Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Transkript

1 Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. «Aktør»-trekanten Trygdemyndigheter (NAV m.fl.) Skattemyndigheter Trygdemedlemmet Bank/ forsikring Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

2 Alderspensjonssakene er komplekse Trygderett ( ) Alderspensjon Politikk - Ftrl. kap. 3, 19 og 20 - Særlovgivingen - Overgangsregler - Parti-/rettspolitikk - Juss som styrings-.. instrument Alminnelig forvaltningsrett ( ) - Lover/forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis - Juridisk teori - Egne kurs/forelesninger Erstatnings-/ forsikringsrett ( ) - Alm. erstatningsrett - Yrkesskadeerstatning - Private forsikringer - Private pensjonsordning Økonomi - Inflasjonsregulering - Kapitalisering - Forholdstall/delingstall - Mv. Mangfoldet av begreper Grunnpensjon/garantipensjon Minste pensjonsnivå/basispensjon Tilleggspensjon/inntektspensjon Ektefelletillegg/barnetillegg Alderspensjon Poengår/sluttpoeng Personinntekt/G-beløp/lønnsvekst Levealdersjustering/nøytralt uttak Forholdstall/delingstall Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

3 Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Samfunnsendringer Faktiske forhold Stigende levealder (= flere pensjonsår) Økning i opptjente pensjonsytelser Svekket inntektsgrunnlag - svak tilvekst i arbeidsliv - lavere pensjonsalder Verdioppfatninger Bedre sammenheng mellom innbetaling og utbetaling Økte incentiver til arbeid Økt premiering av omsorgsarbeid Regelforenkling Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Levealdersjustering Lønnsvekstbasert indeksregulering «Alleårsregel», ikke «besteårsregel» Fleksibel pensjonsalder Arbeidshefte s. 126 f. Innledning flere samtidig gjeldende (simultane) pensjonsordninger I dag «Gammel» ordning Revidert ordning Kombinert ordning Ny ordning Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

4 Oversikt over forelesningen - hoveddelene Opparbeidelse av alderspensjonsrettigheter Utbetaling av alderspensjon uttak/«utporsjonering» og videre reguleringer I II I Opparbeidelse av alderspensjonsrettigheter hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

5 hovedmåter å opparbeide rettigheter Opptjeningsmåter «Passivt medlemskap» - Beveridge-modellen. (britisk trygdeplan) - Hindre fattigdom «Aktivt medlemskap» - Bismark-modellen (tysk trygdesystem, slutten av 1800-tallet) - Inntektsbasert, opprettholde tilvant levestandard Den nordiske modellen (= «syntesemodell», Kjelland 2013) Innledning oversikt over pensjonsytelsene Alderspensjon Grunnpensjon - Passivt medlemskap - Eksistensminimum og inntektsutjevning - Solidaritetsprinsipp - Ftrl. kap. 3 og 19 Tilleggspensjon/ pensjonstillegg - Aktivt medlemskap - Tilvant levestandard - Forsikringsprinsipp - Ftrl. kap. 3 og 19 Forsørgertillegg - Behovsorientert - Ektefelletillegg - Barnetillegg - Ftrl tom 3-26 flerkomponentsystemet Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon «basispensjon», jf. ftrl første ledd Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

6 flerkomponentsystemet Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon grunnpensjon Formål Sikre eksistensminimum (individnivå) + utjevne (systemnivå) Vilkår Hovedregel: Minstetid på 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 1.p. grunnpensjon Formål Sikre eksistensminimum (individnivå) + utjevne (systemnivå) Vilkår Hovedregel: Minstetid på 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 1.p. Definert i ftrl. 3-5 (og 3-6 og 3-7) Faktisk opparbeidet trygdetid: passivt medlemskap (16 66 år) + aktivt medlemskap (67 75 år) Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

7 grunnpensjon Formål Sikre eksistensminimum (individnivå) + utjevne (systemnivå) Vilkår Hovedregel: Minstetid på 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 1.p. Unntak: Flyktninger, jf. ftrl. 3-2 (6) Utmåling Full grunnpensjon (40 år trygdetid) = 1 G ( kroner), jf. ftrl. 3-2 (3) Forholdsmessig reduksjon pga. redusert trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 3.p. Fast reduksjon (85 % av G) pga. samlivssituasjon, jf. ftrl. 3-2 (4)-(5) oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon tilleggspensjon: den «gamle»/reviderte ordningen Formål og anvendelsesområde Sikre inntekt Gjelder for personer født før 1963 Vilkår Kreves 3 poengår, jf. ftrl. 3-8 (2), 1.p. Utmåling En rekke elementer for beregningen, jf. ftrl. 3-8 f. Kan sammenfattes og uttrykkes i en formel Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

8 særtillegg (etter den «gamle» ordningen) Bakgrunn og formål Innført ved lov 19. juni 1969 nr. 61 ftrl ftrl Virker som en «garantert minste tilleggspensjon» Sentral gruppe: Deltidsansatte og hjemmearbeidende personer Vilkår Krav om at pensjonisten har rett til grunnpensjon Fremgår av ftrl. 3-3 andre ledd Begrunnelse: Særtillegget er en supplerende («aksessorisk») ytelse Konsekvens: Pensjonisten må som hovedregel ha 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 særtillegg (etter den «gamle» ordningen) Utmåling plassering i satsgruppen Ordinær sats = 100 prosent av G ( kroner) Hovedregel: Denne satsen som anvendes ved beregningen Særregel: Pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år: 2 x ordinær sats Minstesats = 74 prosent av G ( kroner) Pensjonist som lever med ektefelle (med tilleggspensjon utover ordinær sats) Utmåling reduksjonsfaktorer Forholdsmessig reduksjon ved kortere trygdetid enn 40 år, jf. ftrl. 3-3 (2) «Krone for krone»-fradrag for eventuell tilleggspensjon, jf. ftrl. 3-3 (1), 2.p. pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Differanse gir grunnlag for «påfyll» = selve pensjonstillegget En illustrasjon Pensjonstillegg («påfyll») Basispensjon - grunnpensjon - tilleggspensjon Minste pensjonsnivå Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

9 pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Differanse gir grunnlag for «påfyll» = selve pensjonstillegget En illustrasjon Pensjonstillegg («påfyll») Basispensjon - grunnpensjon - tilleggspensjon Minste pensjonsnivå oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

10 garantipensjon: oversikt over den nye ordningen To-komponentsystem Inntektspensjon Ftrl tom Opprettholde tilvant levestandard Opptjenes ved arbeidsinntekt mv. 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G Inntektspensjonsbeholdning - summert opptjening - «innskuddskonstruksjon» Garantipensjon Ftrl tom Sikre minsteinntekt for alle Minstekrav: 3 år trygdetid; reduksjon ved kortere tid enn 40 år To satser: ordinær sats (185 % av G) og høy sats (200 % av G) Garantipensjonsbeholdning - Omregningsoperasjon - Samordning med inntektspensjon hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning den kombinerte ordningen: hovedtrekk Generelt En mellomvariant/hybrid mellom den «gamle» og den nye ordningen Gjelder for personer født i årene Beregningsmodellen Delytelser fra ftrl. kap. 19 og delytelser fra kap. 20 Må regne ut full pensjon etter begge regelsettene Fordele forholdsmessig, jf. ftrl og Kompliserte og beregningskrevende regler Mange pensjonselementer involvert: Grunnpensjon, tilleggspensjon, inntektspensjon, særtillegg, minstepensjon, minste pensjonsnivå, pensjonstillegg, ektefelletillegg og barnetillegg Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

11 II Utbetaling av alderspensjon Utbetaling av alderspensjon levealdersjustering Fellesregler for revidert og ny ordning Ftrl første ledd og første ledd: «Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.» Pensjonen justeres etter forventet levealder for pensjonistens årskull Høyere levealder enn tidligere = flere år med pensjon enn tidligere Flere pensjonsår sammenholdt med innsparingsmål har gjort at lovgiveren har innført levealdersjustering av pensjonen Jo flere pensjons-/leveår, dess mindre blir den årlig (fordelte) pensjonen Utbetaling av alderspensjon fleksibel pensjonsalder & nøytralt uttak «Fleksibel pensjonsalder» (hensynet til den enkelte/individet) Hovedregel: valgfrihet, innen aldersspennet år ( 19-4 og 20-2) Presisering 1: krav om minstenivå ved fylte 67 år ( og 20-15) Presisering 2: kan gradere ytelsen ( tredje ledd og tredje ledd) «Nøytralt uttak» (hensynet til likebehandling) Formål: den samlede nåverdien av pensjonen skal være konstant, dvs. uavhengig av når pensjonisten velger å ta ut sin pensjonen ( 19-6 og 20-12) Nåverdien er den samlede verdien i dag av fremtidige utbetalinger Jo tidligere pensjonsalder, dess lavere årlig pensjon og omvendt Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår

12 Dagens fremstillingstips teorioppgaver Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Velferdsrett, alderspensjon, Oslo vår