Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner

Transkript

1 Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 1

2 HELSERETT Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Plassering av emnet innen helseretten og dens lovgivning Pasient- og brukerrettigheter Helsearbeideres rettigheter og plikter Sykdommer og inngrep Medisinallovgivning Organisering og finansiering Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 2

3 Plassering av emnet innen et utsnitt av pasientrettighetene Helse- og omsorgstjenester Allmennhelsetjenesten («førstelinje») Kommunens ansvar Spesialisthelsetjenesten («andrelinje») Statens ansvar I dag Oversikt over rettskildebildet - med utgangspunkt i læringskravene Lovgivning med forarbeider Hovedlovene, slik som pbrl og hol Særlover, f.eks. sprøyteromsloven 2004 Utfyllende forskriftsverk, f.eks. «verdighetsgarantien» (kgl. res. 2010) Forarbeider: Prop. 91 L ( ), St.meld. nr. 47 ( ) mv. Kobling mot lover på tilstøtende felt, som trygderett, alminnelig forvaltningsrett og statsforfatningsrett (jf. bl.a. Grl. 111) Øvrige rettskilder Internasjonal rett, f.eks. FNs barnekonvensjon Rettspraksis og forvaltningspraksis fra alm. forvaltningsrett (Fusa mv.) Juridisk teori (Syse, Kjønstad, Bernt, Kjellevold m.fl.) Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 3

4 Deloppsummering - basert på et nytt bokutdrag (Kjelland 2017) Slå opp på s. 75 flg. Oversikt over rettskildebildet - to sentrale lover avløst av og samskrevet i én ny lov Kommunehelsetjenesteloven 1982 Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) 2011 Sosialtjenesteloven 1991 Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 4

5 Oversikt over rettskildebildet - to sentrale lover avløst av og samskrevet i én ny lov Prop. 91 L ( ) «Kommunens plikter skal videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. I forslaget oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans.» (s. 25) «I forslaget videreføres pasienters og brukeres rettigheter etter dagens lovverk på dagens nivå, men samles og reguleres i pasientrettighetsloven hvor tittelen også foreslås endret til pasient- og brukerrettighetsloven. I all hovedsak videreføres derfor gjeldende bestemmelser.» (s. 435) Overordnede formål Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) 1-1 «Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.» Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 5

6 Overordnede formål Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) 1-1 «Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.» Pbrl. 1-3 bokstav a «pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle.» Pbrl. 1-3 bokstav f Begrepsbruk Pbrl. 1-3 c: «handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell» Pbrl. 1-3 e: «personer som nevnt i lov om helsepersonell 3» «bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c.» Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 6

7 I En oversikt over kommunale tjenester En liten «domsquiz» - hvilke(n) dommer/dom passer ikke inn? Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 7

8 En liten «domsquiz» - hvilke(n) dommer/dom passer ikke inn? P-pille II : Rt s. 64 Hegnar Hotell : Rt s. 64 Hegstad : Rt s. 915 Dispril : Rt s. 915 Innreiseforbud I : Rt s. 560 Omsorgsovertakelse : Rt s. 560 En oversikt over kommunale tjenester eksempler på mangfoldet («fugleperspektiv») Ordinære helse- og omsorgstjenester Hol. 3-2, jf. 3-1: Utredning, behandling, fastlegeordning, hjemmehelsetjenester, personlig assistanse, institusjonsplass mv. Hol. 3-3: Helsefremming/forebygging Hol. 3-4: Samhandling og samordning Hol. 3-5: Øyeblikkelig hjelp Hol. 3-6: Omsorgslønn Hol. 3-7: Boliger for vanskeligstilte Hol. 3-8: Brukerstyrt personlig assistanse Hol. 3-9: Fengselshelsetjenesten Hol. 5-1: Transport av behandl.personell Hol. 5-2: Beredskapsarbeid Hol. 5-3: Bistandsplikt ved ulykker mv. Hol. kap. 6: Samhandling, presiserende regler Hol. kap. 7: Individuell plan/koordinering Hol. kap. 8: Undervisning og opplæring Mv. Særskilte oppgaver/tjenester Sprøyteromsloven: Anses som en kommunal tjeneste (kun Oslo per nå) Folkehelseloven: Bidra i kommunens folkehelsearbeid (bl.a. helsetilstand og påvirkningsfaktorer, jf. 5) Mv. Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 8

9 En oversikt over kommunale tjenester videre opplegg for forelesningen Hol. 3-6: Omsorgslønn Hol. 3-7: Boliger for vanskeligstilte Skisseres her i forelesningens del I ved to sammenfattende lysbilder Hol. 3-2, jf. 3-1: Utredning, behandling, fastlegeordning, hjemmehelsetjenester, personlig assistanse, institusjonsplass mv. Hol. 3-4: Samhandling og samordning Hol. kap. 6: Samhandling, presiserende regler Hol. kap. 7: Individuell plan/koordinering Utdypes i forelesningens del II Utgjør en egen «modul», hvor reglene må ses i sammenheng En oversikt over kommunale tjenester omsorgslønn Formål:tilby hjelp til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid Det doble hjemmelsperspektivet Kommunens «sørge for»-ansvar: hol. 3-6, plikt til å ha tilbudet Pasienten/bruker: pbrl. 2-8; IKKE rettskrav på omsorgslønn Vilkår og utmåling pbrl. 2-1a om nødvendig helsehjelp Arbeidshefte s. 95 Pbrl. 2-8: «særlig tyngende omsorgsarbeid» Konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering M1: pleiebehovets størrelse (isolert) M2: størrelsen på eventuell hjelpestønad fra folketrygden M3: kommunens ressurser Fremtidsutsikter lovforslaget i NOU 2011: 17 Utvidet pleiepengeordning nasjonale satser pårørendestøtte Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V2017 9

10 Regjeringen vil fremme en lovproposisjon med konkrete lovforslag tidlig i 2017, og det tas sikte på at regelendringene trer i kraft høsten Helårseffekten er anslått til om lag 560 millioner kroner. En oversikt over kommunale tjenester boliger for vanskeligstilte Medvirkningsansvaret i hol. 3-7 Positiv presisering: utvikle boligbyggeplaner + informere (Husbank/bustøttel. 3) Negativ avgrensning: Ikke krav om boligutbygging ut over kommuneøkonomien Forholdet til annen lovgivning Hol. 3-7 omhandler boliger til helsemessig eller omsorgsmessig vanskeligstilte (kommunen har best forutsetninger helse- og omsorgstjenesten) Sotjl. 15 omhandler bolig til økonomisk og sosialt vanskeligstilte (NAV har best forutsetninger sosialtjenesten) Fremtidsutsikter lovforslaget i NOU 2011: 15 Sosial boligpolitikk, hvor kommunen er tiltenkt sentrale oppgaver Arbeidshefte s. 90 f. Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

11 En oversikt over kommunale tjenester videre opplegg for forelesningen Hol. 3-6: Omsorgslønn Hol. 3-7: Boliger for vanskeligstilte Skisseres her i forelesningens del I ved to sammenfattende lysbilder Hol. 3-2, jf. 3-1: Utredning, behandling, fastlegeordning, hjemmehelsetjenester, personlig assistanse, institusjonsplass mv. Hol. 3-4: Samhandling og samordning Hol. kap. 6: Samhandling, presiserende regler Hol. kap. 7: Individuell plan/koordinering Utdypes i forelesningens DEL II Utgjør en egen «modul», hvor reglene må ses i sammenheng II Nærmere om retten til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

12 Hovedlinjer i reguleringen - samspillet mellom pbrl og hol Allmennhelsetjenesten Individuelle rettigheter (pasient-/brukerperspektiv) Pbrl Kommunale plikter (tjenesteyter-/tilbyderperspektiv) Hol Hovedlinjer i reguleringen - samspillet mellom pbrl og hol Se disposisjonen s. 3 Personer i rettighetsposisjon har rettskrav på tjenester Pbrl. 2-1a andre ledd Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Hol. 3-1 første ledd Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Hol. 3-2 første ledd nr. 1 6 For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

13 Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II (og store deler av lærebokens kapittel 4) Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Habilitering/rehabilitering (Med videre ) Nødvendig helse- og omsorgsbehov - generelt Utgangspunktet pasientens behov for hjelp Rettslig standard både med en vilkårsfunksjon og en utmålingsfunksjon Konkret helse-/sosialfaglig vurdering Årsaken til behovet er i utgangspunktet uten betydning Vidt behovsbegrep omfatter også pasientens/brukerens omgivelser Nyansering brede samfunnsmessige vurderinger Bredere samfunnsperspektiv, kost/nytte-vurdering (forholdsmessighetskrav) MEN: Må etter mitt syn gjelde ulovfestede prinsipper om minstestandard Presiseringer i forarbeidene, jf. Prop. 91 L ( ) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

14 Nødvendig helse- og omsorgsbehov - presiseringer av nødvendighetsbegrepet Prop. 91 L ( ) s. 340: «Det fremgår av forarbeidene at det er vanskelig å angi presist hva som er nødvendig hjelp, og at omfang og nivå på hjelpen må overlates til praksis og vurderes konkret. I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, og det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det forutsettes at det finnes et minstekrav som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi. Dette er også lagt til grunn i rettspraksis, jf. særlig den såkalte Fusa-dommen (Rt.1990 s. 874). Når det gjelder kriteriet nødvendig helsehjelp, er det med støtte i forarbeidene også lagt til grunn at det må tas hensyn til en rettferdig fordeling mellom pasienter med sammenlignbare behov.» Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Habilitering/rehabilitering (Med videre ) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

15 Forsvarlig helse- og omsorgstilbud - forsvarlighetskravet Alminnelig forsvarlighetskrav Shl. 2-2 Hpl. 4 Hol. 4-1 Verdighetsforskriften 1 Forsvarlig helse- og omsorgstilbud - forsvarlighetskravet Prop. 91 L ( ) s : «Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet for helse- og omsorgstjenesten er forankreti anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med [1] utviklingen av fagkunnskap og [2] endringer i verdioppfatninger.» Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

16 Forsvarlig helse- og omsorgstilbud - forsvarlighetskravet Prop. 91 L ( ) s. 264: «Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon. [For det første:] Det er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. [For det andre:] Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Mellom god praksis, og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn.» (mine klammeparent.) Forsvarlig helse- og omsorgstilbud - skjønnsutøvelsesskranker Forsvarlighetskravets nedre grense (= minstenivå, jf. Fusa-dommen) Mellomliggende «skjønnsrom» (= viss frihet for kommunen) X Ønsket situasjon/god praksis (= f.eks. høyt nivå på tjenester og ytelser) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

17 Forsvarlig helse- og omsorgstilbud - skjønnsutøvelse og skjønnsutøvelsesskranker Forsvarlighetskravets nedre grense (= minstenivå, jf. Fusa-dommen) Sentrale skjønnsmomenter Lovenes formålsbestemmelser Brukermedvirkning (hol. 3-10, jf. pbrl. 3-1). Se Arbeidshefte s. 96 X Ønsket situasjon/god praksis (= f.eks. høyt nivå på tjenester og ytelser) Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Andre helse- og omsorgstjenester (Med videre ) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

18 Nødvendig helse- og omsorgsbehov - opplysning og veiledning Generelt Helsefremmende og forebyggende tjenester Dekker både fysiske (somatiske) og psykiske lidelser Kommunen må sikre både et helsefaglig/medisinsk og en sosialfaglig tilbud Sammenheng med hol. 3-3 og folkehelseloven 4 og 5 (tiltak i form av.å gi opplysning, råd og veiledning) Presiseringer Enkelte regler kan ses som kasuistiske utslag av pbrl. 2-1a, se f.eks. 6-1 (om helsekontroll) Utfyllende forskriftsverk, se f.eks. forskriften om helsestasjoner mv. Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Andre helse- og omsorgstjenester (Med videre ) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

19 Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Andre helse- og omsorgstjenester (Med videre ) Nødvendig helse- og omsorgsbehov - legevakt/beredskap: særlig om øyeblikkelig hjelp Hol. 3-2 første ledd nr. 3 «For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste» Hol. 3-5 om øyeblikkelig hjelp-tiltak Kodifisering + utvidelse (akutte sosiale bistandsbehov) Lovpålagt ytelsesplikt ved «påtrengende nødvendig» behov, jf. bestemmelsens første ledd første punktum. Sml. helsepersonelloven 7 Avgrensning mot spesialisthelsetjenesten i andre punktum Pbrl. 2-1a første ledd Regulerer selve retten til «øyeblikkelig-hjelp»-tjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

20 Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Andre helse- og omsorgstjenester (Med videre ) Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Andre helse-og omsorgstjenester (Med videre ) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

21 Nødvendig helse- og omsorgsbehov - «andre helse- og omsorgstjenester» Generelt Tjenestene i nr. 6: blanding av tradisjonelle helsetjenester og omsorgstjenester Fire angitte tjenestealternativer, men ingen uttømmende oppregning Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

22 Ny regel om brukerstyrt personlig assistent (BPA) RETTIGHET (for brukeren) Ny pasrl. 2-1 bokstav d: «Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.» Trådte i kraft: 1. januar 2015) Forarbeid: Prop. 86 L ( ) PLIKT (kommunens «sørge-for»-ansvar) Hol. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og d Ordlyden er som tidligere, men innholdet er endret: Plikten til å yte tjenesten samsvarer med rettigheten (korrelasjon) Styrket vern for BPA-trengende Nødvendig helse- og omsorgsbehov - «andre helse- og omsorgstjenester» Generelt Tjenestene i nr. 6: blanding av tradisjonelle helsetjenester og omsorgstjenester Fire angitte tjenestealternativer, men ingen uttømmende oppregning Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

23 Nødvendig helse- og omsorgsbehov - «andre helse- og omsorgstjenester» Generelt Tjenestene i nr. 6: blanding av tradisjonelle helsetjenester og omsorgstjenester Fire angitte tjenestealternativer, men ingen uttømmende oppregning Bakgrunnen for denne inndelingen i «andre helse og omsorgstjenester» Eksempel: tjenestene i nr. 6 krever enkeltvedtak, jf. fvl. 2 (1) a, jf. b Kobling mot reglene om saksbehandling Hovedlinjer i reguleringen - «oversiktskart» over forelesningens del II Rettighetsperspektiv Pbrl. 2-1a Pliktperspektiv Hol. 3-1 Pliktperspektiv Hol. 3-2, «skal-tjenester»: Nødvendig helse- og omsorgsbehov Forsvarlig helse- og omsorgstilbud Opplysning & veiledning Svangerskap/barsel Legevakt/beredskap Saksbehandling Skjønnsutøvelse Utredning/behandling Andre helse- og omsorgstjenester (Med videre ) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

24 Nødvendig helse- og omsorgsbehov - saksbehandlingsregler Se Arbeidshefte s. 82 Hol Forholdet til forvaltningsloven Hovedregel (forvaltningsloven følges) «Forvaltningsloven gjelder for kommunens virksomhet» Unntak (forvaltningsloven fravikes) «med de særlige bestemmelser som følger av loven her og av pasientog brukerrettighetsloven.» Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Fvl. kapittel IV omhandler saksforberedelse ved enkeltvedtak Fvl. kapittel V omhandler vedtaket (begrunnelsesplikt mv.) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

25 Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Unntak fra hovedregelen om at fvl. kommer til anvendelse Øvrige bestemmelser i fvl. gjelder på vanlig måte (f.eks. 6) Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Tildeling av tjenester Reduksjon/bortfall av tjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

26 Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Spesialisthelsetjenester, 2-1b Allmennhelsetjenester, 2-1a Fastlegeordning, 2-1c Syketransport, 2-6 Kap. 2 Vurdering, 2-2 Individuell plan, 2-5 Sykehusvalg, 2-4 Fornyet vurdering, 2-3 Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Unntak fra unntaket Konsekvens: Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gis anvendelse Gjelder kun bestemte typer tjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

27 Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Krav om å omfattes av en av de angitte tjenestene 3-2 første ledd nr. 6 a-d: «andre helse- og omsorgstjenester» 3-6: omsorgslønn 3-8: brukerstyrt personlig assistanse Bakgrunn: slike tjenester skjer som regel ikke under klinisk virksomhet, men via egen enhet eller tildelingskontor i kommunen Pbrl. 2-7 første og andre ledd belyst ved en «mini»-lovkommentar «Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her.» Kommentarer: Kumulativt vilkår: at tjenestene skal gis i mer enn 14 dager Bakgrunn: ønske om smidige regler for hjelp med et kortere tidsperspektiv Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

28 III Klage og omgjøring samt kort om domstolsprøving Forvaltningsrettslig klageadgang generelle utgangspunkter Regelverket Selve klageretten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven (ikke i hol.) Utfylles av de alminnelige reglene i forvaltningsloven kapittel VI Særregler i pbrl., slik som 7-2 (hva det kan klages over), 7-3 (formkrav), 7-4 (klagefrist) og NB! 7-6 (klageinstansens kompetanse) Personer med klagerett Pasienten/brukeren selv eller en representant, jf. pbrl. 7-2 Pårørende, jf. pbrl. 5-1 femte ledd Klageinstans Fylkesmannen, jf. pbrl. 7-2 første ledd første punktum, jf. pbrl. kap. 2 Klagen sendes til underinstansen, jf. pbrl. 7-2 første ledd andre punktum Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

29 Forvaltningsrettslig klageadgang særlig om klageinstansens kompetanse Pbrl. 7-6 første ledd andre og tredje punktum «Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.» Presiseringer Et skille mellom vedtak om «helsetjenester» og «øvrige» kommunale vedtak For «øvrige kommunale vedtak» må Fylkesmannen utvise forsiktighet i spørsmålet om omgjøring, jf. Prop. 91 L, dvs. for sosiale tjenester etter hol. 3-2 første ledd nr. 6 b (personlig assistanse) hol. 3-2 første ledd nr. 6 d (avlastning) hol. 3-6 (omsorgslønn) Forvaltningsrettslig klageadgang særlig om klageinstansens kompetanse Pbrl. 7-6 første ledd andre og tredje punktum «Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.» Presiseringer Et skille mellom vedtak om «helsetjenester» og «øvrige» kommunale vedtak For «øvrige kommunale vedtak» må Fylkesmannen utvise forsiktighet i spørsmålet om omgjøring, jf. Prop. 91 L Grensen har betydning for prøving av forvaltningsskjønnet, ikke for rammene Forskjellen i klageinstansens kompetanse er kritisert i juridisk teori Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

30 Forvaltningsrettslig klageadgang kort om domstolsprøving Domstolenes prøvingskompetanse Kan prøve faktum, rettsanvendelse og saksbehandling; ikke selve skjønnet Grensene for skjønnet kan imidlertid domstolsprøves Tradisjonelle myndighetsmisbrukslæren Øvrige skjønnsutøvelsesskranker, som forsvarlig minstestandard (Fusa-dommen) Konsekvensen kan bli ugyldighet, f.eks. ved brudd på minstestandarden Forvaltningen må innrette seg etter dommens rettsoppfatning nytt vedtak Realitetsavgjørelse? Svaret på rettsspørsmålet er nei KUN en gyldighetskontroll Jf. prinsippet i Rt s. 995 Realitetsavgjørelse (Rt s. 995) «[D]en klare hovedregelen er : domstolenes kontroll med forvaltningen er innskrenket til en legalitetskontroll. Dom på positivt vedtak krever særskilt hjemmel, jf. tvistemålsloven 482 og skattebetalingsloven 48 nr. 6. I vår sak finner jeg det klart at det ikke er adgang til å kreve realitetsavgjørelse. Det dreier seg ved uførepensjon nettopp om den type faglige skjønn under rettsanvendelsen der domstolene bør begrense seg til sin vanlige rolle.» Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

31 Forvaltningsrettslig klageadgang kort om domstolsprøving Domstolenes prøvingskompetanse Kan prøve faktum, rettsanvendelse og saksbehandling; ikke selve skjønnet Grensene for skjønnet kan imidlertid domstolsprøves Tradisjonelle myndighetsmisbrukslæren Øvrige skjønnsutøvelsesskranker, som forsvarlig minstestandard (Fusa-dommen) Konsekvensen kan bli ugyldighet, f.eks. ved brudd på minstestandarden Forvaltningen må innrette seg etter dommens rettsoppfatning nytt vedtak Realitetsavgjørelse? Svaret på rettsspørsmålet er nei KUN en gyldighetskontroll Jf. de prinsippet i Rt s. 995, samt videreføringen i senere rettspraksis Deloppsummering - basert på et nytt bokutdrag (Syse 2017) Slå opp på s. 215 flg. Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

32 IV Finansiering vederlag og andre økonomiske instrumenter Finansiering av helse- og omsorgstjenester generelt Oppholdsprinsippet Hol. 11-1, finansieringsansvar for kommunen med lovpålagt ytelsesplikt Hol. 3-1 første ledd; inkluderer også personer på ferie og gjennomreise Presisert i forarbeidene, jf. jf. Prop. 91 L ( ) Se Arbeidshefte s. 82 Refusjonskrav Refusjonshjemmel i hol. 3-5 Eksempel: En kommune overlater til en annen å utføre lovpålagte institusjonsoppgaver Institusjonskommunen kan kreve refusjon av oppholdskommunen Utfyllende forskriftsregulering Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

33 Dagens fremstillingstips teorioppgaver Litt fremstillingsteknikk teorioppgaver: noen utvalgte skriveråd Skriv klare & dekkende overskrifter (om det brukes) Bruk gjerne eksempler i teorioppgave; ulike typer Forklar begreper og da helst rett etter de er presentert Ikke bruk (en rekke) farger i besvarelsen Og igjen: Bruk rettskildene aktivt. NB! Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

34 «Mortens spørretime» Dere er velkomne til å sende meg en e-post med spørsmål om temaene vi har gjennomgått så langt til: Besvarer et utvalg av anonymiserte spørsmål Vi har tid til en kort «spørretime» NB! Spørsmålene kan også omhandle fremstillingsteknikk, «Lars»-oppgaven om sykepenger & uføretrygd mv. En gåte Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

35 Hva er dette? Anette-Marie var ikke så flink til å sette ord på ting Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V

36 Neimen i alle dager Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Velferdsrett - allmennh.tjenesten, V