Nordbyen områderegulering. Byrådsavdeling for Byutvikling Møte Ressursgruppe

Transkript

1 Nordbyen områderegulering Byrådsavdeling for Byutvikling Møte Ressursgruppe

2 Agenda 1. Intro til næringsklyngen og konseptet Kystens hus med kort omvisning på plan 1 2. Informasjon om planprogrammet for Nordbyen 3. Organisering av Ressursgruppa (oppfølging av tema fra august) 4. Aktuell finansiering av planarbeidet (oppfølging av tema fra august) 5. Nettsted for Områdeplan Nordbyen på 6. Dagens tema til diskusjon: Visjon, funksjoner, scenario 7. Oppsummering og neste møte

3 Planprogram til offentlig ettersyn Byrådet i Tromsø vedtok i møte å legge ut planprogram for Områderegulering Nordbyen til offentlig ettersyn Berørte parter tilskrives Frist for innspill: Åpent møte kl Kommunestyresalen

4 Planprogram til offentlig ettersyn Planavgrensing - Maks avgrensing av plan - Analyseområdet større - Flere planer skal inngå i områdeplanen, uten endringer, for eksempel Vervet og Skansen

5 Planprogram til offentlig ettersyn Fase 1 Forarbeide Fase 2 Planforslag Fase 3 Offentlig ettersyn Fase 4 Planvedtak A M (JJ) A S O N D J -16 F M A M (JJ) A S O N dokumenter Prosjektplan Planprogram: forslag, høring, vedtak Vedtatt planprogram Scenario, analyser, KU-er og mulige løsninger Planforslag Saksfremlegg Merknadsbeh. Rev. planforsl Saksfremlegg milepæl Forankre mål, prosess og utredningsbehov 1. Planprogram Byråd Folkemøte Planforslag basert på målsettinger og analyser, og forankret i prosesser Byråd Byutv KST 2. Planforslag Folkemøte A.Scenario B.Analyser C.Mulighetstudie D.Planforslag Tilbakemeldin ger på forslag Vedtatt plan Prosess i fasen 3. Offentlig ettersyn PG SG PG RG PG PG SG PG RG PG SG PG RG PG SG Byråd Folkemøte 4. Plan til vedtak Byråd Byutv KST Offentlig ettersyn 6 uker

6 Planprogram til offentlig ettersyn Fase 2A: visjon og scenarier Visjon: En overordna diskusjon er programmering og profilering av området i forhold til visjonen om at Nordbyen forsterker Tromsø som arktisk hovedstad. Hvordan velger man å bruke Nordbyen i så måte? Scenarier: 1. Nullalternativet (referanse) 2. Boligbyen 3. Sentrums reserve 4. By-mix næring, bolig og attraksjoner

7 Planprogram til offentlig ettersyn Fase 2B: Utredninger og analyser Arealbruk / funksjoner (jfr scenario fase 2A) Folkehelseperspektivet Byform: uterom og bebyggelse (jfr parallelle oppdrag fase 2C) KU trafikk Kulturminner (DIVE-analyse) KU utfylling VAO + energi (rammeplan) Risikovurdering (ROS-analyse) Gjennomføringsstrategier (økonomi, rekkefølge infrastruktur) Planregime etter vedtatt plan

8 Ressursgruppe og kostnader Ressursgruppe: Alle grunneiere og rettighetshavere åpne møter Representanter for beboerne: o Prestvannet og Gyllenborg Bydelsråd v/ May-Tordis Simonsen o Bukta velforening v/ Milan Dunderovic Representant for de næringsdrivende: o Tromsø næringsforening v/ Magnus Kristiansen Møtene forberedes av Tromsø kommune med innspill fra Bydelsrådet og Næringsforeninga. Forslag til kostnadsdeling (planarbeidet): TK Private Kostnad scenario 100% KU utfylling 100% KU trafikk 100% Rammeplan VAO DIVE kulturminner 100% Støyanalyse 100% Ark-konk 50% 50%

9 Dagens tema: visjon og scenarier 14:30 15:00 Innledninger a. Visjonen: Nordbyen skal forsterke Tromsø som arktisk hovedstad hva betyr det? b. Framtidas næringer, boliger og attraksjoner hva skal Nordbyen gi plass til? c. Fire sceanario: i. Status quo (referanse) ii. Boligbyen iii.sentrums reserve attraksjoner iv.by-mix næring, bolig og attraksjoner d. Aktuelle vurderingskriterier og illustrasjoner 15:00 15:30 Gruppearbeid 15:30 15:45 Gjennomgang 15:45 15:50 Oppsummering og neste møte

10 Visjonen Nordbyen forsterker Tromsø som arktisk hovedstad De store prosjekter sted Arktisk hovedstad Mulighetene i havet, næring, kunnskap og forskning Arktisk råd

11 Visjonen Nordbyen forsterker Tromsø som arktisk hovedstad I internasjonal sammenheng framstår Tromsø som en eksotisk by. Arktisk hovedstad er en merkelapp som både rommer dagens situasjon og som sier noe om i hvilken retning byen ønsker å gå. Den arktiske hovedstaden skal profileres som en moderne internasjonal by med universitet, et yrende kultur- og uteliv, god infrastruktur, et næringsliv som markerer seg internasjonalt. Den spektakulære naturen, med gode friluftsmuligheter og lysforhold midtnattsol, mørketid og nordlys - Urban, Arctic, Wilderness. Tromsø museum (Nordområdemuseum/Arktisk museum) ville kle dette området godt, gjerne i et signalbygg som symboliserer Arktisk Hovedstad.

12 Identitet og møteplasser Områdeplan Nordbyen

13 Hva er identitet? Kan byplanlegging bidra til å skape identitet og gode møteplasser mellom «alt annet» som skal ivaretas?

14 Moderne urbanisering Nye bydeler blir anlagt langs vannkanten der det tidligere lå tungindustri. Jobben blir gjort etter alle forskrifter og dominerende idealer innen planlegging. De nye områdene får likevel ofte kritikk for å være livløse og ikke minst identitetsløse.

15

16 Identitet i byplanleggingen Identitet eller fremmedgjøring? «Mer og mer lik andre byer» Filialby, «skryteby» Kontrastene mellom det beskjedne og det «stormannsgale», det internasjonale og det provinsielle

17 Identitet i byplanleggingen Bygninger og fysisk byromskvalitet skaper ikke identitet alene. Menneskene, de som bruker stedene, spiller en viktig rolle i identitetsbyggingen. Det er vi, brukerne, som gir stedet verdier og skaper historier om stedet. De kulturelle byrom er ofte anonyme og ydmyke steder som hverken er fancy, dyre eller eksklusive, og som regel heller ikke iscenesatte. Du finner de gjerne på steder som allerede eksisterer og som har eksistert lenge. De er hverdagens byrom.

18 Omgivelsenes påvirkning Hverdagsomgivelsene er av større betydning for helse og livskvalitet enn helge- og ferieomgivelser. Dette omfatter så vel nærmiljø til boligen som arbeidsplassen, skolen og barnehagen. Bolig- og byområder som mangler viktige fysiske og sosiale kvaliteter vil også kunne ha negativ innvirkning på beboernes livskvalitet og helsetilstand.

19 Omgivelsenes påvirkning Vakre, stimulerende og identitetsskapende omgivelser med god tilgang på sosiale møteplasser, rekreasjon og opphold i friluft på grøntarealer og med bebyggelse preget av tradisjon og fornyelse i godt samspill, er helt sentrale og helsefremmende miljøgoder for dagens mennesker. Stedskvalitet kulturmiljø, byggeskikk, helse og livskvalitet Fortettingspolitikk fører til at kvalitetene på byrommene blir enda viktigere enn tidligere.

20 Inkludering Det bygde miljø, og grøntstrukturen inne i og umiddelbart rundt det, vil derfor være de omgivelser de fleste av oss tilbringer mest tid i og blir mest påvirket av. Dette gjelder særlig de minst mobile i samfunnet: barn, eldre, og hjemmeværende småbarnsforeldre, som oftere enn andre grupper tilbringer mesteparten av dagen i nærmiljøet. Kjøpesentrene som sosiale møteplasser?

21 Nærhet til sundet, nærhet til byen

22 Spektakulære omgivelser

23 Vi treffes på parkeringsplassen

24 Vi parkerer på Strandkanten

25 Vi treffes på strandkanten

26 Identitet som omgivelseskvalitet Hvordan byrom, gater og grønnstruktur skal sys sammen Kommer stedskvalitet for seint inn, er resultatet ofte liten plass til trær og grønt, manglende struktur og knapp plass til uterommets brukere. Hva slags byer vil vi få når disse hensynene ikke ivaretas? Fra å være Norges største veikryss, ble Drammen omformet til en grønn og levende by med dertil stolte innbyggere.

27 Møter skaper steder Folk i byen møtes sjelden bare for å møtes eller sosialisere, men fordi de har et ærend der. Møterommene trues av marginalisering av gatelandskapet konfiskering av byrommets vitale sosiale aktiviteter Byrom og parker bidrar til bedre folkehelse, redusert ensomhet, og sosial blanding.

28 Problematisering Urbane kvaliteter hva er det? Byen må bli tettere, høyere og mer barnevennlig Identitet er sammenheng Tar man litt fra alle retningene, forsvinner retningene

29 Framtidas programmer Framtidas næringer, boliger og attraksjoner i Nordbyen Næring: Etablerte virksomheter, ny næring: profil?, kompatibel med bolig? Bolig: Urbane boliger, for hvem?, infrastruktur som følger Aktuelle attraksjoner og offentlige programmer: - Tromsø museum - Utvidelse Perspektivet / Verdesnteateret - Passasjerbåtterminal / knutepunkt buss - Tromsø arena/ Alfheim stadion - Flere? NB! Arktisk hovedstad: By og uterom med karakter og historisk dybde identitet

30 Scenario 1.Status quo (referanse) 2. Boligbyen 3. Sentrums reserve attraksjoner 4. By-mix næring, bolig og attraksjoner

31 Scenario vurderingskriterier Bidrag til Tromsø som arktisk hovedstad - Bolig? - Attraksjoner? - Næring (hvilke)? Konsekvenser for uterom og bebyggelse

32 Scenario 2 Boligbyen Vektlegger boligbygging som drivkraft i byutviklingen, med tilhørende infrastruktur og tilrettelegging av utearealer som gir god urban bokvalitet.

33 Scenario 3 Attraksjoner Status quo (referanse) Boligbyen Sentrums reserve attraksjoner Gir rom til reservearealer for store prosjekter som trenger å være nær Tromsø sentrum for å styrke sentrumsutviklinga, samt bymessige utearealer for store anledninger.

34 Scenario 4 By-mix By-mix næring, bolig og attraksjoner Et tredje vekstscenario som kombinerer næring, bolig og attraksjoner, og bygger identitet. En komplett bydel mht boliger og infrastruktur, men også de store anledningers sted.

35 Scenario eksempel på illustrasjon Illustrasjon = utforskning av muligheter Dagens illustrasjon er et eksempel på hvordan det kan gjøres 3D-visning neste!

36 Gruppearbeid Oppgaver (deles ut): 1. Identitet og profilering av Nordbyen ifht visjonen - se undertekst 2. Hva er de viktigste suksesskriteriene for ny områdeplan (jfr målene)? 3. Fri skisse! Stryk og legg til (riv og bygg nytt) 3 grupper a ca 7-8 stk Felles gjennomgang kl 15:30

37 Oppsummering og neste møte Milepæler fase 1 planprogram Planprogram til offentlig ettersyn Adm.: PG og SG 14.09, Planforum 15.09, Politisk: FB 05.10, vedtak Byrådet Høringsperiode Folkemøte forslag til planprogram Presentasjon av planprogrammet til offentlig ettersyn. Orientering om prosessen videre. - Torsdag kl Merknadsbehandling og vedtak Adm.: PG og SG desember 15 Politisk: Byrådet desember 15 (?) Milepæler fase 2 planforslag Temamøte 1 med Ressursgruppe: Scenario Planprogrammet til offentlig ettersyn Utvikle scenario mht programmer/funksjoner - Torsdag kl Tentativt temamøte med Ressursgruppe: Kultur-historie-næring Byvandring. Historie og kunst som ressurser i ny næringsutvikling og byutvikling. - Torsdag kl Temamøte 2 med Ressursgruppe: Mulighetsstudie Presentasjon av analysene + vedtatt planprogram Valg av scenario før parallelle oppdrag (arkitektkonkurranse) - Torsdag kl Temamøte 3 med Ressursgruppe: Vurdering av forslagene Gjennomgang og vurdering av mulighetsstudier (arkkonk) Overgang til folkemøte med utstilling av mulighetsstudiene - Torsdag formiddag og ettermiddag