Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner

Transkript

1 Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Storsamling, NAV Klageinstans

2 Innledning Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske Må fastlegges ut fra alminnelig juridisk metode; tolke rettskildene «Erstatningsrettslige og trygderettslige årsaksspørsmål må løses ut fra alminnelig juridisk metode. Innholdet i årsakskravet må fastlegges ut fra en tolkning av rettspraksis og andre rettskilder. Dette kan virke selvsagt i dag, men et tilbakeblikk viser tendenser til at årsakskriterier tidligere ble hentet fra blant annet naturvitenskap (herunder medisin) og sosialpsykologi.» (Kjelland 2014, manus til «Erstatningsrett en lærebok», sml. avhandlingen fra 2008) Enorm kildemateriale og (meget) uensartet Særskilte tolkningsutfordringer Eide (Rt s. 735): «Det tales om et årsakskrav, men dette glir nokså uformidlet over i et beviskrav. Denne manglende stringens med hensyn til å sondre mellom årsakskrav og beviskrav gjør seg også gjeldende for Trygderettens praksis.» (avsn. 38) Storsamling, NAV Klageinstans

3 Metode og tolkningsproblemer forskjeller i årsaksreglenes struktur Erstatningsrett Trygderett Oversikt over forelesningen - hoveddelene Generell del Oversikt over årsaks- og beviskrav i trygderetten I Supplerende emner «Lie»-kriteriene i trygderettsperspektiv, utfordringer med tverrfaglig kommunikasjon mv. II Storsamling, NAV Klageinstans

4 I Generell del oversikt over årsakskrav i trygderetten «Aktiv» forelesningsdel - årsakskravet ved sykepenger Diskuter (to og to): hvilken betydning det har om årsaken til behovet skyldes medisinske eller sosiale/økonomiske forhold (1 minutt) hvilket årsakskrav som gjelder for rett til sykepenger (2 minutter) Storsamling, NAV Klageinstans

5 Oversiktsperspektiv på årsakstemaet hvorfor kjenne trygderettens årsaksregler? Faglige sammenhenger og helhetsforståelse av kompensasjonssystemet Trygdeytelser er en sentral kompensasjonskilde ved personskade Erstatningen skal være en supplementsytelse; supplementsprinsippet «Trygderetten er erstatningsrettens beste venn» (Kjønstad) Praktiske perspektiver & matnyttighet og litt om fellesinteresser Skadelidtsiden: - Ikke alle skadesaker utløser rett til erstatning, men kan gi rett til trygdeytelser - Hvor hendelsen gir rett til erstatning: sikre skadelidte et riktig samlet oppgjør Skadevoldersiden: - Interesse i at skadelidte får offentlige ytelser; erstatningen kun et supplement - Derfor: Kan avhengig av type skadesak ha en interesse av å samarbeide. med skadelidtsiden opp mot NAV-systemet (uttømme de offentlig ytelsene) Oversiktsperspektiv på årsakstemaet årsaksvurderingers plass i trygderetten Utgangspunkt: Trygden er opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning Nyanser og presiseringer Ftrl. 1-1: «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade, uførhet,» Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten Alminnelige regler: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uføretrygd) Særfordeler: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler Storsamling, NAV Klageinstans

6 Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner og strukturen i forelesningen Alminnelige regler Se baksiden av disposisjonen Særfordeler (yrkesskade) Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse ALMINNELIGE REGLER (normaltrygden): Ved vurderingen av retten til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, må det årsaksmessig skilles mellom medisinske årsaker til uførhet (= innenfor trygdens verneformål) og sosiale/økonomiske årsaker til uførhet (= utenfor trygdens verneformål sosialtjenesten). SÆRREGLER OM YRKESSKADEFORDELER (yrkesskadetrygden): Ved vurderingen av retten til særfordeler som har til formål å gi et særskilt vern til skader/sykdom pådratt i arbeidslivet må det årsaksmessig skilles mellom yrkesrelaterte årsaker (innenfor formålet) og ikke-yrkesrelaterte årsaker (utenfor det særlige verneformålet). Storsamling, NAV Klageinstans

7 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelig regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Se disposisjonen s. 8 f. Årsakskravet ved sykepenger Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Dobbelt årsakskrav En figur til hjelp for tanken Storsamling, NAV Klageinstans

8 Årsakskravet ved sykepenger Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger Betingelseslære Hovedårsakslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) Storsamling, NAV Klageinstans

9 Lovendring (innskjerping) Fibromyalgikjennelsen Lovendring (kodifisering) Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære 1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære 1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære» (⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet: «klart skyldes sykdom eller skade» Tradisjonell hovedårsakslære Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger Betingelseslære Hovedårsakslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) Storsamling, NAV Klageinstans

10 Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet Konkret rettsanvendelse LA Nei «den sentrale årsaken» LF Nei X LB Nei X LB Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X Storsamling, NAV Klageinstans

11 Årsakskravet ved sykepenger «Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og beviskravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». Ha en fin helg! Beste hilsen fra Asbjørn» (E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse) Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sannsynlighetskrav? Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Storsamling, NAV Klageinstans

12 Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet. Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderettsområdet, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.» Fulgt opp i andre kjennelser, som for eksempel TRR 2009/810 Konsekvens: Nødvendig men tilstrekkelig med 50,01 % sannsynlighet En nyanse skjerpet beviskrav I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legges det til grunn at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009 og 30/91. Årsakskravet ved sykepenger refleksjoner Det innholdsmessige (materielle) årsakskravet I praksis legger man til grunn legens vurdering av sykmelding, og sykepenger foranlediger normalt ingen særskilte årsaksproblemer Det formelle utgangspunktet om en hovedårsakslære synes å være modifisert i praksis (mitt forslag: «avdempet hovedårsakslære») Beviskravet (sannsynlighetskravet) I praksis legges det til grunn et noe relativisert beviskrav, som av-.henger av bl.a. hvilken type uførhetsgrunn som er anført av skadelidte Det formelle utgangspunktet om overvektsprinsippet synes stedvis,farget av det materielle årsakskravet, og blir da skjerpet Storsamling, NAV Klageinstans

13 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) uføretrygd ( 12-6) Se disposisjonen s. 11 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger Folketrygdloven 11-5 «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.» Storsamling, NAV Klageinstans

14 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger Forarbeidene: Ot.prp. nr. 4 ( ) «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Forarbeidene: Innst. O. nr. 28 ( ) «Komiteen peker på at det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte ervervsevnen og helseproblemene, men at det i dette ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Storsamling, NAV Klageinstans

15 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2005/2144 «en reell innvirkning» Ikke angitt TRR 2005/2448 «en ikke uvesentlig årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2010/2159 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2011/1714 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke årsakssammenheng TRR 2012/713 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2012/724 «vesentlig årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Storsamling, NAV Klageinstans

16 Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2013/372 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt TRR 2013/1037 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1183 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2013/1517 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider, TRRpraksis TRR 2013/1519 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1531 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2013/1615 «vesentlig medvirkende årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng TRR 2013/2088 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 2005/3 «Retten vil bemerke at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er generelle medisinske årsaker/funksjonsbegrensninger» Eksempel på bruk av overvektsprinsippet («50,01 %»-tankegang) Storsamling, NAV Klageinstans

17 Deloppsummering Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Hovedårsakslæren (som avdempes i praksis) Overvektsprinsippet Vesentlighetslære = litt mildere enn hovedårsakslæren Overvektsprinsippet Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Se disposisjonen s. 12 f. Storsamling, NAV Klageinstans

18 Årsakskravet ved uføretrygd Ftrl tredje ledd «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Dobbelt årsakskrav Plassering i hjelpefiguren Årsakskravet ved uføretrygd Storsamling, NAV Klageinstans

19 Årsakskravet ved uføretrygd beviskravet (sannsynlighetskravet) Ftrl tredje ledd «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Ikke uttrykkelig løst i ordlyden Alminnelige prinsipp i trygderetten: Overvektsprinsippet, sml. Fibromyalgi (TRR 1993/2922) + juridisk teori (Øie m.fl.) Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Deloppsummering Storsamling, NAV Klageinstans

20 Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren IKKE oppfyller vilkåret om å være - hovedårsak (sykepenger og uføretrygd) - vesentlig årsak (arbeidsavklaringspenger) Offentlige ytelser - sykepenger - arbeidsavklaringspenger - uføretrygd Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren OPPFYLLER vilkåret om å være - hovedårsak (sykepenger og uføretrygd) - vesentlig årsak (arbeidsavklaringspenger) Forsikringsselskapet (skadevolder) anfører og har rett i at det ikke er bundet av trygdens årsaksvurdering, sml. bl.a. Stokke (Rt s. 1473) Offentlige ytelser - sykepenger - arbeidsavklaringspenger - uføretrygd Nettopp på bakgrunn av ulike årsakskrav Storsamling, NAV Klageinstans

21 Oppsummering av de alminnelige reglene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Hovedårsakslæren (avdempet i praksis) Vesentlighetslære (= litt mildere enn hovedårsakslæren) Hovedårsakslæren Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Særfordeler (yrkesskade) Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) uføretrygd ( 12-6) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Storsamling, NAV Klageinstans

22 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Særfordeler (yrkesskade) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Finn 7 feil. Storsamling, NAV Klageinstans

23 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Særfordeler (yrkesskade) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Særfordeler (yrkesskade) Forklaring av systemet Se disposisjonen s. 15 f. Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Storsamling, NAV Klageinstans

24 Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke 13-3 Storsamling, NAV Klageinstans

25 Godkjenningsomgangen: ulykker Ftrl første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se 13-6 til » Godkjenningsomgangen: ulykker Ftrl første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»? Sentrale rettskilder Trygderettspraksis f.eks. Skredulykke i Vassdalen (TRR 2004/2525) «Hvis det framtrer som mest sannsynlig eller nærliggende at en arbeidsulykke er årsaken til en skadefølge, blir denne tilstanden i sin helhet godkjent som yrkesskade. Ved samvirkende årsaksfaktorer der den yrkesbetingede faktor ikke er hovedårsaken til skaden/sykdommen, kan det etter omstendighetene være grunnlag for en delvis godkjenning av en sykdom eller skade som yrkesskade.» Storsamling, NAV Klageinstans

26 Godkjenningsomgangen: ulykker Ftrl første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»? Sentrale rettskilder Trygderettspraksis reflekterer en rekke avgjørelser hvor det anvendes en hovedårsakslære med fordelingsadgang («mild hovedårsakslære») NOU 2004 nr. 3: Hovedårsakslære med fordelingsadgang Juridisk teori: Hovedårsakslære med fordelingsadgang (Kjønstad m.fl.) Antatt løsning: Hovedårsakslære med fordelingsadgang, men savner per i dag endelig avklaring fra Høyesterett (eventuelt lovgiver) Godkjenningsomgangen: ulykker beviskrav (sannsynlighetskrav) Ftrl første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Utgangspunkter overvektsprinsippet «En godkjenning [etter ftrl. 13-3] forutsetter at det er bevisovervekt, det vil si at arbeidsulykken må være den mest sannsynlige eller den mest nærliggende årsaken til skaden/sykdommen/dødsfallet. I praksis vil det si mer enn 50 prosent sannsynlighet. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at årsakskravet er oppfylt.» (NOU 2004: 3 s. 225) Presiseringer alternative årsaker, Mb. Scheuermann (TRR 2003/4119) «Generelt vil det ikke kunne stilles krav til at trygdemyndighetene påviser annen årsak for å kunne avvise en påstand om årsakssammenheng til en arbeidsulykke.» Storsamling, NAV Klageinstans

27 Sammenhenger & plassering av årsakskrav - utmålingsomgangen: hovedlinjer Lempeligere vilkår Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Høyere ytelsesnivå Sammenhenger & plassering av årsakskrav - utmålingsomgangen: utvalgte emner Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Uføretrygd, Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Ménerstatning, Storsamling, NAV Klageinstans

28 Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade ftrl Årsakskravets innhold (materielt) «Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytes det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp som kan bøte på.. følgene av skaden.» Betingelseslæren (Fordelingslæren)? Hovedårsakslæren Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade rettsavklaringen i Eide (Rt s. 735) «Jeg er blitt stående ved at folketrygdloven 5-25 første ledd første punktum må forstås slik at det er et vilkår for å få dekket utgifter at behandlingen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskadeplager. Det gjelder med andre ord et hovedårsaksprinsipp.» (avsnitt 47) Storsamling, NAV Klageinstans

29 Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade rettsavklaringen i Eide (Rt s. 735) Disposisjonen s Animasjon på nettsiden (får nettadressen om litt ) Sammenhenger & plassering av årsakskrav - utmålingsomgangen: utvalgte emner Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Uføretrygd, Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Ménerstatning, Storsamling, NAV Klageinstans

30 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.» Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.» Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.» Storsamling, NAV Klageinstans

31 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.» Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.» Kan være mellom 30 % og 100 % uførhet Storsamling, NAV Klageinstans

32 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Praktisk viktig: Skadelidte kan arbeide opp til 70 prosent og.likevel få uføretrygd I andre saker som for eksempel trafikksaker eller ved fritidsuhell kreves det minst 50 % uførhet Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.» Storsamling, NAV Klageinstans

33 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader 70 % særfordeler Inntil 30 % ikke-yrkesbetinget uførhet Mer enn 70 % yrkesbetinget uførhet Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade Ftrl om uføretrygd ved yrkesskader 100 % særfordeler Inntil 30 % ikke-yrkesbetinget uførhet Mer enn 70 % yrkesbetinget uførhet Storsamling, NAV Klageinstans

34 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade beviskravet (sannsynlighetskravet) Generelt utgangspunkt overvektsprinsippet «Lagmannsretten konkluderer etter dette med at saksøker med overvekt av sannsynlighet» (LG ) Særregel om uavklarte årsaksforhold «50/50 %»-regel «I de tilfellene hvor det ikke er mulig å fastslå om det er yrkesskadens følger eller andre lidelser som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten, vil resultatet bli en 50/50 fordeling.» (NAV-rundskrivet) Sammenhenger & plassering av årsakskrav - utmålingsomgangen: utvalgte emner Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Uføretrygd, Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Ménerstatning, Storsamling, NAV Klageinstans

35 Utmålingsomgangen: ménerstatning Generelt Det er den godkjente delen av skaden selve yrkesskaden eller yrkessykdommen som gir grunnlag for særfordeler Denne delen som skal vurderes om oppfyller vilkårene i ftrl og som skal plasseres inn i ménerstatningstabellen Presiseringer Spørsmålet om årsakssammenheng er derfor nært knyttet til god-.kjenningsomgangen (og det er der årsaksspørsmål kommer opp) Trygden er bundet av årsaksvurderingen fra godkjenningsomgangen Et par eksempler som illustrerer årsakskravets betydning Utmålingsomgangen: ménerstatning Eksempel 1: Årsakskravet er oppfylt Skadelidte har en samlet varig medisinsk invaliditet på 30 %, hvorav 10 % skyldes tidligere plager og 20 % skyldes yrkesbetingede forhold Rett til ménerstatning i gruppe 1 (hvis også øvrige vilkår er oppfylt) Eksempel 2: Årsakskravet er ikke oppfylt Skadelidte har en samlet varig medisinsk invaliditet på 15 %, hvorav 7,5 % skyldes tidligere plager og 7,5 % skyldes yrkesbetingede forhold Skadelidte har ikke krav på ménerstatning Storsamling, NAV Klageinstans

36 Oppsummering av særfordeler (yrkesskade) Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke (ftrl. 13-3): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp Sykdom (ftrl. 13-4): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp, med særskilt bevisbyrderegel Stønad (ftrl. 5-25): Hovedårsakslære Overvektsprinsipp Uføretrygd (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Ménerstatning (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Oppsummering av særfordeler (yrkesskade) Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke (ftrl. 13-3): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp Sykdom (ftrl. 13-4): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp, med særskilt bevisbyrderegel Stønad (ftrl. 5-25): Hovedårsakslære Overvektsprinsipp Uføretrygd (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Ménerstatning (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Storsamling, NAV Klageinstans

37 II Supplerende emner Disposisjonen side Storsamling, NAV Klageinstans

38 «Lie»-kriteriene i Rt s årsaksvurderinger i personskadeerstatningsretten Slå opp på - s. 27 i det blå heftet - s i disposisjonen Kort kommentar «eksport & import» av norske årsaksregler «Causation Symposium 2014 the Lie -criteria» Forsikringsakademiet DK mv. Storsamling, NAV Klageinstans

39 Det øvrige materialet Se disposisjonen s («Skadenærhetsprinsippet») + Se det andre stiftede heftet på s. 5 f. Se disposisjonen side 58 (nettadressen) Storsamling for NAV 2015 Storsamling, NAV Klageinstans

40 Sluttbemerkning Refleksjon: kompleksiteten i regelverket «Erstatningsrett en lærebok» (Kjelland, manus 2015): «I tillegg til «jungelen» av regelfragmenter, finnes det «indre juridiske labyrinter» i flere av regelsettene om årsakssammenheng. Særlig tydelig er det ved yrkesskader og yrkessykdommer, som har intrikate årsaksregler både isolert vurdert og ved at de dels må ses i sammenheng. Dette medfører en form for «regelkryptering». Med dette menes at reglenes innhold er utilgjengelig, med mindre man har en særskilt «nøkkel» til forståelse. Deler av regelverket er så komplisert at det er nærliggende å anta at selv spesialiserte erstatningsjurister vil måtte bruke tid på å få et riktig bilde av årsaksreglene. Og de færreste skadelidte har særlige forutsetninger for å skaffe seg tilstrekkelig innsikt i rettighetene. Det er også et paradoks at årsaksreglene i trygden har blitt mer kompliserte enn i erstatningsretten.» (boken ferdigstilles 2015) Storsamling, NAV Klageinstans

41 En gåte Hva er dette? Storsamling, NAV Klageinstans

42 Bastiansen var kjent for sine lange fåredrag Ståle ringte festlegen sin Storsamling, NAV Klageinstans

43 Legge lista for høyt Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Storsamling, NAV Klageinstans