Hva er god nok utredning av naturmangfold i en konsekvensutredning?

Transkript

1 Hva er god nok utredning av naturmangfold i en konsekvensutredning? Krav til saksbehandling Eksempel fra Ås kommune med salamanderdam. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB

2 Strand-saken Advokat/universitetslektor Fredrik Holth

3 Rt s. 281 Innledningsvis bemerker jeg at domstolenes kompetanse er begrenset ved overprøving av vedtak etter plbl. 25. Både valg av reguleringsformål og hvilke områder som omfattes av reguleringen, faller inn under forvaltningens frie skjønn, og er således i utgangspunket ikke gjenstand for domstolsprøving. Men domstolene kan prøve lovmessigheten av vedtaket - det vil si om den planlagte utnyttelsen av området er av en slik karakter at den faller inn under reguleringsformålet. Som jeg skal komme tilbake til, oppstår det i vår sak spørsmål om det er forenlig med plbl. 25 nr. 4 å regulere til friområde, et område som forutsettes benyttet som uteareal for barnehage. Advokat/universitetslektor Fredrik Holth

4

5 Kurs

6 Plan- og bygningsrett Sivilombudsmannen: Sak 2011/40 Reguleringsplan for Lian og Kystadmarka: Jeg har som nevnt ikke grunnlag for å gå konkret inn på forholdene for den enkelte eiendom. Det er imidlertid på det rene at reguleringsplanen for Lianog Kystadmarka innebærer at noen få grunneiere i realiteten får nærmest verdiløse eiendommer. Etter mitt skjønn har verken kommunen eller fylkesmannen påvist positive og konkrete, relevante reguleringmessige hensyn som kan forklare eller rettferdiggjøre de valgene som er foretatt. Inntrykket av forskjellsbehandling og manglende rettferdighet styrkes av at en rekke grunneiere gis mulighet til å få ettergodkjent tiltak som er gjennomført i strid med loven. Uansett begrunnelse etterlater dette et inntrykk av at grunneiere som har tatt seg til rette, oppnår fordeler på bekostning av andre grunneiere. Som jeg har fremholdt ovenfor, kan en slik fremferd fra myndighetene ikke aksepteres.

7 Plan- og bygningsloven 1-9. Forholdet til forvaltningsloven og klage Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven. Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises. Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse. Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleglova og miljøinformasjonsloven og har hos vedkommende myndighet krav på å gjøre seg kjent med alternative utkast til planer etter denne lov, herunder dokumenter som ligger til grunn for planutkastene med de unntak som følger av 13 eller 20 til 26 i offentleglova. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne lov.

8 Plan- og bygningsloven 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger.

9

10

11

12 Utredningskrav Formålet med konsekvensutredning: Konsekvensutredninger skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når det utarbeides planer, og når det skal vurderes om tiltak skal tillates. Reglene om konsekvensutredninger er saksbehandlingskrav jf. forvaltningsloven se særlig bestemmelsen i fvl. 17 og 41. Rt s. 661 Huseby-saken (Amerikanske ambasade) Kritikk fra Bugge/Backer LoR 2010 s. 115.

13 Utredningskrav Konsekvensutredning hvilke planer omfattes av kravet? Planer som alltid skal konsekvensutredes jf. kuf 2 Planer som skal konsekvensutredes dersom de oppfyller bestemte kriterier jf. kuf 3 og 4.

14 KUF 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de; b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold,

15 Husebysaken Rt : 41. (virkningen av feil ved behandlingsmåten). Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Partsbegrepet og partsrettigheter

16 Husebysaken Rt :

17 Husebysaken Rt : Høyesterett uttaler i Husebysaken Rt : I dette ligger ikke et krav om sannsynlighetsovervekt for at feilen har fått betydning. Det er tilstrekkelig med en ikke helt fjerntliggende mulighet. Partsbegrepet og partsrettigheter

18 Vurderingen beror på de konkrete forhold i saken, herunder hvilke feil som er begått og vedtakets karakter. Der saksbehandlingsfeilen har ledet til mangelfullt eller uriktig avgjørelsesgrunnlag på et punkt av betydning for vedtaket, eller feilen på annen måte innebærer tilsidesettelse av grunnleggende fordringer til forsvarlig behandling, skal det gjennomgående nokså lite til. Sammenholdt med de interesser som skal ivaretas gjennom reglene om konsekvensutredning, og den komplekse utredningsprosessen det der legges opp til, vil veien frem til ugyldighet derfor kunne være kort når saksbehandlingsfeilen består i manglende eller mangelfull konsekvensutredning. Men noen automatikk er det ikke tale om. Og det er etter mitt syn heller ikke rom for en alminnelig presumsjon for innvirkning, slik de ankende parter har tatt til orde for. En slik presumsjon ville representere en ugrunnet stor vekting av form fremfor innhold. Det kan ikke tas for gitt at de hensyn og interesser som skal ivaretas gjennom reglene for konsekvensutredning, i en konkret sak ikke også kan ivaretas innenfor rammene av en ordinær planbehandling. I forhold til innvirkningskriteriet må man etter mitt syn derfor gå konkret til verks, og knytte undersøkelsen til de enkelte påberopte avvik fra den saksbehandlingen som skulle ha vært fulgt dersom det var gjennomført konsekvensutredning i den aktuelle saken.

19