Retten til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Av Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UIO

Transkript

1 Retten til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Av Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UIO

2 Rettighets- og pliktsubjekt og def. «Pasient» vid forstand, også den som søker helsehjelp, pbrl. 1-3 bokstav a Pliktsubjekt: Det regionale helseforetaket, smh «sørge for ansvaret» i shl Helsehjelp, pbrl. 1-3 bokstav c Sykehus ikke definert.

3 2-1 b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-1. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal i løpet av vurderingsperioden, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-2 første ledd, fastsette en frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever. De regionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner som skal fastsette tidsfrist når pasienten er henvist til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.

4 «Nødvendig helsehjelp» Lovkravet og andre lovkrav Prioriteringsforskriften snevrere definisjon. Avgrensning mot helseforskning. Veiledere/anbefalinger: Rettslig vekt

5 Virkning FRISTbrudd: umiddelbar rett Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen tidspunkt fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.

6 FRIST: også for tilbud utenfor landet =rett utenfor landet Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fordi det ikke finnes et adekvat tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd.

7 Lovkravet: Fristen må settes slik at - Pasienten får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid - Pasienten kan få hjelp i utlandet innen forsvarlig tid Forutsetter medisinsk vurdering av pasientens helsetilstand før fristen settes - og kunnskap om eget tjenestetilbud og tilbud i utlandet.

8 Hvordan settes fristen i praksis? 1. Etter første møte som er starten av et kontinuerlig pasientforløp: oppnår helsehjelp = ikke behov for å involvere HELFO, ikke behov for å velge annet sykehus med kortere ventetid. 2. Pasienter som får innfridd fristen etter første møte i starten av en utredning som ikke er ledd i et planlagt pasientforløp med kontinuerlig helsehjelp, undersøkelser, kirurgiske inngrep osv.

9 Virkningen av alternativ 2 - Satt i intern kø, fratatt mulighetene for å benytte HELFO ved for lang ventetid. - Fratatt muligheten for å velge annet sykehus og få ny behandlingsfrist. - Fratatt mulighetene for å få behandlingsfrist for behandling i utlandet, dersom sykehusene ikke har tilstrekkelig tilbud. - Begrenser oversikten over pasienten, jf. uttalelser fra legene. - Medfører feil rapportering av ventetid. Lovbrudd: En omgåelse av rettigheten, formålet med å benytte utredning: å unngå fristbrudd, jf. overlegen ved OUS som informerte om beskjed fra direktørens stab om å sette utredning for å unngå fristbrudd. Brudd på EØS-regler og andre internasjonale forpliktelser - Mangelfull oversikt over ventetid, feil rapportering til NPR.

10 Hva vet vi om oppfyllelsen av rettigheten Vi har ikke oversikt over om rettigheten oppfylles. Mange saker om omgåelse av rettigheten siden 2004.

11 Mange eks fra 2004: på at rettigheten redefineres og på manglende oversikt Vestre Viken sake (Asker og Bærum sykehus); strøket de behandlingsfrister mellom 2004 og 2010, Fylkesmannen betegnet som en svært alvorlig sak. Ulovlig praksis ved flere sykehus, OUS, AHUS, Finmark. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Finmark: konkluderte med ulovlig praksis. Sak fra desember 2016: kirurg fikk beskjed om å sette utredning 28. februar 2016, RHF ble i 2014 ble gjort oppmerksom på feil med registrering i DIPS. Riksrevisjonen og pasient- og brukerombud har i flere sammenhenger varslet om at rettigheter redefineres t%20intensiv%20rikshospitalet.pdf.

12 I 2013 konkluderte Fylkesmannen med at det er uforsvarlig drift av nyfødtintensiven ved Rikshospitalet b.html «Sykehusledelsen har ansvaret for datotriksingen», Verdens Gang, 26. mars doedsfall/a/ / «OUS gjennomgår rutinene etter avsløring om ventelistejuks», TV2.no, 2. mars 2012.

13 Oppfyllelse av rettigheten og digitalisering RHFene: har ansvaret for oppfyllelse av plikten RHFene: har ansvaret for tilstrekkelig kapasitet i tjenesten «sørge for» RHFene: har ansvaret for innkjøp av systemer som tilrettelegger for enkelt oppfølgning i sykehusene RHFene: har ansvaret for åpenhet om utfordringer

14 Virkninger av innretningen i DIPS DIPS benyttes av tre regionale helseforetak, alle utenom Helse midt. Frister til HELFO er ikke satt i samsvar med lovkrav. Ventetid til NPR stemmer ikke med faktisk ventetid for de som står i interne køer

15 Leverandør av systemet til tre RHF - DIPS DIPS: administrasjonen setter frister som kan bli stående. Eget skjermbilde som styrer frist som må «overstyres» av legene. Det legene registrer i eget skjermbilde påvirker ikke fristen. Opplæring: ikke tilstrekkelig virkning. Helse Sør Øst ble gjort oppmerksom på risikoen med dette systemet i 2014, av HDIR og av OUS jurister: er likevel opprettholdt.

16

17

18 Uformelle organers beslutninger Mange uformelle utvalg, hvilken myndighet? Prioriteringsutvalg Beslutningsforum, som består av de fire RHF direktørene - «Metode-vurderinger» Rettslig grunnlag for å begrense rettigheten? NEI. Hva kan befolkningens forvente av helsehjelp ved alvorlige sykdommer, årlig kostnad sett i forhold til forventet forlengelse av liv? Politisk spørsmål. Rettslig spørsmål.

19 Rettigheten i bredere forstand Offentlige ressurser = berettigede forventninger Likebehandlingskrav vilkår for å hindre diskriminering Internasjonale forpliktelser, EØS, menneskerettsloven av 1999, ØSK art. 12. Offentlig rettslig og menneskerettslig «minstestandard» til helsehjelpen Offentlig innsyn kunnskap om situasjonen

20 Virkningen av rettigheten og av at den omgåes Lovkravet har tilsynelatende liten effekt på hvordan RHFene innretter seg føler seg ubundet? Rettigheten kan omdefineres uten at noen griper inn, mangel på korrektiver? Kun media og Riksrevisjonen? Få pasienter kjenner egen rettighet. Ressurser for ivaretakelse av egne rettigheter. Eldre etter samhandlingsreformen? Vanskelig å få rett ved klage? Fylkesmannens praksis? - Ingen rettssaker Overholder de norske reglene internasjonale krav, ESA oppfølgning overfor HOD: for uklare regler

21 Utfordringer: rettspolitikk Endringen i 2015 ble ingen styrking. Fungerer ikke. For komplisert? For mange ulike typer rettigheter. Bør det være en rettighet? I så fall hvorfor og hvordan? - Rettighet må føre til at det avsettes tilstrekkelig ressurser - Den enkelte må få forutsigbarhet om når behandling kan forventes - Det må være oversikt over ventetid og kapasitet - Bør det være andre mer effektive «korrektiver»? Rettslig ansvar ved Digitaliseringen DIPS: avgjørende at lovkrav innarbeides