Områ deregulering Nordbyen

Transkript

1 Områ deregulering Nordbyen Prosjektplan , rev

2 Forside: Figur 1: Nordbyen ligger sentralt plassert i overgangen mellom Tromsø sentrum og Stakkevollveien. Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 2

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Områdereguleringsplan Mandat Planens avgrensning Målsettinger Mål for Nordbyen Mål for planarbeidet Planprosess/medvirkning: organisering, fremdrift og finansiering Organisering Fremdriftsplan med aktiviteter og møteplan Fase 1: Forarbeide og planprogram Fase 2: Planforslag Fase 3: Offentlig ettersyn Fase 4: Plan til vedtak Kostnader og finansering av planarbeidet Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 3

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Områderegulering for Nordbyen omfatter et større område nord i sentrum av Tromsø. Bakgrunnen for oppstart av områderegulering er todelt: Det ene er utbyggingspresset i området. Kommunen har fått henvendelser fra flere av de større grunneierne nordøst for Tromsøbrua som ønsker å videreutvikle eiendommene sine til ulike formål, herunder en stor andel bolig og utfylling i sjø. Sør for brua er reguleringsplan for Vervet snart vedtatt og krever infrastruktur. Begge områder grenser mot historiske kvartaler med bevaringsverdi i vest. Det andre er at området ligger svært sentralt og har et stort omdanningspotensiale. Området skal binde sammen byens historiske sentrum og Stakkevollveien. Nordbyen har samme type potensiale for omdanning som Stakkevollveien allerede er kommet i gang med, men ligger nærmere sentrum, og har en større andel bevaringsverdige bygningsmiljø. Områdets potensiale og sentrale beliggenhet har gjort at området i «Spillet om Tromsø» (1995) ble omtalt som «De store prosjekters sted» og «et sted av første rang». Det har bl.a. vært vurdert som mulig lokalisering for nytt Tromsø museum. Ved å sette i gang en områderegulering ønsker kommunen å se området i en større sammenheng og styre en helhetlig omdanning av området. Forholdet til byen, sjøfronten og tilførsel av gode urbane kvaliteter vil være viktig. Forbindelser ut og inn av området og koblingen mellom Stakkevollvegen og sentrumskjernen/gågata vil også være viktig å avklare. Det samme vil forholdet til kulturminnene i området, og påvirkningen omdanningen har for sentrum. 1.2 Områdereguleringsplan Områdereguleringsplan er hjemlet i PBL 12-2 og skal avklare områdets arealbruk og infrastruktur i et helhetlig perspektiv: «sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser». Plantypen brukes på nivå med kommunedelplan, men har rettsvirkning som reguleringsplan mht arealformål, ekspropriasjon, tidshorisont (10 år) etc. Det betyr at det kan stilles plankrav om detaljreguleringsplan for prosjekter/delområder som ikke er avklart, men kan også avklare prosjekter/delområder så langt at tiltak kan behandles direkte som byggesak uten ytterligere plankrav. 1.3 Mandat Sentrumsløftet ble vedtatt i KST i sak 0075/13 ( ). Her er Områderegulering for Sentrum nord vedtatt som tiltak nummer 2 med prioritet 1 (realiseres innen 0-5 år). 1.4 Planens avgrensning Avgrensing av planområdet avgrenser også hvilke diskusjoner som skal behandles i planprosessen. Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 4

5 Foreløpig avgrensing er vist på figuren under. Endelig avgrensing må bestemmes i planprogram, og ses opp mot omfanget av tema i planen: mot nord vurdere om Agnforsyninga og del av bebyggelsen nord for Skriverplassen skal være med for å vurdere helhetlig utforming av byrom og trafikkavvikling her, mot vest vurdere hvor hensiktsmessig det er at en rekke vernehensyn og andre problemstillinger mellom Strandgata og Storgata, og langs Storgata, skal avklares i denne planen Bispegata og Elvegata tatt med av hensyn til trafikkavvikling, Elvegata bl.a. for å vurdere et tunnellinnslag med direkte forbindelse til parkering i fjellanlegget mot sør vurdere avgrensing mot sentrum og «den blå parken» som skal ha en egen områdeplan mot sør vurdere om Vervet skal tas ut av områdeplanen. Reguleringsplan har hatt en lang prosess og skal vedtas i Reguleringsplanens innhold skal uansett ikke utfordres i utvikling av områdeplan. Avgrensing av analyseområdet for planen er større, for eksempel kan tema-analyser av infrastruktur som for eksempel trafikk omfatte hele Tromsø og Tromsø sentrum.????? Figur 2: Planavgrensing 2014 vist med rødt. Det er aktuelt å endre planområdet for å avgrense antall og typer N problemstillinger i planarbeidet. Aktuelle endringer er vist med blå stiplet linje. Avgrensing fastsettes i planprogram. Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 5

6 2 Målsettinger 2.1 Mål for Nordbyen Visjon for Nordbyen / Tromsø sentrum: Urban Arctic den arktiske hovedstaden Mål for Nordbyen: Nordbyen fremhever Tromsø sine bymessige kvaliteter og egenarten i området Nordbyen binder sammen historisk sentrum og Stakkevollveien Nordbyen er et attraktivt område for nye investeringer Byrommene er definerte og innbyr til uteopphold, de er klimatisk optimale og miljømessig best mulig mtp støy og støv Kulturminnene integreres både i bebyggelsesmønster og bruk av uterom Arealbruken er mangfoldig og bymessig, med boliger over offentlig tilgjengelige funksjoner på gateplan (boliger kan unntaksvis være på gateplan i deler av de verneverdige områdene) Området er tilrettelagt for en stor andel boliger og nødvendig tilhørende infrastruktur (skole/skolevei/barnehage/lekeareal etc) Nordbyen gir plass til store programmer som styrker Tromsø som den arktiske hovedstaden (for eksempel Tromsø museum, idrettsarena etc) Trafikksikker og effektiv avvikling av kollektivtrafikk, biltrafikk og sentrumsparkering på bynivå Trafikksikre, sammenhengende og attraktive gang- og sykkelveier Effektmål for Nordbyen: Nordbyen er igjen en viktig og attraktiv del av Tromsø sentrum 2.2 Mål for planarbeidet Mål for planarbeidet: Forutsigbare rammer for fremtidige investeringer Fremtidsrettet plan med riktige grep for å øke områdets attraktivitet Fokus på riktige problemstillinger og med riktig detaljeringsnivå Omforente løsninger som styrer videre detaljplanarbeid uten (store) omkamper Dersom det er mulig og hensiktsmessig å gå så langt i områdereguleringsplanen at detaljregulering blir unødvendig Sikre at evt senere detaljregulering blir så smidig som mulig Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 6

7 Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 7

8 3 Planprosess/medvirkning: organisering, fremdrift og finansiering 3.1 Organisering Kommunestyret Byrådet Prosjekteier: Byråd for byutvikling Styringsgruppe: komm-dirr byutv, byutv.sjefen, leder byutv. plan og regulering PA Prosjektansvarlig: leder Byutvikling plan PL Prosjektleder: planlegger Byutvikling plan Prosjektgruppe: 3 fra Byutvikling-plankontoret 1 fra Byutvikling-regulering 1 fra Finans Utbyggingstj. 1 fra Park og vei 1 fra Næring, kultur og idrett Ressursgruppe: Representanter fra grunneiere, ideelle org., Bydelsråd etc i området, NFTR/ sentrumsløftet Referansegruppe: Byutviklingkomitéen Arbeidsgrupper og konsulenter som leverer til prosjektgruppa: Konsulent 1 KU trafikk Konsulent 2 KU utfylling Konsulent 3? AG1 plantema 1 AG2 plantema 2 Prosjekteier: Alvarstein Styringsgruppe: PA og PL: Prosjektgruppe: Ressursgruppe: Referansegruppe: Nermo, Mohåg, Eidesen, Hareide Hareide og Bjøru Fra byrådsavdeling for Byutvikling: Tre fra plan: Olofsson, Minde, Steenstrup, en fra regulering: Larsen, fra Byrådsavdeling for finans - utbyggingstjenesten: Skaug, fra Park og vei: Gjertsen, samt en person fra Byrådsavdeling for Næring, kultur og idrett. Representanter fra grunneiere (oppnevnes av grunneierne selv), offentlige /ideelle org. og Bydelsråd etc i området, Næringsforeninga/ sentrumsløftet. Byutviklingskomitéen Statens vegvesen forespørres om ønsket rolle, helst i ressursgruppa. Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 8

9 3.2 Fremdriftsplan med aktiviteter og møteplan Fremdriftsplan med møteplan angir konkret prosess delt i fire faser. ADMINISTR.: Prosjektutvikling/beslutning: Prosjektgruppe (), Ressursgruppe (RG), Styringsgruppe (), POLITISK: Utlegging planprogram, utlegging til OE: Byråd, vedtak planprogram og plan: Kommunestyret (KST) HB Permisjon: oktober eller november Fase 1 Forarbeide og planprogram Fase 2 Utarbeide planforslag Utredninger, mulighetsstudier Fase 3 Planforslag til offentlig ettersyn Fase 4 Endelig plan til vedtak milepæl A M J A S O N D J F M A M J A Forankre mål, prosess Analyser, KU-er og mulige løsninger Saksfremlegg Merknadsbehandling og utredningsbehov Prosess berørte parter Offentlig ettersyn Revidert plan, sak. 1. Planprogram Utarbeide planprogram: Grunneiere Analyser Tre visjoner Offentlig ettersyn Vedtak RG Folkemøte Byråd Byråd 2. Planforslag Mulighetsstudier KU-er Plankart/be stemmelser Planbeskr. RG RG Folkemøte RG 3. Offentlig ettersyn Saksfremlegg RG Offentlig ettersyn Byråd Folkemøte 4. Plan til vedtak Merknadsbehandling Revidert plan Vedtak RG Byråd Byutv KST Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 9

10 3.2.1 Fase 1: Forarbeide og planprogram Planprogrammet utarbeides på grunnlag av tre prosesser: Dialog med grunneiere og andre aktører i området Områdeplanen skal identifisere og bygge på planer og ambisjoner aktørene i området har for utvikling av sine egne eiendommer og for området. Det er derfor viktig å kartlegge eierskap, ambisjoner, fremdrift etc for utvikling av de enkelte eiendommene. I tillegg er det interesseforeninger uten direkte eierskap til eiendommer som skal høres. En slik kartlegging vil være et vesentlig bidrag til å lage en plan som har mulighet for å blir realisert. Det betyr ikke at alle vil få det de vil, men det kan bety at planen vil gi helhetlige og forutsigbare rammer for senere prosjekter og således gi kommunen et styringsredskap som er basert i og forenlig med aktørenes ambisjoner. Eierskap og ambisjoner kartfestes. Etablere Ressursgruppe som representerer eiere / interessenter Planavgrensing og planfaglige innledende analyser av byform og infrastruktur Planavgrensing basert på vurdering av ønsket omfang, geografisk og temamessig. Innledende analyser av planfaglige tema som skal utredes, og lage utredningsprogram for disse: Trafikk og parkering (på bynivå og på områdenivå) Utfylling i sjø / utforming av overgangen sjø og land Byforming: Uterom og bebyggelsesstruktur/høyder Arealbruk / funksjoner, fokus plan 1 (eksisterende og program: bolig med tilhørende rød og grønn infrastruktur, næring, sjørelaterte funksjoner, kommunale behov, evt. attraksjoner) Vern og bruk (prinsipper for bruk av vernet bygningsmasse / bygningsmiljø) Områder: identifisere ulike områder med ulike forutsetninger for utvikling Behov, rekkefølge og kostnader for infrastruktur (rød, grønn og grå) Innledende analyser kartfestes. Utredningsprogram innarbeides i matrise som viser problemstilling, eksisterende kunnskap om tema og evt. behov for KU. Prosjektgruppa sentral i dette Tre (fire?) alternative visjoner for området Det skisseres tre framtidsbilder for området, som skal bidra til å klargjøre diskusjonen om områdets rolle i byen. Framtidsbildene viser muligheter og konsekvenser under de ulike alternativene. 1. Nullalternativet: «Selvgrodd» utvikling uten store investeringer i infrastruktur 2. Boligbyen: Vektlegger boligbygging som drivkraft i byutviklingen, med tilhørende infrastruktur og tilrettelegging av utearealer som gir god urban bokvalitet Byen (sentrums reserve): Vektlegger reservearealer for store prosjekter som trenger å være nær Tromsø sentrum for å styrke sentrumsutviklinga (parkeringshus, Tromsø museum etc). Bymessige utearealer for store anledninger. 4. Fremtidsbyen: Et tredje vekstscenario. Boliger og store prosjekter side om side, eller stablet på hverandre. En komplett bydel mht boliger og infrastruktur, men også store anledningers sted. Fremtidsbildene beskrives og programmeres stikkordsmessig ut fra valgte kriterier, illustreres med bilder fra andre byer og analyseres ifht overordna strategiske hensyn for byutvikling i Tromsø. Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 10

11 Planprogrammet skal også vise en mer detaljert beskrivelse av aktivitetene i fase 2, 3 og Fase 2: Planforslag I denne fasen utarbeides planforslaget med tilhørende KU-er, og forankring hos RG og. - Valg av scenario, eller valg av elementer fra de ulike scenarioene, som fremtidsbilde. - Vurdere bruk av parallelle oppdrag for å utdype scenario/valgt scenario - Utredninger ihht utredningsprogram. Arbeidet starter opp parallelt med at planprogrammet merknadsbehandles og vedtas av Byrådet Fase 3: Offentlig ettersyn Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn på det tidspkt planmyndigheten og Byrådet finner forslaget komplett og står bak innholdet i det Fase 4: Plan til vedtak Merknadene til planforslaget behandles, og planforslaget revideres evt som følge av merknadene. Legges frem til sluttbehandling i KST. 3.3 Kostnader og finansering av planarbeidet Områdeplan for Nordbyen er tiltak nr 2 i sentrumsløftet. Her var estimert budsjett for planen 2 mill, ansvar: Tromsø kommune, finansiering: Tromsø kommune og gårdeierne. Kostnadene til å gjennomføre planarbeidet er estimert til ca 2,3 mill: - Prosjektleder 2 år 80% 1, timer - Prosjektgruppe / styringsgruppe / ressursgruppe 0,3 300 timer - Eksterne utredninger (trafikk, grunnforhold, vern, VAO etc) 0,4 - Studietur Oslo/ Stavanger/ Drammen 0,05 - Prosess, publisering, diverse 0,05 Det er ønskelig å få en kostnadsdeling med utbyggerne i området som også vil nyte godt av arbeidet, og muligens få reduserte utgifter til detaljreguleringsplaner som følge av at problemstillinger avklares i områdeplan. Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 11

12 Områderegulering Nordbyen - prosjektplan Side 12