisterende nabobyggene, uansett alder og autensitet? - Er kopier av gamle hus uten riktige detaljer er kurant tilpasning, eller blir løgnaktig? - Tromsø sin karakter er at byen er full av kontraster, slik at det å unngå kontraster kan bety nettopp å ikke bygge opp under byens identitet.

63 Skansenområdets faktiske historie Da Skansenområdets på 70-tallet ble utpekt til et «reservat» for gamle hus, var det i tillegg til trehusmiljøet også preget av industri, både på og knyttet opp mot Vervet, slik bildet til venstre viser. Flere av bygningene fra denne tidsperioden står enda i området, og skiller seg ut med større skala, flate tak og pussa fasader/metallplater mellom trehusene. Industribygg bør bevares I tråd med dagens tenking er det riktig å bevare industribygg fra 60-tallet som faktisk er bygget i området, og gjenspeiler områdets industrielle karakter og bruk. Særlig viktig er det når sporene fra industrihistorien på Vervet viskes ut. To industribygg vernes i tråd med dette, se gul ring på kartet under. To andre bygninger fra samme tidsperiode kan renoveres og evt. gjenoppbygges med samme karakter, se orange ring. Forklaring av fargekoder under: Gul: verneverdige bygg med industrihistorisk karakter Orange: bygninger med industrihistorisk karakter som ikke er verneverdige. Kan renoveres i samme stil. Dersom de brenner eller rives kan de gjenooppbygges i samme stil. Blå: ny bebyggelse skal tilpasses og underordne seg verneverdig bebyggelse i nærmeste omgivelser Grønn: ny bebyggelse skal tilpasses bebyggelsen i nærmeste omgivelser, og danne en overgang mellom vernet bebyggelse og ny by i nærmeste omgivelser Utforming av ny infill For Skansenområdet og området bak bryggene bygger de tradisjonelle trehusene og 1800-tallskarakteren mest opp under de freda anleggene, og forsteker en enhetlig karakter som ramme rundt de verneverdige bygningene i områdene. Konklusjon er at Skansenområdets dominerende karakter skal videreføres, gjennom at ny bebyggelse skal tilpasses og underordne seg verneverdig bebyggelse i nærmeste omgivelser. Dette gjelder tomtene som er markert på temakart infill med blå ring. Ny bebyggelse i randområdet til det verneverdige skal tilpasses bebyggelsen i nærmeste omgivelser, og danne en overgang mellom vernet bebyggelse og ny by i nærmeste omgivelser. Dette gjelder Havnegata 10 og nordøstre hjørne av kvartalet mot brua, grønn ring. Nye tiltak som er vurdert konkret er Skippergata og Havnegata 10, og det er gjort en vurdering av detaljregulering av bryggene mot indre havn og området bak, se kap Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

64 Mobilitet og konsekvensvurdering trafikk Status / analyse: krav om KU Ihht vedtatt planprogram er det krav om KU for trafikk. Dette kravet bygger på forventninger om avklaring av trafikk på bynivå som fortsatt må avvente konklusjoner i Tenk Tromsø. Det er derfor kun utarbeidet en konsekvensvurdering for trafikk. Målet i byutviklingsprosjektet Tenk Tromsø er definert som «En by som vokser på en sunn måte». I arealbruk- og samferdselsplanlegging må denne formuleringen møte statens mål om nullvekst i persontrafikk med bil, altså at befolkningsveksten ikke skal gi flere kjørte kilometer i bil. De nye reisene i en voksende by skal i stedet skje kollektivt, med sykkel eller til fots. Se Vedlegg 6: KU trafikk, Tromsø kommune Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

65 Plangrep 1 - trafikk på bynivå gange og sykkel Nordbybåndet: Sammenhengende gang- og sykkelvei fra sentrum/gågata til Stakkevollveien Planforslaget sikrer en sammenhengende gang- og sykkelforbindelse gjennom Nordbyen, som vil være et førstevalg for gående og syklende mellom sentrum og Stakkevollveien. Traséen er ganske flat, opplevelsesrik og er mindre trafikkert enn Storgata / Skippergata. Det legges også til rette for at sykkelfeltet på brua kommer ned til Nordbybåndet på en god måte via Nansen plass. Gange og sykkel er løst i «shared space» med svært få biler fra gågata via Jaklins plass gjennom Skansenområdet til Vervet. Fra Vervet og nordover er gang-, sykkel- og bilvei separert frem til overgang til gang- og sykkelvei langs Stakkevollveien fra Bukta og nordover. Sjøfronten Lenger ut vil sjøfronten representere en sammenhengende gangtrasé, med stor variasjon. Noen steder viker gangmuligheten for at sjøen og båtene trenger å komme lenger inn, jfr tradisjonell struktur langs sjøen. På Seminarneset er det to lag av gangtraséer, hvor den ytterste primært er fender for båter. Plangrep 2- trafikk på bynivå bil og kollektiv Ambisjonen i planprogrammet var avklaring av trafikk på bynivå. Dette må avvente Tenk Tromsø og helhetlig vurdering i sentrumsplan. Planområdet er derfor innskrenket mot vest, med unntak av søndre parsell av Stakkevollveien som mangler i reguleringsplan for Stakkevollveien. Skippergata fortsatt hovedvei med bussholdeplasser Hovedtrasé for kollektivtrafikk forbi Nordbyen blir fortsatt Skippergata. Det er i dag bussholdeplasser i Skippergata sør for brua og i Hansjordnesbukta. Når Nordbyen bygges ut bør det vurderes en holdeplass i Skippergata mellom Tromsøbrua og Hansjordnesbukta. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune jobber med oppgradering av holdeplassene i byområdet, og tilbudet i Skippergata vil vurderes i denne sammenhengen. Havnetrafikk Bukta nord - personferge TEFF-en Det kan bli aktuelt å supplere kollektivtilbudet med en båtrute over sundet, jfr Bergen og Fredrikstad. Områdeplanen legger til rette for mullig anløp av fremtidig pendelbåt på tvers av sundet. Kai for dette kan løses slik det er skissert på Seminarneset mot sør, eller mot Bukta, avhengig av øvrig struktur på anløp på sentrums side. Begge har nær adkomst til bussholdeplasser. Søndre parsell av Stakkevollveien er avklart Denne parsellen reguleres for å gi plass til breddeutvidelse av Stakkevollveien til fire felt, med eget felt for buss, slik KST har vedtatt. En ny trafikksikker kryssing av gang- og sykkeltrafikk fra Nordbybåndet til vestsida av Stakkevollveien løses med øy i midten aht trafikksikkerhet Arealbehovet til vei medfører riving av et eksisterende bygg og reduksjon av eiendommer sør for veien, se kap 5.1 Bukta nord. 65 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

66 Plangrep 3 - trafikk på områdenivå internvei Internvei fire alternativer Hovedadkomst nord - fire alternative traséer Ny hovedadkomst til hele området med bil skal være via Bukta, ihht vedtatte planer (sentrumsplan og Vervet regplan). De fire alternative trasèene er drøftet slik: A. Etablert vei er for bratt og smal og er ikke aktuell som adkomst til området. B. Danner et nytt stort kvartal som gir optimale forhold for bolig, men gir ikke noe byggeareal på nedside av vei mot havn. Torget i Bukta holdes bilfritt og kan støy- og støvskjermes. Ny adkomst delvis i eksisterende og delvis i ny trasé. Gir støy- og støvbelastning langs internvei, som belaster eksisterende kontorbygg og mellom nye boliger og offentlig tomt for tjenesteyting. C. Gir en todeling av ny bebyggelse som ikke er optimal for bolig da utearealene ikke blir gode, men som kunne gi sjøretta bebyggelse nedenfor vei. Ny adkomst delvis i eksisterende og delvis i ny trasé. Torget i Bukta holdes bilfritt. Det betyr at losen kan være inntil videre, som B.. D. Veien legges over torget i Bukta. Dette gir mulig biladkomst til eksisterende og nye virksomheter i Bukta nord, men ødelegger muligheten for å få et bilfritt og støy- og støvskjermet torg som uteareale for disse. Skjermer eksisterende kontorbygg og nye boliger i Otto Sverdups mot nord. Den offentlige tomta mister støyskjermet side mot torget, men får stillere side mot gate i sør. Losen må flytte ved etablering av vei her. D2: alternativt kan veien legges lengere opp i terrenget og endre valgt struktur for Otto Sverdrups kvartal, jfr B. Dette gir to smale lameller med trafikk på begge sider, som er en mindre gunstig bebyggelsesstruktur mtp utearealer til bolig. Konklusjon er alt. C som viser en kvartalsstruktur, der adkomst-veien legges slik at torget i Bukta blir bilfritt. Sykkeltrafikken følger samme trasé, mens gange deler seg i to muligheter. Den ene følger veien, den andre er til torget, og videre til Stakkevollveien og evt til Skriverplassen via gangbru. Internvei tegnet i to omganger sporinger. Skisseprosjekt internveien Det er gjort et skisseprosjekt for internveien i to omganger, se illustrasjoner til venstre. Det forutsettes kjøremåte B for trailer i rundkjøring, og modifisert B for internveien, dvs trailer kan møte personbil i alle svinger på internveien. Skisseprosjekt er underlag for reguleringsplankart. Belastningsgrad Bukta rundkjøring 66 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Endret trafikkbilde i rundkjøring Bukta Det er gjort en kapasitetsvurdering av rundkjøringen i Bukta. Utfra dagens trafikk har krysset god trafikkavvikling med høyeste belastningsgrad 0,37 på vegarm Fv. 862 tunellen. I fremtidig situasjon, med full utbygging av Vervet og Nordbyen vil mertrafikken gi høyere belastning på vegkrysset. I analysen vil belastningen bli 0,61 for fremtidig trafikk på vegarm Fv Teoretisk maks belastningsgrense er 0,85. Vurderingen er at tiltaket ikke overbelaster hovedveinettet på en kritisk måte. Belastningsgraden i Bukta rundkjøring vil være 0,61 på vegarm Fv 862 (tunnelen), noe som er helt akseptabelt.

67 Plangrep 4 - trafikk på områdenivå krav til parkering Ut fra områdets svært sentrale beliggenhet legges det opp til et begrenset parkeringstilbud, i tråd med parkeringsnormer for sentrum og foreslåtte normer i kommunedelplan for Stakkevollvegen. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel (KPA) ble det utformet en ny parkeringsnorm for Tromsø kommune: Arealer i kjeller som kan brukes til parkering, næring/lager, boder boliger, VAO-anlegg og andre tekniske andlegg. Under kvartalet i Bukta nord - og evt også Otto Sverdrups-kvartalet i Bukta sør - er disse arealene delvis sokkeletasjer som forventes brukt til en større andel forretning, og en mindre andel parkering Eksisterende offentlig p-kjeller med betalplasser under Seminaret fremstår med en lysere farge. Hele Nordbyen ligger innenfor sone 1, sentrum. Nordbyen vil være for langt unna Fjellet parkeringshus til at dette kan dekke parkeringsbehovet for bil i samme grad som i mer sentrale deler av sentrum. Derfor er makskravene for ansatte og besøkende til virksomheter i områdeplanen høyere enn angitt i KPA, for sentrum. Beboerparkering er på den andre siden satt lavere enn i KPA, i tråd med bestemmelser i forslag til kommunedelplan for Stakkevollvegen. Dette pga områdets svært sentrale lokalisering. Kravene til sykkelparkering er i hovedsak likt med bestemmelse i KPA. I bestemmelser til områdeplan Nordbyen framgår at nye parkeringsanlegg for bolig og næringsvirksomhet skal etableres i underjordisk anlegg. For korttidsparkering er det også planlagt gateparkering langs ny adkomstveg, antatt plasser. Dette kommer i tillegg til eksisterende offentlige parkeringshus i området. Krav til parkering for Nordbyen, bestemmelsene 4.1.5: Kriterie Bilplasser egen maks. Bilplasser gjest maks Sykkel min. Bolig Pr bolig 0,5 0,1 2 Næring 100m 2 0,3 1,0 2 Barnehage 100m 2 0,2 0,1 3 Skole 100m 2 0,2 0,1 1 pr elev 67 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse Krav til næringsparkering Korttids kundeparkering løses med kantparkering og bør reguleres som korttidsplasser med betaling. De fleste virksomheter vil også ha behov for noen plasser til sine

68 uniformerte biler. Dette gjelder også etablerte virksomheter som er blitt «låst inne» av utviklinga. Det legges derfor opp til at de som ihht plan kan bygge kjellere skal tilby etablerte virksomheter i nærheten mulighet til å kjøpe eller leie plasser, og det legges til rette for korte gangadkomster mellom. Se bestemmelsene Bestemmelsene f) viser arealer som tillates i kjeller under angitte byggeområder, og dersom det etableres parkeringsplass, hvem de i tillegg skal være felles for (tilbys kjøp av p-plasser) Krav til boligparkering bil og sykkel Erfaring tilsier at det kan settes et tak på 0,5 bilplasser pr bolig i sentrum. De som velger å bo i byen eier gjerne ikke egen bil. Gode og nære bussforbindelser og tilrettelegging for gange og sykkel gjør det mulig, det samme om behov som for eksempel dagligvare dekkes i nærheten. Sannsynligvis vil også bildelingsordninger i fremtida ytterligere redusere dette behovet. Derimot er det viktig at parkering av sykkel gjøres attraktivt: tilgjengelig, sikkert og under tak. Ill gatetun Plangrep 5 trafikk på områdenivå gatebruk og kjøremønster Når den nye adkomstveien etableres, må det følges opp av redusert trafikk i tverrgater mellom Skippergata og den nye adkomstveien. Veiene reguleres til gatetun. Den nye adkomstveien er separert bilvei, sykelvei og gangvei fra Bukta til Vervet, og «shared space» dominert av gange og sykkel fra Vervet og frem til dagens gågate Storgata. Nedenfor angis type trafikk som er tenkt på de ulike feltene: Type trafikk i gatetun og gangvei / gågate: Bestemmelsene kap 4.2 gir bestemmelser for alle gater og samferdselsanlegg, herunder noen generelle prinsipper for gatebruk. Her angis konkret hvilken bruk som er tenkt: SGT 1-7 er gatetun hvor adkomster til tilliggende eiendommer, varelevering og utrykning tillates. Parkering tillates ikke, med mindre annet er nevnt under. SGT 1 Otto Sverdrups er felles uteoppholdsareal for BKB 6-10 og BOP 2. SGT 2 Seminarneset: bilkjøring tillates som adkomst til kjeller under BKB og barnehage i BKB14, snuplass for større kjøretøy ved varelevering til BKB SGT 3 er gatetun med adkomst til Tinghuset fra øst. Som en midlertidig løsning tillates kjøring for store kjøretøy med høyresving inn fra Skippergata. SGT 4-6 er adkomster til tilliggende eiendommer, parkering tillates. SGT 7 er adkomst til tilliggende eiendommer. SGT 8-9 er adkomst til BKB 26. SGT 10 er adkomst til BKB SGT 11 er adkomst til BOP 8-9 SGT er adkomst til tilliggende eiendommer, parkering tillates. SGT 12 er også adkomst til torget T1-2 herunder pumpestasjon BAV2 med slamsugebil som dimensjonerende kjøretøy. SGT 13 skal også ivareta funksjon som flomvei. SGG1-8 er en sammenhengende fotgjengerprioritert del av Nordbybandet som binder Nordbyen til Storgata. SGG1-3 er et utvidet gangareal for gående langs Nordbybåndet, der SGG1-2 løser høydeforskjell til innganger i SKB SGG4-8: Sykling tillates. Biltrafikk utenom utrykning tillates ikke. SGG4 Skansegata: varelevering og kjøring til eiendommer med direkte adkomst til denne samt til Vollgrava og Vervet-torget tillates. 68 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

69 SGG5 langs Skansevollen kan tillates brukt av turist-toget dersom veien utvides inn mot Vervet, og kommunen godkjenner anlegget mht trafikksikkerhet SGG6 Søndre Tollbodgate: varelevering og kjøring til eiendommer med direkte adkomst til SSG6 tillates. Der SGG 6-8 krysser kjørevei SV3 skal fotgjenger / syklende prioriteres med opphøyd gangfelt. SGG 9-13 er en sammenhengende sjøfront med kaipromenade som skal være allmenttilgjengelig. Området skal brukes til frontareal for bebyggelsen, kjørevei, og fotgjengerprioritert kaipromenade. Kaipromenaden skal utformes med en variert overgang mellom land og sjø som gjør området tilgjengelig for ulik bruk og ulike brukergrupper. Deler av anlegget skal utformes slik at båter kan legge til, og utforming ses i sammenheng med VS1. Anlegget skal dimensjoneres for bil, varelevering og utrykningskjøretøy. På kjørevei tillates varelevering, utrykning og sykkel. Anlegget skal opparbeides ihht POR. SGG er offentlig tilgjengelige gangbruer. SGG er kaier indre havn. 69 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

70 Folkehelse støy, luftkvalitet og levekår, se vedlegg 7 og 8 Status / analyse Nordbyen er støy- og støvutsatt. Støyskjermer bør unngås i tett by. Men hvis det er nødvendig med støyskjerming kan den gir kunstnerisk utsmykning (polarhistorien?) eller integreres med eller i vegetasjon. Ved utarbeidelse av planen er det jobbet med å utforme bygningsmasse som i størst mulig grad - skaper støyfrie eller minst mulig støyutsatte uterom - har en stille side dersom en side er støyutsatt Der det ikke har vært mulig å skjerme uterom med bygninger, er det undersøkt effekt av støy- og støvskjermer. Erfaringsmessig vil støv følge ganske lik spredning som støy. 70 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

71 Støy konsekvensvurdering Det er foretatt en støyanalyse. Premissene for analysen var: - Grenseverdier for utendørs støy i T-1442 skal legges til grunn for analysen - Analysen er bygd på en 3D-modell som abstraherer planforslaget mht bebyggelse og uterom. - Effekt av støyskjerming av Nansen plass og Torget i Bukta, samt Jaklins plass er også analysert. Dagens situasjon 4 m Illustrasjoner til venstre viser dagens situasjon støy fasader (1), fremtidig situasjon uterom uten skjerming (6), fremtidig situasjon uterom med skjerming (7). Som det fremgår av bildene kan det være mindre støy langs bakken enn høyere opp. For fremtidig situasjon med skjerming er det forutsatt støyskjermer høyde 1,5 m over fortau for Bukta og Nansen plass, og 1,2 m for Jaklins plass. De skal evt utformes som støy- og støvskjermer integrert med vegetasjon og kunstnerisk utsmykning. Analysen konkluderer slik vedr uterom: De nye uterommene på Seminarneset og Otto Sverdrups er under grenseverdi for utendørs støy, Kai i sør på Seminarneset er i gul sone Nansen plass og Jaklins plass er i rød sone, og kan komme i gul sone dersom det etableres støyskjerm Torget i Bukta er i gul sone, og kan komme i hvit sone dersom det etableres støyskjerm Når det gjelder fasader vises det til bilder fra modell. Grønn fasade trenger ingen tiltak mht bygg eller balkong. Fremtidig situasjon uten skjerming 1,5 m Konfliktpunkter her er Bukta nord ved rundkjøringa, ny vei Bukta sør mellom offentlig tomt og Otto Sverdrups kvartalet samt Jaklins plass. Bilder av veggene viser at rød sone på fasade bare går opp til hhv 3., 3. og 4 etasje. Se kap 5. Støyanalyse mht havnestøy er korrigert etter at rapporten ble levert, med plassert støykilde også ved Agnforsyninga, se bilder. Rambøll v/ Brende, mail : Støyen fra aggregat gir ca 55 db ved BKB 9, internveg gir 63 db på mest utsatte fasade, summen av disse blir 63,5 db altså fortsatt under 65 db som er grenseverdien til rød støysone. Fremtidig situasjon med skjerming 1,5 m Bilder av de enkelte fasadene fra støyanalyse er gjengitt i områdevis planbeskrivelse, se kap 5. REF Vedlegg 7: Støyvurdering Rambøll Planbestemmelsene om støy tar utgangspunkt i konkrete verdier ihht tabell 3.3 Anbefalte støygrenser i T Det er også gitt bestemmelser om støy i anleggsfasen,. 71 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

72 Status / analyse Nordbyen er støy- og støvutsatt. Erfaringsmessig vil støv følge mye av samme spredning som støv. 72 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

73 Svevestøv i dag. Se figur 18 i rapporten. Luftkvalitet konsekvensvurdering Det er foretatt en analyse av luftkvalitet. Premissene for analysen var: - Grenseverdier for luftkvalitet i T-1520 skal legges til grunn for analysen. - Analysen er bygd på en 3D-modell som abstraherer planforslaget mht bebyggelse og uterom. - Analysen bygger på gjeldende metrologi, fremtidig biltrafikk (10 år) og ferdig utbygd planområde med utfasing av eksisterende virksomheter på Bunker Oil og Isaksen-kaia, samt sterkt redusert trafikk på Agnforsyninga sin kai som følge av flytting av Tromsø Frysterminal til Breivika. Analysen konkluderer slik vedr luftkvalitet: Funnene er tydelige på at luftkvaliteten i planområdet nord for brua og øst for eksisterende bebyggelse langs Skippregata er signifikant bedre enn hva målestasjonen i Bukta indikerer. Dette kommer sannsynligvis av at luftgjennomstrømninga er god langs sundet, i motsetning til punktet der målestasjonen er plassert. Funn i tilsvarende analyse for Vervet støtter konklusjonen. Det hersker noe usikkerhet mht konsekvenser og oppfølging av analysen av luftkvalitet. Se kap 6 om MOP. Svevestøv fremtidig. Se figur 23. REF Vedlegg 8: notat luftkvalitet Rambøll Levekår og bomiljø Hele sentrumsområdet scorer pr i dag relativt lavt på levekår. Bakgrunnen er nok en eldre boligmasse, og stort innslag av studenter og vanskeligstilte på boligmarkedet. For Bukta sin del gir Skippergata og Stakkevollveien redusert bokvalitet. Veiene gir stor støy- og støvbelastning og er en barriere mot sjøen, som forsterkes av en del tung industri nedenfor veien langs Stakkevollveien. Det er ikke stor sannsynlighet for redusert trafikk, men noe av den tunge industrien vil forhale til Breivika. For eksisterende boligområder i Bukta vil opprusting av Skriverplassen og en ny trafikksikker fotgjengerovergang (og senere evt gangbru) til torget i Bukta og videre til den nye bydelen bidra til et løft for området. Dette vil også være en ny fotgjengervennlig forbindelse til sentrum. Etablering av ny boligmasse vil høyst sannsynligvis gjøre at snittet for levekår i sentrum får en høyere score, og slik sett løfte området rent statistisk. NO2 i dag og fremtidig. Figur 17 og 22 i rapporten 73 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

74 Utfylling og nytt land: Konsekvensutredning mht KPA, landskap, havnetrafikk, grunnforhold og strømning Status / analyse Krav om KU utfylling Tiltaket er i strid med arealbruk i KPA, som bygger på KDP sentrum. Blå stiplet linje i skisse over viser gjeldende planavklaring i sentrumsplan. Utfylling som vises i områderegulering Nordbyen går lengere ut og skal bebygges. Dette har konsekvenser for flere tema: landskap, grunnforhold, strømning og havnetrafikk. 74 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

75 KPA senterstruktur Tidlig versjon av maks utfylling vist på sjøkart Fjernvirkning Aktuell spuntkant, ny bebyggelse må pæles Kommuneplanens arealdel (KPA) og kommunedelplan sentrum (KDP sentrum) Overordna vurdering av tiltaket sett opp mot intensjonene i KPA er at Nordbyen styrker sentrum som knutepunkt, og minsker presset på marka og på byspredning. En fortetting her vil bidra til å nå målet om en klimavennlig byutvikling som hindrer byspredning, i tråd med ambisjonene i Tenk Tromsø, og som forutsetning for Byvekstavtalen. Landskap hovedtrekk og fjernvirkning Virkningene på landskapet dempes av at profilen på den nye bebyggelsen utenom den offentlige attraksjonen, ikke bryter med brua eller øya sett fra fastlandet. Det er også positivt at vannspeilet går inn mellom bebyggelsen. Det er vurdert alternativ løsning med en fallende profil. Grunnforhold i eksisterende og ny fylling Vurderinger av grunnforhold i sundet og geotekniske forhold for utfylling tilsier at tenkt utfylling er kurant. Bebyggelse over 4 etasjer må pæles. Nytt land kan delvis spuntes med kjeller mellom, og delvis bygges som øyer på pæler ytterst. Ref vedlagte rapporter fra Multiconsult. Vurdering av eksisterende tildekket massedeponi i sundet må tas ved detaljregulering. Strømning i sundet Vurderinger av strømning i sundet tilsier at tenkt utfylling er kurant. De aktuelle myndigheter bes lese rapporten kritisk under offentlig etttersyn. Det er gjort en vurdering av endringer av strømningsforhold langs sundet. Rapporten konkluderer med at strømningsforholdene ikke endres betydelig, og gir ikke strømstyrker som ikke forekommer i dag.. Det er imidlertid noe uklart hvorvidt det kan ha påvirkning på hhv brufundamenter og opphopning av sedimenter i Hansjordnesbukta Kommunen oppfordrer Kystverket, Tromsø havn og SVV til å lese rapporten og kommentere den under offentlig ettersyn. Det stilles krav om en oppdatert rapport til detaljregulering av Seminarneset. Ref rapport Akvaplan-Niva dato. Havnetrafikk og farled Område som reguleres til utfylling (kai) er i kanten av farleden. Kaiene i Bukta nord skal også i fremtida trafikkeres med større båter og skip. Trafikkvurderinger mht manøvreringsareal i sjø for havn i Bukta er utført. Bebyggelsen på Seminarneset er trukket noe sørover for å gi manøvreringsareale til havnetrafikk. Det forventes at kai i Bukta nord trekkes tilsvarende tilbake aht samme forhold. Endring av strømningsforhold REF Vedlegg 5: KU utfylling, Tromsø kommune , samt 5 a-g: grunnundersøkelser, strømningsanalyse samt vurdering av havneforhold 75 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

76 Utfylling og nytt land: Havnivå, høyder og universell utforming Status / analyse Høyde på ny bebyggelse settes til C+3,5 m (NN2000) ihht gjeldende KPA. Dette gir utfordringer ifht eksisterende terreng samt noe bebyggelse og VAO-anlegg som ligger lavere. 76 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

77 Valg av prinsipper for å matche havnivåstigning. Høydekrav til ny bebyggelse og ny infrastruktur Høyde på ny bebyggelse settes til C+3,5 m (NN2000) ihht gjeldende KPA. For infill i etablerte områder må det gjøres unntak og bebyggelsen tilpasses omgivelsene dersom eksisterende terreng eller bebyggelse ligger under c+ 3,5. For Seminarneset betyr det at bebyggelsen løftes opptil 1 m over gjeldende veier, kaier og terreng. For kaiene på Seminarneset betyr det at sjøfronten må legges opp mot ca c+ 3,4 for å løse universelt utformede adkomster til bygningene. - Det må etablers ramper fra eksisterende vei til sjøfronten. - Langs Nordbybåndet avsettes det ekstra plass for å løse høydeforskjell på en meter fra veien opp til ny bebyggelse. - Tilsvarende løsning må også vurderes ved Otto Sverdrups kvartal. Høydekrav til ny infrastruktur Høyde på nye veier settes til C+2,7 m (NN2000) ihht gjeldende KPA. Kritiske punkter: For etablert vei i området under og nord for brua må det aksepteres av veien legges lavere: - Ved parken Nansen plass, for å sikre flomvei til sjø og passasje for større kjøretøy under brua - Ved etablert bebyggelse Seminaret (nedkjøring til p- kjeller) og etablert bebyggelse Lindrup-Martinsen. Ekstra plass for å klare høydeforskjell vei bebyggelse: Snitt Nordbybåndet med stigning til bebyggelsen på nedside mot sundet 77 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

78 VAO rammeplan og energistrategi, se vedlegg 17 Tegning Z02 Stor figur over; løsning av hovedgrep VAO Nordbyen, tegning Z02. Status / analyse Det er behov for å etablere et nytt VAO-anlegg nord for brua. Hoveddelen av utbygging vil foregå på utfylling i laveste sone, der det stilles egne krav til vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering. Se vedlegg 17, tegning Z01 som viser dagens situasjon. 78 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

79 Analyse dagens situasjon, tegning Z01. Plangrep 1 - Rammeplan VAO Rammeplan VAO avklarer hovedgrep for hele planområdet, med implikasjoner også for eksisterende bebyggelse og VAO-anlegg utenfor planområdet. Videre detaljavklaringer skal gjøres i VAOrammeplaner som kreves for hvert detaljreguleringsområde. Hovedbudskapene er: Det er behov for et nytt VAO-anlegg i Nordbyen, som må samordnes med nye gate- og uteromsanlegg. Kapasitet på vannforsyning er ok, herunder brannvann/ slokkevann inntil 50 l/s, nye ringledninger må etableres. Avløp må pumpes internt i hele området nord for brua. Det må etableres et nytt trykkavløpssystem, forlengelse av overløp ut i sundet og heving av eksisterende pumpestasjoner. Det nye anlegget må etableres før utbygging av de nye områdene. Omlegging påvirker også etablert bebyggelse som må kobles til trykkavløpssystemet. Kapasitet på eksisterende pumpestasjoner på Nansen plass og i Bukta er stor nok, forutsatt separering høyere opp i terreng og flere steder i sentrumsområdet. Lokale flomveier for overvann på terreng i Nansen plass og Skriverplassen må holdes åpne og integreres i utforming. Lokal rensing av overflatevann internt på Seminarneset samt sanering av eksisterende avløp til sjø for å unngå forurensing til sjø. Rammeplan VAO gjøres i sin helhet juridisk bindende gjennom bestemmelsene. Det er derfor ikke medtatt detaljer fra planen i bestemmelsene. Underlaget for rammeplanen er noe justert i etterkant av rapporten; dimensjonerende antall boliger i Nordbyen er økt fra 600 til 1000, og det er sannsynlig med en noe annen utbyggingsrekkefølge av Seminarneset. Avløpsområder tilkytta PA67 Nansen plass (med pumpeledning videre til Tomasjordnes renseanlegg) (grønt) og PA 63 Hansjordnesbukta (rødt). Nedenfor gis en kort redegjørelse for rammeplan VAO, datert , og tilhørende notat om tiltak for sikring av tilstrekkelig kapasitet til avløpet fra bydelene Vervet og Nordbyen, Det vises til at rammeplanen også redegjør for: - Kap 6: grensesnitt for eierskap til VAO-infrastruktur - Kap 8: kostnader - Kap 9: Konkrete føringer til videre arbeide 1.1 Vann Foreslått vannforsyningsstruktur baserer seg på å sammenknytte ulike endeledninger som går fra Storgata og ned til planområdet. Sammenknytting gjøres i Skansegata og forlengelsen av denne. Foreslått struktur gjør at de foreliggende VAO-planene for Vervet blir sammenbundet med Nordbyen på en gunstig måte. I tillegg til ny ledning i Skansegata, etableres flere ulike ringledningsstrukturer internt på planområdet. Disse er tilpasset foreslått utbyggingsrekkefølge. Foreslått struktur på vannforsyning sikrer tilstrekkelig slokkevannskapasitet i området med 50 l/s. Eksisterende situasjon avløp. 79 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

80 Deler av lavtliggende eksisterende bebyggelse må tilknyttes PA67 via nytt trykkavløpssystem, se figur til venstre bebyggelse i rødt og blått felt må tilknyttes, grønt felt må undersøkes nærmere. Foreslått overvannssystem og flomveier. Utbyggingsrekkefølge som er lagt til grunn for VAO rammeplan. Denne er endret i ettertid. 1.2 Avløp Det må etableres trykkavløpssystem til all ny bebyggelse. Dette ledes til PA67 Nansens plass. All ny bebyggelse skal tilknyttes trykkavløpssystem via egne trykkavløpsstasjoner. Eksisterende PA67 Nansen plass erstattes med ny avløpspumpestasjon som plasseres på omtrent samme plass. Overløpsterskel heves og ny overløpsledning føres ut til god resipient utenfor ny utfyllingskant. Deler av lavtliggende eksisterende bebyggelse må tilknyttes PA67 via nytt trykkavløpssystem, se figur til venstre bebyggelse i rødt og blått felt må tilknyttes, grønt felt må undersøkes nærmere. Eksisterende overløpskant i PA63 Hansjordnesbukta heves, og nedre del av eksiterende selvfallssystem erstattes med trykkavløpssystem. Kapasitet på avløpspumpestasjonen økes, slik stasjonen kun får nødoverløp. Ny nødoverløpsledning føres noe lengre ut i sundet. I tillegg bør følgende tiltak utføres for å redusere fremmedvannsmengder på avløpsnettet i området: Sanering av ledningsstrekk i Sjøgata Sanering og omkoblinger på avløpsnett i Bispegata Omkobling i Saksekrysset for å lede mye tørrværsavrenning til ny overløpsledning i Hansjordnesbukta Fjerne sjøvannsinnlekking ved PA25 Polarmuseet. 1.3 Overvann Internt på området legges det opp til åpen overvannshåndtering i blågrønne løsninger. Normalavrenning skal infiltreres i opparbeidede områder lokalt på utbyggingsområdene, mens større vannmengder føres rett ut i sjø. Hovedårsaken til valg av løsning er ønske om rensing av overvannet før dette slippes ut i sjøkanten. På grunn av garasjeanlegg under store deler av den nye bebyggelsen vil det kunne være utfordrende å få etablert gode infiltrasjonsløsninger. Det er flere eksisterende overvannsledninger med utslipp i sjøkanten ulike steder i planområdet. På grunn av fare for akkumulering av forurensningsstoffer bør alle disse vurderes forlenget eller renset. 1.4 Flomveger Det bør legges til rette for to flomveger i planområdet; Elvegata ved Nansens plass og ved Skriverparken ovenfor Hansjordnesbukta. Det legges opp til små tilpasninger i områdene for å sørge for at flomvannføring ledes trygt rett til sjø. Nedbørsfeltene til flomvegene er relativt små, og faren for ødeleggende oversvømmelser anses som liten. 1.5 Utbyggingsrekkefølge Det er lagt opp til en VAO-infrastruktur som kan tilpasses ulike utbyggingsrekkefølger. Det er likevel forventet en stegvis utbygging med Vervet, etterfulgt av områdene ved Hansjordnesbukta deretter Seminarneset og til slutt de nye utfyllingsområdene og øyene utenfor Seminarneset. 80 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

81 Plangrep 2 - Samordning med fjernvarme, elkraft og kabler i bakken Trykkavløp, fjernvarme og elforsyning skal etableres under Nordbybåndet. Det er vurdert felles kulvertløsning, men en slik løsning er funnet for kostbar og uegnet mtp sjøvannsinnlekking. Kvitebjørn etablerer OPI-kanal / flere trekkrør med kapasitet til flere kabeletater, som tilbys innleie i disse anleggene. Troms kraft har antatt et behov for etablering av 3 nye trafostasjoner til Seminarneset. Disse skal integreres i ny bebyggelse. Avklares i detaljregulering. For nye områder forutsettes etablering av søppelsug, som også løses i detaljreg. Snitt gjennom Nordbybåndet som viser prinsipper for plassering av VA-anlegg under kjørevei, OPI og elkraft under sykkelveien. Grøftetverrsnittet skal utformes i tråd med NS 3070: Samordning av ledninger i grunnen. Plangrep 3 - Energistrategi Som arktisk hovedstad er det viktig at Nordbyen viser fremtidsretta og klimavennlig løsning av energi gjennom å etablere en bydel som fortolker energiutfordringen, og gjerne selv produserer energi og viser til et nullutslippsregnskap. Utbyggerne på Seminarneset ønsker å utarbeide en energistrategi som del av detaljregulering. Det stilles ikke krav om dette, men det er sterkt ønskelig å få en slik strategi, minimum for Seminarneset. Som arktisk hovedstad er det vesentlig å ikke bare takle klimaendringene, men også å vise veien videre gjennom nye måter å produsere grønn energi. Det nordlige Norge og Arktis har alltid vært preget av omgivelser vi har måttet beskytte oss mot som vind, bølger, tidevann. Nå gjør ny teknologi og kunnskap det mulig å se på disse truslene som ressurser. Nordbyen kan brukes som et utstillingsvindu i så måte. De nevnte elementene kan brukes til å produsere energi, sammen med sjøvarme og solceller. Området er i konsesjonsområdet til Kvitebjørn varme. All ny bebyggelse skal tilknyttes deres nett. Bestemmelsene fastslår tilknytningsplikten, og unntak ihht PBL: Det er tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg ihht pbl Nye bygninger og eksisterende bygninger hvor det foretas hovedombygging, med et samlet oppvarmet bruksareal (BRA) på over 1000 m² skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Det kan gjøres helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative energiløsninger vil være miljømessig bedre. Kvitebjørn ønsker bestemmelse om at det skal installeres internt fordelingsnett for vannbåren varme, men dette følger jo naturlig dersom bygget skal motta fjernvarme. 81 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

82 Det kan åpnes i bestemmelsene for at ny bebyggelse kan levere energi inn til Kvitebjørn sitt nett, på samme måte som Hafslund har åpnet for dette i Oslo: Dersom tilknyttet bebyggelse produserer overskudd av energi gjennom fornybare kilder, plikter konsesjonshaver å distribuere denne energien gjennom sitt nett. TEK17 krever passivhusstandard. Dagens teknologi er langt forbi dette og mer moderne hus produserer selv et overskudd av energi. Powerhouse Brattørkaia er Norges største nybygde plusshus, og vil gjennom driftsfasen generere mer energi enn det som blir brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget. 82 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

83 Samfunnssikkerhet: ROS - Risiko og sårbarhetsanalyse, se vedlegg 11 Generelt er planområdet ikke spesielt utsatt for risiko. Området utgjør en del av Tromsø by, og deler av det er utsatt for støy, forurensing og fare knyttet til trafikk ved Bruhodet. Se skjema under, og vedlegg 11 til planbeskrivelsen for utdyping. Det er to forhold som krever oppfølging og som bes om innspill på under offentlig ettersyn: Strømningsforhold i sundet Foreliggende analyse kan ikke identifisere fare for at endring i strømningsbildet medfører fare for utvasking av fundamenter under brua, økt avsetning av sedimenter i Bukta eller endring for skipstrafikken. Høringsprosessen hos relevante myndigheter må kvalitetssikre konsekvenser av endra strømningsforhold og definere eventuelle tiltak. Det bes om innspill på dette under offentlig ettersyn. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Et aktuelt tiltak for å forbedre forhold vedr støy og støv er å utarbeide et miljøoppfølgingsprogram (MOP) for området. Her kan inngå tiltak som ikke reguleres av PBL som feiing, intensivert vasking av vegene, mindre bruk av piggdekk etc. Også teknisk utvikling av kjøretøyparken vil kunne få betydning. Et miljøoppfølgings-program bør først og fremst vurderes i en større sammenheng (hele Tromsø sentrum revisjon av klima-, miljø- og energiplan, Tenk Tromsø). Det bør ideelt sett utarbeides på bynivå, men her foreslås en pilot for Nordbyen. Bestemmelsene sier at det skal etableres et miljøoppfølgingsprogram (MOP) for Nordbyen nord for brua og langs Skippergata sør med følgende tema: - Luftkvalitet, Støy, Energistrategi, Forurensing, massehåndtering og avfall, Skjøtsel av almelunden med nyetablering på Nansen plass Det stilles imidlertid ikke rekkefølgekrav til dette da det er knyttet usikkerhet til om det er hensiktsmessig å lage en MOP for et såpass avgrenset område som Nordbyen. Det bes om innspill på dette under offentlig ettersyn. Ansvarlig for et MOP vil være kommunen i samarbeide med TFK og SVV som veieiere samt TFK og Fylkesmannen som myndighet i miljøspørsmål. HENDELSE Masseras/skred ved utfylling i sjø Snø-/isras «takras» Tidevannsflom eksist. bygninger Havnivåstigning og følger for veg Havnivåstigning - utvasking Akutt forurensing ved overløp fra pumpestasjon Radongass Trafikkfare Havn kai opphold, ferdsel RISIKO KOMMENTAR/TILTAK Det er gjort grunnundersøkelser. Utforming og utrustning av nye bygninger reduserer risiko. Eksisterende bebyggelse er i liten grad utsatt. Skansegata ved krysset med Nansen Plass, kan stenges. Gatestrekninger forutsettes bygd med vannfaste materialer. Rammeplanen sier at pumpestasjoner skal bygges om. Avløpsvann skal pumpes ut mot midtålen i Tromsøsundet. Tromsø sentrum er liten grad utsatt for radon. Bispegata-Skippergata er sterkt trafikkert, og Bruhodetkrysset særlig utsatt for fotgjengere og syklister. Nordbybåndet blir en sikrere trasé, og del av skolevei til Gyllenborg. Vanlige tiltak som livbøyer og leidere vil redusere risikoen. 83 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

84 Brannvern på «øyer»/pirer. Brann ift.verneverdig bebyggelse Vindeksponering Utfylling i sundet endrer strømforholdene Skipstrafikk i hovedfarled Skip uten motorkraft Rammeplan for Beredskap (brann og redning) skal foreligge som del av forslaget til detaljregulering. Det vil bli arbeidet systematisk med forebyggende brannvern i Brann og Redning sitt prosjekt. Kort utrykningsstrekning. Generelt er Tromsø by ikke spesielt utsatt for kraftig vind. Det er foretatt analyser av vindpåvirkning på uterom. * Utredning viser at utfylling gir noe større hastighet på strøm sørover i sundet, men reduseres i Bukta. Nordover uendret. Strømforhold og hastighet uendret ved viktige kaifronter. Fender for bygg ytterst. Evt slepebåtberedskap. Utvasking ved brufundamenter * Utredning avdekker ikke fare for utvasking. Løst, flytende avfall i sundet Støy Nye byggeområder Støv Nye byggeområder I tillegg til kanaler vil det være behov for opprydding. Støyberegninger iht. T-1442 foreligger og viser tilfredsstillende forhold i alle uterom avsatt til uteopphold. For bebyggelse i gul/rød sone gis det supplerende bestemmelser og begrensinger i arealbruk. Det foreligger en vurdering av lokal luftkvalitet. Svevestøv fra biltrafikk er hovedutfordringen, særlig fra Tromsøbrua og Skippergata. Hovedtyngden av nye byggeområder er utenfor rød sone. 84 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

85 Gjennomføring: rekkefølgekrav og anslag kostnader infrastruktur, se vedlegg 12 Rekkefølgekrav i planen (PBL) Rekkefølgekravene i planen bygger på PBL`s krav om at et område ikke kan bygges ut før infrastruktur er etablert. Sosial infrastruktur er skole og barnehage. Det er regulert for barnehage på Seminarneset som må bygges før bolig nr 200 tas i bruk. Skole er Gyllenborg. Det viktigste rekkefølgekravet mht teknisk infrastruktur er at Nordbybåndet med VAO-anlegg må være etablert før området nord for brua kan bygges ut. Videre stilles det krav om uteopphold. De store prosjektene som Seminarneset og Otto Sverdrups kvartal må etablere uteopphold som del av prosjekt. På Seminarneset er den nye parken ca 5 daa og av så betydelig størrelse at den vil bli opplevd og brukt som offentlig park. Andre prosjekter kan løse uteopphold i eksisterende byrom ihht tilordning i bestemmelsene a). Ihht etablert praksis i Tromsø skal utbyggerne finansiere og opparbeide all offentlig og privat infrastruktur, og den offentlige skal overleves kostnadsfritt til kommunen for drift. Investeringskostnader Kostnader for infrastruktur er stipulert i anslag fra Asplan-Viak, se vedlegg 12 til planbeskrivelsen. Omfanget er alt som skal overtas av kommunen for drift, og gjenspeiler således ikke de totale kostnadene. Det er også avdekket at noen av kostandene vedr VAO ved en inkurie ikke er medtatt. Dette vil rettes opp under offentlig ettersyn slik at det totale kostnadsbildet fremkommer, uten hensyn til hvem som skal finansiere hva. Kostnadene vist i anslag har 40% usikkerhet og er i 2018-kroner - Nordbybåndet er beregnet til 62 mill eks mva - Seminarneset 240 mill - Total P50 kostnad 640 mill, dvs kostnaden ligger mellom 390 og 900 mill Anslag, Asplan-Viak pr Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

86 Driftskostnader Tromsø kommune skal i prinsippet overta alle offentlige anlegg for drift. Det inkluderer kjøreveier, gangveier, fortau, sykkelveier og i Nordbyen hele sjøfronten, alle parker, plasser og torg, samt alle VAO-anlegg. Det er ikke gjort noen samla konkret vurdering av hvordan dette påvirker driftsøkonomien i kommunen. Gatebruksplan viser god tilgjengelighet sommer og vinter, med gatevarme i gang- og sykkelveier. Det er gjort en totalvurdering av at dette er hensiktsmessig opp mot driftskostnader, bl.a. kostnader med brøyting, jfr prinsippvedtak om gatevarme i sentrum ihht kommunalteknisk norm. Gjennomføring: Mulige strategier, kommunens aktuelle rolle og to anbefalte hovedgrep Planprogrammet lanserte gjennomføringsstrategier for transformasjon av tett by som et sentralt tema for planen. En hovedhensikt med områdeplaner er nettopp å utvikle områdemodeller for gjennomføring da det er krevende å samordne utbygging av offentlig infrastruktur med store private utbygginger. Transformasjon av tett by krever omstilling av norske kommuner For å ivareta mål om bærekraftig og kompakt byutvikling må norske kommuner omstille fra sonedelt monofunksjonell planlegging til bygging av tettere, mer kompleks og flerfunksjonell by. Disse oppgavene løses ikke alene på prosjektnivå, men krever mer samordning allerede på planstadiet. For god byutvikling trengs langsiktige og helhetlige planer med gjennomføringsperspektiv. Dette krever omstilling ifht roller, og tettere samhandling mellom offentlige og private aktører. Nordbyen områderegulering kan være en pilot for en ny måte å løse disse utfordringene. Byen og byrom har en flerfunksjonell bruk som gir muligheter for merverdi: Nordbybåndet, sjøfronten, parker, torg og plasser er møteplasser for alle, herunder lek og uteopphold for beboere og ansatte i området. Som en forløper til sentrumsplanen vektlegger planforslaget byrommenes betydning og kvalitet gjennom - utarbeidelsen av Tromsøs første POR: plan for offentlige rom, se kap et nytt sett av krav til uteopphold som er tilpasset en bymessig kontekst, der det er mulig å løse deler av krav uteopphold for private prosjekter i flerfunksjonelle offentlige byrom med lek - drøfting av gjennomføringsstrategier for etablering av offentlig infrastruktur og kommunens mulige roller i så måte To hovedgrep mht gjennomføring byrom med lek og Nordbybåndet 1. Byrom med lek integrert nye regler som gir merverdi I byen er de viktigste møteplassene i de offentlige flerfunksjonelle byrommene I KPA, tiltenkt rene boligområder, kreves tre nivå av lekeplasser for barn for tre ulike aldersgrupper. Byens kvalitet er at de offentlige uterommene dekker flere behov for møteplasser for alle beboere, næringsdrivende og besøkende. I byen må barn og lek derfor inngå i de offentlige uterommene. I urban flerfunksjonell planlegging kommer griden av uterom først, med en viss kapasitet for funksjoner i bygningsmassen, så legger prosjektene seg inn i griden. Kommunens oppgave blir å sikre en plan for at uterommene som har de riktige kvalitetene, og lage et system som sikret at alle nye prosjekt bidrar til disse. 86 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

87 Vinn-vinn-muligheten er at de offentlige uterommene kan få tilskudd til oppgradering, og utbyggere kan få bidra til disse altså vil det i sum gi merverdi til byen. Nye måter å løse enkeltprosjektenes krav til utearealer Dette krever en ny måte å tenke på og revisjon av krav til utearealer i planbestemmelsene: - Alle utbyggingsområder tilordnes ulike offentlige byrom - Deler av krav til lek og uteopphold for private boligutbygginger kan løses i offentlige byrom med lek. Det etableres prinsipper for bruk av offentlige byrom til lek og uteopphold som legger grunnlag for samordning og å gi merverdi av private og offentlige investeringer. Nye byggeprosjekter skal bidra til byrom med lek. Dette styres gjennom nye bymessige krav til uteopphold og lek for boligprosjekter, og tilordning til offentlige byrom for alle prosjekter. Kan danne presedens for sentrumsplanen. Krav til uteopphold og tilordning til byrom er nærmere konkretisert under kap Nordbybåndet nødvendig med tidlig etablering av offentlig gate med VAO-anlegg Planforslaget påpeker at tidlig etablering av Nordbybåndet er avgjørende viktig for å realisere området, både av tekniske årsaker (trykkavløp og ny adkomst må etableres før det bygges) og fordi erfaring tilsier at tidlig etablering av byrom med høy kvalitet er beste grunnlag for å skape områder med høy kvalitet. Vinn-vinn. Utbygging nord for brua gir ønsket byutvikling som styrker sentrum. Planforslaget peker på tidlig etablering av Nordbybåndet som avgjørende viktig for å realisere området. Dette blir en offentlig gate i Tromsø sentrum som er spesielt tilrettelagt for gange og sykkel, og binder sentrum til Stakkevollveien. Tidlig etablering av offentlige uterom med kvalitet vil erfaringsmessig også fremme kvalitet for hele området. Dette blir som hovedgate gjennom området Nordbyens ansikt utad. Det må etableres et nytt VA-nett med trykkavløp nord for brua før utbygging kan starte. Det er fare for at området blir liggende urealisert, eller at en får en bit-for-bit-utbygging, dersom ikke kommunen tar en aktiv rolle i etablering av Nordbybåndet. Utbyggerne er urolig for at rekkefølgekrav slik de nå er skissert og antatt prosess med utbygging vil gjøre gjennomføring komplisert, minske investeringslysten og gi lavere kvalitet, se vedlegg 13A Innspill gjennomføring fra grunneierne i nord. Nordbybåndet - fire alternative gjennomføringsmodeller for utbygging av infrastruktur: Det kritiske anlegget er Nordbybåndet med tilhørende VAO-anlegg som må være på plass før utbygging kan starte. Kommunen og utbyggere er enige om nødvendigheten av anlegget, at det bør ha høy standard fra starten og at utbyggerne skal fullfinansiere anlegget. Utfordringa er tidspunkt for finansiering. Aktuelle modeller for å realisere dette er: 1. Som i dag, enkeltutbyggere bygger bit for bit 2. Nordbyen infrastruktur AS / Nordbyen AS (variant B med kommunen AS eller KF) 3. Kommunen forskutterer alle/noen anlegg, utbyggere betaler bit for bit (av alle eller noen) 4. Fordeling av anlegg mellom kommunen og private (modell 2 og 3 kombinert) Alternativ 1 er en modell man bør forsøke å komme bort fra i sentrumsområdet. Etablering av et AS er evt mest aktuelt for enkelte utbyggingsområder, ikke hele området nord for brua, og det krever stor og tung investor. Variant B med kommunen er antatt ikke aktuelt (?). Modellen med kommunal forskuttering (3) krever at kommunen legger ut for et langsiktig løp der det kan gå lang tid før pengene kommer inn fra utbyggere (samtidig som de bygger ut). Forskuttering kan finansiere med lån eller en politisk prioritering av midler fra Byvekstavtalen til Nordbybåndet. I en modell der man fordeler anlegg (4) vil kommunens andel være en ren investering. Gjennom selv å utarbeide planforslaget signaliserer kommunen en vilje til å fremme og styre god byutvikling. Dette bør følges opp med vilje til gjennomføring der kommunen også inntar en ledende rolle. 87 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

88 For Tromsø er det grunnleggende at kommunen nå viser at vi skal satse på sentrum som den viktigste arenaen for arktisk hovedstad. En hovedstrategi for å gjøre sentrum attraktiv for folk og for investeringer - er oppgradering av de offentlige uterommene. Dette krever at en ved planlegging også bestemmer forutsigbare utbyggingsstrategier og prinsipper for gjennomføring som samkjører kommunale og private investeringer. Byplankontoret anbefaler, med henvisning til politisk vedtatte ambisjoner for Arktisk hovedstad og for sentrum, at kommunen må vurdere å påta seg noe større risiko enn vanlig i en tidlig fase av byutviklinga i Nordbyen, og tar en aktiv og tidlig rolle i gjennomføring av Nordbybåndet. Det kan for eksempel være aktuelt at kommunen forskutterer dette, og utbyggerne betaler etter hvert som de bygger ut sine eiendommer. Dersom en velger en slik strategi bør det under offentlig ettersyn - etableres en felles utbyggingsavtale for de som sogner til anlegget - Nordbybåndet bør prosjekteres (forprosjekt) for å sikre høydeforhold og gi en større sikkerhet for kostnader som grunnlag for felles utbyggingsavtale. Dette vil skape forutsigbarhet, gi området et løft i kvalitet og styrke Tromsøs søknad om byvekstavtale da det tilrettelegger for en viktig gang- og sykkelåre og fortetter og styrker sentrum. Gjennomføring: Referanse KMD og andre byer - merverdi og forutsigbarhet gjennom samordna prosesser Tromsø kommune har etablert et system der utbyggingsavtaler forhandles etter vedtak av plan, ved oppstart av utbygging av det enkelte prosjekt. Dette minimerer kommunens risiko, men gir utfordringer med bit-for-bit-utbygging av infrastruktur som er særlig sårbart i tett by. Andre byer har brukt andre tilnærminger, og jobbet tidlig og langsiktig med gjennomføringsstrategier og mulige samarbeidsmodeller offentlig-privat, parallelt med planarbeidet. Handlingsrommet med referanser til andre byer og veiledere fra KMD er utredet her. Utbygging av infrastruktur kan gi merverdi Roller i endring Frem til 1980-tallet var det en kommunal oppgave å bygge ut offentlig infrastruktur. Dette prinsippet ble frafalt og et nytt regime overtok: utbygger bygger infrastruktur og overdrar denne kostnadsfritt til kommunen. Pr i dag har vi mange ulike praksiser, der vi ser at enten kommunen tar tilbake rollen som utbygger (VA Tromsø), private utbyggere selv danner AS som skal drive infrastruktur etter at området er etablert (gjerne høykostprosjekter i store byer med tung investor) eller at kommune og utbygger i forkant av større utbygginger avtaler roller og/eller hvilke elementer av infrastrukturen den enkelte skal etablere (Kristiansand Tangen-utbygginga). De fleste store norske byer følger anbefalinga fra KMD om å tidlig samhandle med utbyggere om gjennomføring, se referanse neste side. Tromsø kommune har praksis for å sette rekkefølgekrav i plandokumenter, deretter startes prosesser med utbyggingsavtaler etter hvert som den enkelte utbygger skal igangsette bygging. Denne praksisen reduserer kommunens engasjement og kostnader til et minimum, men innebærer i praksis utbygging av infrastruktur bit for bit. Dette gir et uforutsigbart spill mellom ulike utbyggere innafor områder, og vises konkret som lite helhetlig, uavslutta infrastruktur og utearealer, særlig i nye utbyggingsområder. Rekkefølgekrav (PBL) gir ikke forutsigbarhet for gjennomføring PBL hjemler rekkefølgekrav. Et område kan ikke bygges ut før nødvendig infrastruktur er på plass. Rekkefølgekrav i områdeplanen som nå fremmes er basert på at det ikke utarbeides noe overordna utbyggingsprogram. Rekkefølgekravene forholder seg således til det som kan pålegges utbyggerne mht de to kriteriene nødvendighet og forholdsmessighet. 88 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

89 Rekkefølgekrav gir ingen forutsigbarhet for fordeling av kostnader mellom de ulike utbyggerne. Utbyggerne er urolig for at rekkefølgekrav slik de nå er skissert og antatt prosess med utbygging vil gjøre gjennomføring komplisert, minske investeringslysten og gi lavere kvalitet. Se vedlagte brev, vedlegg 13A Innspill gjennomføring fra grunneierne i nord. Videre er det sikkert at grunnlagsinvesteringene er så store, og bør etableres tidlig, at det er sterkt ønskelig og kanskje nødvendig at anlegg forskutteres. En overordna utbyggingsplan for området kunne avklare hvilke parter som skulle bidra på hvilken måte til grunnlagsinvesteringene, og da kunne en stille rekkefølgekrav ut fra at flere parter skal samfinansiere. Samhandling mellom kommunen og private utbyggere samordnet plan- og avtaleprosess I moderne kompleks byutvikling rådgir KMD at man har en samordnet plan- og avtaleprosess. Veilederen vektlegger at prosessen må situasjonstilpasses, og skisserer flere modeller for samordning på ulike tidspunkt. Dess mer kompleks situasjon, dess tidligere bør samordning skje. Asplan Viak poengterer at det er særlig ved utvikling av komplekse utbyggingsområder i samarbeide mellom kommuner og utbyggere at dette er aktuelt Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

90 5. Områdevis planbeskrivelse med ulike forslag og konklusjoner Byggeområder og tilhørende uterom er kort beskrevet ut fra følgende kriterier, jfr tematisk utredninger: Arealbruk og programmer, jfr kap 4.1 Struktur bebyggelse, uterom, grønnstruktur, jfr kap 4.3 og 4.4. Se også vedlegg 16 Plan for offentlige rom POR for utdypende beskrivelse av uterommene. Bebyggelse: Høyder / volum, jfr kap 4.4 Sol og skygge / vind, jfr kap 4.5 Trafikk/parkering, jfr kap 4.7 Folkehelse: Støy og støv, jfr kap 4.8 Kulturminner, jfr kap 4.6 Utfylling, høyder, VAO, energi, jfr kap og 4.11 NORDBYEN NORD FOR BRUA TRANSORMASJON OG NYTT LAND Nord for brua skal det bygges høyt og tett slik at sentrums reserve utnyttes. Bebyggelsen skal ivareta eksisterende og skape nye byrom med kvalitet. Bukta nord med Agnforsyninga er overgang til det marine/maritime næringsområdet som opprettholdes og kan videreutvikles i Bukta nord og inn mot Kullkransvingen. Hansjordnesbukta opprettholdes som attraktiv havn. Nord for torget transformeres byggeområdene med høyere u-grad. Adkomsttorget til Bukta nord kan bli et attraktivt byrom, og her tillates markparkering. Torget i Bukta blir et bilfritt uterom, og kan bli støyfritt ved etablering av lav støykjerm. Seminarneset og Otto Sverdrups kvartal utgjør en fremtidsretta del av sentrum med kombinasjon av næring, bolig, hotell og attraksjoner. Byrommene har mulighet for urbane og høye kvaliteter. Området har god kontakt med sundet og en maritim karakter. Nansen plass kan utvikles til et mer attraktivt byrom med almetrær, skating og evt støyskjerm. Byrommene på Seminarneset det sentrale parkrommet og sjøparken med overgang sjø-land vil gi unike byrom av en ny type i Tromsø. 90 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

91 Bukta nord: Agnforsyninga, Paul Bjørvigs, torget og havna FØR Bukta nord, havneforhold og plass til manøvrering av skip. BKB1-2. Agnforsyninga. Oversiktsbilde nede til høyre viser sammenhengene offentlige byrom med gangprioritering. 91 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

92 Status Området på land er en blanding av industrielle maritimt retta virksomheter, og gamle og nye byhus med næring og bolig. I nord er Agnforsyninga i full drift som containerhavn til 2019, og er nabo til etablert tyngre sjøretta industriområde i Kullkransvingen (Odd Berg, fremmer egen plan, utenfor områdeplanen). Mot Bukta ligger Paul Bjørvigs brygge med næring på plan 1 og boliger over. Mot Stakkevollveien ligger to eldre næringsbygg med forretninger på plan 1 og noe utleie av kontor og bolig over. Det er rikelig med manøvreringsarealer og parkering ute. Losen holder til i et midlertidig lokale i Bukta, og ønsker en permanent lokalisering nærmest mulig eksisterende havn innerst i Bukta. Det er en rekke muligheter for kjøp og leie, og losen kan gjerne være synlig som institusjon i bybildet. Sjøverts er dette en av de mest attraktive havnene i Tromsø, det er god dybde vei kaiene og den er i god le for vinder særlig fra nord, samt strøm og bølger. På slutten av prosessen er det klarlagt at behovet for utvidelse av Stakkevollveien til fire felt betyr et betydelig inngrep i eksisterende eiendommer, se illustrasjon neste side. Planforslaget - Klarlegger byformen med torget som et åpent offentlig uterom i forlengelsen av Skriverplassen, rammer for ny bebyggelse i to områder BKB1-2 og BKB3-5 og ivaretar havnefunksjonen ihht manøvreringsbehov for båter og skip, se illustrasjon og kap Har tatt stilling til en rekke plantema vedr ny byform, se matrise under - Stiller krav om detaljregulering samordne adkomst, parkering og helhetlig utbygging nord for torget, ivareta og utvikle maritime / marine næringsprogrammer - Det har vært prosess mot alle grunneiere / representanter for dem. Naboskapsmøte der også beboere i området og naboer inviteres, avholdes under offentlig ettersyn. BUKTA NORD: Byggeområde BKB 1-2 Agnforsyninga, adkomst SKV 2 og havn VHS1 Programmer Eksisterende virksomhet med containerhavn og tilhørende logistikk skal flytte ut. Grunneier ønsker å beholde eiendommen og videreføre næringsvirksomhet innafor marin / maritim næring. Det antas at kommende programmer er mindre intensiv mht støy enn dagens virksomheter. Det åpnes for noe utvidelse av dypvannskai i samarbeide med nabo i nord Odd Berg as, jfr kommende reguleringplan Kullkransvingen. Det stilles krav om at det må etableres landstrømanlegg på kaia pga bynær beliggenhet. Relokalisering av losen kan være utgangspunkt for å ta opp programmet Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv arktisk beredskapssenter til ny vurdering. Opprinnelig bygg i front beholdes. I bakkant kan eksisterende lagerhaller byttes ut, bygges på eller få ny bruk. Høyder: se illustrasjon under. Byrommet mellom Agnforsyninga og bebyggelsen i sør er avsatt til adkomst og parkering i tråd med dagens bruk. Her tillates overflateparkering. Byrommet har potensiale for oppgradering med parkering integrert. Arealet nord for Agnforsyninga brukes i dag til parkeringsplass. Dette videreføres men det er en knapp passasje i nordøst pga utvidet Stakkevollvei. Området skal samtidig løse fordrøyning av overvann ihht VAO rammeplan. Bebyggelsen bak frontbygget er oppdelt i tre volumer med ulik høyde, se skisse under. Fastsettes endelig i detaljregulering, ihht valg av funksjoner. Mellombygget bak frontbygget skal holdes lavere enn plan 3 i frontbygget. Ikke problemstilling. Ved annen bruk av hovedbygg har det en utmerket beliggenhet for solvegg mot øst, og mot sør som også gir vindskjerming dersom tilbygg rives. Vindstudiene kan tyde på at høyere bebyggelse i området kan endre eller forsterke vinder på sjøen, men det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan skaper de le eller forsterker de turbulens? Adkomst til hele området via etablert avkjørsel fra Stakkevollveien. Mulighet for å stramme opp arealene og gi plass til noe kundeparkering på terreng. Det må lages en felles plan for dette for hele området. Støyutredning viser at støy ved kai har spredning i området, landstrøm kreves derfor. 92 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

93 Kulturminner Frontbygget til Agnforsyninga foreslås vernet som bevaringsverdig ihht PBL. Det er et eminent eksempel på industriarkitektur, bygd ca Kan ombygges etter samme prinsipper som Fokus kino. BKB5. Alternative løsninger fra forslagsstiller Bukta Eiendom, Stein Danielsen v/ Dahl og Uhre. Støyanalysen må oppdateres med båt liggende ved sørvendt kai ved Agnforsyninga, dersom dette er aktuelt. Det antas at dette vil påvirke utvidelsen av Paul Bjørvigs brygge, mens det nye kvartalet kanskje skjermes av Paul Bjørvigs. Stakkevollveien: Fullføring av firefelts vei inn mot rundkjøring i Bukta ihht prinsippvedtak i KST. Dette medfører riving av eksisterende forretningsbygg der Ski og sykkel i dag holder til. De to eiendommene i vest taper ca 440 kvm tomt av dette 289 kvm mulig byggeareal og 151 kvm allerede regulert til vei. Ny utnyttingsgrad gir utbyggingsmulighet på ca 7500 kvm BRA i ny regulering. Etablert bebyggelse utgjør pr i dag ca 2150 kvm. For Agnforsyninga: trangere adkomst til bakside. 93 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

94 BUKTA NORD: Byggeområde BKB 4 5 Paul Bjørvigs Brygge med utvidelse mot sjø, transformasjon av BKB 3 Comfort og Ski og sykkel samt uterom torget T1 Programmer Eksisterende virksomhet i Paul Bjørvigs brygge opprettholdes, og utvides med et næringsareale på plan 1 og et høyhus mot sjøsida. Ny kai føres forbi foran i bredde 5 m. Grunneier ønsker boliger i tårnet. Kommunen finner dette problematisk da det blir for nær en aktiv kai (Agnforsyninga). Selv om kaieier pålegges å montere landstrøm er det sannsynlig at dette vil bli en kilde til konflikt. Lokalene egner seg godt til kontorer som er relevant program i området. Mot Stakkevollveien legger planen opp til riving av eksisterende to bygninger, se tekst og illustrasjoner forrige side. Dette som en konsekvens av grepet med firefelts vei som er bestemt av KST. Det legges til rette for bygging av et større nytt næringsbygg med leilighetshotell over. Grunneier ønsker sikkerhet for en senere konvertering til boliger. Boliger kan muligens innpasses i øverste etasjer, jfr grønn sone støyanalyse av fasader, og mulighet for uteopphold på støyskjermet tak og torg. Det gis åpning for dette, men støyforhold mht både Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner vei og havn må da dokumenteres i detaljregulering. Bebyggelsen ligger samlet med en front mot torget som primært uterom, men med biladkomster via adkomstplass i nord, felles med Agnforsyninga. Det er lagt opp til en utforming med et variert takslandskap. Tilbygget til Paul Bjørvigs brygge kan følge samme arkitektur som den, men for anlegget mot Stakkevollveien er det ønskelig med både flate tak og pulttak i samspill. Torget har optimale klimatiske forhold, sørvendt og skjermet mot nordavind. Adkomst via ny avkjørsel vest for eksisterende Paul Bjørvigs. Dersom kjeller under BKB 5 inneholder p-plasser skal denne også betjene BKB 3-5. Se illustrasjoner. En støy- og støvskjerm mot rundkjøringa i Bukta vil ha god effekt, og bør bygges tidligst mulig. Paul Bjørvigs brygge foreslås vernet ihht PBL. Begrunnelsen er at den har vært nominert til Statens byggeskikkpris. Bukta nord med uterom torget og adkomstplassen fra Stakkevollveien. Med høyder på bakken og bebyggelsen..etter 94 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

95 Bukta sør: Otto Sverdrups kvartal og kommunal tomt i Bukta FØR Støyutredningen viser at det er gode forhold inne i kvartalet mot uteoppholdssone, mens fasaden mot utsikt er gul. I området mellom de to nye kvartalene er det rød støysone i laveste etasjer. 95 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

96 Status Området på land består av to store strukturer : kontorbygget Skippergata og bo- og servicesenteret Seminaret. Disse rammer inn området med en høy bebyggelse mot sør og vest. Eksisterende boliger i Otto Sverdrups har derav begrensa bokvalitet. Området nedenfor boligene er preget av lett industrielle maritimt retta virksomheter, med Isaksen-kaia som aktiv kai mot Bukta. Planforslaget - Klarlegger byformen med et større kvartal strukturert av ny vei, og et byggeområde som avgrenser torget i sør - Har tatt stilling til en rekke plantema vedr ny byform, se matrise under - Stiller to krav om detaljregulering o et for Otto Sverdrups kvartal som skal etablere gatetun i fellesskap med naboer, samordne adkomst, parkering, utvikle boligprogrammer, bokvaliteter og uteopphold mot sør o et for kommunal tomt med del av torget og gangbru dersom det etableres skole, samt støyskjerm dersom tomta realiseres før BKB Det har vært prosess mot alle grunneiere / representanter for dem og et naboskapsmøte med berørte i boliger. Nytt naboskapsmøte avholdes under offentlig ettersyn. Byggeområde o_bop1 og torget o_st2 Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner Kommunal tomt avsatt til offentlig / privat tjenesteyting. Kommunen har ingen dedikerte programmer for denne. Dersom det skulle vise seg å være behov for skole i sentrum kan denne tomta vurderes. Det stilles da krav om etablering av gangbru til Skriverplassen for å sikre utearealer. Tomta vi ha adkomst fra internvei i sør, og en naturlig henvendelse mot torget i nord som blir attraktivt uterom. Se illustrasjon. Basen er på 13 m og de to høyere volumene settes i sørkant for å ikke skyggelegge torget. Høyder er hhv 20 og 27 m. Se over, bygg sør for torg trappes ned for å sikre solinnfallet på torg. Adkomst til området via avkjørsel fra Nordbybandet til kjeller, merket med pil på plankartet. Fasadene er i gul støysone. Analysen er gjort uten støyskjerming av torget, og det er grunn til å anta at forholdene vil forbedres dersom støyskjerming gjennomføres. Ingen særskilte hensyn. Utdrag av ulike analyser for valg av struktur Otto Sverdrups 96 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

97 Forslag fra AT og kommunens forslag. Se kommentar under høyder / volum. Otto Sverdrups kvartal fra forslagsstiller grunneiere v/ AT plan og arkitektur. Forslag til bebyggelse mot havna foran Otto Sverdrups kvartal fra grunneier v/ AT plan og arkitektur Forslag fra grunneier som er kommet i ettertid om en tyngre bebyggelse mot havna. En av grunneierne ønsker å videreføre Isaksenvervet og etablert virksomhet der. Det er ikke aktuelt å legge en tyngre bebyggelse foran et stort kvartal. Dersom dette skal realiseres må en se på en annen struktur i området, jfr valg av veitrasé, kap KU trafikk. Evt en mindre bebyggelse av dagens størrelse i området. 97 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

98 Byggeområde BKB 8-9 Otto Sverdrups, f_gp2 park med lek og f_sgt 1 gatetun Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner Prioritert program fra grunneier er næring på plan 1 langs Nordbybandet, med hovedvekt av boliger over, evt noe kontor. Kjeller kan brukes til en del parkering for kvartalet og neon plasser for etablerte kontorbygg. Det etableres et klassisk bykvartal med stor dybde. Slik dannes et indre parkrom med gode klimatiske og miljømessige kvaltetter. Gatetunet skal være felles for omkringliggende bebyggelse, og kan ha en glidende overgang til parken. I gatetunet tillates kun varelevering og utrykning. Se illustrasjon, forslag fra AT og kommunen. Hovedgrepet er det samme, men forslaget fra grunneier v/ AT viser en litt annen fordeling av volumer enn kommunens forslag. Den attraktive siktlinja er i konflikt med støybildet, og det er ønskelig å trekke høye volumer noe tilbake fra kvartalets hjørne mot K1 da det påvirker mange eksisterende boliger. Dette er å anse som føringer til detaljreguleringsplan. Området er skyggelagt av Seminaret som ligger i sør. Kvartalets utforming fanger ettermiddagssola og skaper et lunt uterom som også er skjermet for vind. Adkomst til parkeringskjeller via Nordbybåndet og Otto Sverdrups gate. Varelevering etv tillates i gatetun. Utforminga skjermer det indre gårdsrommet mot støy, og er i grønn sone mht fasader og hvitt mht uterom. Mot støyeksponert side er fasadene i gul sone, delvis rød nederst mot gate i nord. Luftkvalitet bør følges opp i detaljplanfasen, mht støv fra Skippergata. De etablerte boligene vernes ikke, men de gjenstående ivaretas som del av et større miljø der de inngår i gatetun / park..etter 98 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

99 Seminaret med Nansen plass og Seminarneset FØR. Status Området består av to store institusjonsbygg Seminaret og Tinghuset, samt K1 boligtårn på vestsiden av veien. På nedsiden av tinghuset er en byggetomt som brukes til parkering. På østsiden av internveien er Lindrup-Martinsen i nord, engrosforretning i full drift og med et solid bygg som ikke forutsettes revet, Mekonomen og JPB i midten er klare for transformasjon. Bunker Oil og Circle K i sør skal relokaliseres, Bunker Oil snart og Circle K på noe sikt. Nansen plass er et noe nedslitt og svært støyutsatt parkområde. Den lille havna sør for området er brukt av mindre fiskefartøy og noen fritidsbåter. I sør grenser området mot Tromsøbrua som er fredet og mot det nye utbyggingsområdet Vervet. Planforslaget - Klarlegger ny byform for det store utbyggingsområdet, og ny hovedadkomst via Nordbybandet. - Har tatt stilling til en rekke plantema vedr ny byform, se matrise under - Stiller krav om detaljregulering for hele Seminarneset for å programmere og samordne programmer herunder kombinasjon av næring og bolig, etablere utbyggingsstrategi og rekkefølge, samordne eiendomsforhold, adkomst og parkering, utvikle bokvaliteter og uteoppholdsarealer mot kai og mot park. - Det har vært gjort en omfattende prosess mot alle grunneiere / representanter for dem. Naboskapsmøte avholdes under offentlig ettersyn. 99 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

100 Forslag fra Raumlabor for Nansen Forslag fra 70 gr nord og Lala plass. Et stort tak vil skjerme for støy, tøyen om bruk av arealet under men vil skape skygge og må ha en brua. Utvidelse av almelunden. kraftigere konstruksjon. NANSEN PLASS Til venstre: Støyskjerm endrer fra rød til gul støysone, både på utearealer og fasade. Høyde 1,5 over fortau. Illustrasjon BOP 4 Tinghuset og Nansen plass SEMINARET / TINGHUSET: Byggeområde o_bop4 og uterom o_gp6 Nansen plass Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Statsbygg har ingen konkrete planer for tomta. Det er ønskelig å opprettholde gjeldende regulering mht både program og volum. Nansen plass trenger en oppgradering, som byrom og frontplass til Tinghuset. Den er også avsatt som superlekeplass for ungdom med skateanlegg. Tinghuset og ny tomt danner en fin solvegg mot parken. Kjøreveien foran Tinghuset vil på lengere sikt stenges og i praksis bli en kjørbar del av parken. Når Nordbybåndet etableres skal den midlertidig enveiskjøres med høyresving inn fra Skippergata, med kun varelevering, langtransport og utrykning. Tar utgangspunkt i gjeldende regulering som har et enkelt volum med samme cotehøyde tak som Tinghuset. Dette trappes nå i tre tinn med øverste del +24 mot sør / parken som gir mulighet for markert toppetasje, midtre del c+20 tilsvarende dagens tinghus og c+17 mot nord for mer sol til seminarparken. Solrikt uterom, sørvendt solvegg som skjermer for nordavind. Trafikk / parkering Adkomst til området via avkjørsel fra Nordbybandet til kjeller, merket med pil på plankart. Støy og støv Nansen plass er svært støyutsatt. Støyanalysen viesr at en (teoretisk) støyskjerm med høye 1,5 over fortau endrer støybildet, men fortsatt gul sone. Raumlabor foreslår tak over for skjerming mot støy (og snø). Kulturminner Ingen særskilte hensyn. 100 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

101 Støy Seminarneset Analyser Seminarneset Konserthuset i Hamburg, jfr BOP5 101 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

102 SEMINARNESET: Byggeområde BKB 11 18, og uterom f_gp 5-7, SK 4-7, o_sgg 9-13 Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner Programmer for bebyggelsen er ikke endelig fastsatt, det skjer i detaljregulering, men det er forutsatt en bymessig miks med forretning, kontor, bolig, hotell mm. Det er satt av areal til barnehage i første etasje i BKB14. Det antas at de ytterste «øyene» vil ha være mest aktuelle for hotell og kontor, og mindre aktuelle for bolig. Det kreves allment tilgjengelige funksjoner på plan 1 og maks 800 boliger innafor området. Bebyggelsen er strukturert av siktlinjer og grøntdrag som er etablert i byen. Det er vektlagt å trekke vannet inn mellom byggeområdene for å øke kontakten med vannet. Byrom med lek GP5-7 får en offentlig tilgjengelig karakter. Deler av parken skal kunne brukes til uteareal for barnehagen i dennes åpningstid (inngjerdet med port), og allment tilgjengelig lekeareal/park utenfor åpningstid. All bebyggelse over 4 etasjer må pæles, også det som bygges på utfylling. Det er tatt utgangspunkt i en høyde på 5 etasjer i base, som kan påbygges med en toppetasje på 2 etasjer med flatt tak, eller inntil 7 m høyere dersom en etablerer skråtak etter forbilde fra prosjekt fra AART. Park med lek GP 5-7 danner et solrikt og støyfritt uterom. Fronten mot sør vil være solrik og vindskjrmet fra nord, samt fra sør (Vervet). Her vil det være gul støysone gitt dagens trafikk på brua. Adkomst til området via Nordbybandet og gangveinett langs sjøfronten. På sjøfronten tillates kun varelevering og kjøring med utrykningskjøretøy. Dersom det etableres parkering i kjeller, skal den være felles for alle byggeområder innafor detaljreguleringsplanområdet. For biladkomst etableres avkjørsel fra Nordbybåndet til kjeller, via gatetun SGT2. Se sol og skygge, samt illustrasjon til venstre. Hele området er grønt, unntatt fasaden mor sør. Boliger her bør være gjennomngående med stille side mot indre gård, evt ha innglasset balkong mot sør. Av forebyggende årsaker tillates heller ikke ensidig nordvendte boliger mot nord (havn). Ingen særskilte hensyn. Byggeområde BOP5 Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner Tomta settes av som en reserve for en enda ukjent attraksjon, fortrinnsvis offentlig. Eksponert tomt i sundet som avslutter søndre pir på Seminarneset. Det er verdt å merke seg at etablering av denne tomta må skje i et område der det i dag er sjøgrunn. Det betyr at det vil være en stor fordel å etablere tomta samtidig med indre deler av søndre pir. Dersom den skal etableres i ettertid må dette skje fra sjøsida, eller til stor belastning for da etablerte områder innenfor (BKB 16-18). Lav base, kan gå opp i høyden og tillates å bryte med brua og øyas profil. Kan tåle en ekspressiv utforming. Vind må utredes nærmere, dette er langt ute i sundet og vinananlyser på overordna nivå viser at vind forsterkes mellom bygg. Adkomst via søndre pir for varelevering herunder drosjer. Det er ikke tatt høyde for egen parkering under anlegget. Ingen særskilte hensyn. Siktlinje fra Skansen som er avsatt i reg.plan for Vervet bestemmer også åpning mellom BKB 18 og BOP5. For øvrig ingen særskilte hensyn til konkrete verneobjekter. 102 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

103 Forslaget fra grunneiere Seminarneset søndre del, v/ AART 103 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

104 104 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

105 105 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

106 I ETTER 106 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

107 NORDBYEN SØR FOR BRUA BEVARING OG INFILL Sør for brua skal historisk by tas vare på og suppleres forsiktig med infill-prosjekter Området sør for brua representerer en del av sentrum med unik identitet som er viktig for både tromsøværinger og reiseliv, og således et stort potensiale for bygging av fortellinga om Tromsø. Området er praktisk talt ferdig utbygd. Hovedstrategien for å opprettholde områdets kvalitet er oppgradering av uterommene. Erfaring viser at uteromskvaliteter preger områder, og private eiere da vedlikeholder sine hus. Litt mer om status Nordbyen sør for brua bærer mye av byens eldste historie. Nordbyen har frem til de siste 50 årene vært sentral del av Tromsø sentrum, men man kan kanskje si at kombinasjonen av at området ble avsatt til gamleby med stor andel boliger, og bruken til (noe utilgjengelig) industri har koblet området av det intensive bylivet med shopping og kafeer som har preget sentrum de siste årtiene. Når sentrum 107 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

108 nå finner en ny rolle der opplevelser kanskje blir viktigere enn shopping, blir Skansen-området på nytt interessant. Flere faktorer tilsier at området vil ta en tydeligere plass i bybildet: - Det tilbyr kvaliteter som kompletterer sentrum historisk dybde og identitet som er viktig for Tromsøs egen forståelse og i reiselivssammenheng, og et stillere miljø preget av gange og sykkel - Etablering av Vervet boligbydel vil utvide sentrum i Tromsø, aktivisere området, og øke intensiteten fundamentalt. - Det er et næringsmessig spennende område som representerer den nye produktive byen: Veldig mange grundere holder til her, og nyetableringer innafor flere (nye) bransjer kommer i Nordbyen, bl.a. innafor kultur som næring, tradisjonsmat og drikke. - Stiftelsen Gamlebyen Tromsø er etablert (stiftet sommeren 2018) og forventes å være en ressurs som bidrar til gjennomføring av tiltak i området - Dette området er i så måte kanskje det som i størst grad etterspør en tiltaksplan utover det som følger av vedtak etter PBL Litt mer om delområdene Skansenområdet bærer mye av byens eldste historie. Da området på 70-tallet ble utpekt til et «reservat» for gamle hus, var det også preget av industri, både på og knyttet opp mot Vervet. Områdets dominerende karakter i dag er 1800-talls trehus-miljø, som man ihht gjeldende plan ønsker skal danne rammer for ny infill. Bryggene mot indre havn og området bak sliter i dag med å finne riktig bruk av verneverdige bygg. Ved å åpne for en utvikling av hele kvartalet er det håp om at bryggene kan få en bruk som sikrer vern på en god måte, kanskje etter samme addisjonsprinsipp som tilbygget til Driv-brygga? Jaklins plass er nok det viktigste byrommet i planen, fordi det vil danne linken mellom gågata og Nordbyen i fremtida. Som byrom har det unike kvaliteter som grønn lunge med solvegg, omgitt av freda og verneverdige bygg. Men det trenger støyskjerming, eller mindre biltrafikk i gatene. Ny infill skal underordne seg etablert struktur og skala, men kan fornye området gjennom nye funksjoner og moderne uttrykk og detaljering. Infill er studert konkret for noen aktuelle tomter, se kap 4.6. Skippergata som er vist her, og Havnegata 10 som skal komplettere «kultur-kvartalet». Disse stilles det ikke plankrav til. Ny bebyggelse bak bryggene mot indre havn for å muliggjøre vern gjennom bruk krever detaljregulering. Planforslaget - Systematiserer og gir reguleringsmessig vernestatus til fire kategorier kulturminner - Drøfter begrepet tilpasning, prinsipielt og konkret. - Drøfter og tar stilling til bystrukturen mht offentlige rom, felles bakgårder og gatebruk - Drøfter og tar stilling til hva som skal være førende prinsipper for ny infill i verneverdig områder / etablert bygningsmiljø, herunder konkret avklart Skippergata i så måte - Stiller krav om detaljregulering for bryggene langs indre havn og området bak, der bakgården tillates bygd ned - Det har vært krevende å aktivisere alle berørte grunneiere og beboere, så Bydelsrådet har fungert som representanter for dem. Naboskapsmøte avholdes under offentlig ettersyn. - Ambisjonen om å skissere en tiltaksplan basert på innspill fra entusiaster i området kan kanskje følges opp under offentlig ettersyn Utviklings- og gjennomføringsstrategi: Uterommene som binder sammen, se også POR Nordbybåndet binder sammen fra gåate til nrod for brua, og binder sammen uterommene Skansentorget med omgivelser Attraktivt område uten støy og begrensa trafikk. Mulighet for vindskjermet solvegg på selve torget er noe redusert av plasseringen av «kofferten». Det betyr at bebyggelsen og uterommet på selve Skansen er et desto viktigere uterom med uteopphold av en offentlig karakter. 108 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

109 Jaklins Plass Det viktigste uterommet i planen for Nordbyen, fordi det binder sammen Nordbyen med gågata. Det har også store kvaliteter som oppholdsareale det har en fin sørøstvendt solvegg, og er et lunt byrom på linje med Kirkeparken. Flere småbutikker og utesteder skaper en interessant plass. Dersom Havnegata 10 realiseres vil plassen få en tydelig vegg også mot sør, slik at plassen omsluttes av bebyggelse. Den store utfordringa er støy fra trafikken langs Skippergata og Bispegata. Det er lite trolig at man på overordna nivå kan klare å ta bort trafikken fra Skippergata. Støyanalysen viser at man med en støyskjerm på 1,2 m som kan gjemmes inne i en hekk, kan redusere støynivået fra rød til gul sone. Jaklins plass under Norddbydagen 2016 og uteromsfestivalen Kano i En bilfri dag med stengt Bispegate skapte en fantastisk opplevelse av et byrom med stort potensiale. Sammenhengende byrom Nordbybåndet, vist med rosa her. Rammer i planen, Nordbyen sett fra sør. 109 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

110 Skansenområdet kvartalene Byggeområde BKB bevaringsverdige områder med bakgårder f_gp9-10 Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner I dette området er det et stort innslag av boliger, også på plan 1. Området fremstår derfor noe privatisert, men også bebodd, levende og hyggelig. Dersom området skal fremstå tydeligere som del av sentrum er det en stor fordel at det kommer noen flere innslag av allment tilgjengelige funksjoner på plan 1. Det åpnes dermed for det i bestemmelsene. Skippergata er i rød støysone og nye boliger her må være gjennomgående, og ha uteplass mot stille side i bakgård. To bakgårder reguleres som felles bakgård park GP9-10. Det betyr felles uteopphold for boliger som sogner til bakgården, der det ikke tillates å bygge noe utenom felles lekeplass og benker etc. F_GP9 er allerede regulert til felles bakgård i gjeldende plan, men nr 10 er ny. Høyder og volum ihht bevaringsverdig bebyggelse og prinsipper for infill. Lune uterom, ny infill innafor gitte regler har ikke påvirkning på disse. Adkomst med bil via Nordbybandet. Det tillates adkomst og parkering langs Verftsgata og Brugata og Nordre Tollbdgate. Parkering på selve Skansentorget bør avvikles, ved at eksisterende plasser tilbys erstattet ved kjøp av plasser i Vervets p-anlegg. Skippergata er i rød støysone. Vern og regler for infill som vist over. 110 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

111 Skansenområdet Skippergata Alternativene over viser diskusjon av infill i Skippergata Grønne bygg er fredet, røde er verneverdige. Alternativ A viser to varianter av tilpasning til trehusarkitekturen i området, med et bygningsvolum med skråtak og møne langs Skansentorget. Det som skiller dem er at A2 tillater ekstra høyde i bakgård. Alternativ B tilpasser seg eksisterende bygning i nord, og C er forslag fra AT som sprenger skala. Siste forslag fra grunneier i Skipperagta 15, Mydland, v/ AT plan og arkitektur. Høyder som følge av riving av gulbygget. Kommunens vurdering er at bygget over midtpartiet er for dominerende. Det er ikke nok tilbaketrukket mot vest, sør og øst. Kommunens standpunkt til venstre, og en visualisering av å løfte samme løsning 1.5 m (riving av gulbygget) til høyre. Tegningene viser at saltakshuset mot skansen torg da blir for stort og høyt, sett opp mot saltakshuset i sør. 111 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

112 Skippergata 13 og 15 BKB og SGT7 Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner Skippergata 15 vil beholde næringsvirksomhet i dagens frontbygg til Skippergata og nedre etasjer inne i kvartalet. Mot Skansentorget ønskes etablert kafé eller annet utested med uteservering på plan 1. Det er ønskelig å etablere minst to boliger i øvre etasjer. Skippergata 13 ønsker å etablere boliger i bygg mot bakgård. Det er ønskelig at bygningen får et alment tilgjengelig program som henvender seg mot passasjen på plan 1, men dette må også vurderes opp mot brannsikkerhet. Passasjen mellom de to eiendommene opprettholdes. Den har verdi som adkomst til begge eiendommene, uteoppholdsareale under tak for Skippergata 15 og en viktig fysisk og visuell kontakt mellom Skippergata og Skansen. Høyder og volum ihht bevaringsverdig bebyggelse og prinsipper for infill. Forrige side er vist drøfting av alternative prinsipper i tidlig fase, forslag fra grunneier og valgt løsning fra Tromsø kommune. Lune uterom, ny infill innafor satte regler har ikke påvirkning på disse. Adkomst med bil via Nordbybandet og Skansetorget. Parkering bør løses ved kjøp av plasser i Vervets p-anlegg. SGT er privat eid og allment tilgjengelig. Skippergata er i rød støysone, og det tillates ikke etablert nye boliger langs denne, her Skippergata 13. Vern og regler for infill som vist over. Kommunens anbefalte løsning. Tilbaketrukket toppetasje på midtbygget. Maks versjon. Skipeprgata 13 hovedhus langs gata kan forlenges i samme form som den etablerte. Huset langs passasjen anbefales bygd med saltak eller pulttak med høyeste møne mot sør. Pulttak vil gi optimale forhold inne i bygg (bygget åpner seg mot sør), og skyggelegge minst mulig for nabo i nord. Sikring mot snøras fra tak mot passasje må løses. Det er ønskelig at dler av plan 1 har et aalment program som kan aktivisere passasjen. 112 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

113 Jaklins plass med Kulturkvartalet / Havnegata 10 og Skippergata 1C Alternativene over viser diskusjon av infill i Havnegata 10. Alternativ A og C viser to varianter av tilpasning til trehusarkitekturen i området, med et bygningsvolum med skråtak. Disse fremstår som hjørnebygg som kompletterer et kvartal. Tvillingshuset i alternativ B understreker Perpektivets betydning og selvstendige karakter. Alternativ D danner en overgang mellom de to freda bygningene Perpektivet og VT, og eksisterende bebyggelse på østsida av plassen. Alternativ D med hhv 4 og 3 etasjer, samt noe av de nå forlatte forslagene. Gjeldende plan tillater 4 etasjer. Til høyre støyvurderinger av alternativ D. 113 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

114 Status Det har tidligere i prosessen vært arbeidet med muligheten for å utvide Perspektivet inn på plan 1 Havnegata 10, med andre funksjoner over (kontorer/aparmenthotell etc). Det er pr april 2018 kommet opp et nytt program «kulturkvartalet» - som søker å finne en felles løsning og program for Perspektivet, VT og Havnegata 10. Dette medførte at prosessen fikk en omstart i april Det betyr at skisser vist forrige side nå er forlatt og man utarbeider nytt konsept. Prosjektet forutsetter at kommunen selger tomt på hjørnet mot BispegtaxSkippergata når det er regulert. Det har vært en intensjon å avklare byggeprosjektet i områderegulering, og unngå krav om detaljregulering. Pga nytt program rekker en ikke avklaring før planen legges ut, men har følgende strategi: Planen legges ut med byggeområde og høyde som skissert i dag: inntil VT-vegg, med krav om tilpasning til eksisterende bebyggelse og oppheve gjeldende plan Hensikten er å gi et handlingsrom / mulig tid for å avklare prosjektet reguleringsmessig i offentlig ettersyn-perioden, særlig opp mot TFK Dersom prosjektet ikke er tilstrekkelig løst innenfor tidsrammen i offentlig ettersyn vil TK pålegge krav om detaljregulering for prosjektet Byggeområdet må ses opp mot Jaklins plass og mulig bruk av dette som uteområde i samvirke med Kulturkvartalet, slik det illustrert symbolsk under her. Jaklins plass er det viktigste byrommet fordi o det binder sammen sentrum/gågata med Nordbyen, o det er et urbant byrom med historie! o Og mulighet for å romme både kommersielle (i frontaraeler langs husrekka) og kulturprogrammer (tilknytta kulturkvartalet) o Lav støyskjerming kan løses i hekk Kulturkvartalet med infill i Havnegata 10 - Byggeområde BKB 19 Programmer Kulturkvartalet er et program lansert av Perspektivet og VT i samarbeide. Begge har behov for samme type arealer som kan sambrukes, og de har behov for løsning av UU som kan løses med utgangspunkt i et felles prosjekt i Havnegata 10. Andre aktuelle leietakere kan være for eksempel Litteraturhuset og Samisk hus. Grunneier i Havnegata 10 er åpen for å bygge for disse programmene, og gir Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner ikke føringer ifht evt salg eller utleie av arealene. Det legges opp til et byggeområde som kan gå inntil VT sin vegg, og ut til samme veggliv som Perspektivet mot Bispegata og som VT mot Havnegata. Hjørnet av bebyggelsen snippes av og fortau Havnegata rettes noe ut. Det skal holdes en passasje mot VT og utsikten til Ishavskatedralen skal dyrkes som siktlinje fra Storgata eller som et motiv fra inne. Evt tilbygging til freda bygninger må skje etter antikvariske prinsipper. Høyder og volum ihht bevaringsverdig bebyggelse og prinsipper for infill, se drøfting til venstre. I det videre sannsynligivs en diskusjon mellom B, D og et ukjent alternativ basert på nytt program. Påvirkning på solinnfall Jaklins plass er undersøkt, det er vanskelig å se forskjell på tre og fire etasjer antatt pga skyggen fra Kystens hus. Det må forutsettes at det meste løses med gangadkomst. Det er behov for et punkt eller flere for varelevering og avfallshåndtering, gjerne felles for kvartalet dersom det er mulig, antatt fra Havnegata. Skippergata er i rød støysone. Fasade mot nord / Bispegata og Jaklins plass er i rød støysone, mens mot øst Havnegata er fasaden i gul sone. Mot sør: grønn, også på taket. Både Perspektivet og VT er freda anlegg. Det skal utarbeides en særskilt kulturhistorisk analyse som skal legges til grunn for prosjektutviklinga. 114 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

115 Bryggene i indre havn og området bak Vurdering av Skippergata 1c som renoveringsobjekt. Skipeprgata 1 trenger en oppgradering av fasader. Kommunn vurderer at dette, samt en fullførelse av den «halve» etasjen på toppen, med fordel kan utføres uten å vente på detaljregulering. Se konkrete froslag under til høyre. Noen forslag som har vært vurdert i prosessen. Nordlys panorama ligger ikke innenfor rammene i detaljregyleringsområdet. Vurdering av ulie strategier. B2 er anbefalt som grunnlag for videre arbeide- 115 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse

116 Status En samla vurdering av uterom i sentrum / Nordbyenhar avklart at det er mulig å bygge ned bakgården. Det er en utfordring å finne bruk av de verneverdige bryggene. Planforslaget - Tar stilling til bevaring av brygger kan skje gjennom addering av andre bygningselementer, at bakgården kan bygges ned og at bryggenes volum og høyder skal være førende for ny bebyggelse - krav om detaljregulering samordne programmering, prinsipper for vern, ta stilling til om snarveiene i kvartalet skal være inne eller ute, forming av bebyggelsen - Naboskapsmøte avholdes under offentlig ettersyn Bryggene i indre havn, Skippergt 1-7, Søndre Tollbodgate 3-9 med infill i bakgård - Byggeområde BKB 26 Programmer Struktur bebyggelse /uteromgrønnstruktur Høyder / volum Sol og skygge / vind Trafikk / parkering Støy og støv Kulturminner Programmering av dette området må skje under detaljregulering. Det har et utmerket utgangspunkt med de mest ikoniske bryggene i Tromsø, som er plassert sørvendt mot indre havn. Bedre beliggenhet får man ikke. Utfordringa for området er å finne programmer som kan fungere i og opp mot verna bygningsmasse. Det åpnes her for at en kan se på tilbygging etter samme prinsipp som tilbygging av kjøkken til Driv-brygga. Dette er en antikvarisk holdbar tilbygging, med funksjoner som gjør at den verneverdige delen kan fungere uten ombygging. For Skippergata 1c kan fasaderenovering tillates før detaljregulering. Det legges opp til et byggeområde som går inntil omkringliggende bygninger. Passasjer gjennom kvartalet skal holdes åpne, men det er ikke tatt stilling til om disse skal være i friluft eller passasjer som er under tak / innglasset etc og skal kunne stenges for eksempel på natt. Høyder og volum ihht bevaringsverdig bebyggelse og prinsipper for infill, se drøfting forrige side. Alternativ B2 er anbefalt og skal legges til grunn for detaljregulering. En bebyggelse i kvartalet påvirker solinnfall i Søndre Tollbodgate, men høyden på bebyggelsen gjør ikke stor forskjell. Det må forutsettes at det meste løses med gangadkomst. Det er behov for et punkt eller flere for varelevering og avfallshåndtering, gjerne felles for kvartalet dersom det er mulig. Kystens hus har avsatt uteareal for varelevering mot nord og det vil være et naturlig punkt for levering til kvartalet. Området er antatt i grønn støysone unntatt fasaden mot Skippergata. De tre bryggene og Tromsø atemeum er verna anlegg. Det skal utarbeides en særskilt kulturhistorisk analyse som skal legges til grunn for prosjektutvikling og detaljregulering. 116 Plan 1846 Nordbyen Tromsø sentrum planbeskrivelse