Uføretrygd og sykepenger: utdyping og helhetsforståelse

Transkript

1 Uføretrygd og sykepenger: utdyping og helhetsforståelse og en trygdefaglig «tapas» om årsakskrav i trygden mv. Oversikt over forelesningen - hoveddelene Utdyping & deloppsummering av uføretrygdreglene, med linjer til sykepenger og AAP, belyst med et konkret skriveeksempel Trygdefaglig «tapas» om årsakskrav i trygden, metodeaspekter (trygderettspraksis som kilde) mv. I II trygderettskurset (JUS)

2 I Uføretrygd og sykepenger utdyping & helhetsforståelse, belyst med et konkret skriveeksempel En teorioppgave for oppsummering og helhetsforståelse «Gi en sammenliknende fremstilling av hovedtrekkene i de materielle vilkårene for rett til sykepenger og uføretrygd etter folketrygdloven. Utmålingsspørsmål skal ikke behandles.» trygderettskurset (JUS)

3 Teorioppgaven - generelt om oppgaven Oppgavens omfang og pensumnærhet Må anses som relativt omfattende og krevende MEN: avgrenser til hovedinnhold + avgrenser mot utmåling Systematikk En god besvarelse kan legges opp på flere måter Ryddighet og logisk struktur som retningslinje Fortløpende sammenlikninger forbundet med flere fordeler Teorioppgaven - elementer som kan med i en innledning Sykepenger og uføretrygd er begge pengeytelser Formål: Begge ytelsene tar sikte på å kompensere for inntektsbortfall ved reduksjon eller bortfall av ervervsevnen trygderettskurset (JUS)

4 Overordnede formål Folketrygdloven 1997 (ftrl.) 8-1 «Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.» Ftrl «Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.» Ftrl. 1-1 «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt ved sykdom og skade,» Teorioppgaven - elementer som kan med i en innledning Sykepenger og uføretrygd er begge pengeytelser Formål: Begge ytelsene tar sikte på å kompensere for inntektsbortfall ved reduksjon eller bortfall av ervervsevnen Rettskildebildet: lovteksten er sentral, men må suppleres av andre kilder; særskilt om uføretrygd Videre disposisjon de fem hovedvilkårene trygderettskurset (JUS)

5 Utvalgte eksempler - konkretiserende illustrasjoner & refleksjoner over fremstillingsteknikk Side Dem fem hovedvilkårene Se eksempelheftet s. 35 Tilknytning Sykepenger/ uføretrygd Uførhet Alder Sykdom/årsakssammenheng Arbeidsrettede tiltak trygderettskurset (JUS)

6 Dem fem hovedvilkårene Tilknytning Sykepenger/ uføretrygd Uførhet Alder Sykdom/årsakssammenheng Arbeidsrettede tiltak Materielle hovedvilkår det «doble» tilknytningskravet Tilknytning til det norske samfunnet Trygdemedlem ved kravsfremming Sykepenger: ftrl. 8-9 om utbetaling Uføretrygd: ftrl om fortsatt medlemskap Medlemsbegrepet er definert i ftrl. 2-1 og 2-2 Forordningsregler om eksport, jf. forordning 883/2004 Trygdemedlem 3 siste år før uførheten oppsto Uføretrygd: ftrl (1), jf Hensyn: et «forsikringsrettslig prinsipp» Unntak for blant annet flyktninger, jf. ftrl (2), jf. 1-7 Sykepenger: Ingen tilsvarende regel om forutgående trygdetid trygderettskurset (JUS)

7 Materielle hovedvilkår det «doble» tilknytningskravet Tilknytning til arbeidslivet Sykepenger Hovedregel: ftrl. 8-2 om opptjeningstid; 4-ukerskravet Unntak for yrkesskader, jf. ftrl bokstav a) Krav om minsteinntekt, jf. ftrl. 8-3 andre ledd: ½ G = ca kroner Faktisk inntekt eller forventet inntekt? Ikke løst uttrykkelig i lovteksten Ingen avgjørelser som anviser generelle og særskilt klargjørende utsagn Avgjørende må være at vedkommende har et inntekt svarende til det som ville gitt en årsinntekt på et halvt grunnbeløp = ca 870 kroner omregnet i ukeinntekt Utvalgte eksempler - konkretiserende illustrasjoner & refleksjoner over fremstillingsteknikk Side trygderettskurset (JUS)

8 Dem fem hovedvilkårene Tilknytning Sykepenger/ uføretrygd Uførhet Alder Sykdom/årsakssammenheng Arbeidsrettede tiltak Materielle hovedvilkår alder Nedre aldersgrense Sykepenger Ingen direkte formulert nedre grense MEN: indirekte via kravet om pensjonsgivende inntekt, jf (3): 13 år «Rettshistorie» & korrigering av innføringsboken: Unntak for barn under 13 år Uføretrygd Søkeren må være (minst) 18 år, jf. ftrl (1) Øvre aldersgrense Sykepenger 70 år, jf. ftrl. 8-3 (1), 2.p.; særregler for de som er år, jf. 8-3 (1), 3.p Uføretrygd 67 år, jf. ftrl (1) trygderettskurset (JUS)

9 Utvalgte eksempler - konkretiserende illustrasjoner & refleksjoner over fremstillingsteknikk Side Dem fem hovedvilkårene Tilknytning Sykepenger/ uføretrygd Uførhet Alder Sykdom/årsakssammenheng Arbeidsrettede tiltak trygderettskurset (JUS)

10 Materielle hovedvilkår det medisinske vilkåret Sykepenger «sykdom eller skade» Ftrl. 8-4 (1), 1.p. Uføretrygd «sykdom, skade eller lyte» Ftrl (1) Skade- og sykdomsbegrepet er sammenfallende (blir derfor fellesbehandlet) Materielle hovedvilkår det medisinske vilkåret Retteveiledning, fakultetsoppgave i velferdsrett (Kjelland): «Det mest utfordrende her er å beskrive selve sykdomsbegrepet. Både fysiske og psykiske sykdommer omfattes, noe som man må forvente at studentene kjenner til. Det samme gjelder grunntrekkene i sykdomsbegrepet, som er sammensatt og dynamisk, jf. uttrykket «vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis». I denne delen av oppgaven er det antakelig de mange og vanskelige avgrensningene mot sosiale og økonomiske problemer som særskilt vil skille sterke fra mindre sterke besvarelser. De som tilhører den førstnevnte gruppen vil trolig ha med avgjørelser som Alkoholiker-kjennelsen (ankesak 595/75), Psykopati-kjennelsen (ankesak 1167/71) og Narkomani-kjennelsen (ankesak 2325/87).» trygderettskurset (JUS)

11 Materielle hovedvilkår årsakskravet Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Ftrl tredje ledd «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Dobbelt årsakskrav En figur til hjelp for tanken Materielle hovedvilkår årsakskravet Medisinsk lidelse Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Inntektstapet Juridisk-medisinsk «skyldes» (SP) «medført» (UP) Juridisk-økonomisk «medført» (SP) «hovedårsaken» (UP) Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) trygderettskurset (JUS)

12 Utvalgte eksempler - konkretiserende illustrasjoner & refleksjoner over fremstillingsteknikk Side Materielle hovedvilkår medlemmets egen medvirkning Problemstillingen De lege ferenda: rettspolitikk + rettstekniske hensyn De lege lata: en sammenfattende figur Medvirkning til å utløse sykdom/skade Ikke adgang til avkortning Medvirkning til å opprettholde sykdom/skade Adgang til avkortning ftrl. 8-8 og 21-8 trygderettskurset (JUS)

13 Materielle hovedvilkår medlemmets egen medvirkning Ftrl. 8-8 andre ledd «Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også 21-8.» Ftrl andre ledd «En innvilget ytelse kan helt eller delvis holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.» Materielle hovedvilkår medlemmets egen medvirkning Ftrl. 8-8 andre ledd «Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også 21-8.» Ftrl andre ledd «En innvilget ytelse kan helt eller delvis holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.» trygderettskurset (JUS)

14 Utvalgte eksempler - konkretiserende illustrasjoner & refleksjoner over fremstillingsteknikk Side 21 Dem fem hovedvilkårene Tilknytning Sykepenger/ uføretrygd Uførhet Alder Sykdom/årsakssammenheng Arbeidsrettede tiltak trygderettskurset (JUS)

15 Materielle hovedvilkår arbeidsrettede tiltak: generelt Ftrl første ledd om uføretrygd «... Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.» Ftrl. 8-7 tredje og fjerde ledd om sykepenger «Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. For at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden, må legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes.» Vilkår for sykepenger aktivitetstiltak Den sykmeldte plikter å Rettsgrunnlag prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet (generelt) Ftrl. 8-4 (2) vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves herunder bedriftsinterne tiltak Ftrl. 8-6, jf. 8-7a dokumentere egen arbeidsuførhet (legeerklæring) Ftrl. 8-7 (1) opplyse om egen funksjonsevne overfor arbeidsgiver og NAV Ftrl. 8-8 (1) bidra til hensiktsmessige tiltak for å prøve ut funksjonsevnen Ftrl. 8-8 (1), jf ta imot behandling, rehabilitering, tilrettelagt arbeid mv. Ftrl. 8-8 (2), jf delta på dialogmøter mellom den sykmeldte og arbeidsgiver Ftrl. 8-7a (2)-(3), jf. 8-8 (1), 2.p. og (2), 2.p. trygderettskurset (JUS)

16 Materielle hovedvilkår arbeidsrettede tiltak: tilleggspoeng Sykepenger Mangfoldet av aktivitetsregler Uføretrygd Plexusskade (Rt s. 113) Se eksempelheftet s. 38 og 39 Materielle hovedvilkår arbeidsrettede tiltak: tilleggspoeng Retteveiledning, fakultetsoppgave i velferdsrett (Kjelland): «Man står overfor en flora av aktivitetstiltak, som utgjør et «juridisk puslespill». Det kan ikke forventes at studentene redegjør for alle bestemmelsene, men de bør få med at reglene er fragmenterte. Som eksempel nevnes uførhetsbestemmelsen i ftrl om individuelle og hensiktsmessige arbeidstiltak, som gir assosiasjoner til sykepengebestemmelsen i ftrl Ftrl. 8-4 andre ledd og 8-6 er også sentrale. Om studentene kjenner til praksis som Plexusskade (Rt s. 113) og får noe ut av dette, må det gi et pluss. Det samme gjelder de som ser at det er skjedd en tilstramming av aktivitetskriteriet, ved at myndighetene i større grad har vektlagt oppfølgingen av ytelsesmottakerne. Sentrale nøkkelord er «arbeidslinjen» og «inkluderende arbeidsliv».» trygderettskurset (JUS)

17 Utvalgte eksempler - konkretiserende illustrasjoner & refleksjoner over fremstillingsteknikk Side 21 Dem fem hovedvilkårene Tilknytning Uføretrygd Varig uførhet Alder Sykdom/årsakssammenheng Arbeidsrettede tiltak trygderettskurset (JUS)

18 Materielle hovedvilkår ervervsuførhet Sykepenger - ftrl. 8-3 (1), 1.p: krav om redusert/bortfalt inntektsevne - økonomisk uførhetsbegrep: sammenlikne inntektsevnen med skaden/sykdommen og uten skaden/sykdommen - generell ervervsuførhet er det relevante, men rom for å hensynta yrkesmessig uførhet i første fase, jf. bl.a. ftrl. 8-5 Uføretrygd - ftrl. 12-7: vilkår at ervervsevnen er redusert med minst 50 % - krav om «varig» uførhet - økonomisk uførhetsbegrep, sml. sykepenger angitt til venstre - generell ervervsuførhet er det relevante, jf (2) og uttrykket «ethvert arbeid» Materielle hovedvilkår ervervsuførhet Retteveiledning, fakultetsoppgave i velferdsrett (Kjelland): «Studentene må problematisere hvorvidt vurderingene skal knyttes opp mot generell arbeidsuførhet eller yrkesmessig uførhet. Et poeng er å få frem forskjellen på den innledende, kartleggende fasen av sykepengeperioden (med større rom for å ta hensyn til yrkesuførhet) og den etterfølgende fasen med sykepenger og eventuelt uføretrygd (hvor den generelle arbeidsuførheten er avgjørende), jf. ftrl. 8-5 og 8-7, samt ftrl andre ledd («ethvert arbeid»). Har studentene valgt å beskrive varighetskravet under det medisinske vilkåret, er det nærliggende å vise til beskrivelsen foran.» trygderettskurset (JUS)

19 Utvalgte eksempler - konkretiserende illustrasjoner & refleksjoner over fremstillingsteknikk Side (nederst) Litt fremstillingsteknikk med vekt på teorioppgaver: noen utvalgte skriveråd Skriv klare & dekkende overskrifter (om det brukes) Litt om lovhenvisninger og lovforkortelser Unngå gjentakelser og pass på «småord» Bruk gjerne eksempler i teorioppgave; ulike typer Forklar begreper og da helst rett etter de er presentert Ikke bruk (en rekke) farger i besvarelsen Og igjen: Bruk rettskildene aktivt. NB! trygderettskurset (JUS)

20 Litt fremstillingsteknikk øvelse 1: skriv korte setninger (unngå «fyllord») Eksempel 1: «Hjemmelen for dette kravet må være ftrl første ledd andre punktum.» Eksempel 1: «Hjemmel for kravet er ftrl (1), 2.p.» Litt fremstillingsteknikk øvelse 2: skriv korte setninger (unngå «fyllord») Eksempel 2: «Videre går det frem av den nylig siterte lovbestemmelsen at en part er innrømmet en klagerett.» Eksempel 2: «Bestemmelsen gir parten klagerett.» trygderettskurset (JUS)

21 Litt fremstillingsteknikk øvelse 3: skriv korte setninger (unngå «fyllord») Eksempel 3: «Som nevnt vil det ikke være vanskelig å tenke seg hvor praktisk viktig reglene om uføretrygd i virkeligheten er.» Eksempel 3: «Uføretrygdreglene er praktisk viktige.» II Trygdefaglig «tapas» om årsakskrav i trygden, metodeaspekter (trygderettspraksis som kilde) mv. trygderettskurset (JUS)

22 Årsakskrav Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske Må fastlegges ut fra alminnelig juridisk metode; tolke rettskildene «Erstatningsrettslige og trygderettslige årsaksspørsmål må løses ut fra alminnelig juridisk metode. Innholdet i årsakskravet må fastlegges ut fra en tolkning av rettspraksis og andre rettskilder. Dette kan virke selvsagt i dag, men et tilbakeblikk viser tendenser til at årsakskriterier tidligere ble hentet fra blant annet naturvitenskap (herunder medisin) og sosialpsykologi.» (sml. doktoravhandlingen fra «Erstatningsrett en lærebok» Holgersen 2016) Enorm kildemateriale og (meget) uensartet Særskilte tolkningsutfordringer Eide (Rt s. 735): «Det tales om et årsakskrav, men dette glir nokså uformidlet over i et beviskrav. Denne manglende stringens med hensyn til å sondre mellom årsakskrav og beviskrav gjør seg også gjeldende for Trygderettens praksis.» (avsn. 38) trygderettskurset (JUS)

23 Metode og tolkningsproblemer forskjeller i årsaksreglenes struktur Erstatningsrett Trygderett Uføretrygd «Aktiv» forelesningsdel - årsakskravet ved sykepenger Diskuter (to og to): hvilken betydning det har om årsaken til behovet skyldes medisinske eller sosiale/økonomiske forhold (1 minutt) hvilket årsakskrav som gjelder for rett til sykepenger og AAP og hva som er rettsgrunnlagene (3 minutter) trygderettskurset (JUS)

24 Oversiktsperspektiv på årsakstemaet årsaksvurderingers plass i trygderetten Utgangspunkt: Trygden er opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning Nyanser og presiseringer Ftrl. 1-1: «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade, uførhet,» Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten Alminnelige regler: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uføretrygd) Særfordeler: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler Oppsummering av de alminnelige reglene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Hovedårsakslære Vesentlighetslære (= litt mildere enn hovedårsakslæren) Hovedårsakslære Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet trygderettskurset (JUS)

25 Ett utdypende eksempel på aktiv metodebruk Siktemålet er gi en illustrasjon på hvordan man metodisk går frem for å løse tolkningsspørsmål i trygden dere trenger ikke kunne alt innholdet Ett utdypende eksempel på aktiv metodebruk Alminnelig regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Se disposisjonen s. 8 f. trygderettskurset (JUS)

26 Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.» Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Dobbelt årsakskrav En figur til hjelp for tanken trygderettskurset (JUS)

27 Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Betingelseslære Hovedårsakslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) trygderettskurset (JUS)

28 Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Betingelseslære Hovedårsakslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) Lovendring (innskjerping) Fibromyalgikjennelsen Lovendring (kodifisering) Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære 1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære 1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære» (⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet: «klart skyldes sykdom eller skade» Tradisjonell hovedårsakslære trygderettskurset (JUS)

29 Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Betingelseslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Betingelseslære Hovedårsakslære Hovedårsakslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) trygderettskurset (JUS)

30 Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet Konkret rettsanvendelse LA Nei «den sentrale årsaken» LF Nei X LB Nei X LB Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet Konkret rettsanvendelse LA Nei «den sentrale årsaken» LF Nei X LB Nei X LB Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «ikke er et krav om hovedårsaken» trygderettskurset (JUS)

31 Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) «Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og beviskravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». Ha en fin helg! Beste hilsen fra Asbjørn» (E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse) Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sannsynlighetskrav? Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) trygderettskurset (JUS)

32 Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet. Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderettsområdet, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.» Fulgt opp i andre kjennelser Kreves sannsynlighetsovervekt = hovedregelen En nyanse i form av et skjerpet beviskrav = unntak I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legges det til grunn at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009 og 30/91. Oppsummering av de alminnelige reglene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Hovedårsakslære Vesentlighetslære (= litt mildere enn hovedårsakslæren) Hovedårsakslære Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet trygderettskurset (JUS)

33 Trygde-quiz: Gjennomgås i morgen, men spørsmålene kan dere se på nå: Del dere inn i grupper på 2 personer, og lag 2 multiple choice-spørsmål hver MED fasit innen temaene: - Sykepenger - Arbeidsavklaringspenger - Uføretrygd - Alderspensjon - Metodebruk Send til morten.kjelland@jus.uio.no i løpet av kvelden En gåte trygderettskurset (JUS)

34 Hva er dette? Konfliktsky trygderettskurset (JUS)

35 Uføretrygd og sykepenger: utdyping og helhetsforståelse og en trygdefaglig «tapas» om årsakskrav i trygden mv. trygderettskurset (JUS)