Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet"

Transkript

1 Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

2 Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller spesialistlegen være en person som på noen områder kjenner dem bedre enn venner og familie, og en person som følger dem i mange viktige beslutninger. Ungdom med funksjonshemninger opplever imidlertid ofte at helsevesenet har for liten tid til dem, og at de ikke alltid får den informasjonen de trenger. De opplever også at helsevesenet kan være mer upersonlig enn de hadde ønsket. Unge funksjonshemmede ønsker et sterkere fokus på ungdomshelse. Vi mener også at unges brukermedvirkning må styrkes. Videre mener vi at diagnoseorganisasjoner av og for ungdom må få god støtte både av sykehus og av det offentlige. Bakgrunn Funksjonshemmede og kronisk syke har langt oftere kontakt med helsevesenet enn andre. For mange er fastlegen en person som vet mer om dem enn både foreldre og kjæreste. Det er også en relasjon som skal vare i mange år. Fastlegen har ansvar for å sikre en helhetlig behandling, og har blant annet en viktig rolle innenfor utarbeidelsen av individuell plan. Samtidig ser vi at dette ikke alltid fungerer som det skal. 71 % av fastlegene opplyser at de sjelden eller aldri er aktivt involvert i utarbeidelsen av individuell plan for ungdom og unge voksne med rehabiliteringsbehov 1. Kommunikasjonen mellom lege og pasient er avgjørende for hvordan ungdom opplever sitt møte med helsevesenet. Unge funksjonshemmede har samlet ungdommer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser til et seminar hvor kommunikasjon ble diskutert. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemsorganisasjonene våre om samme tema. Enkelte ungdommer opplever at kommunikasjonen mellom lege eller annet helsepersonell og dem selv ikke har vært så konstruktiv som man skulle ønske. Kanskje har man følt seg misforstått, ikke tatt på alvor eller opplevd ikke å få den hjelpen man trenger mai 2011 samlet vi ungdom med funksjonsnedsettelser til en samling med tema «møtet med helsevesenet». På samlingen delte vi informasjon og opplevelser om utfordringer i møtet med helsevesenet. Her tenkte vi på hvordan man sikrer seg god informasjon fra legene sine, hvordan man går frem når man skal stille krav til hvordan man vil ha behandling, og hvordan man kan få god kontakt med legen. Vi hadde deltakere med mange ulike funksjonsnedsettelser. Noen hadde bevegelseshemninger, noen hadde skjulte funksjonshemninger og vi hadde også interesserte deltakere uten funksjonsnedsettelser. På samlingen hadde vi noen foredrag, men det meste av tiden gikk med til å diskutere med hverandre og dele erfaringer. Det overordnede temaet var viktigheten av å opprette gjensidig tillit mellom helsepersonell og pasient. Å ha en god relasjon ville for deltakerne på samlingen vår si at legen brydde seg om hvordan de hadde det, at de kunne bruke tid på å prate om alle sidene ved funksjonsnedsettelsen sin, at de var trygge nok til å kunne stille spørsmål og at legen var trygg nok på pasienten til å kunne gi pasienter den riktige informasjonen. Konkrete tips Deltakerne ga mange konkrete tips til andre i samme situasjon. Disse tipsene har Unge funksjonshemmede samlet i en egen brosjyre «Hvordan overleve i helsevesenet» - som er tilgjengelig på forespørsel. Både egenandel og åpningstider har direkte innvirkning på tilgjengeligheten på helsetjenester. Når unge må spørre foreldre om penger eller skolen om fri for å gå til legen, er det vanskelig å skjule at man besøker legen. Dersom man ønsker å holde et helseproblem for seg selv, kan dette oppleves som en utfordring. Mange fastleger er heller ikke vant til å møte unge, og har ofte problemer med å forholde seg til denne gruppen, særlig i forbindelse med psykisk helse Solli, O Fastlegens oppfatninger av rehabiliteringstilbudet for ungdom og unge voksne med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. Rapport utarbeidet for Helsedirektoratet Sintef, Hvordan fungerer fastlegen for barn og unge med psykiske problemer?

3 Spørreundersøkelse østen 2011 gjennomførte Unge funksjonshemmede en spørreundersøkelse blant med- Vi spurte hvordan organisasjonene mener helsevesenet fungerer Hlemsorganisasjonene. for å se om de deler erfaringene som kom frem på seminaret i mai av våre 31 medlemsorganisasjoner svarte på denne delen av undersøkelsen. Dette var organisasjoner som representerer personer med et vidt spekter av helseutfordringer. I spørreundersøkelsen ba vi organisasjonene angi på en skala fra 1-7 hvor enige eller uenige de var i ulike utsagn om helsevesenet. For å forenkle fremstillingen av disse dataene presenterer vi kakediagrammer hvor vi har gruppert skårene 1-3 som «liten grad», skåren 4 som «stor grad» og skårene 5-7 som «stor grad». Diagnoseorganisasjoner er kritiske til helse- og rehabiliteringstilbud Det første vi spurte om i spørreundersøkelsen til medlemsorganisasjonene var om organisasjonene var enige i utsagnet «Vi er fornøyde med helse- og rehabiliteringstilbudene vi har i dag.» Som vi ser av figur 1, svarer de fleste (60 %) at de ikke er fornøyde med tilbudet de har i dag. Mange av våre medlemsorganisasjoner har altså et kritisk blikk på helsevesenet. Organisasjonene forteller i undersøkelsen også om konkrete ting de ønsker å endre på. Særlig skriver mange at de opplever at leger vet for lite om deres diagnose. Ungdom har noen ganger bedre informasjon enn leger Det er en jungel av behandlingstilbud og muligheter i det norske helsevesenet, men deltakerne på erfaringssamlingen var ofte veldig sikre på hvilke tilbud de selv trengte. Når man har levd med en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom hele livet opparbeider man seg mye kunnskap om akkurat den tilstanden, ofte mer detaljkunnskap enn legen sitter med. Ett konkret eksempel fra en av deltakerne våre var å si til sykehuset at man ikke orker å gå mye, sånn at de planla undersøkelsesopplegget etter hvor langt man måtte gå. Deltakerne våre mente videre at man ikke måtte være redd for å vise at man hadde kunnskap, og at man måtte stå på kravene. Det vil både si at man må kjenne sine rettigheter og ikke være redd for å si fra hvis disse blir brutt, og at man må være tydelig på hvordan man ønsker å ha det på et sykehus eller i dialog med en lege. Ikke minst ble det fremhevet at man måtte spørre konkret dersom man lurte på noe, og ikke ta for gitt at den informasjonen man trengte kom til å dukke opp av seg selv. Samtidig presiserte deltakerne at man måtte være tydelig på en høflig måte, og at man burde vise takknemlighet for det som var bra fremfor å kritisere alt som går galt. I tidligere undersøkelser har Unge funksjonshemmede funnet at mange ungdommer opplever å få dårlig informasjon om sin diagnose og om mulige behandlingstilbud. Vi spurte medlemsorganisasjonene våre om hvor god informasjon medlemmene deres fikk fra fastleger og fra spesialisthelsetjenesten. Mangel på informasjon er noe av det mange er mest misfornøyd med. Fastlegene kommer dårligst ut, hele 68 % av medlemsorganisasjonene våre svarte at de fikk dårlig informasjon herfra. Forskjellen er stor mellom informasjonskvaliteten fra fastleger og spesialisthelsetjeneste kun 11 % svarte de var fornøyde med informasjon fra fastlege, mens 63 % var fornøyde med informasjon fra spesialisthelsetjenesten. Figur 1: Tilfredshet med tilbud generelt. Figur 2: Informasjon fra fastleger. 4 5

4 Andre undersøkelser har også funnet at fastleger har dårlig informasjon om tilbud til unge. En spørreundersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Helsedirektoratet ba 368 fastleger vurdere tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud 4. Som fremgår av figur 4, vurderte hele 46 % av disse fastlegene tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud som dårlig. Legene oppga i samme undersøkelse at de var lite kjent med slike tilbud, under halvparten svarte at de var ganske eller meget godt kjent med rehabilitering for denne gruppen. En undersøkelse Unge funksjonshemmede har gjort av ungdoms opplevelse av sine rehabiliteringstilbud viser også at mange unge opplever å få dårlig og tilfeldig informasjon om hva som finnes 5. Våre medlemsorganisasjoners misnøye med informasjonstilgangen for ungdom er altså i samsvar med andre gruppers syn på tilbudene, selv om våre organisasjoner er mer kritiske enn fastlegene. Informasjonen om helse- og rehabiliteringstilbud til ungdom med funksjonshemninger er, i følge våre organisasjoner, ikke god nok. Ungdom oppnår ikke god kontakt med legene Deltakerne på seminaret opplevde at legene ikke var «på bølgelengde» med dem. Møtet med legen kunne bli veldig upersonlig, noe ungdommen opplevde som ubehagelig når det var snakk om helseutfordringer som de lever med hver dag og for dem er en del av livet. Figur 3: Informasjon fra spesialisthelsetjenesten. Deltakerne på erfaringssamlingen kom med eksempler på dette, og fortalte om hvordan de prøvde å oppnå personlig kontakt med legene. En av deltakerne gikk langt i å forsøke å få en personlig relasjon med legen, og fortalte hvordan hun alltid prøvde å speile legens kroppsspråk og stemmebruk for å komme mer på bølgelengde med vedkommende. Dette eksempelet viser hvordan ungdom føler at de må ty til sterke virkemidler for å bli sett i helsevesenet, og hvor viktig dette er for ungdom. Andre deltakere fortalte at de var redde for å ikke bli tatt på alvor, og at de derfor følte de måtte overdrive hvor mye problemer funksjonshemningen deres medførte. Ungdom som er lenge i helsevesenet legger egne strategier for hvordan de kan motvirke upersonligheten i systemet. På erfaringssamlingen hadde vi en samtale om hvordan man kunne få legen til å huske akkurat seg. Deltakerne fortalte at de noen ganger fortalte personlige historier for å bli husket, og en deltaker var stolt over å bli husket av en lege mange måneder etter første møte. Hun sa at legen jo hadde hundrevis av andre pasienter, og sikkert ikke husket alle. Likevel hadde legen husket akkurat henne fordi hun hadde klart å bygge en god relasjon til legen gjennom å fortelle en personlig historie om en felles hobby legen og pasienten hadde. Medlemsorganisasjonene deler til en viss grad denne oppfatningen. 42 % av organisasjonene våre svarte at helsepersonell i liten grad ble opplevd som oppriktig interessert i problemstillingene deres. Vi spurte videre organisasjonene våre om hvordan medlemmene deres opplevde å bli møtt i helsevesenet, fordelt på tre utsagn som de skulle angi hvor enige eller uenige de var i. Vi spurte i hvor stor grad de ble møtt som mennesker, om de følte helsepersonell hadde tid til dem og om de opplevde en genuin interesse fra helsepersonell. Figur 4: Fastlegers oppfatning av tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud for ungdom, undersøkelse fra Synovate. 4 Johannessen, B.O. (2010). Fastlegenes rolle i rehabilitering av unge Synovate-undersøkelse på oppdrag fra Helsedirektoratet. 5 Bruer, E. S. (2011). Sin egen lykkes smed. Rapport fra Unge funksjonshemmede. 6 7

5 Figur 5: Opplevelse av oppriktig interesse. Figur 6: Opplevelse av å bli møtt som menneske. Mange pasienter per lege gjør hver enkelt usynlig Leger har hundrevis av pasienter å forholde seg til. Et tema som gikk igjen var hvor godt legen ser personen, og ikke bare diagnosen. Det kom mange råd om hvordan man kunne få legen til å legge mer merke til personen bak diagnosen. En deltaker fortalte særlig om hvordan hun alltid prøvde å fortelle om symptomene sine på en sånn måte at det ble mer personlig. Var hun for eksempel hos en mannlig lege med bilde av barna sine på pulten, kunne hun si at faren hennes var så bekymret for det eller det symptomet. Da ville legen komme til å tenke på hvordan han var bekymret for sine barns helse, og bli «tvunget» til å se hvordan symptomene til pasienten slo ut i pasientens dagligliv. Mange av medlemsorganisasjonene våre svarte også at dette var en utfordring. 42 % av organisasjonene mener medlemmene deres i liten grad blir møtt som mennesker. Lite tid med legen Deltakerne på seminaret opplevde å få kort tid sammen med leger og spesialister, og følte at de derfor trengte å være ekstra påpasselige med å gjøre mest mulig ut av tiden de hadde. For å motvirke tidsmangelen kom de med en rekke råd til andre ungdom med funksjonshemninger. Rådene viser tydelig at det gis for lite tid til den enkelte i helsevesenet. Et råd mange ga var å forberede seg før møtet med legen. Man må også passe på å være godt uthvilt, det er krevende å tilbringe en dag på å testes og måles. Et konkret tips var å ta med seg en liste over hva man har tenkt å ta opp. Det kom flere historier om at leger ikke hadde all informasjonen de skulle hatt, så det var best å ta med all tilgjengelig dokumentasjon selv. Noen av deltakerne hadde prøvd seg på å ha med en såkalt «likemann» en person med samme diagnose som dem selv, men med mer erfaring og gjerne et likemannskurs bak seg. Man har rett på å ha med seg en likemann til de fleste steder i det offentlige. Man kan ta med noen som har erfaring med samme type sykdom. Likemannen kan for eksempel hjelpe om man blir nervøs og glemmer det som blir sagt. Som vi ser av figur 7, mener kun 32 % av medlemsorganisasjonene at helsevesenet viser de har tid til medlemmene deres. 42 % mener de ikke har nok tid. Med andre ord er det tidsmangel organisasjonene trekker frem som den viktigste utfordringen, ettersom det er dette utsagnet flest mener i liten grad beskriver helsevesenet. 8 9

6 Unge funksjonshemmedes anbefalinger elsevesenet har strenge krav til effektivitet, og dette kan gi utslag i at de som møter Hhelsepersonell opplever å få liten tilmålt tid og at de ikke kommer som mennesker, men som diagnoser. I denne rapporten har vi samlet noen erfaringer fra enkeltmedlemmer og organisasjoner for å synliggjøre noe av det de som har mest kontakt med helsevesenet opplever. For å bedre situasjonen anbefaler vi: Mer fokus på ungdomshelse. Ungdom faller ofte mellom barnehelsetjenesten og voksenhelsetjenesten. Kunnskap om ungdoms livsfase må brukes systematisk i helsevesenet for å sikre at ungdom får tilrettelagt behandling. Unge funksjonshemmede mener ungdomshelse som fagfelt må få mer ressurser, og at ungdom skal få tilrettelagt behandling på lik linje med barn, voksne og eldre. Man er helsemessig myndig som 16-åring, og dette må tas bedre hensyn til. Som ledd i dette arbeidet anbefaler vi: Figur 7: Å få tid. Oppsummert kan man si at våre organisasjoner i stor grad er enige med deltakerne på erfaringssamlingen vår. Helsevesenet har for liten tid til hver enkelt, og det gir seg utslag i hvordan man opplever å bli tatt vare på. Noen av utsagnene fra kommentarfeltet kan illustrere mer hva som ligger bak svarene. På spørsmål om hva som er deres medlemmers største utfordring i møte med helsevesenet har en organisasjon svart «få forståelse for individualitet som menneske med samme diagnose.» En annen organisasjon skrev at medlemmene slet med «å bli tatt på alvor av fastlege slik at man henvises tidlig.» En tredje organisasjon skrev om viktigheten av å si fra: «Som leder har jeg hørt fra medlemmene våre at de ofte føler seg møtt med en innstilling som gjør at de føler seg litt til bry. Men dette er i spesielle tilfeller, og heldigvis de som har turt å sagt ifra har tjent godt på dette.» I erfaringssamlingen vår tok vi også opp det å tørre å si fra, og strategier man kunne bruke for å klare å vise når man mente man var dårlig behandlet. Diagnoseorganisasjoner kan være en viktig kilde til kunnskap om hva man bør forvente i helsevesenet. Utarbeidelse av en nasjonal strategi for ungdomshelse. Utarbeidelse av faglige retningslinjer for overgangen mellom barn og voksen i helsetjenesten. Ungdom skal automatisk få tilbud om å skifte fra familiens fastlege når de fyller 16 år. Helseforetak må pålegges i oppdragsbrevene fra departementet å lage egne ungdomstilbud. Helsevesenet må satse på unge brukerrepresentanter. For å oppnå et helsevesen som er tilpasset ungdoms behov må man ha god brukerrepresentasjon. Brukerrepresentanter i ulike råd er vanligvis eldre brukere som har lang fartstid i helsevesenet. For at ungdom raskt skal komme opp på et nivå hvor de kan utnytte sin brukerkompetanse er det viktig å satse på unge brukerrepresentanter og gi disse den skoleringen de trenger. For å sikre kontinuitet i brukerrepresentasjon må man samarbeide med diagnoseorganisasjoner for ungdom, slik at ungdomsrepresentasjonen får en bredere forankring. Vi anbefaler: Brukerrepresentasjon i ungdomstilbud skal forankres hos diagnoseorganisasjoner for ungdom. For å myndiggjøre unge brukerrepresentanter må man gi ekstra grundig opplæring, og bruke gode metoder som inkluderer ungdom i beslutningsprosessene. For mer informasjon om Unge funksjonshemmedes tanker om ungdomshelse, se vårt politikknotat «Ungdomshelse - hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester». Dårlig internkommunikasjon på sykehuset Flere deltakere pratet om hvor viktig det var for dem å komme til riktig lege en lege som kjenner tilstanden deres, som har tid til å sette seg inn i situasjonen deres og som virker trygg og erfaren. For noen var det ubehagelig å bruke mye tid på å komme seg til et sykehus for å så få hjelp de ikke oppfattet som god nok. En av deltakerne fortalte at hun hadde nektet å gå inn til en undersøkelse da hun fikk vite at en turnuslege skulle være ansvarlig. Hun var redd for at en turnuslege ikke ville forstå hennes komplekse medisinske problemer. Ut fra hva mange sa på erfaringssamlingen er ikke dette en ubegrunnet frykt. Mange var bekymrede for at dersom de ikke fikk leger med spisskompetanse på deres situasjon så kunne de få behandling som var feil, og i verste fall skadelig

7 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og har i dag 32 medlemsorganisasjoner. Til sammen har disse rundt medlemmer. Unge funksjonshemmedes formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom. KONTAKTINFORMASJON Tlf: Mariboesgate 13, 0183 Oslo

Bli en bedre pasient Sluttrapport

Bli en bedre pasient Sluttrapport Bli en bedre pasient Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet De fleste funksjonshemmede og kronisk syke har mer kontakt med helsevesenet og helsepersonell i enn annen ungdom. Unge funksjonshemmede

Detaljer

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Ungdom og helse Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Erfaringer rundt ungdomshelse Unge funksjonshemmede arrangerte i mai 2013 en erfaringskonferanse om ungdomshelse. Konferansen ble finansiert

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Ungdom og rehabilitering. Hva sier ungdom selv er viktig?

Ungdom og rehabilitering. Hva sier ungdom selv er viktig? Ungdom og rehabilitering Hva sier ungdom selv er viktig? Om unge funksjonshemmede Vi er en paraplyorganisasjon med 31 brukerorganisasjoner for ungdom som medlemmer. Vårt mål er full deltakelse og likestilling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Sin egen lykkes smed. Ungdom med funksjonsnedsettelsers egen opplevelse av behovet for rehabiliteringstilbud.

Sin egen lykkes smed. Ungdom med funksjonsnedsettelsers egen opplevelse av behovet for rehabiliteringstilbud. Sin egen lykkes smed Ungdom med funksjonsnedsettelsers egen opplevelse av behovet for rehabiliteringstilbud. Innhold Oppsummering av rapporten Oppsummering av rapporten...s. 2 Om rapporten...s. 4 Bakgrunn

Detaljer

Ungdomshelse er folkehelse

Ungdomshelse er folkehelse Dato: 14.12.2012 Ansvarlig: Ane Lindholt Saksreferanse: 6.4.23/121214 AL Ungdomshelse er folkehelse Skriftlig innspill til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med samråd om folkehelse og arbeidet

Detaljer

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport En organisasjon bygget på steingrunn Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede har gjennomført prosjektet «En organisasjon bygget på steingrunn» våren 2012. Prosjektet besto i to samlinger med individuell

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede Forslag til Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Sin egen lykkes smed. Ungdom med funksjonsnedsettelsers egen opplevelse av behovet for rehabiliteringstilbud.

Sin egen lykkes smed. Ungdom med funksjonsnedsettelsers egen opplevelse av behovet for rehabiliteringstilbud. Sin egen lykkes smed Ungdom med funksjonsnedsettelsers egen opplevelse av behovet for rehabiliteringstilbud. Innhold Oppsummering av rapporten Oppsummering av rapporten...s. 2 Om rapporten...s. 4 Bakgrunn

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Deling for perfeksjonering. Sluttrapport

Deling for perfeksjonering. Sluttrapport Deling for perfeksjonering Sluttrapport Forord Organisasjonen Unge funksjonshemmede har gjennomført prosjektet «Deling for perfeksjonering» i 2013. Vi fikk tildelt 280 081 kroner fra Extrastiftelsen. Prosjektet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER 2017 Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF 2 Om artikkelen Datagrunnlag Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor,

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Organisasjonskurs. Unge funksjonshemmede

SLUTTRAPPORT. Organisasjonskurs. Unge funksjonshemmede SLUTTRAPPORT Organisasjonskurs Unge funksjonshemmede Innhold Bakgrunn for prosjektet... 3 Prosjektgjennomføring... 3 Resultat og resultatvurdering... 4 Oppsummering og videre planer... 4 Formalia: Prosjekttittel:

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Camilla Lyngen fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Asgeir Fagerli Langberg fra Ung Kreft, Bjarne Langeland

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Forslag til endringer i arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over

Detaljer

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport Alle ungdommer har rett til Sluttrapport 1 Forord I 2009 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Alle ungdommer har rett til hos Helse og rehabilitering og fikk prosjektmidler innvilget. Prosjektet gikk

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport Nettverk på tvers av diagnoser Sluttrapport 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og målsetning Tillitsvalgte og ansatte i mindre diagnosespesifikke organisasjoner har ofte mye å gjøre med å drive organisasjonene,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2017

Medlemsundersøkelse 2017 Medlemsundersøkelse 2017 Om undersøkelsen MS-forbundet ønsker å kartlegge oppfatningene personer med MS har om eget liv og behandling. Undersøkelsen følger kronologien i livet til en person med MS, fra

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Ta ordet! Sluttrapport

Ta ordet! Sluttrapport Ta ordet! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet For å kunne påvirke må man kunne kommunisere godt. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om debatteknikk for å gjøre

Detaljer

Kamera går! Sluttrapport

Kamera går! Sluttrapport Kamera går! Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Kamera går! hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet hadde som målsetning å kurse organisasjoner for ungdom

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har

Detaljer

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen For hvem, hvor og hvorfor? For hvem? De som trenger dag eller døgnrehabilitering

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Seksjon for hyperbarmedisin

Seksjon for hyperbarmedisin Seksjon for hyperbarmedisin Rapport laget: 19.des.216 Undersøkelsesperiode: 7.jun.213-31.des.216 Grupper: Svar fra åpen papirundersøkelse Responsrate: 411 Kjønn: 1. Kryss av for kjønn 248 161, 5, 1, 15,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Som det står i innkallingen til brukersamlingen, skal dere velge hvilke gruppe med gitt tema dere ønsker å delta i, i workshopen. Meld deg på en

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Marianne Kufaas Sæterhaug fra Dysleksi Ungdom, Torunn Brandvold fra Voksne med medfødt hjertefeil, Aina Myrvik fra Norsk

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006?

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? GRUPPE 1: Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? Brukere kommer for sent med i prosessen (utsagn fra medlem i brukerrådet) Ting er allerede bestemt Brukeren er for forsiktig.

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

The NAVigator -De gode eksemplene fra NAV

The NAVigator -De gode eksemplene fra NAV The NAVigator -De gode eksemplene fra NAV Unge funksjonshemmede Referanse 2012/0631 Sluttrapport 1 Forord Unge funksjonshemmede fikk 215 000,- fra Extrastiftelsen Helse og rehabilitering til å finansiere

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg klarer å henge

Detaljer

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer