Kvalitetssystemet ved UiS. Universitetet i Stavanger - årsrapport for arbeidet med kvalitet 2006/2007 med tiltaksplaner for 2007/2008

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Universitetet i Stavanger - årsrapport for arbeidet med kvalitet 2006/2007 med tiltaksplaner for 2007/2008

2 Innholdsfortegnelse 1. OM RAPPORTEN Hensikt Målgruppe og bruk av rapporten Hvordan rapporten er bygd opp ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED KVALITET ENHETENES RAPPORT 2006/ Oversikt Støttende prosesser Fakultetene Stabsenhetene Læringsmiljøutvalget Studieprosesser Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring Studieavslutning og resultat Læringsmiljø og studentmiljø UIS SAMLEDE VURDERING AV PERIODEN Oversikt Samlet vurdering av kvalitet i perioden UIS TILTAKSPLAN Mål og tiltak for støttende prosesser og Læringsmiljøutvalget Mål og tiltak for studieprosessene Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Studiestart og studiegjennomføring Studieavslutning og resultat

3 1. Om rapporten 1.1 Hensikt Rapporten dokumenterer Universitetet i Stavangers (heretter UiS) arbeid med kvalitet i utdanningene og arbeidet med å utvikle denne. Rapporten skal gi institusjonen og styret anledning til å få innsikt i kvalitetsarbeidet, både av sikrings- og av utviklingsmessig karakter, og gi anledning til å fatte beslutninger som driver kvalitetsarbeidet ved institusjonen ytterligere framover. Kontinuerlig og dedikert arbeid med kvalitet skal gi omgivelsene en trygghet for utdanningskvaliteten ved institusjonen, og at denne er tilfredsstillende i forhold til de standarder som skal gjelde for et universitet, og at kvalitativt svakere sider ved institusjonen blir forbedret, eller holdes på et akseptabelt nivå. Årets rapport fortsetter fjorårets praksis gjennom å få fram de sidene som ikke er tilfredstillende gjennom en avviksrapportering. Avvikene relateres først og fremst til manglende måloppnåelse slik disse målene er definert og satt av den enkelte enhet. For de aller fleste mål gjelder likevel at det ikke rapporteres noe, og i kvalitetssystemets oppbygging skal det bety at måloppnåelsen er tilfredsstillende eller god. Avviksrapportering har ikke som hensikt å fungere som gapestokk, men tvert imot dreie fokus mot de områder som trenger oppmerksomhet i kvalitetsutviklende øyemed. I denne sammenheng skal institusjonens rapport supplere enhetenes rapporter og bidra til samspill og felles utvikling mellom fakulteter, mellom stabsenheter og mellom staber og fakulteter. Til sist skal rapporten tilfredstille de krav til kvalitetssystem som NOKUT har satt for institusjonene i sektoren. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten Kvalitetsrapportens skal være et redskap for universitetets ledelse i arbeidet for å sikre institusjonens minimumskrav for kvalitet, og sørge for at det settes inn tiltak for å utvikle kvaliteten ved UiS. I dette har hele institusjonen et ansvar, og alle ansatte ved UiS er dermed i målgruppen for rapporten. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp I hovedtrekk skal enhetene rapportere på de mål og tiltak enhetene hadde for perioden 2006/2007, gi en beskrivelse av det gjennomførte arbeidet, vurdere dette i forhold til de resultater som er oppnådd, samt sette nye målsettinger og tiltak for neste periode 2007/2008. Enhetene skal rapportere på følgende studieprosesser, i tillegg til støttende prosesser: a. Program og emneutvikling b. Rekruttering og opptak c. Studiestart og gjennomføring d. Studieavslutning og resultat e. Lærings- og studentmiljø 3

4 Rapporten er på et aggregert nivå, men skal være organisert slik at alle enheter fanges opp av kvalitetssikrings og kvalitetsutviklingsarbeidet, og det skal være mulig å hente opp spesifikk informasjon gjennom de enkelte enheters rapporter. 2. Organiseringen av arbeidet med kvalitet Kvalitetssystemets organisatoriske rammeverk er i all hovedsak implementert, og kvalitetsutvalgene ved fakultetene synes å fungere godt. Fakultetenes rapporter er behandlet i fakultetsrådene, og oversendt kvalitetskontoret via dekanene. Alle tre fakultetene melder om varierende oppfølging av studentenes rolle i kvalitetsarbeidet, på tross av forsøk med studiepoeng-givende verv. Det er vanskelig å få studentene til å møte i kvalitetsutvalgene, eller sågar å få studenter til å stille til valg. Dette er et problem som institusjonen fortsatt må prioritere, og kanskje også forsøke å finne organisatoriske løsninger på. Det er helt avgjørende for et godt kvalitetssystem i praksis at studentene er aktive deltakere, og ikke bare studentrepresentasjon blir ivaretatt. 1 Det er en betydelig forskjell på hvordan støttende enheter rapporterer på kvalitet, og mellom de tre fakultetene er det også markante forskjeller på hvordan fagenhetene både forholder seg til begrepet kvalitet, arbeider med kvalitet og hva kvalitet knyttes til. Som kvalitetsrapport er dette en utfordring; fagenhetenes ulike innfallsvinkler og løsninger omkring begrepene kvalitet og kvantitet gjør det vanskeligere å framstille en felles kvalitetsrapport for institusjonen. At kvalitetssystemet er distribuert, utfordrer også fellesarbeidet omkring institusjonelle mål og tiltak i kvalitetssammenheng. Men det systematiske kvalitetsarbeidet er under stadig positiv utvikling ved at det er større fokus på arbeidet, det er bedre organisert, og at også mål og tiltak synliggjøres bedre enn før. Fagenhetene har for rapporteringsperioden organisert kvalitetsarbeidet gjennom å definere klare kvalitetsmål, vurdere kvalitetstilstand og kvalitetsarbeid gjennom begrunnelse og dokumentasjon. Det er gode analyser i rapportene, men i noen tilfeller fokuserer deler av rapportene seg vel mye på kvantitativ statistikk, og rapportdeler bærer mer preg av virksomhetsrapporter enn kvalitetsrapporter. Kvalitetsrapportene i kommende år vil tjene på at institusjonen avklarer forholdet mellom kvalitative og kvantitative begreper, sammenhenger mellom disse, og hvordan bruke statistisk materiale i kvalitetsrapportering. Kvalitetskontoret vil ta initiativ til en slik gjennomgang. Alle fagenheter melder om at de gjennomfører tidligdialog. Men som i fjor er det vanskelig å få inntrykk av hvordan resultatene håndteres innenfor kvalitetssystemets rammer. Det samme gjelder sluttevaluering av emner. Etter dialog med de tre fakultetene om dette, er det på den ene side forhold som tyder på at kvalitetssystemets organisatoriske praksis ikke i tilstrekkelig grad fanger opp tidligdialogens og sluttevalueringens resultater på en slik måte at de lar seg bearbeide og integrere i kvalitetsrapporten. Det er indikasjoner på at dette er kunnskap som blir mellom student og faglærer, og som ordnes der og da. Arbeidet med kvalitet ved UiS på institusjonsnivå organisert gjennom jevnlige møter i kvalitetsforum, som består av prodekaner for undervisning, kvalitetskoordinatorer ved 1 Styresak 117/05 Årsrapport for kvalitet 2004/2005 med tiltaksplaner for 2005/2006 4

5 fakultetene og representanter fra Utdanningsavdelingen (UA) og Avdeling for økonomiog virksomhetsstyring (AØV). Våren 2007 arrangerte UiS for første gang sin egen kvalitetskonferanse, som fikk meget god oppslutning og gode tilbakemeldinger. Det arbeides for å gjøre dette til et årlig arrangement. Til sist arrangerer AØV et kvalitetsseminar i etterkant av fristen for årets rapportering der fakultetene og rapportansvarlige får anledning til å drøfte kvalitetsarbeidet generelt, rapportene og særlige utfordringer spesielt. Læringsmiljøutvalget (LMU) leverer egen rapport, og kun hovedpunktene fra denne rapporten som er direkte relevant for studieprosessene er skissert i denne kvalitetsrapporten. 3. Enhetenes rapport 2006/ Oversikt I dette kapitlet gis en kort oversikt over arbeidet med studiekvalitet i perioden Oversikten skal synliggjøre arbeid som er gjort og resultater som er oppnådd. Rapporteringen skjer i aggregert form, dvs. at det ikke gis en parafrase av de enkeltes enheters arbeid med kvalitet. Denne rapporten er primært opptatt av de mål som ikke er nådd i forhold til de satte mål og tiltak for rapporteringsperioden. Fjorårets styresak 2 oppsummerte følgende tiltaksplan for 2006/2007: De viktigste tiltakene innom støttende prosesser er - Organisasjonsevalueringen etterfølges av et organisasjonsutviklingsprosjekt, som også inkluderer kartlegging av arbeidsprosesser med mål om å utvikle prosedyrehåndbok / administrativ håndbok for UiS. - Strategiske planer, handlingsplaner og balansert målstyring må integreres sterkere for å kunne etablere god virksomhets- og risikostyring. - Enhetene må fremdeles strebe mot å definere klare kvalitetsmål, gi klare vurderinger av egen kvalitetstilstand og gi klare begrunnelser og dokumentasjon som grunnlag for kvalitetstilstanden. - Læringsmiljøutvalgets arbeid må få større fokus og økt prioritet. De viktigste tiltak innom studieprosessene er: - Få godkjent sykepleieutdanningen i forhold til NOKUT s kompetansekrav. - Prioritere NOKUT s kommende evaluering av ingeniørutdanningene. - Integrere praksisfeltet og doktorgradsutdanningene som del av kvalitetssystemet - Alle fakultetene må etablere måltall for rekruttering og frafall og iverksette tiltak for å bedre gjennomstrømning og studiepoengsproduksjon. Tverrfakultære tiltak bør vurderes. - Studentdeltakelse og studentinvolvering i råd og utvalg må bedres. Tverrfakultære tiltak og særlig samarbeid med StOr bør vurderes. - Alle fakultetene har på tiltaksplan å etablere Pedagogisk forum, kollegaveiledning og lignende. Dette er positive tiltak, hvor koordinering og samordning og erfaringsutveksling bør vurderes. 2 Styresak 88/06 Årsrapport for kvalitet med tiltaksplaner for

6 3.2 Støttende prosesser Fakultetene Det humanistiske fakultet (HF) Fakultetet melder at de støttende prosesser ikke er tilfredsstillende, og årsaken til dette er som ved fjorårets rapport, at studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet er for lav. For enkelte studieprogrammers vedkommende har det ikke vært mulig å få studentrepresentasjon i det hele tatt. Fakultetet arbeider godt med å få integrert ulike styringsverktøy i kvalitetsarbeidet. De melder også at de opplever at kvalitetssystemet ikke utnyttes fullt ut, og ønsker å bruke dette mer aktivt. Det samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) Fakultetet peker på at de er kommet i gang med å utarbeide skriftlige rutiner på en del områder, særlig innenfor eksamensgjennomføring. Men fakultetet peker på at det i de støttende prosesser (les fakultetsadministrasjonen) ikke har gode nok rutiner og arbeidsdeling på en del sentrale områder. Dette var også et avvik ved forrige rapporteringsperiode, og var satt opp som forbedringstiltak for inneværende periode. SV rapporterer fremdeles avvik i forhold til denne målsetting. Dette begrunnes med sykdom og generell underbemanning i administrasjonen. Avviket knyttes til manglende ressurser, og fakultetet karakteriserer situasjonen som uholdbar. Fakultetet vil gjøre dette området til ett av sine viktigste satsingsområder for kommende rapporteringsperiode. Når det gjelder godkjenning av sykepleieutdanning etter krav satt av NOKUT, vil søknad om reakkreditering bli sendt til NOKUT innen fristen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Det rapporteres manglende strukturer for at fag og administrasjon kan samhandle for å skape optimale betingelser for et godt læringsmiljø. Fakultetet er inneforstått med at det fremdeles mangler en del på å skriftliggjøre rutiner og prosedyrer, og viderefører en rekke av tiltakene fra fjoråret. Nasjonal evaluering av ingeniørutdanningen pågår etter planen Stabsenhetene Stabsenhetenes rapporter viser stor variasjon i innhold. Dette speiler trolig hvordan stabene vurderer sine ansvarsområders betydning og påvirkning på studiekvalitet. Resultatet er at det blir vanskelig å få etablert en felles kvalitativ plattform for de støttende prosesser, og som det derfor bør søkes løsninger på. Generelt er det Utdanningsavdelingen som i sin rapport klarest knytter sitt arbeid direkte til kvalitetsutvikling innenfor studieområdet, og mange av enhetenes tiltak kan og skal fasiliteres fra denne avdeling. I rapporten fra FRES ved ESS (Enhet for studentservice) som tydeligst knytter sitt arbeid til studiekvalitet ved å vektlegge prosedyrer for utlysning av studieprogrammer i Samordna opptak, studiestart og studentmottak og forbedringer i dette i samarbeid med blant annet IT-avdelingen, samt revisjon av rutiner omkring eksamensarbeid. ITavdelingen i FRES melder om at den it-tekniske infrastrukturen er tilfredsstillende, men at utskifting av eldre pc-er henger etter i forhold til beskrevet utskiftingstakt. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA) samarbeider tett med IT i utviklingen av et funksjonelt, oppdatert og studentrelevant internett. Universitetsbiblioteket har i rapporteringsperioden omorganisert fra tre avdelinger på Ullandhaug til en felles avdeling. Arbeidet har tatt mye ressurser og tid og fokus har vært å tilby bibliotektjenester av høg kvalitet og med økt tilgjengelighet. Biblioteket melder at 6

7 den nye organisasjonen fungerer etter sin hensikt, og bidrar etter sin intensjon til bedret forsknings- og studiekvalitet Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og i kvalitetsrapporten tas bare med det som har sterkest relevans for studiekvalitet. I forhold til studiekvalitet har LMU fokusert på behovet av et læringsstøttesenter, et prosjekt de har samarbeidet med Universitetsbiblioteket om, og læringsstøttesenteret var også en del av sakskomplekset i styresak 85/07 3. LMU vil for kommende periode også prioritere dette arbeidet som det mest spesifikke studiekvalitetsfremmende tiltak. 3.3 Studieprosesser Program- og emneutvikling I Kvalitetsrapporten for ble det rapport at: I kvalitetssammenheng er det imidlertid vanskelig å trekke klare skiller mellom det som angår en kvantitativ utvikling i antall programmer, og det som kan karakteriseres som en kvalitativ forbedring i emner og programmer. Dette gjelder ikke i like stor grad for inneværende rapporteringsperiode. Det nedlegges et betydelig arbeid i vurderinger og kommentarer av kvantitative størrelser, og disse bidrar i betydelig grad til forståelsen av kvalitet ved institusjonen. Men det er fremdeles et potensial i en sterkere vektlegging av rent kvalitative parametere. Institusjonen har forøvrig følgende utfordringer og avvik knyttet til program- og emneutvikling relatert til fjorårets rapport: HF: IKT som del av allmennlærerutdanningen(alu) skulle styrkes. Fakultetet meldte i fjor om at det arbeides med et selvstendig valgfagstilbud IKT - tilbud på 30 stp. Dette er erstattet av en strategi om å innarbeide bruk av IKT i alle fag. Fakultetet har satt en profesjonsmasterutdanning innen ALU på dagsorden. Denne er fremdeles under behandling. Sentrenes (LS og SAF) rolle i programmene synes å styrke seg gjennom ansvar for egne bolker i utdanningen. NOKUT s evaluering av allmennlærerutdanningen satte spørsmålstegn ved profesjonalitetsforståelsen i utdanningen. Det savnes en tilbakemelding på hvordan fakultet/institutt vil arbeide med et såpass sentralt faglig og studiekulturelt område utover at instituttet arbeider aktivt innenfor prosjektet med oppfølging av nyutdannede lærere. SV: Fakultetet har gjennomført et betydelig arbeid i omstrukturering av studieprogrammer, og av emnestørrelse. Fakultetet prioriterer dette arbeidet ved å organisere en uke undervisningsfri hvert år. Omstruktureringen medfører en økning i emner i en overgangsfase. TN: Fakultetet har fått godkjent en rekke nye masterstudier, og revidert en rekke av fakultetets studieprogrammer generelt. Fakultetet har ikke utredet ny studiemodell med studienemnder, eller etablert flere valgmuligheter i industriell økonomi. 3 Styresak 85/07 Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse

8 3.3.2 Rekruttering og opptak For rapporteringsperioden hadde TN en økning i søkere og antall studenter, SV en stabil/svakt økende tendens, mens HF viser til en stagnasjon/tilbakegang i søkere. Særlig TN og SV har gjort en grundig statistisk analyse av materiale, og analysen gir verdifull informasjon. Men som for Emne- og programutvikling savnes en sterkere vurdering og refleksjon over tiltak av kvalitativ art, en tilnærming som HF er opptatt av. Endrede søkertall og dreining vekk fra humanistiske fag mot teknologiske fag er en nasjonal- /internasjonal trend som TN neppe kan ta æren for, og HF vanskelig kan klandres for. Men hvis økte søker- og gjennomstrømningstall er et resultat av kvalitetsfremmende tiltak, burde dette selvsagt komme fram i rapporten. Så langt er det ikke dokumentert en slik sammenheng. SKA har særlig prioritert opplæring av studentambassadører i rekrutteringsarbeidet. Fakultetene rapporterer følgende: HF: Fakultetet har en ujevn søknad til sine studier, og som varierer mellom stabil og svakt nedadgående. Dette er bekymringsfullt; også for den framtidige finansiering for fakultetet. Fjorårets klare trend med mangelfull rekruttering i fransk og tysk, og jazz fortsetter. Opptak til KRL og MA i spesialpedagogikk viser dalende tendenser. Mange av trendene er nasjonale og fakultetet har vanskelig for å finne tiltak for å bøte på dette på kort sikt. SV: Fakultetet har jevnt over en god søknad til sine studier, men har dårlig søknad innen studieprogrammene Kjøkken- og restaurantledelse, og innen Kunst- og kulturstudier. TN: De fleste studieprogrammer på BA viser framgang i antall søkere. Men noen studieprogrammer på MA-nivå viser tilbakegang; unntaket er petroleumsprogrammene som p.t. viser god økning, og det er viktig at TN setter i verk tiltak i de utsatte programmene. For noen dårlig søkte 2-årige masterprogrammer oppveises tallene med 5-årige kandidater. Fakultetet vurderer sin studieportefølje fortløpende, og vil vurdere å stoppe opptak til dårlig søkte programmer og emner kommende studieår Studiestart og gjennomføring Ved fjorårets rapportering ble det etterlyst en tydeligere input på hvordan kvalitetssystemets tidligdialog og sluttevaluering bidro til kvalitet i studiestart og gjennomføring. Det synes som om dette er fulgt opp bare i liten grad, men det kan være ulike forklaringer på dette. Det stilles spørsmål om det er organisatoriske forhold som gjør det vanskelig å samordne resultater fra tidligdialogene, eller om sluttevaluering av emner kun aggregeres opp til instituttnivå uten å få noen betydning /konsekvenser for fakultetets arbeid med kvalitet. Alle fakultetene hadde på fjorårets tiltaksliste at de ønsket å intensivere arbeidet innenfor områder som pedagogisk forum, kollegaveiledning eller lignende tiltak med den hensikt å få til interne prosesser for pedagogisk utviklingsarbeid. Fakultetene har bare delvis maktet å følge opp dette sentrale tiltak for rapporteringsperioden, men de ønsker å prioritere det også for kommende periode. Det er stor aksept og forståelse for at det bør etableres arenaer og fora for refleksjon over kvalitet og at dette vil kunne gi et betydelig bidrag til ønsket kvalitativ utvikling. Det bør vurderes tiltak for kommende periode som kan bidra til å få dette til organisatorisk. 8

9 Innenfor området internasjonalisering sier forskriftene at alle BA- og Ma-programmer skal har ordninger for internasjonalisering knyttet til studiet, for eksempel et utenlandsopphold av en viss varighet ved en samarbeidende institusjon. I kvalitetsrapportene meldes det at TN har satset på innreisende studenter i sine programmer, HF på sitt studentutvekslingsprogram i musikkutdanningen, og i allmenn- og førskolelærerutdanningen. SV har et begrenset tilbud innen helseutdanningene. Men felles for rapportene er at det vanskelig å finne entydige svar på hvordan akkrediteringsstandarden er oppfylt som et kvalitativt mål ved selve studieprogrammene, og hvordan det er arbeidet med denne problematikken i rapporteringsperioden. Institusjonen er klar over at dette arbeidet kan koste mer enn det smaker, et arbeid som er krevende både ressursmessig og dertil arbeidsintensivt, men det bør for neste rapporteringsperiode bringes større klarhet over dette området. UA melder også om at det er ønskelig med kvalitetsforbedring på dette området. HF: Fakultetet er ikke fornøyd med gjennomstrømningen i en rekke programmer. BA i idrett og studier ved IMD er unntak med høy grad av gjennomstrømning. Praksis i lærerutdanningene skal integreres i kvalitetssystemet, og fakultetet melder at dette skjer fra høsten IKS synes heller ikke for inneværende rapporteringsperiode å ha noen plan for internasjonalisering i de ordinære studieprogrammene (NOMSA unntatt). Dette er et krav og må innarbeides i studieprogrammene. Det er for svak (aktiv) studentrepresentasjon i råd og utvalg. Fakultetet tenker seg å lage målekort over dette, men det er vanskelig å se hvordan dette skal få opp rekrutteringen av studentrepresentanter. SV: Flere av instituttene synes å mangle mål/tiltak innen internasjonalisering. Dette er et krav og må innarbeides i studieprogrammene. Det er for svak (aktiv) studentrepresentasjon i råd og utvalg. Fakultetet har i liten grad videreført arbeidet med å etablere felles rammer for BAog MA-oppgaver ved de fire instituttene, og arbeidet intensiveres neste periode. Fakultetet rapporterer deltakertall innenfor tidligdialog og emneevalueringene, men ingenting på resultatene. Det rapporteres ikke på hvordan praksisfeltet (for eksempel sykepleie) skal inkorporeres i kvalitetssystemet. TN: Fakultetet har en svak oppgang i antall studenter møtt til eksamen, og en gledelig framgang i antall bestått. Fra et kvalitetsmessig synspunkt vil det være ønskelig at fakultetet har under oppsikt om det er noen signifikant korrelasjon mellom inntakskvalitet og resultatkvalitet. Innenfor internasjonalisering rapporterer fakultetet en liten økning (fra 21 til 26) i tallet på inn/utvekslingsstudenter, alle innreisende. Det rapporteres at det er behov for å iverksette tiltak i studieprogrammene. Dette er et krav og må innarbeides i studieprogrammene. Fakultetet har noe svak studentoppslutning om emneevalueringene. Prosjektet 1.klasse-samhold vurderes som vellykket og fortsetter. I tillegg er en orakeltjeneste etablert, som også vurderes som vellykket i forhold til gjennomstrømning. 9

10 3.3.4 Studieavslutning og resultat Når en ser på fordelingen av alle karakterene, uavhengig av studienivå, er bildet det samme for UiS som for sektoren for øvrig. Karakterfordelingen er tilnærmet normal med C som hyppigst brukte karakter, og en liten forskyvning mot flere B er enn D er. Strykandelen ved UiS er et par prosentpoeng høyere enn snittet ved de andre universitetene, men det hefter en del usikkerhet til om dette øker kvaliteten, eller reduserer kvaliteten ved UiS. På UiS, som ved de andre institusjonene, finner en forskjellig karaktersetting mellom bachelor- og masternivået. Mens det på bachelornivå typisk er slik at C er hyppigst brukt og en tilnærmet normalfordeling, er det typiske bildet på master at B er hyppigst brukt, og liten forekomst at D,E og F. Bildet er grovt sett det samme på alle fakultetene, både på totalen og mellom nivåene. TN er et unntak i det at en ser en jevnere fordeling av karakterene på de ulike trinnene både på bachelor og master ( teknologiprofilen ). HF: Fakultetet vil arbeide for et system med klare måltall som reflekterer målsettingene og oppnåelse innenfor ressursbruk og resultater. Fakultetet vil arbeide for forbedring og sikring av prøving, gjennomføring av eksamen og praksis. Det er høge strykprosenter i basisemner i allmennlærerutdanningen, spesielt matematikk, og ved IKS. Det er etablert et støttekurs i matematikk ved ALU, men det er dårlig oppslutning om kurset. Det synes fremdeles å være manglende oppslutning fra studentene om ex.phil på IKS. Fakultetet melder at Uniped-kurset får meget gode tilbakemeldinger av kursdeltakerne. SV: Fakultetet har hatt særlig fokus å kvalitetssikre studentevalueringen i ex.phil. programmene. Det er stor variasjon i gjennomføringsgrad mellom instituttene, og det er en svak tendens på at færre møter til eksamen. Enkelte studieprogrammer (Restaurant- og kjøkkenledelse, og Kunst- og kulturvitenskap) har svært dårlig gjennomføring, og enkelte emner har svært høy strykprosent. Fakultetet skal etablere felles rammer for BA- og MA-oppgaver ved instituttene. TN: Fakultetet har vansker med å fylle plassene på noen av mastertilbudene, med dårlig produksjon totalt sett som resultat. Fakultetet har maktet å øke antall BA-vitnemål med 10 %, som var målsettingen. Målet er ikke nådd for MA Læringsmiljø og studentmiljø Alle fakultetene kan vise til høy grad av fornøyde studenter med disse resultater: HF 75 %, SV 73 % og TN 71 % fornøyde studenter i Dette er gledelige resultater som forteller oss at studentene jevnt over trives ved institusjonen. 4 4 SKA s studentundersøkelse

11 På den andre side er det en gjennomgående trend i fakultetenes rapportering at de i varierende grad har lyktes med tiltakene innen læringsmiljø. Det er gledelige unntak fra dette; TN melder fremdeles om at 1. klasse samhold fungerer tilfredsstillende, og andre fakulteter ønsker å kopiere opplegget. SV har lyktes med sitt pedagogiske forum og har utvidet møtefrekvensen, og HF melder at Uniped-kurset bidrar til refleksjon omkring pedagogikk og undervisningskvalitet. Men de store trekk forteller om en institusjon som mangler noe på å ha satt læringsmiljøet, og refleksjon omkring dette, høgt nok på dagsorden. Det viser seg vanskelig å få i gang prosjekter som kollegaveiledning, faglig forum, og HF melder at Universitetspedagogikk (Uniped) sliter med manglende konkret oppfølging strategisk og budsjettmessig. Læringsmiljøutvalget rapporterer at de har vansker med å finne sin rolle, selv om det er en positiv utvikling ved siste rapportering. Planlegging av Læringsstøttesenter har ikke hatt noen framdrift i forrige rapporteringsperiode. Både Universitetsbiblioteket og Læringsmiljøutvalget har dette som prioriterte tiltak for kommende periode, og IT-avdelingen ved FRES vil ha en sentral datateknisk rolle i arbeidet. SKA har lyst ut stillinger for nytt karrieresenter og bidrar i tillegg til etableringen av alumnivirksomheten ved UiS. HF: Det har ikke vært rom for metalæringsprosjektet så lenge det ikke er noe felles initiativ innfor pedagogisk utviklingsarbeid fakultetene imellom, og fakultetet melder at dette ikke har vært prioritert fra fakultetets side. Fakultetet ønsker å sterkere formalisering av institusjonens pedagogiske utviklingsarbeid (Uniped). SV: Et viktig tiltak ved fakultetet har vært etablering av Pedagogisk forum og prosjektet har en positiv utvikling med økt møtehyppighet. Men fakultetet melder behov for felles arena for pedagogisk utvikling og refleksjon TN: Fakultetet har ikke maktet å få i gang tiltakene kollegaveiledning og Faglig forum. Kollegaveiledning fortsetter som et frivillig prosjekt. 4. UiS samlede vurdering av perioden Oversikt Alle tre fakultetene, og stabsenhetene, har i perioden framgang på en rekke kvalitative områder. Studentene er jevnt over meget godt fornøyde, og er rekke emner viser framgang i både gjennomstrømning og karaktergjennomsnitt. Fakultetsrapportene inneholder en betydelig mengde statistisk materiale som kvalitet og kvalitetsutvikling relateres til. Dette er en trend som fortsetter og har styrket seg siden fjorårets rapport. Denne type opplysninger gir uten tvil betydelig bidrag til kunnskap om 11

12 kvalitet og dens utvikling ved institusjonen. De gir videre fakultetene mulighet for å målsette kvalitative mål gjennom kvantitative størrelser, og gir fagenhet og institusjon mulighet til å avvikshåndtere de kvalitative aspekter i rapporten. Alle enheter melder om varierende grad av gjennomføring av tiltak slik de ble listet opp ved forrige rapportering, og dermed også varierende grad av måloppnåelse. Dette er naturlig; det er knyttet ulik ressursinnsats til de enkelte mål/tiltak, og noen er av en slik art at de vil måtte gå over flere rapporteringsperioder. Det vurderes likevel slik at enhetene kan ha vært noe optimistisk i antall mål og tiltak. Det vil være en fordel om fakultetene og institusjonen forsøkte å begrense antall mål/tiltak for neste periode. Selv om det foregår et betydelig kvalitetsutviklingsarbeid ved UiS, vil et større fokus på noen få, men sentrale problemstillinger gjøre det lettere å prioritere ressurser, få implementert tiltak og gjøre rapporteringen for kommende perioder mer formålstjenlig. Det er tross alt arbeid med kvalitetsutvikling som må være det sentrale fokus, og ikke rapporteringen. Det synes som om det har vært lettere å igangsette tiltak av rutine og prosedyremessig karakter enn foreslåtte tiltak av mer pedagogisk art. Gode rutiner og prosedyrer knyttet til en rekke studieprosesser er avgjørende for god kvalitet i programmene, men samtidig er disse tiltakene av en slik art at de i beskjeden grad bidrar ytterligere til kvalitet når de er etablert. De går fra å være kvalitetsfremmende tiltak til å bli vedlikeholdsfaktorer. Derfor må kvalitetsarbeidet skue utover rutiner og prosedyrer. Dette området berører også felles stabsenheter i og med at det var et tiltak ved fjorårets rapport at det burde utarbeides og vedlikeholdes et felles sett prosedyrer. Dette er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad og bør for neste periode vurderes på nytt. Kvalitetssystemet ved UiS er et distribuert system, og det skal rapporteres på kvalitet i aggregert form fra det ytterste ledd til institusjonens styre. I dette system og rapporteringsform ser vi tendenser til at aggregering erstattes av generalisering. Informasjonen mister noe av verdien på veien, og mål og tiltak blir mer utydelige enn ønskelig er. Det vil være ønskelig å dreie rapporteringen i retning av økt presisjon og på det aggregerte nivå. 4.2 Samlet vurdering av kvalitet i perioden Det er ikke rapportert om noen avvik av en slik art at det kvalifiserer til ikkegodkjent verken på emne- eller programnivå. HF melder om at de sider ved allmennlærerutdanningen som NOKUT ba institusjonen ta fatt i, er under arbeid, og SV melder at BA i sykepleie med overveiende sannsynlighet vil bli godkjent etter NOKUT s akkrediteringsstandard innen den frist som er satt. TN har i rapporteringsperioden vært gjennom en omfattende nasjonal evaluering av ingeniørutdanningene i Norge i regi av NOKUT. Det foreligger foreløpig ingen resultater fra denne evalueringen. Kvaliteten målt ved inntakskvalitet, gjennomføringskvalitet og resultatkvalitet er sprikende ved UiS. Enkelte studieprogrammer har stor søknad, god gjennomføring og resultater som tenderer mot A og B. For andre studieprogrammer er det motsatt; dårlig gjennomstrømning og til dels høy strykprosent. Fakultetene, og stabsenhetene, har ulike utfordringer i forhold til dette, men generelt bør institusjonen forsøke å utvikle omforente begreper og forståelse for hva som er kvalitet i disse prosessene. 12

13 Noen studieprogrammer ser ut til å mangle et tilstrekkelig tilbud innenfor internasjonaliseringstilbud, og fakultetene må vurdere situasjonen i forhold til et akkreditert kvalitetsnivå. Alle fakultetene hadde ved fjorårets kvalitetsrapport ønske om å intensivere arbeidet innenfor områder som pedagogisk forum, universitetspedagogikk, kollegaveiledning eller lignende med den hensikt å få til interne prosesser hvor erfaringsutveksling av pedagogisk kvalitet i studieprogrammer og emner var et sentralt poeng. Fakultetene har ikke i tilstrekkelig grad maktet å følge opp dette sentrale tiltak for rapporteringsperioden, men de ønsker å prioritere det også for kommende periode. Ulike stimuli og fora for refleksjon over pedagogisk kvalitet og kvalitetsutvikling vil kunne gi et betydelig bidrag til en ønsket utvikling. Det konstateres at det er til dels store forskjeller hvordan fakultetene forholder seg til begrepet kvalitet. Dette er naturlig; studiekvalitet kan forstås ulikt, men det er likevel grunn til å ta opp til drøfting hva (studie)kvalitet ved UiS skal være. For å unngå sub-optimalisering, er det ønskelig at fakultetene opererer med relativt entydige tolkninger av sentrale begreper; det vil lettere kunne føre til fruktbare sammenlikninger på tvers av fakultetsgrenser og over tid. Utfordringen er å finne de rette tiltakene for den ønskede utvikling. Læringsutbytte skal innføres som begrep i alle emne- og studieplaner. Dette er et sentralt kvalitativt begrep for studieprosessene, og må gjennomføres som et felles prosjekt for hele institusjonen. Institusjonen er på rett vei når det gjelder å dokumentere prosesser, rutiner og praksiser. Men rapportene fra enheter og fakulteter viser at det også for kommende periode må arbeides med dokumentasjon og det må være et mål at institusjonen har felles retningslinjer der det er mulig. 5. UiS tiltaksplan I tillegg til de mål og tiltak som enhetene, inkludert stabsenhetene og Læringsmiljøutvalget har varslet i sine rapporter, viser en samlet gjennomgang at det er noen få, men sentrale tiltak som må prioriteres på institusjonsnivå. I prioriteringen av disse sentrale tiltak, er det lagt vekt på at de kan ha en avgjørende betydning og effekt på studiekvaliteten, og at det er forbundet med risiko å ikke nå de studiekvalitative mål tiltakene reflekterer. For om mulig å øke suksessraten er det forsøkt å støtte opp om tiltakene ved at de kobles til en fasilitator. Fasilitatorfunksjonen vil også kunne bidra til nødvendige avklaringer av ansvarsforhold mellom fagenheter, stabs og fellesenheter i arbeidet med kvalitet. 5.1 Mål og tiltak for støttende prosesser og Læringsmiljøutvalget Universitetet utarbeider årlig flere rapporter og planer for virksomheten. I tillegg til kvalitetsrapporten, lages også Rapport og planer etter mal fra KD, regnskapsrapporter og en rapport på grunnlag av systemet for balansert målstyring. For å få bedre og mer relevant informasjon, men også for å effektivisere arbeidet med 13

14 rapportene, er det et mål å få til en bedre integrasjon mellom de ulike rapportsystemene. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring ved analyseenhet fasiliterer tiltaket. Mange sider ved UiS aktivitet registreres i ulike databaser, og det foreligger en overveldende mengde data om UiS virksomhet over år; slik også med de andre institusjonene i sektoren. Sammenstilling og analyse av data fra disse basene kan gi viktig informasjon både om interne sammenhenger og om utviklingstrender over tid mellom institusjonene. Arbeidet med å analyser informasjon skal intensiveres, og en av de viktigste utfordringene i kommende periode er å framskaffe en klarere forståelse av forholdet mellom innsatsfaktorer og resultater i virksomheten. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring ved analyseenhet fasiliterer tiltaket. For å støtte opp om det totale læringsmiljøet ved UiS, kan det opprettes et Læringsstøttesenter ved UiS. Et slikt senter er også et sentralt tiltak foreslått fra Universitetsbiblioteket, og saken er behandlet i Læringsmiljøutvalget og støttet derfra. Universitetsbiblioteket, i samarbeid med LMU, fasiliterer det videre arbeidet. For bedre å synliggjøre en kvalitetsstrategi i undervisning og studier, og som en del av det kommende plan- og strategiarbeidet ved UiS, skal det utarbeides en spesifikk Undervisningsstrategi for UiS. Undervisningsstrategien må støtte opp under andre tiltak som læringsutbytte og pedagogisk utviklingsarbeid, og det må legges vekt på at undervisningen skal være forskningsbasert. Utdanningsutvalget er fasilitator for tiltaket. Alle tre fakultetene må styrke studiekvaliteten gjennom tiltak av pedagogisk art. De tre fakultetene melder om behov for tiltak på området, og institusjonen bør utvikle kompetanse og miljø for en refleksjonskultur omkring studie/utdanningskvalitet. En refleksjon over egen og andres praksis i eget fagmiljø kan være et tungt løft, og trenger en systematisk støtte gjennom organisert arbeid på institusjonsnivå. Tiltaket, eller tiltakene, må kunne kobles på andre tiltak som på sitt/sine vis fremmer det samme mål. Det vil være naturlig at tiltaket kobles til utvikling av undervisningsstrategi, mulig etablering av Læringsstøttesenter, innføring av læringsutbytte i programmer og emner, og ikke minst til utvikling og styrking av Universitetspedagogikk (Uniped) driftet av HF. Tiltaket fasiliteres av Personalavdelingen i samarbeid med Utdanningsavdelingen. 5.2 Mål og tiltak for studieprosessene Program- og emneutvikling Alle tre fakultetene setter i verk nødvendige tiltak og ressurser for å få beskrevet og innført begrepene læringsmål og læringsutbytte i studieprogrammer og emner. Arbeidet må følge de planer og frister satt i egen prosjektplan vedtatt av Utdanningsutvalget. Utdanningsavdelingen fasiliterer tiltaket Rekruttering og opptak Alle fakultetene skal fastsette rekrutteringsmål for sine programmer, gjøre gjennomgripende vurderinger av sin studieportefølje og utarbeide strategier og tiltak for det framtidige rekrutteringsarbeidet. Tiltakene skal sikre nøye gjennomgang av 14

15 forholdet mellom etablering og nedlegging av emner og studieprogrammer slik at UiS kan sikres en jevn og god rekruttering på den ene side, og god ressursutnyttelse på den andre. Tiltaket fasiliteres av Strategi- og kommunikasjonsavdelingen Studiestart og studiegjennomføring Innenfor internasjonalisering er det et uttalt mål, både fra NOKUT som akkrediteringsorgan, og i egne strategier, at alle studenter ved UiS skal få tilbud elementer av internasjonal karakter i sitt studieprogram. Alle fakultetene må gå gjennom sine studieprogrammer og strukturen i disse, og spesielt sine BA-programmer, med tanke på å få etablert et tilstekkelig antall samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner for å oppfylle kravet om tilbud til studentene. Utdanningsavdelingen fasiliterer tiltaket. Det skal analyseres/kartlegges for aktuelle indikatorer for gjennomstrømning, frafall og fullføring ved UiS. Denne kartleggingen skal munne ut i en beskrivelse av de ulike begrepene som brukes om gjennomstrømning, og det skal gis en beskrivelse av hvilken informasjonsverdi de ulike begrepene/indikatorene gir. Beskrivelsene skal kunne brukes av enhetene for å skaffe mer kunnskap av ulike sider ved studiegjennomføringen. Det gis også råd om hvilken tillegginformasjon enhetene må skaffe for å finne riktig tiltak til forbedring. Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring fasiliteter tiltaket Studieavslutning og resultat Institusjonen må i samarbeid med fakultetene iverksette tiltak for å få økt kunnskap om årsakene til frafall fra studieprogrammene, og om relevans av studiet har betydning for frafallet. Det skal derfor utarbeides en mal for hvordan en kan gjennomføre og analysere ulike frafallsundersøkelser. Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring fasiliterer tiltaket. 15

16 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT FOR KVALITET Tabell 1: Tall på studieprogram og emner pr fakultet År h06 / v07 TN SV HF Institutt Studieprogram 40 / / / 40 (SP)* Herav talt på nye SP Reviderte SP 2 alle - Emner (i) 370 / / / 385 Herav nye 9 69/75 98 Reviderte emner Alle alle 21 Avviklede emner (i) - 59/25 54 * Inkluderer bachelor- og masterprogrammer, toårige studier og årsstudier. Inkluderer ikke PhDprogrammer og emner mindre enn 60 studiepoeng. i) Ref. status i FS (aktive studieprogram og emner) Tabell 2: Oversikt over etablerte råd og utvalg ved UiS Institusjonen TN SV HF Utdanningsutvalg (UU) Ja Antall møter i UU 7 Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Læringsmiljøutvalg (LMU) Ja Antall møter i LMU 5 Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Kvalitetsutvalg (KU) Ja Ja Ja Antall møter i KU (vår07) Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Ja Ja Fakultetsråd (FR) Ja Ja Ja Antall møter i FR (vår07) Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Ja Ja Programutvalg (PU) Ja Ja Ja Antall PU **) Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Ja Ja Antall SP (v2007) /tall på PU 40 / 8 47 / 4 40 / 8 Ph.D. utvalg - tall *) Sammensetning i samsvar med styrevedtak **) Antall programutvalg ved det enkelte fakultet Tabell 3: Arbeid i Læringsmiljøutvalget Høst 2006 Vår 2007 Antall møter 2 4 Antall klager vedr. læringsmiljø * Antall andre henvendelser * * Disse er ikke talt på noen måte, men det har vært mange klager på læringsmiljøet i forbindelse med befaringer ved Institutter. 16

17 Tabell 4: Evalueringer Evaluering/ tiltak TN SV HF Deltakelse i tidligdialog % Alle Alle Alle Sluttevaluering på WEB Tall på emne Deltakere i sluttevaluering Tall på student Deltakelse i sluttevaluering *) % 24 % 21 % 52% Programevaluering Ja Ja Ja *) Antall deltakere i % av forespurte studenter Tabell 5: Tall på årsverk og studenter, vår 2007 (h 2006) TN SV HF Andre Registerte studenter (hoder) 1523 (1595) 3277 (3359) 1905 (2048) 155 (63) Kandidater **) 161 (174) 593 (162) 314 (87) 9 (8) Faglig tilsatte totalt**) 187,5 210,2 199,3 0 Herav: Professorer 33,9 13,9 18,2 0 Professor II 3,6 2,0 3, stillinger *) 84,3 85,2 89,4 0 *) Omfatter 1.lektor, 1.amenuensis, høgskoledosent, **) Omfatter høgskulelærer/lektor, amanuensis, dosent, professor, laboratoriepersonell pr Tabell 6: Noen nøkkeltall (År h2006) TN SV HF Registrerte studenter / faglig tilsatte 8,5 16,0 10,3 Kandidater (v og h) / faglig tilsatte 1,8 3,6 2,0 Tabell 7: Doktorgradsutdanninger Høst 2006 Egen Norsk Andre Total budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum

18 Vår 2007 Egen Norsk Andre budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Total Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Avlagte doktorgrader Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Total H 2006 V 2007 H 2006 V 2007 H 2006 V 2007 H 2006 V 2007 Det humanistiske fakultet 1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 3 Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Tabell 7: Oversikt eksamenskandidater, møtt, bestått og stryk Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,1 % ,3 % SF ,4 % ,6 % TF ,6 % ,5 % Sum ,5 % ,4 % Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,00 % ,07 % SF ,48 % ,29 % TF ,48 % ,05 % Sum ,02 % ,48 % Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,11 % ,20 % SF ,77 % ,35 % TF ,59 % ,85 % Sum ,34 % ,92 % 18

19 Graf 1: Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på fakultetene. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten Det humanistiske fakultet: Fordeling karakter høst 04 og vår Høst 2004 Normalfordeling Våren A B C D E Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 04 og vår Høst 2004 Normalfordeling Våren A B C D E Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 04 og vår Høst 2004 Normalfordeling Våren A B C D E Graf 2: Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på fakultetene. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten. 19

20 Det humanistiske fakultet: Fordeling karakter høst 05 og vår Høst 2005 Normalfordeling Våren A B C D E Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 05 og vår Høst 2005 Normalfordeling Våren 2006 A B C D E Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 05 og vår Høst 2005 Normalfordeling Våren A B C D E 20

21 Graf 3 Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på fakultetene. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten. Det humanistiske fakultet: Fordeling karakterer høst 06 og vår Høst 2006 Normalfordeling Vår A B C D E Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Fordeling karakterer høst 06 og vår Høst 2006 Normalfordeling Vår A B C D E Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet: Fordeling karakterer høst 06 og vår Høst 2006 Normalfordeling Vår A B C D E 21