Klage over vedtatt reguleringsplan for - gbnr 41/223 og 41/55 m/fl Haukerød

Transkript

1 Sandefjord kommune Postboks SANDEFJORD Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Per Arne Andreassen 2017/ Arkivnr: Klage over vedtatt reguleringsplan for - gbnr 41/223 og 41/55 m/fl Haukerød Vi viser til kommunens oversendelse mottatt her Fylkesmannens vedtak Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen opprettholder kommunens vedtak Fylkesmannens vedtak i klagesaken endelig og kan ikke påklages til overordnet forvaltningsorgan, jf. fvl. 28 tredje ledd første punktum. ***** Sakens bakgrunn Reguleringsplan for nytt sykehjem på Haukerød åpner for etablering av et nytt sykehjem på GBNR 41/223 og deler av 41/55 på Haukerød. Regulert sykehjemstomt har et areal på ca. 29 daa. I tillegg reguleres noe av den eksisterende bebyggelsen i området, samt veiforbindelse ut til Moveien i planen. Planen gir mulighet for etablering av et sykehjem med inntil m2 BRA, samt byggehøyder på inntil 16 meter. Planforslaget er utredet med tanke på etablering av ca. 175 sengeplasser, mot dagens ca. 125 sengeplasser på Nygård sykehjem. Prosessen har vært omfattende med følgende fremdrift: Varsel om regulering samt kunngjøring av planprogram i planvarsel datert Høringsfrist Justert planprogram fastsettes av HMP- utvalget den gangs behandling av plansaken i HMP- utvalget den Vedlagt saken følger konsekvensutredning av tiltaket datert Offentlig ettersyn høringsfrist Sluttbehandling i kommunestyret Kunngjøring av vedtak og klagefrist Kommunen ga oppsettende iverksetting FYLKESMANNENS MERKNADER: Fylkesmannen forutsetter at klagerne er kjent med innholdet av sakens dokumenter og finner derfor ikke grunn til å referere ytterligere fra disse. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Klagefrist og klagerett Det følger av fvl. 34 første ledd at dersom vilkårene for å behandle klagene ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jf. dog 31. Vilkår for å behandle en klagene er at den er fremsatt av en part, eller annen med rettslig klageinteresse. Videre må klagene rette seg mot et enkeltvedtak, og den må i utgangspunktet være fremsatt innen utløpet av klagefristen. Vi viser til fvl. 28 første ledd og 29. Samtlige klager er fremsatt innen klagefristens utløp og alle klagene tas under behandling siden de er innlevert av parter eller andre med rettslig klageinteresse. Sakens opplysning Saken anses forsvarlig opplyst, jf. forvaltningsloven (fvl.) 17 første ledd. Vi viser til saksdokumentene. Fylkesmannens kompetanse og kommunen som planleggingsmyndighet Om Fylkesmannens kompetanse ved behandling av klage på vedtak heter det bl.a. følgende i fvl. 34: Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret. Vi bemerker at fvl. 34 andre ledd fikk et nytt tredje og fjerde punktum ved lovendring av , som trådte i kraft Lovendringen innebærer at statlige klageinstanser skal legge større vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet i kommunene. Endringen innebærer at terskelen for statlig overprøving av det kommunale frie skjønnet blir hevet. I saksområder av lokalpolitisk art vil hensynet til det kommunale selvstyret ha større vekt enn i saksområder uten særlige lokalpolitiske interesser. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-9/17. Etter plan- og bygningsloven (pbl.) 12-12, jf er det kommunestyret som vedtar reguleringsplaner og endringer i disse. Innholdet i reguleringsplanene er lagt til kommunens frie skjønnsutøvelse. Disse skjønnsmessige avgjørelsene må være saklige, og i samsvar med reguleringslovgivningens formål. Avgjørelsen må dessuten bygge på et riktig faktisk grunnlag. Utgangspunktet er at enhver regulering bygger på det som fremtrer som mest gunstig ut i fra en samfunnsmessig helhetsvurdering. Fylkesmannen vil videre bemerke at vi ikke har hjemmel til å endre en vedtatt reguleringsplan eller en vedtatt endring av en reguleringsplan. Vi kan imidlertid be kommunen om å revurdere sitt standpunkt, dersom vi ikke finner grunn til å tiltre planvedtaket, eller deler av dette. Dersom kommunen ikke finner grunn til å ta anmodningen til følge, må saken avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klagene er i stor grad sammenfallende og Fylkesmannen finner det derfor hensiktsmessig å behandle klagene under ett basert på anførslene i klagene. 2

3 Fylkesmannens habilitet Det hevdes at Fylkesmannen er inhabil til å behandle klagen ut fra de innspill som Landbruksavdelingen har gitt i saken. Til det er å bemerke at Fylkesmannen har flere roller. En av rollene er å gi faglige innspill i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. En annen rolle er å behandle klager på vedtak etter plan- og bygningsloven, herunder klager på reguleringsplaner. Problemstillingen knyttet opp mot våre ulike roller har vært diskutert over tid. Fra sentralt hold gitt helt entydige føringer på at vi ikke er inhabile til å behandle klager på reguleringsplaner selv om våre fagavdelinger har avgitt uttalelser i planprosessen, med mindre noen av våre fagavdelinger har fremmet innsigelser til planen som skal behandles av departementet og dette er en del av klagegrunnlaget. Fylkesmannen vil derfor avvise at vi er inhabil til å behandle klagene. Mangelfull utredning Det anføres at saken ikke er tilstrekkelig opplyst, noe som har medført et for dårlig beslutningsgrunnlag. Blant annet hevdes at konsekvensutredningen og planbeskrivelsen er mangelfull. Kommunen opplyser at planprogrammet er utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven 4-1. Videre vises det til at planprogrammet er basert på de føringer som er gitt i forskrift til konsekvensutredning, det være seg knyttet opp mot utredningstema og metoder. Kommunen legger videre vekt på at planforslaget er sendt på ulike høringsrunder og det har vært gjennomført grundige prosesser og utredninger i forbindelse med planarbeidet. For øvrig avviser kommunen at planprogrammet ikke inneholder et 0-alternativ. Det vises her til at et 0-alternativ vil være fortsatt drift av Nygård sykehjem. Fylkesmannen mener at kommunen i foreliggende sak har oppfylt de formelle krav til saksbehandling som følger av plan- og bygningsloven. Det være seg i form av utarbeidelse av planprogram, konsekvensutredninger, høringer etc. Prosessen har vært svært grundig og både offentlige etater og privatpersoner har fått mulighet til å komme med sine innspill under hele planprosessen. Etter Fylkesmannens mening er det sjelden en sak har fått så mye oppmerksomhet som denne. Saksbehandlingen fremstår som grundig og innenfor de krav som fremgår av plan- og bygningsloven, inklusive møtene i kommunens politiske organer. Trafikksikkerhet Kommunen opplyser at det vinteren 2017 ble foretatt en trafikkanalyse for hele Haukerødområdet. Analysen har vurdert ulike utbyggingsalternativer, herunder Ikea Danebo, 800 nye boliger på Sørby/Virik, utviklingen på IL Runar og Haukerød-krysset ifm. nytt sykehjem. Kravet til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse er derfor oppfylt, jf pbl 4-3. Analysen har blant annet medført at reguleringsplanen har en rekkefølgebestemmelse som forutsetter en utbedring av Haukerød-krysset med lysregulering før sykehjemmet tas i bruk. Deler av fortauløsningen langs Moveien vil også bli oppgradert. Fylkesmannen viser til at planen som nevnt over tar sikte på å bedre trafikksikkerheten i området. Videre har Statens vegvesen vært en aktiv bidragsyter under planbehandlingen. Når vegvesenet som fagmyndighet på området har akseptert planen er det først og fremst kommunens ansvar å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter, herunder barn og unge. Kommunen har gjennom hele planprosessen vært kjent med de innvendinger som FAU og naboene har mot planen. Tilsvarende argumenter ble også fremført i forbindelse andre reguleringsplaner i nærområdet og som vi har hatt til klagebehandling. Som bemerket i disse vedtakene la vi vekt på at «Det er først og fremst et kommunalt ansvar å ivareta trafikksikkerhet på kommunale veier. I en slik situasjon vil hensynet til det kommunale selvstyret være tungtveiende. Da anser vi ikke trafikksikkerheten for myke trafikanter for å være så graverende at hensynet til det kommunale selvstyret må vike». 3

4 Fylkesmannen vil likevel presisere at hensynet til trafikksikkerheten, og da spesielt de myke trafikantene, skal og må være en overordnet målsetting ved all planlegging. En plan beskriver blant annet muligheter og plikter gjelder innenfor et planområde. Dette fritar likevel ikke kommunen fra ansvaret om, til enhver tid, å påse at trafikksikkerheten blir ivaretatt på en betryggende og sikker måte. Dette er et ansvar som påhviler kommunen uavhengig av planen. I dette tilfellet er derfor Fylkesmannen opptatt av at kommunen sammen med regional veimyndighet til enhver tid vurderer trafikksituasjonen. Nødvendige avbøtende tiltak må fortløpende vurderes for å ivareta, og helst forbedre, trafikksikkerheten. Uavhengig av planen vil veimyndighetene ha et overordnet ansvar for å forvisse seg om at trafikksikkerheten til enhver tid blir forsvarlig ivaretatt. Ut fra ovennevnte mener Fylkesmannen at kommunen i tilstrekkelig grad har vurdert og hensyntatt trafikksikkerheten for myke trafikanter ved utarbeidelsen av planen. Kulturminner I forbindelse med oppstart av planarbeidet forutsatte Vestfold fylkeskommune at det ble utført kulturminneundersøkelser. Endelig rapport forelå og ingen spesielle kulturminner er påvist. Fylkesmannen for sin del forvalter ikke kulturminnevernet og har således ikke nødvendig fagkunnskap eller myndighet til å overprøve fylkeskommunens faglige vurderinger. Eierinteresser/habilitet Det hevdes at noen personer i kommunestyret er inhabile til å behandle planen. Det opplyses ikke hvilke personer det gjelder. På generelt grunnlag vil Fylkesmannen bemerke at inhabilitet vil kunne forekomme i de tilfeller der en politiker har eierinteresser i et planområde, og særlig i de tilfeller det gjelder avgrensede planer, eksempelvis detaljplaner. Ved større planer, eksempelvis områdeplaner eller kommuneplan, vil inhabilitet sjelden forekomme i om med at disse planene i stor grad vil gjelde en stor del av befolkningen, inklusive mange politikere. Det kan også tenkes at konkurransemessige forhold etc. tilsier at politikere som har eierinteresser utenfor planområdet kan være inhabile. Dette må i så fall vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I denne saken har likevel Fylkesmannen ingen holdepunkter for kunne trekke i tvil habiliteten til de representantene som var delaktig i behandlingen av planen. Vi viser for øvrig til kommunens vurderinger angående de representantene som fratrådte under behandlingen. Jordvernhensyn Et gjennomgående tema i klagene er at en gjennomføring av reguleringsplanen vil resultere i at dyrkbar mark vil gå tapt. Som nevnte innledningsvis er det kommunene som har ansvar for å utarbeide reguleringsplaner og innholdet er disse er lagt til kommunens frie skjønn, jf. pbl Dette innebærer at kommunen kan egengodkjenne planer når det ikke foreligger innsigelser fra statlige/regionale myndigheter og saksbehandlingen har fulgt de formelle krav til prosedyrer som følger av plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Når planen ble vedtatt forelå det ingen innsigelser til den foreslåtte arealutnyttelsen. Fylkesmannen mener videre at kommunens saksbehandling er forsvarlig både med hensyn til å vurder alternativ arealbruk og øvrig saksbehandling. Oppsummering Klagernes anførsler er vurdert uten at vi kan se at disse kan føre frem. Kommunen har i dette tilfellet, etter en omfattende planprosess, gått inn for utvikling av det aktuelle området innenfor de rammer som fremgår av reguleringen. Fylkesmannen har ikke hjemmel/myndighet til å overprøve kommunens faglige vurderinger. De foretatte avveininger/vurderinger synes å være basert på en 4

5 akseptabel og forsvarlig skjønnsutøvelse. Etter Fylkesmannens mening har anførslene fra klagerne vært gjenstand for grundige vurderinger fra kommunens side, både i løpet av planprosessen og i forbindelse med uttalelsene til klagene. Det faktum at en ikke har fått gjennomslag for sine synspunkter må en avfinne seg med, all den tid både kommunen og andre offentlige myndigheter har akseptert og godtatt den foreslåtte arealbruk. Konklusjon Etter å ha gjennomgått saken, mener Fylkesmannen at planvedtaket ikke er beheftet med saksbehandlingsfeil som tilsier at det er ugyldig. Administrasjonen har redegjort for faktum i saken og gitt en utførlige begrunnelser for kommunens vedtak. Når det gjelder den faktiske arealbruken ligger det innenfor kommunens plankompetanse å foreta de avveininger/vurderinger som er tatt opp i klagene. Fylkesmannen har ikke noe å utsette på det skjønn som kommunen har utøvet. Kommunens vedtak opprettholdes. Med hilsen Juridisk avdeling Per Arne Andreassen direktør Bjørn V. Norvang fagsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi til: Jordvern Vestfold Gjennestadtunet STOKKE Naturvenforbundet Sandefjord per e-post Ivar Fredrik Pettersen Skiferveien SANDEFJORD Advokatfoirmaet Selmer DA Postboks 1324 Vika 0112 OSLO Einar Andreas Sissener Mo Terrasse SANDEFJORD FAU Haukerød skole per e-post Tenden Advokatfirma ANS Postboks TØNSBERG 5