Innledning plassering av emnet, rettskilder, hensyn, utviklingstrekk mv.

Transkript

1 Spesialisthelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Innledning plassering av emnet, rettskilder, hensyn, utviklingstrekk mv. Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 1

2 HELSERETT Plassering av emnet innen helseretten og dens lovgivning Pasient- og brukerrettigheter Helsearbeideres rettigheter og plikter Sykdommer og inngrep Medisinallovgivning Organisering og finansiering Plassering av emnet innen et utsnitt av pasientrettighetene Helse- og omsorgstjenester Allmennhelsetjenesten («førstelinje») Kommunens ansvar Spesialisthelsetjenesten («andrelinje») Statens ansvar I dag Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 2

3 Oversikt over rettskildebildet - med utgangspunkt i læringskravene Lovgivning med forarbeider Hovedlovene, slik som sphl. 1999, hpl og hfl. 2001, samt pbrl Oversikt over rettskildebildet - med utgangspunkt i læringskravene Lovgivning med forarbeider Hovedlovene, slik som sphl. 1999, hpl og hfl. 2001, samt pbrl Særlover, f.eks. lov om svangerskapsavbrudd 1975 Forskrifter,især Prioriteringsforskriften nr (endret nov. 2015) Forarbeider: Prop. 91 L ( ), Ot.prp. nr. 63 ( ) mv. Kobling mot lover på tilstøtende felt, som alminnelig forvaltningsrett Øvrige rettskilder Internasjonal rett, f.eks. ØSK artikkel 12 (helse som menneskerett) Rettspraksis (Fusa mv.), forvaltningspraksis/rundskriv og veiledere Juridisk teori, bl.a. Syse, Kjønstad, Halvorsen, (Kjelland) m.fl. Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 3

4 Hovedhensyn - ved fordeling av helsetjenester Humanitet/solidaritet Solidaritet overfor syke og funksjonshemmede Tilsier at de dårligst/svakest stilte bør satses mest på Særskilt «satsningsområde»: F.eks. eldre, psykiatriske pasienter og funksjonshemmede Lønnsomhet/effektivitet Tilbakevending til arbeid & produksjon Behandlingseffekten er viktigst Særskilt «satsningsområde»: Den yrkesaktive delen av befolkningen Hovedhensyn - ved fordeling av helsetjenester Helsereglene er et «produkt» av hensynene (Syse/Kjønstad: «ektefødt barn av blandingsøkonomien») Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 4

5 Historiske linjer - fra politikk til juss. Rettsliggjøring Disposisjonen s. 3 Juridiske og medisinskfaglige kriterier Hovedsakelig medisinskfaglige kriterier RETTSLIGGJØRING - Kommunehelsetjenesteloven Fusa-dommen (Rt s. 874) - Pasientrettighetsloven Mv. Historiske linjer - fra endimensjonalitet til tredimensjonalitet 1987 Lønning I-utredningen i NOU 1987: 23 (endimensjonal) 1990 Venteliste- og prioriteringsforskriften (endimensjonal) 1992 Eskeland-utredningen i NOU 1992: 8 (endimensjonal) 1992 Juridisk teori kritisk (Kjønstad) 1993 Kjønstad lanserer ny modell (tredimensjonal) Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 5

6 Asbjørn Kjønstad Historiske linjer - fra endimensjonalitet til tredimensjonalitet 1987 Lønning I-utredningen i NOU 1987: 23 (endimensjonal) 1990 Venteliste- og prioriteringsforskriften (endimensjonal) 1992 Eskeland-utredningen i NOU 1992: 8 (endimensjonal) 1992 Juridisk teori kritisk (Kjønstad) 1993 Kjønstad lanserer ny modell (tredimensjonal) 1997 Lønning II-utredningen i NOU 1997: 18 (tredimensjonal) 1997 Ny forskrift om ventetidsgaranti (tredimensjonal) 1999 Pbrl. 2-1 (tredimensjonal, men med ressursforbehold) 2003 Lovendring opphever ressursforbeholdet Rettighetspreg (rettsliggjøring) Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 6

7 Oversikt over forelesningen - hoveddelene Generelt om retten til nødvendige spesialisthelsetjenester I Særskilt om ulike spesialisthelsetjenester utvalgte emner II I Generelt om retten til nødvendige spesialisthelsetjenester Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 7

8 allikevel alikevel alikeavel efterhvert etter hvert etterhvert for øvrig forøverig forøvrig i allfall iallefall i alle fall Helse Midt Norge Helse Midt-Norge Helse midt-norge hovedsaklig hovedsakelig hovedsakslig Oslo Universitetssykehus Oslo universitetsykehus Oslo universitetssykehus Misissippi Mississippi Missisippi overmorgen overimorgen overimorra presedens presidens pressedens rett sal rettssal allikevel alikevel alikeavel efterhvert etter hvert etterhvert for øvrig forøverig forøvrig i allfall iallefall i alle fall Helse Midt Norge Helse Midt-Norge Helse midt-norge hovedsaklig hovedsakelig hovedsakslig Oslo Universitetssykehus Oslo universitetsykehus Oslo universitetssykehus Misissippi Mississippi Missisippi overmorgen overimorgen overimorra presedens presidens pressedens rett sal rettssal Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 8

9 Pliktsubjekter Pbrl b andre ledd Pasienten har «rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten» Ingen legaldefinisjon av begrepet «spesialisthelsetjenesten» Forarbeidene Ot.prp. nr. 10 ( ) viser til veiledning i sphl. Sphl og 2-1a Staten har det overordnede ansvaret for å yte spesialisthelsetjenester ( 2-1) Regionale helseforetak skal (konkret) gi befolkningen disse helsetjenestene Fire regionale helseforetak Pliktsubjekter Velferdsrett - spesialisthelsetj. H2017 9

10 Pliktsubjekter Se Læreboken s. 228 Pliktsubjekter Pbrl b andre ledd Pasienten har «rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten» Ingen legaldefinisjon av begrepet «spesialisthelsetjenesten» Forarbeidene Ot.prp. nr. 10 ( ) viser til veiledning i sphl. Sphl og 2-1a Staten har det overordnede ansvaret for å yte spesialisthelsetjenester ( 2-1) Regionale helseforetak skal (konkret) gi befolkningen disse helsetjenestene Fire regionale helseforetak per i dag Utgjør egne rettssubjekter, jf. hfl om partsstilling Eier sykehus, helseforetak mv. + kan inngå avtaler med private aktører Statlige bevilgninger; vanligvis ikke egenandeler for pasientene Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

11 Rettighetshavere Personkrets Spesialisttjeneste Rett til planlagt behandling (elektiv) Rett til vurdering, øyeblikkelig hjelp, helsehjelp til barn mv. Norske statsborgere JA Pliktperspektiv: sphl. 5-1, jf. 2-1a (fast bopel/fast oppholdssted) Rettighetsperspektiv: pbrl. 2-1b, jf. 1-2 (1) JA Pliktperspektiv: sphl. 5-1, jf. 2-1a (fast bopel/fast oppholdssted) Rettighetsperspektiv: pbrl. 2-1b, jf. 1-2 (1) Utenlandske statsborgere Betinget ja Pliktperspektiv: sphl. 5-1, jf. 2-1a (fast bopel/fast oppholdssted) Rettighetsperspektiv: pbrl. 2-1b, Unntak/presiseringer etter forskrift nr Presisering: Ambassadepersonell, medlemmer Arbeidshefte av EF/EØS-ordning s. 98 (883/2004) JA Unntak fra unntaket i forskriften 2, dvs. at man følger regelen som for norske statsborgere, se rubrikken til venstre Rettighetshavere Se Arbeidshefte s. 98 Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

12 Rettighetshavere Personkrets Spesialisttjeneste Rett til planlagt behandling (elektiv) Rett til vurdering, øyeblikkelig hjelp, helsehjelp til barn mv. Norske statsborgere JA Pliktperspektiv: sphl. 5-1, jf. 2-1a (fast bopel/fast oppholdssted) Rettighetsperspektiv: pbrl. 2-1b, jf. 1-2 (1) JA Pliktperspektiv: sphl. 5-1, jf. 2-1a (fast bopel/fast oppholdssted) Rettighetsperspektiv: pbrl. 2-1b, jf. 1-2 (1) Utenlandske statsborgere Betinget ja Pliktperspektiv: sphl. 5-1, jf. 2-1a (fast bopel/fast oppholdssted) Rettighetsperspektiv: pbrl. 2-1b, Unntak/presiseringer etter forskrift nr (se heftet s. 98) - Presisering: Ambassadepersonell, medlemmer av EF/EØS-ordning (883/2004) JA Unntak fra unntaket i forskriften 2, se 3 f. Konsekvensen er at man følger hovedregelen som for norske statsborgere, se rubrikken til venstre De tre hovedvilkårene en oversikt Pasientens behov Forventet nytte «Nødvendig» helsehjelp (= rettskrav) Forholdsmessighet Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

13 De tre hovedvilkårene en oversikt Den tredimensjonale modellen De tre hovedvilkårene en oversikt Pasientens behov Forventet nytte «Nødvendig» helsehjelp (= rettskrav) Forholdsmessighet Se Disposisjonen s. 8 (baksiden) Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

14 De tre hovedvilkårene en oversikt Pasientens behov Forventet nytte «Nødvendig» helsehjelp (= rettskrav) Forholdsmessighet De tre hovedvilkårene pasientens behov Pbrl b andre ledd Diagnosen i seg selv ikke avgjørende, jf. Ot.prp. nr. 63 ( ) Behovsvurderingen fremgår ikke uttrykkelig, men forutsetningsvis Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

15 De tre hovedvilkårene kritikk fra juridisk teori (M. Halvorsen 2013) «Per i dag (juni 2013) foreligger et forslag om å forenkle lovteksten slik at formuleringen om forventet nytte og kostnadseffektivitet tas ut og at rettigheten formuleres bare som«rett til nødvendig helsehjelp». Ut over dette er det sagt lite som begrenser retten til behandling.» De tre hovedvilkårene kritikk fra juridisk teori: pensumboken s. 230 Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

16 De tre hovedvilkårene pasientens behov Pbrl b andre ledd Diagnosen i seg selv ikke avgjørende, jf. Ot.prp. nr. 63 ( ) Behovsvurderingen fremgår ikke uttrykkelig, men forutsetningsvis Prioriteringsforskriften 2 andre ledd ulike elementer Livslengde Livskvalitet Må kunne bedres som følge av behandling (kvalifikasjonskrav: kreves bedring av «en viss varighet») De tre hovedvilkårene en oversikt Pasientens behov Forventet nytte «Nødvendig» helsehjelp (= rettskrav) Forholdsmessighet Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

17 De tre hovedvilkårene en oversikt Pasientens behov Forventet nytte «Nødvendig» helsehjelp (= rettskrav) Forholdsmessighet De tre hovedvilkårene forventet nytte av helsehjelpen Prioriteringsforskriften 2 «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b andre ledd, når a) pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og b) de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres UTEN helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved UTSETTELSE av helsehjelpen.» Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

18 De tre hovedvilkårene forventet nytte av helsehjelpen Prioriteringsforskriften 2 generell regel «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b andre ledd, når a) pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen» Prioriteringsforskriften 2a presiserende regel «Spesialisthelsetjenesten skal prioritere pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ut fra alvorlighets- og hastegrad. I prioriteringen av pasienter skal det legges vekt på prognosetap med hensyn til livslengde og livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes.» De tre hovedvilkårene forventet nytte av helsehjelpen Prioriteringsforskriften 2 «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b andre ledd, når a) pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen» Materielt krav «forventet nytte» ( 2 og 2a-vurderingen) Differansebetraktning Livskvalitet/livslengde UTEN/UTSATT behandling (hypotetisk) Livskvalitet/livslengde MED behandling (hypotetisk) Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

19 De tre hovedvilkårene Høy livskvalitet/ livslengde scenario 1: 1: stor nytte av helsehjelpen Disposisjonen s. 4 Med behandling STOR NYTTE AV EVENTUELL HELSEHJELP Lav livskvalitet/ livslengde Uten behandling Tid De tre hovedvilkårene scenario 2: 2: liten/ingen nytte av av helsehjelpen Høy livskvalitet/ livslengde Disposisjonen s. 4 Liten (og deretter: ingen) nytte av eventuell helsehjelp Med behandling Lav livskvalitet/ livslengde Uten behandling Tid Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

20 De tre hovedvilkårene forventet nytte av helsehjelpen Prioriteringsforskriften 2 «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientog brukerrettighetsloven 2-1b andre ledd, når a) pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og b) de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.» Materielt krav «forventet nytte» Differansebetraktning Livskvalitet/livslengde UTEN behandling/utsettelse av behandling(hypotetisk) Livskvalitet/livslengde MED behandling (hypotetisk) De tre hovedvilkårene forventet nytte av helsehjelpen Beviskrav «kan bedre» pasientens livslengde/livskvalitet Presisert i prioriteringsforskriften 2 andre ledd: «Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.» Endring: Før 2015 gjaldt det krav om «god dokumentasjon» Ingen realitetsendring: Fortsatt et skjerpet beviskrav Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

21 De tre hovedvilkårene en oversikt Pasientens behov Forventet nytte «Nødvendig» helsehjelp (= rettskrav) Forholdsmessighet De tre hovedvilkårene forholdsmessighet/«kost-nytte»-vurdering Prioriteringsforskriften 2 «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientog brukerrettighetsloven 2-1b andre ledd, når a) pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og b) de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.» Forholdsmessighetsprinsipp «Kost-nytte»-vurdering (proporsjonalitetsvurdering) Må være forholdsmessighet mellom behandlingens effekt og kostnader Savner konkretisering i Prioriteringsforskriften Vanskelige avveininger i grensene mellom medisin økonomi etikk To illustrasjoner Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

22 De tre hovedvilkårene forholdsmessighet: illustrasjon 1 Stor nytte Disposisjonen s. 5 Kostnadseffektiv behandling Vanskelige avveininger Ikke-kostnadseffektiv behandling Liten nytte Kostnader De tre hovedvilkårene forholdsmessighet: illustrasjon 2 Disposisjonen s. 2 Agneta Elers-Jarleman Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

23 «Brevet til Jens» (2011) TV-dokumentar 46 min. Regi: Camilla Brusdal og Mari Storstein Dokumentarfilmen Brevet til Jens avdekker, hvordan noen mennesker i Norge ufrivillig er plassert på institusjon, med politikernes viten og vilje. De er funksjonshemmede og er nektet Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Brevet til Jens viser, hvordan livet kan fortone seg for mennesker som er fratatt muligheten for et verdig liv. Filmen starter med et åbent brev til Jens Stoltenberg. «Kjære Jens. Se for deg følgende. Du er på en av dine mange sykkelturer og er på vei ned bakkene fra Ullevålseter. Men: plutselig går noe galt. Da du våkner opp får du beskjed om at du må tilbringe resten av livet i rullestol.» Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

24 Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

25 De tre hovedvilkårene helhetsvurdering, samspill & relativitet Utgangspunktet tre separate vilkår Prioriteringsforskriften oppstiller tre selvstendige (kumulative) vilkår Sammenhenger mellom vilkårene Rettssikkerhetshensyn tilsier at vilkårene ikke må «sammensmeltes» til ett.stort vurderingstema Rettsvirkninger generelt, og en deloppsummering Vilkår (behov, nytte, forholdsmessighet) Rettskrav på helsetjenester («rettighetspasient») Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

26 Rettsvirkninger generelt: nødvendighetsbegrepets doble funksjon Pbrl. 2-1b andre ledd «nødvendig» helsehjelp (vilkårsregel) Pbrl. 2-1b andre ledd «nødvendig» helsehjelp (omfangsregel) Rettsvirkninger fem aspekter: hjelpens art og omfang Pbrl. 2-1b andre ledd første punktum «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.» Negativ avgrensning: Det som omfattes av andre lover, faller utenfor pbrl. Positiv avgrensning: Angivelsen i sphl. 2-1a, som omfatter blant annet: somatiske og psykiatriske sykehustjenester medisinske laboratorietjenester radiologiske tjenester akuttmedisinsk beredskap ambulansetjenester behandling for rusmiddelmisbruk + privatpraktiserende legespesialister og kliniske psykologer som helseforetak har inngått avtale med Hjelpens art og omfang beror på medisinskfaglige vurderinger minstestandard Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

27 Rettsvirkninger fem aspekter: hjelpens kvalitet Hpl. 4 første ledd «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.» Beror på - yrkesfaglige prinsipper Beror på - yrkesetiske prinsipper Eget bokutdrag vs. Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

28 Rettsvirkninger fem aspekter: hjelpens kvalitet Hpl. 4 første ledd «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.» Kobling mot andre rettsområder - pasientskadeerstatningsrett Rettsvirkninger fem aspekter: hjelpens lokalisering Hovedregel De regionale helseforetakene har skjønnsfrihet Unntak og presiseringer Unntak 1: Fritt sykehusvalg for pasienter, jf. pbrl. 2-4 (utdypes i del II) Unntak 2: Betinget rett til helsehjelp i utlandet Må være rettighetspasient etter pbrl. 2-1 b (2) «ikke finnes et adekvat tilbud i riket», jf. 2-1b (5) Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

29 Rettsvirkninger fem aspekter: hjelpens tidspunkt (frister) Pliktsiden Pbrl. 2-1b (2), 3.p., sml. hpl. 4 (utslag av forsvarlighetskravet) Individuell lengstefrist, fastsatt etter en konkret medisinskfaglig vurdering Sammenheng med pbrl. 2-2 (2) om retten til vurdering (utdypes i del II) Særregler, bl.a. personer under 23 år med psykiske lidelser/rusavhengighet Sanksjonssiden P-forskriften 4a: 65 virkedager = fristen Fortsatt naturaloppfyllelse (fra det regionale helseforetaket) Utvidet tilbudsspekter, «subsidiær rett» etter pbrl. 2-1b fjerde ledd Privat tjenesteyter (i praksis: private sykehus) Utenlandsk tjenesteyter (i praksis: sykehus) HELFO: tur & kur-operatør, P-forskriften 5 6 og sphl. 5-2 (3) Rettsvirkninger HELFO som «kur og tur»-operatør Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

30 II Særskilt om ulike spesialisthelsetjenester utvalgte emner Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

31 Finn 7 feil Oversikt over de utvalgte emnene A B C D E Behandlingsvalg Vurdering Fornyet vurdering Abortinngrep Smittevernhjelp Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

32 A: Behandlingsvalg Valgrettens omfang og avgrensninger Hjelpens art Planlagt (elektiv) behandling omfattet Psykisk helsevern for barn og ungdom Psykisk helsevern for voksne: frivillig innleggelse vs. tvangsinnleggelse Hjelpens kvalitet Pbrl. 2-4 (2) : «Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå» = pasienten kan ikke velge mer spesialisert behandling enn det han eller hun er henvist for Hjelpens lokalisering Pbrl. 2-4 (2): «offentlig eller privat virksomhet» Retten til informasjon A: Behandlingsvalg Valgrettens omfang og avgrensninger Hjelpens art Planlagt (elektiv) behandling omfattet Psykisk helsevern for barn og ungdom Psykisk helsevern for voksne: frivillig innleggelse vs. tvangsinnleggelse Hjelpens kvalitet Pbrl. 2-4 (2) : «Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå» = pasienten kan ikke velge mer spesialisert behandling enn det han eller hun er henvist for Hjelpens lokalisering Pbrl. 2-4 (2): «offentlig eller privat virksomhet» Retten til informasjon Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

33 A: Behandlingsvalg Hjemmel og hensyn B: Vurdering Pbrl. 2-2: Rett til medisinsk vurdering innen 10 virkedager (= hovedregel) Styrket vern: Senket fra 30 til 10 virkedager En klar pasientrettighet (rettskrav) ikke noe ressursforbehold i 2-2 Vurderingens omfang Tar utgangspunkt i henvisningsopplysningene Forsvarlighetskravet i hpl. 4 innebærer at vurderingen må være grundig Henvisning som «rettighetsutløser» Retten til vurdering er betinget av «henvisning» (f.eks. fra fastlege/legevakt) Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

34 Pliktsubjektet B: Vurdering Ordlyden i pbrl. 2-2: det sykehuset eller den poliklinikken det henvises til vs. helseforetakene Frister Hovedregel: 10 virkedager fra henvisningen er mottatt, jf. pbrl. 2-2 (denne nye regelen trådte i kraft i november 2015: senket fra 30 til 10 virkedager) Presiseringer Generelt: 10-dagersfristen er en absolutt lengstefrist; relativ frist etter hpl. 4 Pasientene har rett til informasjon om fristen, jf. pbrl. 2-2, jf. 3-2 til 3-5 C: Fornyet vurdering Hjemmel Pbrl. 2-3 Kodifisering av tidligere (ulovfestet) rett Vilkår og omfang Fortsetter henvisning.fra allmennlege, jf. pbrl. 2-3 (1), 1.p. Må gjelde «samme tilstand», jf. pbrl. 2-3 (1), 1.p. Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

35 C: Fornyet vurdering Hjemmel Pbrl. 2-3 Kodifisering av tidligere (ulovfestet) rett Vilkår og omfang Fortsetter henvisning.fra allmennlege, jf. pbrl. 2-3 (1), 1.p. Må gjelde «samme tilstand» behov for presiseringer X Kjerneområde (klart samme lidelse vurdert hos allmennlegen) Randsone (f.eks. endring av kronisk sykdom) Yttergrense (klart annen lidelse vurdert hos allmennlegen) C: Fornyet vurdering Hjemmel Pbrl. 2-3 Kodifisering av tidligere (ulovfestet) rett Vilkår og omfang Fortsetter henvisning.fra allmennlege, jf. pbrl. 2-3 (1), 1.p. Må gjelde «samme tilstand», jf. pbrl. 2-3 (1), 1.p. Kun én fornyet vurdering per tilstand, jf. pbrl. 2-3 (1), 2.p. Tidspunktet for vurderingen Ingen lovbestemte frister forskjell fra retten til vurdering etter 2-2 MEN: Det generelle forsvarlighetskravet gjelder, jf. hpl. 4 Informasjon Pasienten har krav på informasjon etter P-forskriften 5 Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

36 D: Abortinngrep Særlovgivning: lov om svangerskapsavbrudd 13. juni 1975 (abl.) Et «produkt» av sin samtid; en av 1970-tallets kvinnerettslige reformer Abl. 2 gir (kvinner) en meget klar rettighet Første 12 uker: ubegrenset abortrett Etter 12 uker: begrenset abortrett Unntak fra hovedregelen om at helseetaten selv bestemmer tjenesteform Abl. 14: Regionale helseforetak har ansvaret for organiseringen E: Smittevernhjelp Særlovgivning: smittevernloven 5. august 1994 nr. 55 (smittel.) Finnes flere tvangsregler (jf. kap. 5 om tvangstiltak) Finnes flere rettighetsbestemmelser Smittel. 6-1 første ledd om øyeblikkelig hjelp Pbrl. 2-1a første ledd og 2-1b første ledd om nødvendig smittevernhjelp Ikke noe ressursforbehold, jf. smittel. 6-1 andre ledd Smitteverntiltak skal være gratis, jf. smittel. 6-2 Meget sterke pasientrettigheter Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

37 Avsluttende betraktninger og et par tips om fremstillingsteknikk Enkelte sammenhenger mellom bokens kapittel 4 og 5 et «orienteringsverktøy» (til studiebruk) Se Disposisjonen s. 6 7 Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

38 Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

39 Dagens fremstillingstips teorioppgaver Litt fremstillingsteknikk med vekt på teorioppgaver: noen utvalgte skriveråd Skriv klare & dekkende overskrifter (om det brukes) Skriv poengtert Unngå gjentakelser og pass på «småord» Skriv så enkelt som mulig; bruk av fremmedord mv. Fullfør alle resonnementer unngå at noe «henger i luften» Bruk av praksis: 1. referanse/kallenavn, 2. kort om saksforhold,. 3. hva kan utledes: generell rettssetning, moment mv., 4. utfall Og igjen: Bruk rettskildene aktivt. NB! Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

40 «Mortens spørretime» Dere er velkomne til å sende meg en e-post med spørsmål om temaene vi har gjennomgått så langt til: Besvarer et utvalg av anonymiserte spørsmål Vi har tid til en kort «spørretime» NB! Spørsmålene kan også omhandle fremstillingsteknikk, «Lars»-oppgaven om sykepenger & uføretrygd mv. Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

41 Hei Morten. 1) Dersom man ikke har bodd i Norge og arbeidet i tilstrekkelig antall år til å få full grunnpensjon (40 års trygdetid), kunne man da fortsette i arbeid etter normal pensjonsalder, for så å få full grunnpensjon? SVAR: JA, mellom 67 og 75 år hvis man da opptjener pensjonspoeng (= tjener minst 1 G). Følger av 3-15 andre ledd 2) Dersom man velger ikke å fortsette å arbeide for å opptjente full grunnpensjon, får man en redusert grunnpensjon? JA, se ftrl. 3-2 andre ledd a. og 3.p.: «Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre.» 3) Jeg lurer også på om man kan få full grunnpensjon dersom man i løpet av disse 40 årene har arbeidet innenfor EU/EØS. JA. Forord 883/ følg med på kurs Ønsker deg en riktig fin dag! LIKESÅ Hei Hvis en kommune fatter et vedtak om å tildele tjenester (eller tilbakekalle tjenester) som en person ikke har rettskrav på, gjelder da saksbehandlingsreglene i pbrl. eller hol.? På forhånd, takk for hjelpen! Med vennlig hilsen M Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

42 M2 svarer: Om man følger saksbehandlingsregler i fvl. (vanlige regler) eller pbrl. (særreglene) styres ikke av om ytelsen er rettskravssikret eller ikke, MEN ut fra ytelsenes se neste lysbilde Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Krav om å omfattes av en av de angitte tjenestene 3-2 første ledd nr. 6 a-d: «andre helse- og omsorgstjenester» 3-6: omsorgslønn 3-8: brukerstyrt personlig assistanse Bakgrunn: slike tjenester skjer som regel ikke under klinisk virksomhet, men via egen enhet eller tildelingskontor i kommunen Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

43 Hei, Takk for en meget god forelesning i dag. Temaene ble belyst på en ryddig måte. Til tross for en solid forelesning, har jeg diskutert litt i kollokviegruppa, og vi er enig om at særlig en ting er uklart i henhold til pensjonsreglene - nemlig hvilke begreper som passer til hvilken ordning. Det er noe som heller ikke fremkommer helt klart av det som er angitt som pensum i læreboken. Begrepslandskapet oppfattes som veldig uoversiktlig, og jeg tror det er egnet til å skape forvirring. Det er ikke slik at alle begreper er uklare. Eksempelvis forstår jeg ut fra kapittel 20 at det der er tale om inntektspensjon+garantipensjon. Likevel er noen områder forvirrende. Eksempelvis kombinerer kapittel 3 i ftrl. "særtillegg" og "tilleggspensjon". Slik lovens kronologi fremgår, ville det kanskje vært naturlig at særtillegg er primærytelsen i tillegg til grunnpensjonen, men slik jeg forstår loven er særtilegg bare aktuelt hvor det ikke ytes tilleggspensjon. Er dette en riktig tolkning? I tillegg registrerer jeg at begrepene "tilleggspensjon" og "pensjonstillegg" brukes om hverandre, uten at jeg helt forstår sammenhengen. Kan du belyse dette? Håper du kan hjelpe meg/andre til å forstå dette. mvh «Lars Holm, Peder Ås & Co» Begrep «Gammel» ordning Revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning Grunnpensjon X X Tilleggspensjon X X X Særtillegg X X Basispensjon X X Pensjonstillegg X X Inntektspensjon X X Garantipensjon X X Lønnsvektregulering X X X X Garantipensjon X X Fleksible uttaksår X X X Levealdersjustering X X X X Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

44 Hei Morten, Jeg har et spørsmål angående rett til tjenesteformen BPA. I læreboken på side 198 hevdes det at en kommune vil etter hol. 3-8 ha en plikt til å vurdere om tjenester bør organiseres som BPA for brukere som faller utenfor rettighetsbestemmelsen, herunder brukere over 67 år. Videre at personer som ikke oppfyller vilkårene derfor vil kunne søke om og motta tjenesteformen BPA. Mitt spørsmål er hvilket rettslig grunnlag denne plikten følger av. Bygger det på at kommunen skal imøtekomme krav om brukermedvirkning etter pbrl SVAR: JA, følger av brukermedv-bestemmelsen i pbrl. 3-1 sammenholdt med hol. 3-8 Videre at kommunen skal legge stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utformingen etter hol 3-2 (1) nr. 6, 3-6 og 3-8? Dette følger for øvrig av første avsnitt på side 197 i boken. Og isåfall har kommunen alltid en plikt til å vurdere en bruker eller pasient sitt ønske om å motta en tjeneste, selv om vedkommende klart ikke oppfyller vilkårene for tjenesten? SVAR: I praksis kommer spørsmål om brukermedvirkning inn først når grunnvilkår for ytelsen er innfridd, slik at det er spørsmål om den nærmere utformingen av tjenestetilbudet (f.eks. om personlig assistanse) SPØRSMÅL: Jeg har et spm. om uføretrygd. Eksempel: en person tjener kr før, og kr etter skade. Da har personen gått ned over 50% i inntekt. Men man skal bare legge til 6G (finner ikke bestemmelsen som sier det?), dvs kr. Skal man da ved vurderingen om personen varig har gått ned 50% i inntektsevne legge til grunn kr eller 6G? Hvis man legger til grunn kr så har jo ikke personen gått ned 50%... Skjønner at man uansett må legge til grunn kr ved UTMÅLINGEN, spørsmålet ovenfor er hvilket tall man skal legge til grunn ved vurderingen av om vilkårene må anses oppfylt. Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

45 12-7.Nedsatt inntektsevne Bestemmelsens første ledd: «Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.» SVAR: Det følger forutsetningsvis av blant annet lovens system og av NAV-rundskriv til ftrl. kap. 12 (R12-00-E17) at det er den faktiske inntekten som skal legges til grunn. «Taket» på 6 G kommer først inn i utmålingsomgangen. Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

46 Narvland 2015 s. 202 Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

47 Hei! Spørsmål til forrige forelesning: - hva er den eventuelle sammenhengen mellom forsvarlighetskravet i helserett og forsvarlighetsprinsippet i alminnelig forvaltningsrett? Hei! Registrerer at det er uenighet i juridisk teori om hvor stor rettskildemessig vekt man skal legge på Trygderettens kjennelser. Hvordan løser jeg denne problemstillingen i en praktikumsoppgave? Må jeg evt. begrunne hvorfor jeg tar med en avgjørelse fra Trygderetten? Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

48 Hei Morten! Takk for VELDIG fine forelesninger! De er utrolig bra! Jeg har bare et spørsmål: hva er egentlig forskjellen når det gjelder årsaksvurderingen i forhold til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd? Slik jeg foreløpig har forstått det, er det slik: Sykepenger: - Årsak til sykdom/skade ikke avgjørende - Likevel avgjørende for vilkåret om arbeidsuførhet er tilfredsstilt - herunder om uførheten «klart skyldes» sykdommen -> hovedårsakslæren Arbeidsavklaringspenger: - Nedsettelse av arbeidsevne må være «på grunn av» sykdom/skade/lyte - vesentlighetslæren Uføretrygd: - Sykdom/skade/lyte må ha «medført» varig funksjonsnedsettelse, som «utgjør» hovedårsak til nedsettelse av inntekt - hovedårsakslæren må benyttes både på «medført» og «utgjør» Har jeg forstått det riktig så langt? Hilsen NN Oppsummering av de alminnelige reglene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Hovedårsakslæren (avdempet i praksis) Vesentlighetslære (= litt mildere enn hovedårsakslæren) Hovedårsakslæren Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

49 Hei, I frtl. 8-2 (1) 1.p er det et vilkår om en opptjeningstid på fire uker. Vi lurte på om man oppfyller vilkåret dersom man bytter jobb i denne fireukersperioden, men likevel har vært sammenhengende i jobb. Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

50 Hei Morten, Jeg har hengt meg opp i en sak jeg trenger oppklaring i. I læreboken på s. 275 står det: "Overtidsgodtgjørelse regnes vanligvis ikke med når sykepengenes størrelse skal fastsettes". Tilsvarende står det på dine lysbilder. Ordlyden i ftrl første ledd andre punktum er derimot: "Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold regnes med". Jeg har vanskelig for å forstå denne ordlyden på annen måte enn at overtidsgodtgjørelsen regnes med. Kan du gi meg en oppklarende hånd? Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

51 Ot.prp. nr. 29 ( ) Hei! På forelesningen om sykepenger ble det sagt at ordlyden "legens råd" i ftrl andre ledd er noe som henger igjen fra gammelt av. Bør dette nevnes i en evt. praktikum, og hvilken betydning får det for anvendelsen av bestemmelsen? Kan "legens råd" også omfatte råd fra f.eks. psykolog, tannlege, fotterapaut etc.? Hvordan er dagens praksis i tilknytning til denne bestemmelsen? Mvh NN (JUS2211) Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

52 Vilkår for sykepenger sykdomskravet medvirkning Ftrl. 8-8 andre ledd «Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også 21-8.» Ftrl andre ledd «Eninnvilget ytelse kan helt eller delvis holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.» Et tips før eksamen man husker ofte mer enn man tror Lagt på nettsiden Læreboken Andre innlæringssteder Hva husker jeg fra det jeg har lest? - Forelesning? - Diskutert på kollokvie? - Oppgave på kurs? Et tema, f.eks. «sykdomskravet» Spørreordene Hva? Hvem? Hvorfor? Hvordan? Hvilke? Når? Innlæringsprosessen - Temperatur på kollokvie over emnet? Opplevde jeg emnet som lett/vanskelig? Figurer/tekst/lyd? Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

53 En oppsummering av mine forelesninger basert på enkelte oppgaver Gå inn på nettsiden kahoot.com trykk: Play Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

54 En linje til kursene i velferdsrett Les dommene som hører til første kursdag kurslærerne forventer at dere møter forberedt Se UiO-nettsidene for nærmere informasjon Tips: Bruk særlig tid på å lese og reflektere over Fusa (Rt s. 874), som har flere grensesnitt mellom velferdsrett, alminnelig forvaltningsrett og juridisk metode Revisjon av læreboken vi vil gjerne ha innspill fra dere (skrivefeil, referansefeil, hva er uklart, uforklart mv.) morten.kjelland@jus.uio.no Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

55 En gåte Hva er dette? Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

56 Da Lars skulle spise matpakka oppdaget han at brødskivene hadde blitt kjempehare Velferdsrett - spesialisthelsetj. H

57 Legge lista for høyt Velferdsrettsforelesninger - hovedlinjer og utvalgte emner Velferdsrett - spesialisthelsetj. H