Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner. Allmennhelsetjenesten

Transkript

1 Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 1

2 HELSERETT Plassering av emnet innen helseretten og dens lovgivning Pasientrettigheter Helsearbeideres rettigheter og plikter Sykdommer og inngrep Medisinallovgivning Organisering og finansiering Oversikt over rettskildebildet - med utgangspunkt i læringskravene Lovgivning med forarbeider Hovedlovene, slik som pbrl og hol Særlover, f.eks. sprøyteromsloven 2004 Utfyllende forskriftsverk, f.eks. «verdighetsgarantien» (kgl. res. 2010) Forarbeider: Prop. 91 L ( ), St.meld. nr. 47 ( ) mv. Kobling mot lover på tilstøtende felt, som trygderett, alminnelig forvaltningsrett og statsforfatningsrett (jf. bl.a. utkast til Grl. 111) Øvrige rettskilder Internasjonal rett, f.eks. FNs barnekonvensjon Rettspraksis og forvaltningspraksis fra alm. forvaltningsrett (Fusa mv.) Juridisk teori (Syse, Kjønstad, Bernt, Kjellevold m.fl.) Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger Oversikt over rettskildebildet - to sentrale lover avløst av og samskrevet i én ny lov Kommunehelsetjenesteloven 1982 Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) 2011 Sosialtjenesteloven 1991 Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 2

3 Overordnede formål Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) 1-1 «Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.» Pbrl. 1-3 bokstav a «pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle.» Pbrl. 1-3 bokstav f Begrepsbruk Pbrl. 1-3 c: «handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell» Pbrl. 1-3 e: «personer som nevnt i lov om helsepersonell 3» «bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c.» I En oversikt over kommunale tjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 3

4 En oversikt over kommunale tjenester eksempler på mangfoldet («fugleperspektiv») Ordinære helse- og omsorgstjenester Hol. 3-2, jf. 3-1: Utredning, behandling, fastlegeordning, hjemmehelsetjenester, personlig assistanse, institusjonsplass mv. Hol. 3-3: Helsefremming/forebygging Hol. 3-4: Samhandling og samordning Hol. 3-5: Øyeblikkelig hjelp Hol. 3-6: Omsorgslønn Hol. 3-7: Boliger for vanskeligstilte Hol. 3-8: Brukerstyrt personlig assistanse Hol. 3-9: Fengselshelsetjenesten Hol. 5-1: Transport av behandl.personell Hol. 5-2: Beredskapsarbeid Hol. 5-3: Bistandsplikt ved ulykker mv. Hol. kap. 6: Samhandling, presiserende regler Hol. kap. 7: Individuell plan/koordinering Hol. kap. 8: Undervisning og opplæring Mv. Særskilte oppgaver/tjenester Sprøyteromsloven: Anses som en kommunal tjeneste (kun Oslo per nå) Folkehelseloven: Bidra i kommunens folkehelsearbeid (bl.a. helsetilstand og påvirkningsfaktorer, jf. 5) Mv.. En oversikt over kommunale tjenester omsorgslønn Formål: tilby hjelp til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid Det doble hjemmelsperspektivet Kommunens «sørge for»-ansvar: hol. 3-6, plikt til å ha tilbudet Pasienten/bruker: pbrl. 2-8; IKKE rettskrav på omsorgslønn pbrl. 2-1a om nødvendig helsehjelp Vilkår og utmåling Pbrl. 2-8: «særlig tyngende omsorgsarbeid» Konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering M1: pleiebehovets størrelse (isolert) M2: størrelsen på eventuell hjelpestønad fra folketrygden M3: kommunens ressurser Fremtidsutsikter lovforslaget i NOU 2011: 17 Utvidet pleiepengeordning nasjonale satser pårørendestøtte En oversikt over kommunale tjenester boliger for vanskeligstilte Medvirkningsansvaret i hol. 3-7 Positiv presisering: utvikle boligbyggeplaner + informere (Husbank/bustøttel. 3) Negativ avgrensning: Ikke krav om boligutbygging ut over kommuneøkonomien Forholdet til annen lovgivning Hol. 3-7 omhandler boliger til helsemessig eller omsorgsmessig vanskeligstilte (kommunen har best forutsetninger helse- og omsorgstjenesten) Stnavl. 15 omhandler bolig til økonomisk og sosialt vanskeligstilte (NAV har best forutsetninger sosialtjenesten) Fremtidsutsikter lovforslaget i NOU 2011: 15 Sosial boligpolitikk, hvor kommunen er tiltenkt sentrale oppgaver Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 4

5 - forsvarlighetskravet Alminnelig forsvarlighetskrav Shl. 2-2 Hpl. 4 Hol. 4-1 Verdighetsforskriften 1 II Nærmere om retten til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester - samspillet mellom pbrl og hol Allmennhelsetjenesten Individuelle rettigheter (pasient-/brukerperspektiv) Pbrl Kommunale plikter (tjenesteyter-/tilbyderperspektiv) Hol Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 5

6 - samspillet mellom pbrl og hol Personer i rettighetsposisjon har rettskrav på tjenester andre ledd Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. første ledd Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Hol. 3-2 første ledd nr. 1 6 For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: (og store deler av lærebokens kapittel 4) Habilitering/rehabilitering (og store deler av lærebokens kapittel 4) Habilitering/rehabilitering Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 6

7 - generelt Utgangspunktet pasientens behov for hjelp Rettslig standard både med en vilkårsfunksjon og en utmålingsfunksjon Konkret helse-/sosialfaglig vurdering Årsaken til behovet er i utgangspunktet uten betydning Vidt behovsbegrep omfatter også pasientens/brukerens omgivelser Nyansering brede samfunnsmessige vurderinger Bredere samfunnsperspektiv, kost/nytte-vurdering (forholdsmessighetskrav) MEN: Må etter mitt syn gjelde ulovfestede prinsipper om minstestandard Presiseringer i forarbeidene, jf. Prop. 91 L ( ) - presiseringer av nødvendighetsbegrepet Prop. 91 L ( ) s. 340: «Det fremgår av forarbeidene at det er vanskelig å angi presist hva som er nødvendig hjelp, og at omfang og nivå på hjelpen må overlates til praksis og vurderes konkret. I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, og det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det forutsettes at det finnes et minstekrav som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi. Dette er også lagt til grunn i rettspraksis, jf. særlig den såkalte Fusa-dommen (Rt.1990 s. 874). Når det gjelder kriteriet nødvendig helsehjelp, er det med støtte i forarbeidene også lagt til grunn at det må tas hensyn til en rettferdig fordeling mellom pasienter med sammenlignbare behov.» Habilitering/rehabilitering Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 7

8 - forsvarlighetskravet Prop. 91 L ( ) s : «Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. hetskravet for helse- og omsorgstjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med [1] utviklingen av fagkunnskap og [2] endringer i verdioppfatninger.» - forsvarlighetskravet Prop. 91 L ( ) s. 264: «hetskravet har en dobbel funksjon. [For det første:] Det er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. [For det andre:] Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Mellom god praksis, og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn.» (mine klammeparent.) - skjønnsutøvelsesskranker hetskravets nedre grense (= minstenivå, jf. Fusa-dommen) Mellomliggende «skjønnsrom» (f.eks. valg av tjenesteform, jf. Prop. 91 L) X Ønsket situasjon/god praksis (= f.eks. høyt nivå på tjenester og ytelser) Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 8

9 Andre helse- og omsorgstjenester - opplysning og veiledning Generelt Helsefremmende og forebyggende tjenester Dekker både fysiske (somatiske) og psykiske lidelser Kommunen må sikre både et helsefaglig/medisinsk og en sosialfaglig tilbud Sammenheng med hol. 3-3 og folkehelseloven 4 og 5 (tiltak i form av.å gi opplysning, råd og veiledning) Presiseringer Enkelte regler kan ses som kasuistiske utslag av pbrl. 2-1a, se f.eks. 6-1 (om helsekontroll) Utfyllende forskriftsverk, se f.eks. forskriften om helsestasjoner mv. Andre helse- og omsorgstjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015 9

10 Andre helse- og omsorgstjenester - legevakt/beredskap: særlig om øyeblikkelig hjelp Hol. 3-2 første ledd nr. 3 «For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste» Hol. 3-5 om øyeblikkelig hjelp-tiltak Kodifisering + utvidelse (akutte sosiale bistandsbehov) Lovpålagt ytelsesplikt ved «påtrengende nødvendig» behov, jf. bestemmelsens første ledd første punktum. Sml. helsepersonelloven 7 Avgrensning mot spesialisthelsetjenesten i andre punktum første ledd Regulerer selve retten til «øyeblikkelig-hjelp»-tjenester Andre helse- og omsorgstjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H

11 Andre helse- og omsorgstjenester - «andre helse- og omsorgstjenester» Generelt Tjenestene i nr. 6: blanding av tradisjonelle helsetjenester og omsorgstjenester Fire angitte tjenestealternativer, men ingen uttømmende oppregning Ny regel om brukerstyrt personlig assistent (BPA) RETTIGHET (for brukeren) Ny pasrl. 2-1 bokstav d: «Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.» Trådte i kraft: 1. januar 2015) Forarbeid: Prop. 86 L ( ) PLIKT (kommunens «sørge-for»-ansvar) Hol. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og d Ordlyden er som tidligere, men innholdet er endret: Plikten til å yte tjenesten samsvarer med rettigheten (korrelasjon) Styrket vern for BPA-trengende Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H

12 - «andre helse- og omsorgstjenester» Generelt Tjenestene i nr. 6: blanding av tradisjonelle helsetjenester og omsorgstjenester Fire angitte tjenestealternativer, men ingen uttømmende oppregning Bakgrunnen for denne inndelingen i «andre helse og omsorgstjenester» Eksempel: tjenestene i nr. 6 krever enkeltvedtak, jf. fvl. 2 (1) a, jf. b Kobling mot reglene om saksbehandling Andre helse- og omsorgstjenester Andre helse- og omsorgstjenester Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H

13 - saksbehandlingsregler Hol Forholdet til forvaltningsloven Hovedregel (forvaltningsloven følges) «Forvaltningsloven gjelder for kommunens virksomhet» Unntak (forvaltningsloven fravikes) «med de særlige bestemmelser som følger av loven her og av pasientog brukerrettighetsloven.» III Klage og omgjøring samt kort om domstolsprøving Forvaltningsrettslig klageadgang generelle utgangspunkter Regelverket Selve klageretten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven (ikke i hol.) Utfylles av de alminnelige reglene i forvaltningsloven kapittel VI Særregler i pbrl., slik som 7-2 (hva det kan klages over), 7-3 (formkrav), 7-4 (klagefrist) og NB! 7-6 (klageinstansens kompetanse) Personer med klagerett Pasienten/brukeren selv eller en representant, jf. pbrl. 7-2 Pårørende, jf. pbrl. 5-1 femte ledd Klageinstans Fylkesmannen, jf. pbrl. 7-2 første ledd første punktum, jf. pbrl. kap. 2 Klagen sendes til underinstansen, jf. pbrl. 7-2 første ledd andre punktum Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H

14 Forvaltningsrettslig klageadgang særlig om klageinstansens kompetanse Pbrl. 7-6 første ledd andre og tredje punktum «Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.» Presiseringer Et skille mellom vedtak om «helsetjenester» og «øvrige» kommunale vedtak For «øvrige kommunale vedtak» må Fylkesmannen utvise forsiktighet i spørsmålet om omgjøring, jf. Prop. 91 L, dvs. for sosiale tjenester etter hol. 3-2 første ledd nr. 6 b (personlig assistanse) hol. 3-2 første ledd nr. 6 d (avlastning) hol. 3-6 (omsorgslønn) hol. 3-8 (brukerstyrt personlig assistent) Forvaltningsrettslig klageadgang særlig om klageinstansens kompetanse Pbrl. 7-6 første ledd andre og tredje punktum «Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.» Presiseringer Et skille mellom vedtak om «helsetjenester» og «øvrige» kommunale vedtak For «øvrige kommunale vedtak» må Fylkesmannen utvise forsiktighet i spørsmålet om omgjøring, jf. Prop. 91 L Grensen har betydning for prøving av forvaltningsskjønnet, ikke for rammene Forskjellen i klageinstansens kompetanse er kritisert i juridisk teori Forvaltningsrettslig klageadgang kort om domstolsprøving Domstolenes prøvingskompetanse Kan prøve faktum, rettsanvendelse og saksbehandling; ikke selve skjønnet Grensene for skjønnet kan imidlertid domstolsprøves Tradisjonelle myndighetsmisbrukslæren Øvrige skjønnsutøvelsesskranker, som forsvarlig minstestandard (Fusa-dommen) Konsekvensen kan bli ugyldighet, f.eks. ved brudd på minstestandarden Forvaltningen må innrette seg etter dommens rettsoppfatning nytt vedtak Realitetsavgjørelse? Svaret på rettsspørsmålet er nei KUN en gyldighetskontroll Jf. prinsippet i Rt s. 995 Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H

15 IV Finansiering vederlag og andre økonomiske instrumenter Dagens fremstillingstips nærmere om å skrive konsist: betydningen av å droppe «fyllord» Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H