Foreldreskap og Kognisjon. Januar 2017

Transkript

1 Foreldreskap og Kognisjon Januar 2017 ulrika håkansson /

2 Hva er kognitive svikt? Historien om Janne Kognitiv svikt? Historien om Anna Kognitiv svikt?

3 Kognisjon = Tankeprosesser Hva er kognisjon? Tankeprosesser Tenkingens innhold Hvordan man Mottar og nyttiggjør seg informasjon som sanses Bearbeider sanse-inntrykkene (S) Endrer man S gjennom læring Oppbevares S i hukommelsen Brukes S til å løse problemer gjennom tenking og språk Hva er kognitiv svikt? Mangler/problemer med tanke-prosesser Mangler/problemer med tenkingens innhold. Mangler/problemer med tenkingens funksjon SVIKT; i IQ eller i eksekutive funksjoner

4 Hvem er foreldre med kognitiv svikt? Heterogen gruppe som vanskelig lar seg avgrense Utviklingshemming type kognitiv vanske som viser seg tidlig knyttet til lærevansker og intellektuell fungering Typisk utslag på IQ, men påvirker også EF Eksekutive vansker Ikke nødvendigvis sammenheng med IQ Ervervet kognitiv vanske for eksempel gjennom trafikkulykke eller hjerneslag Kan ramme IQ og/eller EF Nevro-psykiatriske diagnoser Autisme, Asperger syndrom, ADHD

5 Hva er et barn? 5 ulrika håkansson

6 Hva kan en nyfødt gjøre? /watch?v=k2ydkq1g5 QI Hermer KUN intensjonelle signaler Har betydning for sosial kontakt Ved lav stressnivå 6 ulrika håkansson

7 There is no such thing as a baby D. Winnicott A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy, 2002) 7 ulrika håkansson

8 Transaksjonell forståelse A. Sameroff, 2012 En stor mengde faktorer samvarierer i et barns utvikling Arv eller miljø (eller født sånn eller blitt sånn)? Genetikk Sårbarhet, robusthet - plastisitet Epigenetikk Fra unnfangelsen påvirker fosteret omgivelsen og motsatt Barnet er sosialt fra starten Det er bred enighet blant dagens utviklingsteoretiker om at den transaksjonelle modellen er den som best fanger opp det kompliserte samspillet mellom de mange nivåene i barnets utvikling av følelser og relasjoner 8 ulrika håkansson

9 Epigenetikk og differensiell plastisitet Genetiske forutsetninger Miljø kan forandre genetisk uttrykk genene oppfører seg forskjellig avhengig av hvordan de påvirkes av miljøet (Peckham 2013)(Maccari, Krugers et al. 2014) Over noen minutt, en livstid eller over generasjoner Gener kan «huske» en hendelse Epi-genetiske markører vil kunne føre til en hyper-sensitiv stressrespons Barn med en bestemt genotype er mer mottakelig overfør miljøpåvirkninger enn andre barn (Belsky and Pluess 2013) Det gjelder uansett om miljøpåvirkningene virker som risikofaktorer eller beskyttende faktorer (til det bedre eller til det verre) Løvetannbarn og orkidebarn Trenger en miljømessig trigger for å si noe om konsekvens Økt sensitivitet ved både positivt og negativt miljø

10 Hjernens utvikling - påvirkes av relasjonen Alle fødes med et forutseninger og sårbarhetsfaktorer En nyfødt har så mange hjerneceller som aldri senere, men relativt få forbindelser mellom dem noen skal aktiveres andre skal fortvine og dø Relativt raskt begynner babyens hjerne å lage forbindelser lager synapser ca 700 forbindelser/sekund det første året De som brukes, forsterkes. De som ikke brukes fortviner Hvilke forbindelser som lages - arkitekturen i hjernen blir formet av livserfaringer Samspillet frem og tilbake er det som i størst grad former hvordan hjernen utvikles Avgjørende for hva som skjer med forutsetninger og sårbarhet Ved trygt og godt samspill brukes mange synapser Side 10 ulrika håkansson / ulrika håkansson

11 Plastisitet og sensitive perioder Plastisitet HJERNEN kan endres med NYE ERFARINGER Potensialet for intervensjon gjør at hjernen kan danne nye nettverk hvis forutsetninger endres Alltid en mulighet, men ulike funksjoner i hjernen erstatter andre Men use it or loose it Sensitive perioder for utvikling - Window s of opportunity Vinduet er mer eller mindre åpent Det vil ALTiD være muligheter for endring, men noen faser er mer tilrettelagte for vekst Følelser og språk Følelser dypere i neurale systemer, og dermed noe vanskeligere tilgjengelig enn for eksempel språk Ved 6 mnd har du lært all den non-verbale kommunikasjon du skal.

12 Hjernen som et hus Kjelleren er hjernestammen basale funksjoner (puste, blinke) for å overleve underetasjen er og det limbiske systemet der grunnleggende funksjoner blir ivaretatt og er ansvarlig for fra fødselen Medfødte reaksjoner (fight, flight, freeze) Sterke emosjoner (frykt, sinne, glede) Overetasjen er mer utviklet og gir et bedre perspektiv på verden. Sofistikert og kompleks, planlegging, kontroll over følelser, selvforståelse, eksekutive funksjoner, empati og moral Om det skal være et hus så må alle tre etasjene høre sammen med en trappe Hjernen fungerer best når over og underetasjen og kjelleren er integrert Terapi/intervensjoner fundert på biologisk/nevro-psykologisk terapi: Å bygge en metaforisk stige som forbinder øver og underetasje ulrika håkansson 12

13 ulrika håkansson / Side 13

14 Andreregulering emosjonsregulerings-kapasitet bygging av prefrontal cortex Reguleringsstøtte og sviktende reguleringsstøtte Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Å ha noen sammen med meg når jeg kjenner meg så dårlig gir meg en mulighet å komme ut av det dårlige. La meg få vite at du forstår hvordan jeg har det, og være sammen med meg til det går over Jeg kjenner meg ensom når ingen er her for å hjelpe meg med disse føelsene som er for stor for meg å håndtere selv Side 14 ulrika håkansson /

27 Emosjons-regulering Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp eller ikke Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter eller ikke Side 27 ulrika håkansson /

28 Å være med - inntoning av følelsen Øving gjør mester i hvert fall når man blir møtt og fortolket Affektregulering handler om å mentalisere rundt affekten Kontingent at det er riktig følelse som speiles Markert at det er tydelig at det er barnets følelse Avstemt (At intensiteten tilpasses situasjonen) Side 28 ulrika håkansson / X; lovisa går til barnehage ulrika håkansson /

29 Når reguleringsstøtten ikke er der Øvelse: fortell om en viktig hendelse i livet ditt til sidemann Legg merke til hva som skjer i kroppen/tankene/følelse ne Still Face ulrika håkansson / Side 29

30 Feilinntoning og reparasjoner Brudd og reparasjoner At det ikke er farlig Barn tåler og SKAL ha feilinntoning Perfekte speil gir en dårlig forståelse av forskjell mellom deg og meg Lærer gjennom frustrasjon og særlig av reparasjon Skadelig hvis de skjer til stadighet Skadelig hvis de skjer uten reparasjon ulrika håkansson 30

31

32 Hjernen under stress Hjernen blir stresset når man er lite følelsesmessig regulert må bruke all kraft på overlevelse - dårlig tilvekst Ved kronisk stress eller gjentatt belastning vil hjernenettverket bli forgiftet påvirker forbindelser i hjernen som har å gjøre med kommunikasjon i nære relasjoner og opplevelse av ro og trygghet Personen kan bruke sine forutsetninger og eventuell sårbarhet blir mindre relevant Uregulert og sensitivt nervesystem stadig vekk i krig Barnehjemsbarn i Romania Tidlig emosjonell sult kan gi varige men, som ikke leger til tross for senere god omsorg hjernen blir innstilt på sult-nivå Genie ulrika håkansson 32

33 Them that s got shall have, them that s not shall lose Billie Holiday Toksisk stress Shonkoff, Garner et al Hjernen blir stresset ved lite følelsesmessig regulering, kronisk stress og gjentatt belastning må bruke all kraft på overlevelse X; Barnehjemsbarn i Romania (Rutter 1985) Tidlig emosjonell sult kan gi varige men, som ikke leger til tross for senere god omsorg hjernen blir innstilt på sult

34 En uløselig konflikt når den som skal tilby trygghet når ting er skummelt er den som skremmer ulrika håkansson /

35 Traumer kan forme hjernens funksjon Overutviklet og hypersensitivt alarmsystem, og samtidig et underutviklet og svakt reguleringssystem Overlevelses-hjernen blir fiksert en automatisk ubevisst skanning for fare og trussel Kronisk bekymring for det uforutsigbare Eksekutive funksjoner påvirkes!!!

36 Utviklingstrauma påvirkning på EF Trauma verst om Årsakes av mennesker Gjentas over tid Årsakes va noen som er nær X; isklomp Desorganisering = alvorlig form for trauma Rene overgrep eller skremmende forelde Stoppes å skape nære, kjærlige relasjoner Følelsesmessig fraværende foreldre Like ødeleggende for barnet for barnet neglect Overgrep og smertefulle opplevelser senere i livet Trauma Hukommelsen til små barn sitter i kroppen Den ordløse historien

37 Når kilden til trygghet er kilden til fare Både overgrep/mishandling OG mangel på relasjon er farefullt for barnet. Hukommelsen hos små barn sitter i kroppen.

38 KALDE eksekutive funksjoner Top down og bottom up VARMe og KALDe Eksekutive funksjoner Å fungere i hverdagen «tanke-hjernen» Utvikles gjennom regulering og erfaring Håndterer relasjoner, planer og hverdagsgjøremål Holder styr på alt det andre Å overleve «følelses-hjernen» - dypere hjernestrukturer Tilstede fra fødselen Lete etter trusler og setter deg i stand til å overleve Beskytte mot fare; X; frykt en løs hund/barn/stress ved intervensjon Klarer ikke å bruke EF reptilhjernen tar over!!!! Hyper-voktsomhet tunnelseende Fight/flight stresshormon gjør deg raskere og sterkere enn ellers (HPA-axen) Freeze - Underkastelse gir opp forsøk på å beskytte seg VARME eksekutive funksjoner Hvor godt klarer Å REGULERE SEG? Jo mer integrerte systemer desto mer adekvat fungering i å møte stress, utfordringer, trusler og vansker i hverdagen

39 Ved relasjonell trauma/svak EF konkurrerer systemene om å styre tanker, følelser og handlinger Signaliserer fare, også når situasjonen ikke er farlig Styres av frykt, også når det ikke finnes noe farlig Assosiasjoner Larmet går! Aktiveres i situasjoner som vekker minner i feil øyeblikk Også ved assosiasjoner er personen overbevist om at frykten dreier seg om her-og-nå Blir sine følelser (til forskjell mot en person med et jeg som kan betrakte sine følelser) Dissosiasjoner Orker ikke mer! Det smertefulle er påtrengende Bortkobling stenger av følelsene indre nødbrems Dissosiasjon skjer når vi assosierer

40 Toleransevinduet / Eksekutiv funksjonvinduet Mye utenfor EF-svikt ulrika håkansson / Side 40

41 Å binde det hele sammen ulrika håkansson 41

42 IQ Intelligens er fordelt etter en normalkurve 2/3 av alle mennesker er innen normalvariasjonen Innførtes for å kunne sammenligne intelligens mellom ulike aldre Gjennomsnittet er 100 Normal IQ er mellom 85 og 115 IQ mellom 70 og 85 betyr kognitive vansker Under 70 kognitiv svikt Ca 2,2 % Noen flere med kognitiv svikt enn det man kunne forvente (sykdommer, skader) lettere kognitiv svikt moderat kognitiv svikt Under 35 alvorlig kognitiv svikt Over 130 er eksepsjonelt høy IQ Ca 2,2 %

43 Måling av intelligens Intelligens = det man måler med en intelligenstest Evnen til å Agere målrettet Tenke rasjonelt Tenke abstrakt Håndtere omgivelsen sin på en effektiv måte Spesifikke funksjoner Hukommelse Perseptuell organisering Språk Abstraksjon Utvikling av IQ-funksjoner blant mennesker med kognitiv svikt utvikles dette på samme måte som i normalpopulasjonen Gjennomgår samme faser Men, når ikke opp til samme nivå taket for hva som er mulig ligger lavere Utviklingen går ofte langsommere gapet blir større med tiden forskjellen som størst ved ferdigutviklet intelligens (ca 16 år) Når ofte ikke opp til abstrakt tankegang Refleksjoner er på et konkret nivå

44 Intelligenstester Oppgavene svært varierende - fange intellektuell kapasitet Fordi oppgavene er så varierende kan mennesker ha samme IQ, men veldig varierende profil Gjennom testing får man en profil på sterke og svake sider Mest kjente tester; WISC (barn opp til 17 år) WAIS (voksne) Består av to deler med 10 deltester 5 språklige Verdenskunnskap, forståelse av analogier, regne-lære, aktivt ord-føråd, verbal forståelse av sosiale forhold 5 ikke-språklige Visuell persepsjon, oppmerksomhet, perseptuell hastighet, perseptuell organisering, logisk evne Evnene på de ulike testene korrelerer ofte, men ikke alltid

45 IQ-test Standardiserte og presenteres helt likt hver gang i følge en manual (god validitet og reliabilitet) Fanger opp; Evne til hukommelse Spatiale evner (rom-oppfatning) Språk og begrepsutvikling Abstrakt tenking Logisk sluttledning Problem-løsnings-strategier Begynner veldig enkelt «alle» klarer så i stigende vanskelighetsgrad til et tak for den enkeltes evne blir nådd I tillegg til test-resultat vurderes man kvalitativt Viser testpersonen usikkerhet Ber om hjelp/støtte Sjanser han på svarene I tillegg vurderer «jeg» respons på regularing Evner kan være slumrende Personen er undervurdert eller understimulert egne evner IQ-tester avslører ofte kapasitet som overasker X; verbale evner i min gruppe

46 IQ IQ kan i liten grad trenes opp Intervensjoner for å øke IQ kan gjøre ting vondt verre pga krenkelse Å sette inn intervensjoner som har et abstrakt/reflekterende preg til personer under 85 har begrenset verdi IQ måler en underliggende personlighetsvariabel og er ikke et eksempel på læring En person med høy IQ trenger ikke å ha vist dem akademisk, de fremtrer allikevel ved testing X; L

47 Årsaker til kognitiv svikt (IQ) Skader i sentral-nervesystemet Moderat kognitiv svikt fortsatt normalt antall hjerneceller, men dårlig kontakt mellom cellene Alvorlig kognitiv svikt har nesten alltid for få hjerneceller og for dårlig kontakt mellom cellene Hjernen er plastisk og noen skader kan kompenseres Skader i en eller begge hjernehalvdelene Høyre kropp, følelse, impulser Venstre tanke, språk, «fornuft» Skader i fosterstadiet, under fødselen eller i løpet av det første året i barnets liv Sykdommer, genetiske forandringer, surstoffmangler, misbruk av alkohol og narkotika prenatalt, hjernehinne eller hjernebetennelse, slag mot hodet/fall/risting Sannsynlighet for å få et barn med alvorlige kognitive vansker 1 % ved foreldre med normale evner 15 % hvis en av foreldrene har kognitive vansker 40 % hvis begge foreldrene har det 17 % av alle barn med kognitive vansker har minst en forelder som også strever

48 Konsekvenser av kognitiv svikt For å kunne resonere må man kunne skape indre forestillinger av en ytre verden Kognitiv svikt fører til konkret opplevelse Gjør at det blir vanskelig å generalisere fra konkret til abstrakt X; de fleste intervensjoner vi har er abstrakte, x; COS Vanskelig å generalisere fra situasjon til situasjon X; Marte Meo Selvrefleksjon er også refleksjon/abstraksjon Å tenke rundt kausalitet (hvorfor gjør jeg som jeg gjør, sammenheng mellom tanke og handling) Å gi slipp på eget utgangspunkt og sette seg inn i den andres perspektiv kan være problematisk Altså vil også IQ ramme eksekutive funksjoner Teoretisk problemløsing Abstrakt og symbolsk tenking Mangler på oversikt Langsomhet i tenking - Alt leder tilbake til at den som har kognitiv svikt vanligvis fungerer konkret her og nå vansker med abstrakte resonnement og generalisering Abstrakte intervensjoner Langtidseffekt ved intervensjoner

49 Tall fra norske register-data 1 av 5 kvinner med utviklingshemming får barn Halvparten av kvinner med mildere kognitiv svikt får barn Det samme synes å gjelde kvinner med hodeskader Kvinner med utviklingshemming får dobbelt så hyppig barn som menn med utviklingshemming. Det er en gråsone med personer med lettere lærevansker og andre kognitive vansker, men det er rimelig å anta at andelen er ca halvparten. Opp til 0,5-1 % av alle barn har foreldre med kognitive vansker (ikke inkludert ADHD). Altså opp til 600 barn/år. Historisk er det nedgang (prevensjon, svangerskapsavbrudd og mer åpen holdning til seksualitet og prevensjonsveiledning) Overhyppighet med barn som selv har diagnoser assosiert med utviklingshemming. Ca % har diagnoser, det vil si ganger det en forventer i befolkningen 40 % en eller annen lærevanske 25 % en utviklingshemming Arvelighet?

50 Et spenningsfelt % blir omsorgs-plassert er det mye eller lite? Tas det for mye hensyn til foreldre synd om foreldre? Overtar barnevernet for ofte omsorgen på sviktende og fordomsfullt grunnlag? Spenning mellom å gripe inn for tidlig eller for sent Norske forpliktelser gjennom to FN-konvensjoner Barnekonvensjonen prinsippet om barnets beste Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne beskytter personer med utviklingshemming og/eller kognitive vansker sin rett til ekteskap, familie og barn (artikkel 23). Juridisk setter ikke artikkel 23 barnekonvensjonen til side, bortsett fra at det i seg selv ikke skal være tilstrekkelig for omsorgsovertakelse. En skal foreta de samme vurderingene av barnets omsorgssituasjon som for alle andre Spenning mellom «hensyn til foreldre», og «hensyn til barnets rett til et godt oppvekstmiljø»

51 Øvelse Øvelse: kasus En tar barnekonvensjonen En tar kapittel 23 Argumenter!!!

52 Hvordan forstår vi ting? Måten vi forstår avhenger delvis av Zeitgeist Tidens strømmer Kulturell tilhørighet Faglig ståsted Det vi ser på som «helt naturlig» er egentlig preget av vår tids forståelser Hvor vi vokser opp Hvilket faglig perspektiv vi har X; vold, operasjoner på spedbarn, kognitive vansker??? DISKUTER!

53 Eksekutive funksjonsvansker Eksekutive funksjoner kan være forstått som en sorts flytende intelligens, heller enn IQ pr. se. Hva forutsier hvor bra noen gjør på skolen? Det betyr hvordan de kognitive kapasitetene brukes i hverdagslivet Mennesker med høy eller lav IQ kan ha store problemer med EF

54 Forståelse av EF i utviklings-psykologisk perspektiv Barndom/oppvekst er viktig for hjerneutviklingen Viktig å forstå samspillet mellom kognisjon og emosjon Trygge omsorgspersoner er viktig for å takle stress En slags trening av kognitive kapasiteter gjennom speiling, intoning og regulering Emosjonelt tilgjengelige foreldre (varme/trygghet/sensitivitet) Forutsigbare foreldre, positiv kontroll Stabile tilstedeværende foreldre Stiller krav/forventninger som er tilpasset det individuelle barnet Hjelper til å lage «grunnmuren»

55 hjernens administrerende direktør «Fly-kontroll-tårn» Må håndtere mye informasjon EF holder styr, og gjør at man handler effektivt og presist SELV-REGULERING Kalde EF top down Varme EF Bottom Up Dynamisk EF kapasitet avhengig av stressnivå X; turtaking Må stoppe det man holder på meg, for å la den andre ta sin tur HEMME IMPULSER Når det er ens egen tur, må man huske hva det var man skulle gjøre ARBEIDSHUKOMMELSE Om den du «tar tur med» gjør noe uventet, så må du ha kapasitet å tilpasse deg det som skjer MENTAL/KOGNITIV FLEXIBLITIET Ulike typer EF fungerer sammen, men det kan være selektiv svikt Ikke åpenbart at det dreier seg om svikt For noen som strever med EF fremstår enten Som om de ikke har kontroll Som om de motsetter seg/ikke bryr seg Hvordan forstår vi EF når vi møter det?

56 Hvordan så det ut for Anna? Implikasjoner av sårbar EF En mor må bruke sin evne til å hemme impulser for å uttrykke negative reaksjoner på en balansert måte som ofte utløses av uønsket atferd hos barnet. Hun bruker arbeids-minnet sitt til å holde fast ved og håndtere informasjon, typisk mens hun har mange ulike distraksjoner, mens hun interagerer med sitt barn. Hun må også utvise kognitiv fleksibilitet gjennom å skifte mellom ulike situasjoner og de krav disse situasjonen stiller på henne. Om mor initierer en respons men barnet kommuniserer at dette er ikke riktig respons, så må hun ha kognitiv fleksibilitet til å initiere en annen respons og endre sin atferd ulrika håkansson /

57 Arbeidshukommelse Ny læring Korttids-hukommelsen Arbeidshukommelse - laborerer med tankene Langtidshukommelsen Ved kognitiv svikt alle funksjonene svekket Eksekutiv svikt er det særlig arbeidshukommelsen som rammes Trenger flere repetisjoner Manipulasjon av informasjon kort tid Holde informasjon i sinnet mens man jobber med det for å relatere ting til hverandre Glemmer lett instruksjoner og beskjeder Klarer ikke å velge Må lese det samme om og om igjen Sliter med å komme i tide til avtaler

58 Inhibere forstyrrelser Undertrykke distraksjoner/egne tanker/minner Undertrykke følelser Undertrykke atferd Jeg har vansker med å motstå fristelser og gjør det jeg vet er lurt først Jeg har vansker med å vente på tur Jeg tenker ikke på konsekvenser før jeg gjør noe Jeg sier ting uten å tenke meg om Jeg blir fort distrahert Impulshemming

59 Eksempel på inhibisjon Stanford Marshmallow experiment Kan barnet utsette belønning i 15 minutt, for å få en større uttelling? Korrelasjoner mellom hvordan de lyktes i testet og senere i livet De som hadde klart av å vente ble beskrevet som mer kompetente Høyere skoleprestasjoner som unge og voksne 40 år senere viste det anatomiske forskjeller i prefrontal cortex og ventral striatum Belønning, koordinering av kognisjoner, beslutstaking, og planlegging shmallow-experiment/ ulrika håkansson / Side 59

60 Kognitiv fleksibilitet Evne til å omstille seg skifte fokus Problemløsing Ha mange ulike baller i luften samtidig. Å finne alternative løsninger Å se gamle/habituerte ting på en ny måte Tilpasse seg forandringer i omgivelsene Kreativ tenking «utenfor boksen» jeg har vansker med å fullføre når jeg blir avbrutt Jeg liker ikke forandringer Jeg har vansker med å gjøre mer enn en ting om gangen Jeg har vansker med å ta andres perspektiv

61 Stroop-effekten ulrika håkansson 61

62 e.com/watch?v=vj G698U2Mvo com/watch?v=igqm dok_zfy ulrika håkansson 62

63 Kognitiv fleksibilitet og selektiv Vi har begrensede oppmerksomhetsressurser også når det er «rett foran øynene våres» oppmerksomhet Når man aktivt fokuserer på noen aspekter er det stor risiko for at man ignorerer andre når man teller hvor mange pasninger det hvite laget gjør kan det være vanskelig å se gorillaen X fra praksis? Det er mer sannsynlig at det man ser når ens bevissthet om det relaterer til noe man forventer seg Når man forventer at det kommer en gorilla ser man både den og pasningene, men det kan være vanskelig å se andre ting som endrer seg X fra praksis? ulrika håkansson 63

64 Planlegging Tenke fremover Se for seg ulike skritt i det som skal komme Glt2G-DC8c&feature=youtu.be jeg har vansker med å lage og følge en plan Jeg begynner på mye, men blir aldri ferdig Jeg gjør ting i feil rekkefølge Jeg har vansker med å starte på ting

65 EF-svikt kan påvirkes av mange forhold Kroniske eller tilstandsavhengige Genetikk Psykiske lidelser Utivklingsforstyrrelser (ADHD, Autisme) Rusmidler Bivirking av medisiner Søvnvansker/tretthet/søvn-apne Lærevansker/dysleksi Stress/Traumer (PTSD) Fatigue Smerter Nevrologiske lidelser (epilepsi, MS, Parkinson, slag) Hjerte-kar-lidelser Ervervede hjerneskader Kosthold B12 Stoffskiftesykdommer, diabetes, metabolske sykdomer Alderdom/demens Understimulering Fysisk aktivitet

66 Kognitive funksjoner i et minoritets-perspektiv Kulturell bakgrunn kan påvirke kognisjon og test-resultater Personens historie og observerte atferd er like viktig som formelle testskårer Hvordan personen fungerer sammenlignet med andre i lignende situasjoner Kultur kan påvirke kognisjon For eksempel er det kulturelle forskjeller i; Persepsjon Spatiale evner Hukommelse Utdanning er en viktig variabel Analfabet??? Fonologisk abstraksjon er vanskelig, mens semantisk verbal flyt er mer konkret Tester på IQ er ofte ikke tilpasset minoritets-grupper tolkning bør gjøres med forskiktighet Adaptive ferdigheter Kan de klokken Begrep om penger Har de venner i samme alder Kan de håndtere økonomi Orientere seg ute

67 øvelse Sitt etats-vis Diskuter erfaringer med gruppa Hvordan jobber dere med dette nå?

68 Konsekvenser for foreldre konsekvenser for barn reirt8gey&app=desktop ulrika håkansson /

69 hverdagen Barn (og voksne) er relasjonelle vesener Når vi kjennes oss koblet til andre/annet, kjenner vi oss trygge og sikre Når vi ikke kjenner oss koblet til andre/annet, kjenner vi oss mindre trygge og mer og mer usikre ulrika håkansson / Side 69

70 Konsekvenser for foreldreskapet Mentalisering Ved kognitiv svikt er fleksibilitet sårbar Både ved EF og lav IQ Mentaliseringsvansker Svekket evne å se barnet innenfra Svekket evne å se relasjonen utenfra/innenfra Kan føre til en svekket evne til å se seg selv innenfra kan være vanskelig å forstå hva som mangler Når man har vansker med å sette seg inn i andres situasjon problematisk å ikke kunne sammenligne seg med andre og ikke få en opplevelse om hva som skiller en fra andre

71 Hva er skadelig? Å ikke vaske yndlingsbuksene ulrika håkansson / Side 71

72 Hva er mentalisering og hvorfor er det viktig? Se seg selv innenfra - mindfulness Se den andre innenfra - empati Se seg selv utenfra med den andres blikk (oppfatning hvordan du påvirker den andre ) relasjonell faktor Viktig? grunnlaget for sensitiv omsorgsatferd Sårbarhet ved stress, emosjonell dysregulering, psykiske problemer og rusproblematikk Utgangspunkt i tilknytningspsykologi, objekt-relasjonspsykologi, nevropsykologi og nevrologi ulrika håkansson /

73 Dårlig mentaliseringsevne ved kognitive vansker Konkret forståelse Generelt dårlig mentalisering over alle områder Ved lav kognitiv evne Ved høy emosjonell dysregulering Kontekst-spesifikk dårlig mentalisering og svingende mentalisering Mentaliseringssvikten er variabel og oppstår i spesielle situasjoner Ved spesielle utfordringer Ved spesielle relasjoner

74 Mentaliserings-brudd og sammenheng med kognisjon - Konkret (teleology) MS eksisterer ikke vansker å skille mellom indre og ytre. det du gjør er den du er - Psykisk ekvivalens MS eksisterer men det ser alltid ut som MIN MS vanskelig å skille indre og ytre x; brødskive, false belief - Pretend Mode MS eksisterer, men forskjellen på indre og ytre OVERDRIVES MS koblet FRA ytre realitet; banan, bull-shitting. ulrika håkansson / Side 74

75 Hvordan henger eksekutive funksjoner sammen med mentalisering? Trekke mening ut av det man ser og opplever Med seg selv, med barnet og i samspillet Omsette forståelsen i handling Relasjonen mellom de to - utgangspunkt for; Inntoning, Speiling, Scaffolding og støtte, Sensitiv omsorgsatferd Som vi vet styrker potensial for god utvikling hos barn Dysregulering, sårbar inntoning, inkonsekvent omsorg, overgrep Som vi vet fører til en sårbarhet i adekvat utvikling hos barn ulrika håkansson /

76 Seg selv og andre Evnen til å forstå seg selv virker å være forløper til å forstå andres perspektiv Selv-perspektivet blir alltid prosessert automatisk - uavhengig av oppgave, Andre-perspektivet blir bare prosesseres når det er eksplisitt nødvendig Skiftet Andre Selv går ukomplisert Skiftet Selv Andre er mer krevende For de som lettere skifter mellom seg selv og andre er det lettere for å ignorere irrelevante forstyrrelser Særlig sårbarhet i gruppen av mammaer Når tema er emosjonelle er det vanskeligere med skifte til ANDRE, sammenlignet med tema er kognitive Det er altså ikke EN mentaliseringsevne, men heller et system av ulike prosesser som aktiveres avhengig av oppgaver (selv/andre, emosjonell/kognitiv)

77 Konsekvenser for foreldreskapet Sammenheng mellom kognisjon og emosjon Selvinnsikt og empati krever en evne til å tenke og reflektere Ved IQ og ved EF Forskjeller og likheter Konfliktløsing og evnen til å håndtere egne følelser krever intellektuelle ressurser Krever regulering bevisst refleksjon fører til emosjonsregulering Mennesker med dårlige kognitive evner er overrepresenterte ved psykologisk og psykiatriske diagnoser der følelser er et hoved-dilemma

78 Konsekvenser for foreldreskapet Tilknytning og samspill For å fungere som forelder må man ha evnen til å danne nære følelsesmessige bånd og samspille med barnet Forstå hva barnet trenger av stimulering, sensitivitet, inntoning osv foreldrekjærlighet er ikke nok Det må være en dyp følelsesmessig RELASJON til barnet fungere som tilknytningsobjekt Tilknytning er vanskelig å lære konkret Læres gjennom relasjon Generasjon - hvis man selv har hatt en trygghet i oppvekst Lettere å få til med eget barn, også ved kognitiv svikt Det kan være vanskelig for forelderen å forstå TK og samspill abstrakte begrep X; høy IQ, men dårlig affektintegrering

79 Å se barns behov prioritere dem fremfør sine egne Empati og inntoning Evnen til å forstå OG sette seg inn Forskjellen fra sympati (en EGEN opplevelse) Praktiske ting Gi barnet mat før seg selv hvis sulten Hvis i farlige situasjoner, ivareta sikkerhet til barnet først Foreldrene må kunne oppfatte barnet som et eget individ, og se på det som separat fra en selv Det kan være vanskelig ved kognitiv svikt X; når man selv er sulten/fryser tror man at barnet er sulten/fryser Fokusering på egne behov (i.e. på seg selv) gjør at man har vansker å oppfatte barnets signaler Foreldrene kan være mye inne i sin egen tankeverden Ved IQ og EF

80 Konsekvenser for foreldreskapet Å tenke fremover, forstå og håndtere nye situasjoner Et barn vokser og utvikles Som forelder må man følge barnet i dess utvikling og helst ligge litt foran liksom barnet, stadig forandres i sin foreldrerolle Alt må revurderes når barnet blir eldre; mat, soving, klær, regler, oppdragelse, holdninger Kognitiv svikt innebærer ofte at «man kan det man kan» Eller tar utgangspunkt i «eget» IQ og EF

81 Konsekvenser for foreldreskapet Problemløsing og fleksibilitet Forelderen må kunne tenke; Raskt og fleksibelt Forestille seg konsekvenser av ulike løsninger X, går det ikke med smukk eller flaske kan mammaen med lav kognitiv kapasitet bli sint og la barnet skrike IQ og EF Krever noe annet enn en mekanisk håndtering Veiledning om praktisk kunnskap Evne til å tenke ut nye løsninger Bruke samme løsning som man har gjort tidligere - uansett om den fungerer eller ikke

82 Konsekvenser for foreldreskapet Stressfølsomhet og mangel på tålmodighet Foreldrestress Opplevelse av barnet Opplevelse av seg selv som forelder Generell livs-stress livssituasjon utenfor dyaden Psykologisk stress Alle typene stress påvirkes i foreldreskapet Å Reagerer raskt Å gjøre flere ting samtidig, Å Stadig bli avbrutt Samtidig som man skal ha fokus på barnet Økt stressfølsomhet med kognitiv svikt Økt sårbarhet for emosjonell dys-regulering Sårbar evne for refleksjon rundt det som er stressende

83 Konsekvenser ved foreldreskapet Å gi barna kognitivt stimuli Begrensede mulighet å hjelpe med Utforske verden Strukturere barnets inntrykk Manglende støtte i barnets kognitive utvikling en av de tydeligste manglene i foreldre med kognitiv svakhet X, Pussel (regler, kompleksitet) Støtte barnet i skolearbeid og fritidsaktiviteter Hjelp med lekser Hvilke holdninger formidles holdninger til skole (negative/positive) Fritids-aktiviteter krever ofte at foreldre skal være aktive Sosial kompetanse Foreldre må kunne forholde seg til et stort antall mennesker som har ulike funksjoner og roller. Den kognitive svikten begrenser evnen å tilpasse seg til både person og situasjon Sosial isolering er ofte utmerkende for mennesker med kognitiv svikt barna kan få begrenset mulighet å trene seg på sosial omgang

84 Konsekvenser ved foreldreskapet Sikkerhet ved skade og sykdom Forsømmelse Mest synlige problemet ved kognitiv svikt hos foreldre Fysiske skader på grunn av manglende beskyttelse Vansker med abstrahering gjør at man har vansker med å forutse hvilke situasjoner som kan være farlig for barnet Beskytte barnet mot overgrep fra andre Om foreldrene ikke kan vurdere andres personlighet og hensikt kan man risikere å ikke beskytte barnet

85 Konsekvenser ved foreldreskapet Å se sine egne mangler og hjelpebehov Ofte er vanskene ikke påvist/tydeliggjort/bevisstgjort Særlig ved EF-svikt Fører til at mange har manglende innsikt om egne begrensinger Om man ikke mener å ha en vanske vil man heller ikke oppleve å trenge hjelp

86 Kjennetegn for å klare å være forelder på tross Familien får nødvendig støtte og hjelp En av foreldrene er velfungerende Godt samarbeid/forhold mellom foreldrene Tett sosialt nettverk IQ over 70, og mulighet å klare seg selv En slags mulighet å se barnets perspektiv En ok egen oppvekst med trygge tk-relasjoner Evne å ville samarbeide med ulike instanser Da kan foreldre kanskje klare 1 barn, men sjelden 2 eller 3

87 Konsekvenser for barn Individuelle psykiske og fysiske ressurser hos barnet - resiliens Noen klarer påfristinger bedre Å «klare» seg «tross alt» kan ikke føre til at man ikke griper inn Tydeligste resiliens-faktorer Trygghet/støtte finnes det noen «primær» utenom forelderen? Mestring - Kompetanse/agens er barnet «god» på noe, klarer barnet å bruke dette i ulike situajsoner? OBS; OBS;OBS Vær varsom med å ta utgangspunkt i barnets resurser for helhetlig vurdering

88 Konsekvenser for barn Praktisk omsorg Mat og spising For lite mat, feil kosthold, uregelmessig mat Personlig hygiene og klær Voksnes vansker med hygiene kan speiles i barn Overganger fra en aktivitet til en annen Etablere stabilitet, struktur, rutiner, døgnrytme for barna Praktisk omsorg har vist seg å kunne endres ved intervensjon hos noen Oftest lettere når barna er små, vanskeligere når de kommer i skolealderen

89 Konsekvenser for barn Tilknytning Sårbar perspektivtaking hos forelderen EF og IQ Kan føre til at barnet ikke får Respons på og regulering av sine følelser Positive og negative Reparasjon av misforståelser Tilstrekkelig kroppskontakt Utvikling av god nok tilknytning rammes

90 Konsekvenser for barn Identitets og selv-utvikling For å utvikle egen identitet må barna bli sett og bekreftet Å danne en indre arbeidsmodell = et barns mentale representasjoner av seg selv og en bestemt TK-person Basert på reelle omsorgserfaringer I utvikling Hvor akseptabel og kompetent er jeg? Hvor mye er jeg elsket? Hvor tilgjengelig og støttende er TK-personen Agens å utvikle et selv Ikke kun for å oppfylle foreldrenes behov Vansker å hevde seg selv og egne behov Er til lags sånn at foreldre ikke skal bli sint/lei seg Kan reagere motsatt bli sint

91 Relasjonsmodell Aktivering av høyre hjernehalvdel implisitt/kropp Fører til tilpasning og læring Følelsesminne, implisitt minne Unngå avisning gjennom å: Øke nærhetssøkende atferd Minske nærhetssøkende atferd Ved 1,5 års alder har barnet en relasjonsmodell = en modell for hvordan relasjoner må håndteres for å få mest mulig nærhet og omsorg To typer informasjon styrer hvordan du er sammen med dine foreldre Hvordan fungerer mine foreldre? Kan man stole på dem? Klarer de å passe på meg? Er jeg viktig for dem? Hvordan kommer jeg så nære mine foreldre som mulig? Trenger jeg å skjule mine følelser for å ikke synes Trenger jeg å overdrive mine følelser for å ikke glemmes? Relasjonsmodellen er stadig i utvikling og en kombinasjon av alle dine nære kontakter Men ofte selvbekreftende

92 Tidlig relasjon og senere utvikling og hvorfor transaksjonen er betydningsfull Indre Arbeidsmodell kan fungere som selvoppfyllende profetier Barn/voksne som har en forventning om at verden er trygg vil oppføre seg på en måte som gjør at det er lett å være psykologisk tilgjengelig Barn/voksne med utrygg modell innbyr ofte til avvisning eller inkonsekvent omsorgsutøvelse Møte med hjelpere Side 92 ulrika håkansson /

93 Manglende sosial kompetanse Sosial isolering barnet ikke får den sosiale trening som barn normalt får Foreldrene som forbilder/rollemodeller barnet trenger for å utvikle sosial kompetanse Barnet kan finne ut hva som er kulturelt akseptert og så tilpasse seg dette på en ekstrem måte uten å ta hensyn til seg selv Barn med svak sosial kompetanse risikerer å bli ensomme og utenfor

94 Konsekvens for barnet Mangel på støtte og stimulans Risikerer å utvikles langsommere enn jevnaldrende Erfaringer, kunnskap og perspektiv begrenses når foreldre gjør lite sammen med barna Språk Trenger stimulans for å utvikles Dårlig språk får blant annet konsekvenser for abstrakt tenkende (høyre/venstre) Emosjonell kompetanser (høyre/venstre) sosialt felleskap

95 Økt risiko for forsømmelse, vold og overgrep ¾ av mødre som forsømmet barna sine hadde kognitiv svikt Inkludert å la andre passe på barna ½ av mishandling i kombinasjon med forsømmelse hadde kognitiv svikt Særlig ved flere barn Vold ikke i oppdragelse, men for å få ro

96 Barn med voksen-ansvar Vokser før eller siden forbi sin forelder For noen allerede i forskolealder

97 Intervensjoner - Foreldre forteller

98 Barn trenger Fysiske behov Mat, søvn, stell, klær, hygiene, pleie ved sykdom, fysisk berøring Emosjonelle behov Tilknytning Indre arbeidsmodell, tillit, agens, selv Kjærlighet ot respekt Identitet agens En følelse av å være en separat individ realistisk selvoppfattning Trygghet, stabilitet og forutsigbarhet Daglige rutiner Språk, tenking, intellektuell stimulans og utdanning Noen må snakke med barnet, lek, lesing, oppmuntring Følelsesmessig samspill med andre gjennom trening i hjemmet Sosiale behov Læring av regler og normer Læring av sosialisering/omgås med andre Kognitive behov Språk Læring av begreper Forståelse av sammenhenger

99 Omsorgspersoner må gi Oppfatte barnet realistisk, også ved følelsesmessige behov Realistiske forventinger på barnets evner Engasjere seg positivt i samspill med barnet Kjenne empati med barnet Prioritere barnets grunnleggende behov foran egen Bære egen smerte og frustrasjon uten å avreagere på barnet Good enough Pleie, omsorg, stimulans, følelsesemssig næring under hele oppveksten Fleksibilitet å endre hvordan dette ser ut anhengig av hvor gammelst bsarnet er

100 Intervensjoner ved IQ fungerer de? Evne til læring? Bedring av omsorgspraksis? Veldig lite forskning Den meste forskningen er gjort på praktiske tiltak grunnleggende barneomsorg Fokus på foreldrenes evne å lære Lite fokus på intervensjonenes betydning for barna Hvordan ser det ut i feltet? Hvordan ser det ut i kommunen (diskusjonsøvelse)

101 Bygg opp EF - trene «Som å bygge muskler» - Regulering kapasitet for varma og kalde EF Kartlegg hva som er vanskelig A-huk, inhibisjon, kognitiv fleksibilitet, planlegging??? Ulikt fokus på intervensjon Sett i gang aktiviteter med tydelig start og slutt Lag tidsbegrensede aktiviteter (for eksempel med egge-klokke) Hjelp til å forstå indre og ytre årsaker til forstyrrelse av oppmerksomhet, sånn at kontrollen øker Øve oppmerksomhet på egne kroppslige signaler konkret tilgang på kropp Lytte og gjenfortellings-øvelser Lage faste rutiner Unngå stressende situasjoner Gi riktig mengde støtte (ikke for mye og ikke for lite)

102 Foreldreveiledning - effekt på ferdigheter? Tiltakene er mest effektive hvis De foregår i hjemmet Mer sannsynlig generaliserende Ikke særlig effektivt på «kontoret» Mindre stress Og er Ferdighets-fokuserte Enkle Konkrete Tilpasset den enkeltes modus for læring, og gjerne med kombinasjon av film, tegninger, ord Intense i starten, og oppfølging i lang tid Oppgave-analyse Bryte ned komplekse ferdigheter små, avgrensede trinn gjør det mulig å tilrettelegge for individuelle måter å lære på Tiltak bygger på Sosial læringsteori Atferds-modifiserende strategier Modellering av læring Vise foreldrene en ferdighet Be foreldrene kopiere ferdigheten Gir feedback Ros Konkret forsterking

103 Sosial læringsteori barn gjør ikke som man sier, men som man gjør Ikke bare det du selv gjør, men også det du ser andre gjøre All sosial atferd er lært, forsterket og modellert 2 ekstra dimensjoner sammenlignet med operant betinging Barn lærer atferd gjennom modellæring Barn lærer ikke bare atferd, men også ideer og forventninger Utvikler interne standarder for hva de skal gjøre og ikke X; barn og yrkesvalg, barn og holdninger, barn og atferd (mobbing???)

104 Bobo-eksperimentet Albert Bandura Atferd læres gjennom å observere = OBSERVASJONSLÆRING 72 barn ble plassert i enkeltrom med en voksen Den voksne lekte med en oppblåsbar dukke (Bobo) Halvparten var aggressiv, halvparten fredelig med andre leker (ignorerte dukken) Etter å ha observert den vokse ble barna tatt med til et annet rom der de fikk leke med mange leker, inkluderte en Bobo-dukke Barna som hadde observert vold var betydelig mer aggressive mot dukken (gutten mer fysisk, men både jenter og gutter verbalt) Barna imiterte også ikke-aggressiv atferd Tv/spill/data vs virkelige opplevelser?? ulrika håkansson / Side 104

105 Utvikling - Å leke Fokus på nærmeste proximale utviklingsfase Den nærmeste utviklingszone proximal development zone Lære seg å lese vs lære om følelser Vygotsky: «Når barnet leker er det alltid lengre frem enn sin faktiske alder, og alltid over sin daglige atferd. Under lek er det som at barnet er et hoved høyere enn seg selv» Å bli møtt der man er fører til at synapser kobler seg til hverandre Ofte svært naturlig hos omsorgs-givere som er ½ skritt foran sine barn Kan være krevende å balansere kronologisk og utvikling med emosjonell særlig hos voksne Men hvordan går det hvis man ikke gjør det? Korte intervensjoner Intervensjoner som foreldrene ikke forstår Stress/sterke følelser Mangel på abstraksjon

106 Hjelper det? Flere studier viser at foreldre oppnår akseptabel ferdighetsnivå når treningen er avsluttet = profiterer på tiltak Tilegne seg og bruke ny kunnskap Kan vedlikeholde ferdigheter med støtte ALTSÅ nyttegjør seg råd og veiledning, MEN den må tilpasses Allikevel Tvil om generalisering av ny kunnskap til nye situasjoner Tvil om effekt over tid (holder seg med støtte, men går ned om støtten forsvinner) Mange program handler om små barn vansker når barnet utvikler seg

107 Hva sier hjelpere? Kjerneproblematikk Foreldrenes evne til å forstå veiledningen de fikk Hjelpere forklarer i stor grad mangel på effekt på foreldrenes vansker, ikke veilednings-metodikk Vansker å få foreldre til å forstå HVORFOR de må gjøre konkrete endringer (for eksempel at barna skal legge seg før foreldrene Vansker å få foreldrene til å forstå hva de må gjøre for å få til endringene (for eksempel å ha fast leggetid

108 Hvorfor fungerer det ikke? Må være til stede i hjemmet Se NÅR det skjer og veilede KONKRET der og da Hjemme-besøkene må vare LENGE Kan prøve å skjule problematikk Ved korte besøk kan ulike mål være forstyrrende (veiledning vs en hyggelig prat) Hvor tilgjengelig er forelderen (evnt. tidligere dårlige erfaringer) Bruke et ENKELT språk Hvis forelderen ikke forstår har hun/han små muligheter å endre omsorgspraksis GJENTA flere ganger VISE på flere måter, ikke bare SNAKKE X vise følelser overfor barnet gjennom å gi en klem X Tegne barnet og den omsorg det trenger Følelse av å ikke strekke til vil gjøre omsorgskompetanse dårligere Om man kun veileder på det forelderen ikke får til vil det kunne gjøre situasjon vondt verre

109 Andre tiltak som kan være Nettverksmetodikk relativt lite brukt Kartlegge ressurspersoner Mange foreldre ønsker ikke å trekke inn øvrig familie Helhet av kompenserende tiltak Støttekontakt med spesialisert oppdrag rettet mot barnet/mot forelderen Hjemmekonsulent? Utvidet fosterhjemsplassering I noen situasjoner er behovet for kompenserende tiltak så omfattende at kommunen ikke har ressurser hjelpsomme

110 Bruce Perry -de 4 r ene i støtte Relasjonelt for at personene skal kunne lære må de være i trygge relasjoner. De skal tro på, at den som lærer dem noe vil dem godt Repetetivt alt skal gjentas mange ganger. Fordelen med gjentakelse er at mønster som gjentas ristes inn i bevisstheten sånn at de ikke lenger krever en aktiv beslutning Relevant oppbygning av evner skal tilpasses der personen er utviklingsmessig Rewarding - det skal være en opplevelse av mestring

111 Hvordan skal dere jobbe med foreldre meg kognitive vansker fremover i kommunen? Sitt kommune-vis Øvelse

112 Slutt for i dag!