Sluttrapport fra arbeidsgruppe. nedsatt av. Troms fylkeskommune utdanningsetaten

Transkript

1 Sluttrapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Troms fylkeskommune utdanningsetaten PARTNERSKAP FOR KARRIEREVEILEDNING I TROMS FORPROSJEKT

2 Innhold 1 Innledning Mandat Bakgrunn for forprosjektet Nasjonale og internasjonale rapporter og utredninger Et utvalg av grunnlagsdokumenter Organisering av- og arbeidet i forprosjektet Yrkes- og utdanningsveiledningen i Troms Beskrivelse og eksempler på utfordringer Veiledningstjenesten overfor voksne og ungdom i regi av Troms fylkeskommune Grőndersenter Strategidokumenter om karriereveiledning for fylket Erfaringer fra andre fylker Karrieresenter Organisering og struktur for felles yrkes- og utdanningsveiledning i Troms Innhold og oppgaver for karrieresenter i Troms Oppgaver som kan legges til senteret førstelinjetjeneste, individuell veiledning Oppgaver som kan legges til senteret - andrelinjetjeneste/ systemrettet arbeid Profesjon, kompetanse i senteret Etater og samarbeidspartnere Finansiering og drift Plan for oppstart av senteret Oppsummering og anbefalinger Grunnlagsdokumenter Vedlegg

3 1 Innledning Denne rapporten er et resultat av et forprosjekt kalt Partnerskap for karriereveiledning. Troms fylkeskommune og NAV Troms inngikk i juni 2008 en overordnet samarbeidsavtale på utdanningsområdet for perioden Dette med bakgrunn i en sentral samarbeidsavtale inngått mellom AID og KS av 2. mai Partnerskap for karriereveiledning er ett av områdene som blei omfattet av avtalen mellom fylkeskommunen og NAV 1.1 Mandat En tverretatlig prosjekt-/ arbeidsgruppe fikk i oppgave av Troms fylkeskommune utdanningsetaten å utrede modeller for å få til en bedre, mer samordnet og profesjonell yrkesog utdanningsveiledning for unge og voksne i fylket. Arbeidsgruppen skulle ta for seg: Organisering og struktur for felles yrkes- og utdanningsveiledning i Troms Innhold og oppgaver for karrieresenter Hvilke etater og/ eller samarbeidspartnere skal inn i senteret evt flere, sentre, antall personer Forslag til finansiering og drift (av senteret evt flere), avtaler mellom partene Plan for oppstart av senteret (evt flere) Kommentarer Arbeidsgruppen mener å ha imøtekommet det mandatet som blei gitt av utdanningsetaten for forprosjektet. Sluttrapporten med anbefalinger vil være et bidrag for utdanningsetaten til å videreføre arbeidet med Partnerskap for karriereveiledning, herunder etablering av eventuelt karrieresenter. Arbeidsgruppen har ikke laget noe eget utkast for partnerskapsavtale/ samarbeidsavtale om karrieresenter. Partnerskapsavtale vil være naturlig å utarbeide som ledd i en etablering av karrieresenter. Samarbeidsavtale som er inngått i Nordland, vedlegges til orientering. Denne kan gi ideer ved utforming av eventuell avtale for vårt fylke. 3

4 2 Bakgrunn for forprosjektet I dette kapittelet omtales kortfattet bakgrunnen for forprosjektet. Det er utarbeidet mer omfattende bakgrunnsmateriale som fortrinnsvis har vært benyttet innad i forbindelse med prosjektarbeidet. 2.1 Nasjonale og internasjonale rapporter og utredninger Flere nasjonale og internasjonale rapporter og utredninger har påpekt svakheter med yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. Spesielt bemerkes at veiledningstjenesten er fragmentert, at det er uklar ansvarsdeling, uklar samordning, mangel på strategisk utvikling og lite profesjonalisert. Fylkeskommuner og NAV er to sentrale parter i arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning i Norge. Det er derfor fokusert særskilt på disse parter. I dette kapittel omtales et utvalg av grunnlagsdokumenter. For mer utfyllende dokumentasjon vises til kapittel 12 Grunnlagsdokumenter. 2.2 Et utvalg av grunnlagsdokumenter St. melding nr 30 ( ) Kultur for læring gir signaler om å få til en styrket veilednings-/ rådgivningstjeneste i skolen og en bedre samordning av karriereveiledning gjennom forsøk med regionale partnerskap. OECD fremhever karriereveiledning som nødvendig i et moderne samfunn for at innbyggernes valgfrihet i forhold til utdanning og arbeid skal bli reell. Utdanningsministrene i EU sluttet seg til en resolusjon i mai 2004 om å styrke livslang veiledning i Europa. Norge har gitt sin tilslutning til denne. Resolusjonen fokuserer særlig på følgende områder: Utvikle en god og tilgjengelig veiledningstjeneste for alle Utvikle innbyggernes ferdigheter når det gjelder livslang læring og karriereplanlegging Utvikle bedre kvalitetssikringssystemer for veiledningsservice og -informasjon, særlig fra et brukerperspektiv Forbedre politikkutformingen både på nasjonalt og regionalt nivå ved å involvere aktuelle aktører, som partene i arbeidslivet, arbeidsmarkedsetaten, utdanningstilbydere, studenter, elever/ lærlinger og foreldre 4

5 Utdanningsdirektoratets brev til fylkeskommunene , sitat: Som en del av Kunnskapsløftet forventes det at Fylkeskommunene tar ansvar for å styrke karriereveiledningen også i et livslangt perspektiv, ved å organisere partnerskap for karriereveiledning i fylkene. Målet for Partnerskap for karriereveiledning er å utvikle forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om karriereveiledning i et livslangt perspektiv i hvert fylke. Partnerskap for karriereveiledning bør omfatte flest mulig av de aktuelle aktørene i et reelt forpliktende samarbeid og partnerskap. Det forutsettes at Partnerskap for karriereveiledning er forankret i fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør kunne bidra med egne midler, samtidig som tiltaket skal bidra til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, nettverk og kompetanse. Styringssignaler til NAV for 2008, sitat: Det forventes at fylkene arbeider med sikte på at fylkesvise overgripende samarbeidsavtaler er inngått mellom NAV fylke og fylkeskommuner/ kommuner innen 2. tertial 2008 på utdanningsområdet. NAV sine kundegrupper er i store trekk sammenfallende med fylkeskommunens (overlappende målgrupper). Overordnet målsetting for arbeidet i begge etater samt flere samarbeidende etater, er å få flere i arbeid og/ eller utdanning. For å nå denne målsettingen er det nødvendig med systematisert samarbeid mellom etatene og ha fokus på aktiviteter som kan bidra til å nå arbeidsmarkedspolitiske, utdanningspolitiske og velferdspolitiske mål. Aktuelle samarbeidstiltak er blant annet styrket karriereveiledning i forhold til arbeidsmarked/ utdanning, realkompetansevurdering, opplæring i grunnleggende ferdigheter og videregående opplæring med praksisnær tilrettelegging. GIVO - rapport En bredt sammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet avga sin rapport med konklusjoner i august 2006 (GIVO - rapporten). Oppdraget for arbeidsgruppen var å fremme forslag til Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (med bakgrunn i blant annet vedvarende høgt frafall i utdanningsløpet). Arbeidsgruppen har kommet med flere forslag. Ett av disse omhandler karriereveiledning og etablering av forpliktende partnerskap mellom etater. NOU 2008:18 ( Karlsenutvalget ) Fagopplæring for framtida Et bredt sammensatt utvalg avga sin utredning til Kunnskapsdepartementet 13. oktober Utvalget er spesielt opptatt av stort frafall og feilvalg i videregående opplæring og at flere voksne skal få mulighet til å fullføre sin utdanning. En ny OECD- rapport om utdanning Education at a Glance 2008 viser at Norge er blant OECD- landene som har minst behov for lavt kvalifisert arbeidskraft. Utvalget foreslår at det opprettes et nasjonalt senter for karriereveiledning som skal koordinere og gi kompetanseutviklingen i Norge et nasjonalt løft. Utvalget mener at det bør fastsettes nasjonale kompetansekrav for å arbeide som utdannings- og yrkesrådgivere i grunnskolen, i videregående opplæring og ved karrieresentrene. Videre mener utvalget at 5

6 karriereveiledningssentre og partnerskapsmodeller kan bidra til bedre tverrsektorielt samarbeid, og bedre koordinering av rådgivningstjenester i grunnopplæringen, i videregående opplæring, i høgere utdanning og hos arbeids- og velferdsetaten. Et nasjonalt senter vil også kunne være et ressurssenter for fylkene i arbeidet med kvalitet i yrkes- og utdanningsveiledningen. Tiltaksplan 2009 Et felles løft for realfagene v/ Kunnskapsdepartementet 3 D Videreføre Partnerskap for karriereveiledning med vekt på realfag Handling: Partnerskap for karriereveiledning er et forpliktende samarbeid mellom skoleeier, Aetat, voksenopplæring, arbeidsliv og høgskoler og universitet om å styrke koordinering, kompetanse, kvalitet og tilgang på karriereveiledning. Tiltaket er ikke spesifikt rettet mot styrking av realfagene, men vil kunne bidra til styrking av realfagene, jf. tiltak 3 B. Utøvende aktør: Utdanningsdirektoratet Tidsplan: Løpende Status: Forsøket med Partnerskap for karriereveiledning i tre fylker er evaluert og besluttet ført videre som en generell ordning. En rekke andre fylker har ulike former for samarbeidsordninger 3 Organisering av- og arbeidet i forprosjektet Forprosjektet er initiert av Troms fylkeskommune utdanningsetaten. Utdanningsdirektoratet har de senere år bevilget øremerkede midler til arbeidet med Partnerskap for karriereveiledning. Forprosjektet er finansiert av disse midlene. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 styrkes fylkenes arbeid med Partnerskap for karriereveiledning med 17 millioner kroner. Prosjektperioden er fra 1.juni 08 1.februar 09. Forprosjektet har vært ledet av en prosjektleder i 50 % stilling. Det blei opprettet en tverretatlig arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Troms fylkeskommune, NAV, KS, NHO, LO, KARRI, Innovasjon Norge, rektorkollegiet for de videregående skolene og rådgiverlaget. Arbeidsgruppen har hatt 4 fellesmøter. I tillegg har de enkelte parter hver for seg gjort noe utredningsarbeid. I utredningsarbeidet kom det tydelig til kjenne at samtlige parter på ulike nivå har ansvar for - og jobber med overlappende målgrupper. Gjennom prosjektarbeidet har partene fått mer kunnskap om hverandre, noe som eksempelvis kan brukes i framtidige nettverk, slik at karriereveiledningen kan oppfattes av ulike brukere som profesjonell og samordnet. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid benyttet ulike rapporter, nettsider og lignende som har omhandlet Partnerskap for karriereveiledning. En har prøvd å forankre prosjektarbeidet i alle ledd blant de deltakende parter. Prosjektleder har i prosjektperioden vært invitert til ulike samlinger, blant annet i regi av Fylkesmannen i Troms og Rådgiverlaget. Det er gitt positive tilbakemeldinger på arbeidet. Fylkestinget er gitt orientering om arbeidet og vil også bli orientert når forprosjektet er slutt og sluttrapporten er ferdigstilt. 6

7 Arbeidsgruppen har besøkt et utvalg av karrieresentre i landet for å få innblikk i oppgaver og organisatoriske løsninger. Dette har vært svært nyttig for arbeidsgruppen i forhold til det mandatet som gruppen har jobbet ut fra. Gjennom egen nettside på utdanning/ prosjekter/ samarbeid om utdanning - har det vært mulig å følge arbeidet i forprosjektet. Partnerskap for karriereveiledning Foto: Klara Johansen På bildet ser du arbeidsgruppa for Forprosjekt til partnerskap for karriereveiledning. Her finner du informasjon om prosjektet og du kan følge fremdriften via møtereferater osv. Møtereferat Dato Møte i arbeidsgruppa Møte i arbeidsgruppa Møte i arbeidsgruppa Møte i arbeidsgruppa Publisert av Klara Johansen Oppdatert av Klara Johansen 2. februar :15 Spørsmål og svar i fylkestinget Karriereportal for voksne Orientering til fylkestinget datert Nyhetssak om prosjektet datert med linker til avtalene som er inngått. Nyhetssak om prosjektet datert NIBR rapport 3 fylker Marit Helgesen og Marte Feiring - Kartlegging i tre fylker 7

8 Arbeidsgruppa består av: Helge Isaksen, Troms fylkeskommune - leder av arbeidsgruppa Astri Pestalozzi, utdanningsetaten, Troms fylkeskommune Mona Haugli, utdanningsetaten, Troms fylkeskommune Thorsteinn Einarsson, utdanningsetaten, Troms fylkeskommune Per Lorentzen, NAV Birgitta Hartvigsen, NAV Ivar Sæther, NAV Terje Berntsen, Innovasjon Norge Einar Marvik, Kommunenes Opplæringskontor Hugo Reiertsen, KARRI Audun Christoffersen, LO Ann-Kristin Edvardsen, NHO Snorre Bråthen, Rektorkollegiet for de videregående skolene Jolanta Jakobsen, rådgiverlaget 4 Yrkes- og utdanningsveiledningen i Troms 4.1 Beskrivelse og eksempler på utfordringer Troms fylke skiller seg ikke ut fra andre fylker mht de svakheter som fremkommer i nasjonale og internasjonale rapporter. I fylket er det flere offentlige og private aktører som driver med yrkes- og utdanningsveiledning ut fra ulike roller og ståsted. Disse aktørene tilbyr tjenester uten særlig grad av samordning eller koordinering, noe som resulterer i en fragmentert tjeneste uten gjennomgående strukturer. Tjenesten synes å være lite dokumentert, og det er behov for å styrke og samordne kompetansen blant aktørene. Dette gjelder så vel metodesom fagkunnskap. Mange i befolkningen som har behov for karriereveiledning, opplever å ikke få dekket sitt behov gjennom dagens tjenester. Dette gjelder ulike grupper av voksne og et økende antall fremmedspråklige som i dag betjenes gjennom kommunene, NAV og fylkeskommunene. Både brukere og veiledere har problemer med å orientere seg i de ulike tilbud som finnes og hvem som har ansvar for de enkelte tjenester. Troms fylke er blant de fylker som har høgest frafall og feilvalg i videregående opplæring. Dette berører ikke bare fylkeskommunen, men i høg grad også samarbeidsparter som NAV, Fylkesmannen, KS og KARRI. Frafall og feilvalg medfører ikke bare problemer for det enkelte individ, men også for samfunnet som helhet i form av store økonomiske omkostninger. Troms fylke vil ha behov for kompetent arbeidskraft på en rekke områder i årene framover. Det er derfor viktig med større treffsikkerhet i valg av utdanning mot arbeidsmarkedet og at færrest mulig unge og voksne er utafor utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. I 2007 var det eksempelvis sysselsatt ca personer i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste i Troms fylke. Ca 35 % av personalet var uten formell helse- og sosialfaglig utdanning. 8

9 Fram mot år 2030 vil det mangle rundt omsorgsarbeidere på landsbasis. Nye og store brukergrupper innen pleie og omsorg stiller krav til nye arbeidsformer og endret kompetanse. I voksengruppen er det mange med lang yrkespraksis, men ikke fullført videregående opplæring. Flere av disse mangler en systematisk kompetansekartlegging av praksis og utdanning, dvs. realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering mot videregående opplæring er en vurdering av enkeltpersoners faktiske kompetanse opp mot kompetansemålene i valgt utdanningsprogram. Godkjent realkompetanse dokumenteres i et kompetansebevis, som igjen kan gjøre brukeren mer attraktiv på arbeidsmarkedet og evt. legge grunnlag for et avkortet utdanningsløp mot ønsket sluttkompetanse. Blant registrerte arbeidssøkere i fylket har ca 50 % av disse ikke fullført opplæring på videregående skoles nivå. Flere av disse kan ha utbytte av en realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering som virkemiddel er for øvrig ikke godt nok kjent i befolkningen, blant arbeidsgivere eller i NAV -systemet (jf sluttrapporten fra prosjektet Økt bruk av realkompetansevurdering for arbeidssøkere 2008 der Troms fylke var ett av tre pilotfylker, se under. 9

10 I hht SSB 2007, er det i Troms 34,8 % av befolkningen i gruppen 16 år og over som kun har grunnskole som høgeste utdanning. Gjennomsnitt for landet er 30.9 %. Dersom regjeringens nordområdesatsing blir vellykket, vil fylket ha behov for kompetent fagpersonell på flere områder, offshore, maritim sektor, logistikk, infrastruktur med mer. Det er viktig å ha dette som bakgrunn ved informasjonsarbeid og ved individuell veiledning av unge og voksne. NAV, fylkeskommunen og Kriminalomsorgen i frihet samarbeider om undervisningstilbudene til innsatte i Tromsø fengsel. Utfordringene knyttet til dette arbeidet er å lage individuelle planer som er realistiske i forhold til den enkeltes realkompetanse, muligheter på arbeidsmarkedet og muligheten for å fullføre utdanningen etter endt soning. Her mangler det struktur, og samordningen er ikke god nok. Vox har for øvrig satt i gang pilotprosjekter i noen fylker. 10

11 4.2 Veiledningstjenesten overfor voksne og ungdom i regi av Troms fylkeskommune Voksne: Som et ledd i å gi voksne et fullverdig tilbud knyttet til alle sider ved videregående opplæring, er det etablert en egen veiledningstjeneste der hovedmålet er å gi informasjon om rettigheter og tilbud, og å veilede voksne i forbindelse med utdannings- og yrkesvalg. Veiledningstjenesten i Troms skal være av en slik karakter at tjenestens brukere opplever møtet med veileder som positivt, og at de får riktig og tilstrekkelig informasjon om spørsmål vedrørende rettigheter, realkompetansesystemet og mulige opplæringsveier. Pr i dag er denne tjenesten lagt til fylkesadministrasjonen, men skal i løpet av våren 2009 legges ut til studieverkstedene ved de videregående skolen i regionene: Stangnes videregående skole Indre Troms videregående skole, Bardufoss Breivika videregående skole Nordreisa videregående skole Veiledningstjenesten skal være tilgjengelig 5 dager i uka i ordinær åpningstid. Tjenesten skal være lagt til rette både for personlig oppmøte og henvendelser pr telefon. Veiledningstjenesten skal ivaretas av oppnevnte personer ved skolene, og spørsmål vedrørende realkompetanse og opplæring skal alltid besvares av disse både ved telefonhenvendelser og direkte henvendelser. Økt arbeidsledighet og generell omstilling i arbeidslivet medfører et større behov for yrkesog utdanningsveiledning, herunder kompetanse blant veilederne i bruk av ulike verktøy og metoder. Ungdom og voksne som på grunn av arbeidsmarkedet må omstille seg og velge ny sluttkompetanse, er økende. Flere er usikre på hvilken sluttkompetanse som skal velges. Ungdom: Videregående opplæring har etter ny forskrift fra lovfestet rådgivningstjeneste. Denne er delt i sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. I utdanningsregionene i fylket er det samarbeid mellom grunnskolene og de videregående skolene i form av hospiteringer, kurs, utdanningsmesser og lignende. Veiledning av elever i grunnskolen og den videregående skolen i forhold til utdanning og yrker skal fortsatt ivaretas av rådgivere ved skolene. Flere utredninger påpeker imidlertid behov for styrking av denne tjenesten (senest gjennom Karlsenutvalget ) Endringer i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet gjør det vanskelig å være faglig oppdatert til enhver tid. 11

12 Ungdom som ikke benytter sin rett til videregående opplæring og er yngre enn 21 år, har rett til oppfølgingstjeneste. En viktig del av oppgaven for oppfølgingstjenesten er å tilby veiledning. Et karrieresenter vil kunne bidra til forbedring av tilbudet til disse ungdommene gjennom et direkte tilbud til noen av disse. Et karrieresenter vil kunne bidra direkte som førstelinjetjeneste til å øke og forbedre veiledningen for de som ikke får denne tjenesten som en del av sin elevstatus. Som andrelinjetjeneste vil et karrieresenter kunne bistå rådgivere og andre slik at senteret kan bli en kompetanse og koordineringsressurs i forhold til faglig utvikling og strukturbygging i regionene. 4.3 Grőndersenter Et Gründersenter for unge i Troms skal bidra til at flere unge etablerere lykkes med sine bedriftsutviklingsprosjekt. Senteret skal kunne gi informasjon om ulike virkemidler og muligheter som fins. I tillegg skal det være en møteplass for unge gründere slik at de kan bygge nettverk seg imellom. Arbeidsgruppen er kjent med det arbeidet som pågår ved mulig opprettelse av et Grőndersenter. Et eventuelt slikt senter bør vurderes samordnet med et karrieresenter. 4.4 Strategidokumenter om karriereveiledning for fylket Yrkes og utdanningsveiledning (karriereveiledning) er forankret i Fylkestingets behandling av Fylkestingsmeldinga om utdanning 2006 Det kunnskapsrike Nord og Strategiplan for voksenopplæring Yrkesopplæringsnemnda i fylket (YON) har også yrkes- og utdanningsveiledning som prioritert område. Regional utviklingsplan for Troms har også fokus på kompetanse, herunder realkompetansevurdering. Fylkestingsmeldinga om nordområdene 2:2006 Fellesskap og muligheter i nord! peker på flere områder der fylket vil ha behov for kompetanse i årene framover. Her nevnes blant annet miljø, næring, arktisk kompetanse, infrastruktur 5 Erfaringer fra andre fylker 5.1 Karrieresenter Tre fylker har i løpet av vært pilotfylker for arbeid med Partnerskap for karriereveiledning. Samtlige har etablert fysiske enheter kalt karrieresentre. Erfaringene her er meget positive. 10 fylker har så langt etablert karrieresentre etter ulike modeller, og flesteparten av de øvrige fylkene har planer om å opprette sentre. Sentrene har gjennom å samordne ressurser kunnet tilby en mer helhetlig og profesjonell karriereveiledning både overfor enkeltpersoner, bedrifter, NAV og skoleverket. Sentrene har ikke overtatt oppgaver som skolene, NAV og andre aktører har. Det er funnet gode løsninger slik at sentrene oppleves som et supplement til og en ressurs for ulike aktører. Der er gjennomført brukerundersøkelser, og tilbakemeldingen fra enkeltpersoner og bedrifter 12

13 har vært positive. Her nevnes at karrieresenteret har vært et nøytralt sted, tjenesten har vært gratis, helhetlig og profesjonell. Karrieresenterets oppgaver Partnerskap fylkesnivå og/eller regionalt Systemrettet arbeid Individuell veileding voksne Systemrettet arbeid Grunnskole/vgs NAV, bedrifter, mfl Innehar en samlet kompetanse Karrieresenter Karrieresenter Karrieresenter I noen fylker (eksempelvis Hordaland) har karrieresentret mest fokus på andrelinjetjenesten/ systemrettet arbeid - bistand til skolene blant annet mht feilvalg og frafall. Det er opprettet ett senter som skal være ett ressurssenter for hele fylket. I Nordland er det opprettet flere sentre og samtlige regioner er ment å få sine sentre. Flere av sentrene i Nordland har hatt fokus på førstelinjetjenesten /individrettet bistand til voksne samt bistand til ulike bedrifter/ systemrettet arbeid (omstilling, karriereplanlegging, realkompetansevurdering mm). Et nærmere samarbeid med skolene er under utvikling. Det er ulike organisatoriske løsninger mellom fylkene og innad i fylkene hvordan sentrene er organisert. Noen sentre ligger i egne bygg, noen i samme bygg som NAV, noen sammen med et ressurs/ kompetansesenter. Men samtlige sentre er nøytrale og fysisk egne enheter med egen inngang. Merkevaren er karrieresenter. Dette gjenspeiler også de fylker som har egne nettsider for karrieresenteret jf 13

14 Brukerundersøkelser viser at brukerne opplever tjenesten som mer helhetlig og med god kvalitet. Det oppleves som positivt å gå til en nøytral part der en forholder seg til en profesjonell aktør som bistår i alle faser av veiledningene, med oppdatert informasjon, råd og veiledning om yrker og utdanning og arbeidsmarkedsinformasjon. Senteret må derfor nødvendigvis ha høg kompetanse på feltet og også kunne bruke ulike veiledningsverktøy i arbeidet. Det er en fordel at karrieresenteret har en sentral beliggenhet og er utformet slik at brukere ønsker å benytte senteret. På de områder et senter ikke innehar adekvat kompetanse kan dette løses ved at samarbeidende parter inviteres til senteret eller at bruker henvises til rette instans. I slike tilfeller må etablerte nettverk benyttes slik at bruker allikevel kan oppleve en helhetlig form for veiledning en dør inn - prinsipp. 14

15 6 Organisering og struktur for felles yrkes- og utdanningsveiledning i Troms Arbeidsgruppen har tatt for seg oppgaver og målgrupper for aktører som tilbyr yrkes- og utdanningsveiledning i fylket. Arbeidsgruppen konkluderer med at det er flere aktører involvert, flere parter har ansvar og oppgaver og målgrupper er overlappende. Altså er tjenesten lite samordnet, fragmentert, lite dokumentert, uklare roller og manglende profesjonalisert. I Troms fylke, jf p.4.1 over er andelen av ungdom som foretar feilvalg og/ eller faller fra i et utdanningsløp høy. Et Partnerskap for karriereveiledning, herunder etablering av karrieresenter, kan være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere feilvalg og frafall, samt kunne gi store samfunnsøkonomiske besparelser. (I Nordland er frafallprosenten gått ned, men det er vanskelig å si om dette skyldes karrieresentrenes arbeid.) Et karrieresenter vil i denne sammenheng kunne bistå med kompetanse overfor rådgivere og lærere, bistå på foreldremøter og lignende. Ved at senteret skal være et ressurssenter og inneha kompetanse på flere områder samt ha etablert nettverk med andre aktører, kan senteret imøtekomme flere behov blant ulike kundegrupper som tidligere har måttet henvende seg til flere aktører. Dette gjelde både enkeltindivid, NAV, skoleverket, bedrifter og flere. Et karrieresenter vil kunne være en viktig samarbeidspart for NAV med å lage treffsikre handlingsplaner, mot bedrifter i omstilling, bistå med kompetanseutvikling mm. Arbeidsgruppen mener at et karrieresenter med første - og andrelinjetjeneste kan imøtekomme mange av de utfordringer som gjelder for fylket. Dette innebærer imidlertid at senteret må ha bredde i kompetansen for å imøtekomme behovene. Et nasjonalt organ for koordinering av tjenesten er under utredning. Her vil minimumsinnhold i sentrene bli drøftet, slik at sentrene kan ivareta de utfordringer og målsettinger som gjelder for etablering av Partnerskap for karriereveiledning. Ved etablering av karrieresenter i Troms fylke bør følgende føringer gjelde: - Tilby en bedre og mer helhetlig karriereveiledning i et livslangt perspektiv - Gjøre det enklere å finne fram i tilbudet om veiledning - Styrke den regionale koordineringen og samordningen av karriereveiledning på tvers av aldersgrenser - Fremme samordning og løsninger som ivaretar de ulike brukergruppenes interesser og behov lokalt og regionalt - Tydeliggjøre roller og oppgaver mellom etater og samarbeidsparter på karriereveiledningsfeltet - Styrke arbeidet med karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring - Styrke samarbeidet om karriereveiledning som virkemiddel inn mot arbeidslivet og arbeidsmarkedspolitikken Arbeidsgruppen har som tidligere nevnt foretatt en kartlegging av sammenfallende målgrupper for yrkes- og utdanningsveiledning, oppgaver og hvilke parter som tilbyr 15

16 tjenester. Tjenestespekteret er som det fremgår i kapittel 7.1 og 7.2 ganske detaljert og er ment å være et utgangspunkt for videre diskusjon om innhold i karrieresenter og aktuelle samarbeidsparter. De oppgaver som blir lagt til senteret vil ha betydning for dimensjonering av senteret (herunder antall personer, arealbehov o. l). I tillegg til at senteret må ha en minimumsbemanning for en første - og andrelinjetjeneste, må det etableres tett kontakt/ et nettverk med sentrale aktører som ikke fysisk er i senteret. 7 Innhold og oppgaver for karrieresenter i Troms Arbeidsgruppen ser klare fordeler med å samordne tjenester blant ulike aktører som hver for seg tilbyr yrkes og utdanningsveiledning. Samordning gjennom etablering av karrieresentre vil imøtekomme mange av de behov som unge og voksne har samtidig som dette kan gi effektiviseringsgevinster til partene i karrieresenteret. Arbeidsgruppen mener at det første karrieresenteret bør etableres i Tromsø og ha en første og andrelinjetjeneste i tett samarbeid mellom sentrale aktører. Det vil være naturlig å etablere senteret fysisk sammen med, evt i tett samarbeid med et planlagt Gründersenter i Tromsø. Arbeidsgruppen begrunner valg av Tromsø med bakgrunn i blant annet «kundegrunnlag», flere ulike aktører som tilbyr tjenester og planer om etablering av Grőndersenter. Senteret kan være frittstående eller ha nærhet til eksempelvis NAV kontor, bibliotek, videregående skole, Innovasjon Norge. Senteret bør ha en form og beliggenhet som gjør at dette kan brukes aktivt av alle grupper i befolkningen. Senteret bør være et ressurs- og kompetansesenter for enkeltpersoner og bedrifter uten at ansvarsforholdet til de enkelte parter endres. Senteret bør spille på lag med og oppleves som en naturlig støttespiller til samarbeidsparter som NAV, fylkeskommunen, kommunen, Innovasjon Norge, NHO, LO, Fylkesmannen med flere. 7.1 Oppgaver som kan legges til senteret førstelinjetjeneste, individuell veiledning En førstelinjetjeneste innebærer at senteret skal yte veiledning på individnivå, individuell karriereveiledning til alle voksne med behov, herunder informasjon, råd og veiledning om yrkes- og utdanningsvalg. Informasjon, råd og veiledning om yrker og utdanning overfor voksne og ungdom som ikke er i en skolesituasjon Kartlegging, dokumentasjon, vurdering av realkompetanse Vurdering av rett til opplæring (grunnskole vgo) Informasjon, veiledning, godkjenning kompetanse minoritetsspråklige Informasjon om finansieringsmuligheter for utdanning Informasjon på telefon til hele fylket Egen nettside med aktuell informasjon, mulighet til å stille spørsmål, bestille time for samtale osv Informasjon om å starte egen bedrift 16

17 7.2 Oppgaver som kan legges til senteret - andrelinjetjeneste/ systemrettet arbeid En andrelinjetjeneste innebærer at senteret skal yte profesjonell bistand til andre samarbeidsparter som driver med yrkes- og utdanningsveiledning. Aktuelle andre parter er grunnskoler, videregående skoler, NAV kontor og bedrifter. Samarbeid med bedrifter omstilling, kartlegging og dokumentasjon realkompetanse videre utvikling/opplæring Informasjon om kurs/ utdanningsmuligheter, bistand karriere-/ medarbeidersamtaler. Systemrettet arbeid skolene/styrking av veiledningstjeneste på grunnskole / videregående skoles nivå Utarbeiding regionale planer for karriereveiledning Utvikle/gjennomføre kurstilbud for kontaktlærere, rådgivere, faglærere i grunnskolen. Foreldrekurs Arrangere ulike konferanser Initiere og videreføre kompetansetiltak på området for veiledere i NAV og i utdanningssystemet - skolering utdanningssystemet, realkompetansevurdering, veiledningsmetodikk Bistand i forbindelse jobbsøkekurs- / jobbklubb for brukere i NAV Kurs/ tiltak for elever i grunnskolen -utvikling av selvforståelse og valgkompetanse Individuell veiledning til enkeltelever, lærlinger, lærekandidater etter nærmere forespørsel og avtale med skolene Samarbeid studieverksted (veiledning før opplæring) Samarbeid om innsatte i fengsel veiledning/ realkompetansevurdering ) Samarbeid NAV/ulike tiltaksarrangører (veiledning før /underveis i opplæringen / kravspesifikasjoner) Oppgaver knyttet til utarbeidelse av ulike prosjektsøknader som fordrer tverretatlig samarbeid. Her kan kompetansen bli bedre blant de fleste av aktørene 17

18 7.3 Profesjon, kompetanse i senteret Ved etablering må hensynet til profesjonalisering av tjenesten stå sentralt, og det må tas hensyn til den kompetansen, de strukturer og nettverk som allerede eksisterer og som fungerer i fylket. Karrieresenteret må inneha høy grad av kompetanse på veiledningsmetodikk herunder bruk av ulike typer kartleggingsverktøy. Videre må det være solid kompetanse om alle utdanningsnivå, retninger, inntakskriterier o.l I tillegg skal karrieresenteret ha spisskompetanse på og kunnskap om arbeidsmarkedet inklusiv næringslivets og samfunnets behov for kompetanse nasjonalt og regionalt. 8 Etater og samarbeidspartnere Her vises til p.9 under. I tillegg vil det være naturlig at karrieresenteret bygger nettverk mot andre relevante fagmiljø. Dette for å kunne tilby informasjon og veiledning i et helhetlig perspektiv. 9 Finansiering og drift Å «samle» og samordne oppgaver i et karrieresenter som i dag tilbys overlappende, vil gi brukere av senteret og aktører i senteret gevinster. Det vil derfor være naturlig at finansieringen og driften av senteret ivaretas i et spleiselag mellom fylkeskommunen, NAV, Innovasjon Norge, NHO, KARRI, kommunen og eventuelt flere. Arbeidsgruppen ser at det er helt nødvendig å bygge opp rundt allerede eksisterende tjenester, og flytte disse til karrieresenteret framfor å arbeide utelukkende for muligheten for å etablere nye stillinger. Et senter i Tromsø med et minimum av oppgaver for å ivareta en første - og andrelinjetjeneste, jf målsettinger for Partnerskap for Karriereveiledning, vil etter arbeidsgruppens vurdering se slik ut: Bemanning: 1 leder som også skal delta i veiledningsoppgaver 4 rådgivere Bidrag inn i senteret: Midler fra fylkeskommunen: Ca 2 årsverk Midler fra NAV ca 1 årsverk Midler fra NHO ca 1 årsverk Midler fra Innovasjon Norge ca 0.25 årsverk Midler fra Tromsø kommune ca årsverk Bistand fra KARRI 0.25 årsverk Midler fra Fylkesmannen, LO evt andre 18

19 Budsjett: Lønn 5 stillinger kr ,- Husleie, kontorhold kr ,- Utstyr, inventar kr ,- Diverse kr ,- SUM kr ,- Tallene i budsjettet er med bakgrunn i erfaringstall for sammenlignbare sentre. 10 Plan for oppstart av senteret Arbeidsgruppen mener at karrieresenteret i Tromsø bør kunne være på plass i løpet av 2. halvår Etableringen av karrieresenter i Tromsø vil kunne gi viktige erfaringer i forhold til videre oppbygging av tjenesten i fylket. Noe av intensjonen med å etablere karrieresenter er å gi forbedret førstelinjetjeneste til de grupper som ikke ivaretas tilfredsstillende innenfor de strukturer som fins i dag. I forhold til andrelinjetjeneste skal senteret gi oppbakking slik at de tjenester som i dag ivaretas overfor overlappende målgrupper av flere etater kan bedres. Dette vil kunne gi mer helhet, bedre kvalitet, mer samordning og profesjonalitet i karriereveiledningen, noe alle deltakende etater vil tjene på. Senteret skal være et profesjonssenter og yte bistand som nevnt i form av en første - og andrelinjetjeneste, Senteret skal også yte bistand til de andre regionene/ tjenesteområdene i fylket i en overgangsfase inntil en har funnet gode løsninger for tjenesten i hele fylket. Senteret må ha solid kompetanse på alle områder knyttet til utdannings - og yrkesveiledning, herunder bruk av ulike typer kartleggingsverktøy. I den sammenheng må det vurderes hvorvidt evt nye sentre skal inneha tilsvarende breddekompetanse som i Tromsø eller om hvorvidt karrieresenteret i Tromsø skal fungere som et ressurssenter også for disse. Videre arbeid med Partnerskap for karriereveiledning etablering av karrieresenter- bør forankres gjennom vedtak i Troms fylkesting. 11 Oppsummering og anbefalinger En arbeidsgruppe initiert av Troms fylkeskommune utdanningsetaten fikk i august 08 i oppdrag å utrede modeller for Partnerskap for karriereveiledning. Hensikten var å få til en bedre, mer helhetlig og mer profesjonalisert karriereveiledningstjeneste i fylket. Arbeidsgruppen har bestått av deltakere fra Troms fylkeskommune, NAV, KARRI, Innovasjon Norge, NHO, LO, KS, rektorkollegiet for de videregående skolene, representant for rådgiverlaget. Gruppen har vært ledet av prosjektleder. 19

20 Arbeidsgruppen tilrår opprettelse av et karrieresenter i Tromsø som første fase i oppbygging av forbedret karriereveiledning for unge og voksne i Troms. Denne etableringen vil gi viktige erfaringer i forhold til videre oppbygging av tjenesten i fylket. Senteret skal også yte bistand til de andre regionene i fylket i en overgangsfase inntil en har funnet gode løsninger for tjenesten i hele fylket. Et karrieresenter vil bidra til en forbedret førstelinjetjeneste/ individrettet bistand til grupper av voksne som ikke ivaretas tilfredsstillende innenfor nåværende strukturer. I forhold til andrelinjetjeneste/ systemrette bistand vil senteret blant annet gi bistand til rådgivere i skolene, kontaktlærere og veileder i NAV. Senteret skal altså være et profesjonssenter og ha solid kompetanse på alle områder knyttet til utdannings - og yrkesveiledning, herunder bruk av ulike typer kartleggingsverktøy. Arbeidsgruppen mener at etablering av karrieresenter vil kunne gi mer helhet, bedre kvalitet, mer samordning og bedre profesjonalitet i karriereveiledningen. Dette vil gi gevinster til samarbeidende parter i karrieresenteret og ikke minst til unge og voksne som ønsker profesjonell bistand til valg av utdanning og yrke. Senteret vil kunne bidra i arbeidet med å redusere feilvalg, bortvalg og frafall i utdanningsløpet, i samarbeid med ansvarlige etater. Videre vil senteret kunne medvirke til at flere voksne får lyst til- og ser at det er mulig å fullføre videregående opplæring på bakgrunn av realkompetansevurdering. I veiledningssammenheng bør kunnskap om utdanningssystemet og behov i markedet, herunder de muligheter som nordområdesatsingen gir, ses i sammenheng. Arbeidsgruppen ser for seg et spleiselag for å drifte senteret. Naturlige samarbeidsparter er Troms fylkeskommune, NAV, Fylkesmannen i Troms, Innovasjon Norge, NHO, Tromsø kommune, LO eventuelt flere. Arbeidsgruppen er kjent med planene om eventuell opprettelse av et Gründersenter i Tromsø. I den forbindelse tilrår arbeidsgruppen at det bør vurderes en samordning/ samlokalisering mellom et eventuelt Gründersenter og karrieresenteret. Arbeidsgruppen anbefaler at arbeidet med Partnerskap for karriereveiledning, herunder etablering av karrieresenter, forankres gjennom vedtak i Troms fylkesting og videreføres som prosjekt i henhold til anbefalinger i sluttrapport. Sentralt i dette arbeidet vil være å finne løsninger for drift av senteret og hvilke prioriterte oppgaver senteret skal ivareta. Driften av senteret bør forankres i Partnerskapsavtale mellom de parter som deltar i spleiselaget. 12 Grunnlagsdokumenter KD: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring ( GIVO- rapporten 2006) AID: Stortingsmelding nr 9 ( ), Arbeid, velferd og inkludering, kap. 11 KD: Stortingsmelding nr 16 ( ), og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring KD: Stortingsmelding nr 30 (2004). Kultur for læring ( Kunnskapsløftet) Udir brev til fylkeskommunene om forventninger til initiativ til etablering av regionale partnerskap for karriereveiledning (jf stortingsmelding nr 30) 20

21 Avtale mellom AID og KS av 2. mai 2007 Tiltaksplan 2009 Et felles løft for realfagene Kunnskapsdepartementet OECD- rapporter NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Styringssignaler til NAV og fylkeskommuner Samarbeidsavtale mellom Troms fylkeskommune og NAV Troms- juni 2008 Fylkestingsmeldinga om utdanning 2006 (Troms) - Det kunnskapsrike nord Strategiplan for voksenopplæring (Troms) Regional utviklingsplan (Troms) Fylkestingsmeldinga om nordområdene 2:2006 Fellesskap og muligheter i nord! Helge Isaksen( sign) leder av arbeidsgruppen 21

22 13 Vedlegg 22

23 Samarbeidsavtale om felles mål i arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikken Delavtale 1 Samarbeid om karrieresentre og økt bruk av realkompetansevurdering Bakgrunn for avtalen Avtale mellom Arbeids- og Inkluderingsdepartementet og KS, om styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner og kommuner Fylkesplanen for Nordland og Utviklingsprogram Nordland (UPN) St.meld nr 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering St.meld nr 16 ( Og ingen sto igjen Tidlig innsats for tidlig læring Fylkestingssak 126/07 Karriereveiledningen i Nordland mål og strategier for det videre arbeid Fylkesrådssak 134/08 Organisering og drift av regionale karrieresentre i Nordland Overordnet samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og NAV Nordland om felles mål og tiltak i arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikken. Formål Formål med avtalen er å bidra til en helhetlig, samordnet, tilgjengelig og kvalitetsmessig god karriereveiledning for ungdom og voksne sett i et livslangt perspektiv. Mål Gjennom et forpliktende partnerskap på fylkes- og regionalt nivå etableres et fylkesdekkende tilbud av regionale karrieresentre. Etableringen skjer trinnvis og i samsvar med økonomiske rammebetingelser og engasjement fra regionale samarbeidsparter. Sentrene skal ivareta felles kjerneoppgaver når det gjelder karriereveiledning for voksne og ungdom både på individ og systemnivå. Det vises til fylkesrådsvedtak 134/08. Dette inkluderer ansvar for oppfølging av en del fylkeskommunale oppgaver. Innhold og kvalitet sikres gjennom krav til kompetanse og et system for vurdering av kvalitet i tjenesten. Det gis rom til lokale variasjoner basert på regionale forutsetninger når det gjelder organisering og innhold i tjenesten. Hvem avtalen omfatter NAV Nordland Nordland fylkeskommune, utdanningsavdelingen Fylkesmannen, oppvekst og utdanning NHO LO KS Partenes felles forpliktelser Delta i et forpliktende fylkesvis partnerskap der det blant annet tas stilling til følgende: Fastsette krav til kjerneoppgaver, kvalitet og felles forventninger til tjenesten. Sørge for rapportering og løpende evaluering av virksomheten. 23

24 Følge opp felles utfordringer som må løses på fylkesnivå/nasjonalt. Ivareta løpende utvikling av en helhetlig og samordnet tjeneste inkludert å bidra med nødvendig kompetanseutvikling. Sørge for felles profilering og markedsføring av tjenesten. Holde hverandre oppdatert på hverandres ansvarsområder. Ha en dialog og samhandling med høgskolene. Forpliktelser Nordland fylkeskommune (NFK) Koordinere og følge opp arbeidet i partnerskapet inkludert faglig ledelse og personalansvar for ansatte. Gi karrieresentrene ansvar og rammebetingelser samt sørge for nødvendig kompetanseutvikling som gjør at disse kan ivareta følgende fylkeskommunale oppgaver: Generell informasjon og veiledning til voksne angående videregående opplæring Avklare og innvilge rett til videregående opplæring Registrere og følge opp søkere til voksenopplæring Arbeid med vurdering realkompetanse (etter nærmere avtale med hvert senter) Koordinere regionalt samarbeid mellom videregående skoler og grunnskoler når det gjelder karriereveiledningen Styrke forebyggende arbeid med å forhindre omvalg og frafall ved å bidra til å øke kvaliteten i rådgivningen rettet mot ungdomsskoleelevene Utvikle et kvalitetssystem som skal sikre kvalitet i tjenesten sentrene tilbyr og i måten tjenesten er organisert på ulike nivå. Gjennom videregående skoler/opus delta i regionale partnerskap med oppgaver som skissert i grunnlagsdokumentet. Oppdatere ansatte i NAV på utdanningssystemet, endringer i regelverk/rettigheter samt hvordan saksbehandlere kan være informert om prosess realkompetansevurdering. Forpliktelser NAV Nordland Bidra til størst mulig samordning og avklart organisering av sentrene knyttet opp mot NAV s geografiske tjenesteområder. Sørge for informasjon om karrieresentrene og deres funksjon til alle NAV-kontorer. Gjennom NAV lokal delta i regionale partnerskap med oppgaver som skissert i grunnlagsdokumentet. Legge til rette for samlokalisering av karrieresenteret i tilknytning til NAV der regionale partnerskap finner dette hensiktsmessig. Ha et formelt og praktisk samarbeid med regionale karrieresentre slik at NAV-brukere får dekket sitt behov for karriereveiledning inkludert dokumentert og vurdert egen realkompetanse. Oppdatere karrieresentrene i arbeidsmarkedskunnskap. Ta i bruk eget datasystem for informasjon om status realkompetansevurdringer for NAVbrukere. Forpliktelser KS Bidra til at politisk/administrativ ledelse i kommunene deltar i regionale partnerskap med oppgaver som skissert i grunnlagsdokumentet. Sørge for at tjenesten er godt kjent innen kommunesektoren med spredning av gode eksempler. Bidra til å sikre god flyt mellom grunnskole og videregående skole. Bidra til at sentrene kan avklare rett til grunnskoleopplæring for voksne. Bruke ulike arena til informasjonsspredning. 24

25 Forpliktelser NHO Bidra til at næringslivsrepresentanter deltar i regionale partnerskap med oppgaver som skissert i grunnlagsdokumentet. Sørge for at tjenesten er godt kjent for medlemsbedriftene. Forpliktelser LO Bidra til at karrieresentrene og deres funksjon gjøres kjent blant LOs medlemmer slik at disse tar i bruk sentrene når behov foreligger. Forpliktelser fylkesmannen Bidra til at nasjonale føringer i forhold til karriereveiledning og realkompetansevurdering blir fulgt. Bidra til god overgang mellom grunnskole og videregående skole. Se til at lov og regelverk følges. Økonomi Fylkeskommunen bidrar med en forutsigbar grunnfinansiering til hvert senter basert på fastsatte kriterier når det gjelder regional fordeling. NAV avklarer bruk av egne driftsmidler til lokaler/stillinger i regioner dette er ønskelig. (samlokalisering av tjenesten). NAV vurderer løpende bruk av midler for å ivareta NAV brukeres behov for karriereveiledning og realkompetansevurdering. Kommunalt bidrag/annen lokal finansiering av tjenesten avklares av regionale parter. Den enkelte kommune må ta stilling til egen ressursinnsats i tjenesten. Fylkeskommunen inngår avtale om ekstra tilskudd til regionale sentre som forutsettes å ha ansvar for særskilte fylkeskommunale oppgaver (eks: ansvar realkompetansevurderinger og opplæringsansvar for spesielle områder). Evaluering Evaluering av avtalen skjer årlig i 4. kvartal i møte mellom partnerskapet på fylkesnivå. Til grunn for denne ligger en gjennomgang av resultater og innspill fra regionale partnerskap for karrieresentrene i de ulike regionene. Avtalene justeres i tråd med erfaringer og resultater som framkommer som følge av samarbeidet. Nordland Fylkeskommune, utdanningsavdelingen har koordineringsansvar for avtalen med ansvar for å initiere årlig evaluering. Varighet og oppsigelse Avtalen trer i kraft 15. januar 2009 og har en varighet fram til Bodø den 8. januar

26 Harald Jentoft Strand(sign) Direktør NAV Nordland Jorulf Haugen(sign) Fylkesutdanningssjef Nordland fylkeskommune Guri Adelsten Iversen(sign) Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Nordland Edel Storelvmo(sign) Direktør NHO Nordland Elin Bye(sign) Daglig leder KS Nordland Øivind Silåmo(sign) Distriktssekretær LO Nordland 26