Kontrollutvalget MØTEINNKALLING

Transkript

1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: kl. 10:00 Møtested: Fylkeshuset, møterom Trondhjemitt Andre opplysninger: SAKLISTE Saker til behandling 1/2011 Godkjenning av møtebok /2011 Referatsaker 4 3/2011 Oppfølging av kontrollutvalgets saker 6 4/2011 Rapport om fylkesrådmannens oppfølging av fylkestingssaker 8 5/2011 Bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt om digital kompetanse i videregående opplæring 6/2011 Innledning til evaluering og rapportering om kontrollutvalgets virksomhet 19 7/2011 Eventuelt 23 10

2 Saker til behandling SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Sak 1/2011 Godkjenning av møtebok Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2011 Saksbehandler: Hanne Kristin Kongsvik Arkivsaksnr: Møtebok fra kontrollutvalgets møte godkjennes 2

3 Saksutredning: Godkjenning av møtebok Møtebok fra kontrollutvalgets møte godkjennes VEDLEGG Møtebok fra kontrollutvalgets møte

4 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Sak 2/2011 Referatsaker Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2011 Saksbehandler: Hanne Kristin Kongsvik Arkivsaksnr: Kontrollutvalget tar framlagte referatsak til orientering 4

5 Saksutredning: Referatsaker Kontrollutvalget tar framlagte referatsak til orientering Det vil bli gitt muntlig informasjon i kontrollutvalgets møte om Møte i regi av Forum for Kontroll og tilsyn angående framtidig revisjon av fylkesveger

6 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Sak 3/2011 Oppfølging av kontrollutvalgets saker Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2011 Saksbehandler: Hanne Kristin Kongsvik Arkivsaksnr: Kontrollutvalget slutter seg til framlagte oversikt over status for oppfølging av saker behandlet i utvalget. I saker der fylkestingets vedtak ikke vurderes som tilfredsstillende fulgt opp bes rådmannen om en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget, om årsak og videre oppfølging. 6

7 Saksutredning: Oppfølging av kontrollutvalgets saker Kontrollutvalget slutter seg til framlagte oversikt over status for oppfølging av saker behandlet i utvalget. I saker der fylkestingets vedtak ikke vurderes som tilfredsstillende fulgt opp bes rådmannen om en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget, om årsak og videre oppfølging. VEDLEGG Oversikt over saker behandlet i kontrollutvalget status pr desember 2010 SAKSUTREDNING For å tydeliggjøre oppfølging av egne vedtak legges det her fram en oversikt over status for saker behandlet i kontrollutvalget. Oversikten legges fram som grunnlag for drøfting i møtet KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATET KONKLUSJON Med bakgrunn i framlagte oversikt over saker behandlet i kontrollutvalget i perioden oktober 2007 desember 2010 anbefales kontrollutvalget å drøfte oppfølgingen av vedtakene. 7

8 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Sak 4/2011 Rapport om fylkesrådmannens oppfølging av fylkestingssaker Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2011 Saksbehandler: Hanne Kristin Kongsvik Arkivsaksnr: Kontrollutvalget tar framlagte sak om fylkesrådmannens oppfølging av fylkestingsaker til orientering 8

9 Saksutredning: Rapport om fylkesrådmannens oppfølging av fylkestingsaker Kontrollutvalget tar framlagte sak om fylkesrådmannens oppfølging av fylkestingsaker til orientering VEDLEGG Fylkesrådmannens rapportering om oppfølging av fylkestingets vedtak i perioden SAKSUTREDNING I henhold til kommuneloven skal kontrollutvalget forestå det løpende tilsyn med den fylkeskommunale forvaltning på fylkestingets vegne. Dette gjøres blant annet gjennom å påse fylkesrådmannen har en tilfredsstillende internkontroll og oppfølging av fylkestingets vedtak. Fylkesrådmannen har etablert en rutine med jevnlige framleggelser av rapporter som viser hvordan fylkestingets vedtak følges opp. Rapportene legges fram for fylkestinget slik at fylkestinget kan gi sin tilslutning til at vedtakene anses som fulgt opp. Kontrollutvalget er kjent med denne rapporteringen og har tidligere fått noen rapporter framlagt til orientering. Rapporten som her legges fram er hentet direkte ut av saksbehandlingssystemet som benyttes i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det må derfor tas forbehold om at det kan være informasjon vedrørende noen av sakene som ikke er lagt inn i systemet og dermed ikke kommer fram. Fylkestinget hadde siste gang rapport om oppfølging av saker i november 2010, sak FT- 106/2010. Saken ble vedtatt tatt til orientering, med følgende merknad: Nr ( FT 15.12): Endres fra grønn til gul. Neste rapportering til fylkestinget vil bli mars/april Med bakgrunn i de framlagte dokumentene kan kontrollutvalget få informasjon om hvordan fylkestingets vedtak følges opp av administrasjonen. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON Fylkesrådmannens oversikt over vedtaksoppfølging gir en oversikt over hvordan de politiske vedtakene er fulgt opp administrativt. Dersom kontrollutvalget ønsker spesielle saker belyst kan det gis tilbakemelding om dette i møtet. 9

10 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Sak 5/2011 Bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt om digital kompetanse i videregående opplæring Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2011 Saksbehandler: Hanne Kristin Kongsvik Arkivsaksnr: I tråd med plan for forvaltningsrevisjon vedtar kontrollutvalget bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot digital kompetanse i videregående opplæring. Innspill framkommet i møtet tas med i det videre arbeidetmed undersøkelsen. Revisjon Midt-Norge IKS bes gjennomføre prosjektet, og ferdigstille dette innen november

11 Saksutredning: Bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt om digital kompetanse i videregående opplæring I tråd med plan for forvaltningsrevisjon vedtar kontrollutvalget bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot digital kompetanse i videregående opplæring. Innspill framkommet i møtet tas med i det videre arbeidetmed undersøkelsen. Revisjon Midt-Norge IKS bes gjennomføre prosjektet, og ferdigstille dette innen november VEDLEGG Uttrykte vedlegg i saksmappen Plan for forvaltningsrevisjon Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring Sak FT 121/2007, Strategiplanen for 2008 Sak FT-71/2008, Framtidens klasserom Plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring , vedtatt i FT sak 62/2010 IKT-strategi BAKGRUNN I plan for forvaltningsrevisjon er et av de prioriterte prosjektområdene rettet mot digital kompetanse hos pedagogisk personale. Bakgrunnen for at dette ble vurdert som et vesentlig område å se nærmere på var behov for å få informasjon om hvordan fylkeskommunen ivaretar ansvaret for å gi elever i videregående opplæring digital kompetanse i tråd med lovkrav og mål. Fylkeskommunen har ansvar for å tilby videregående opplæring, og sørge for at opplæringen organiseres slik at elever gis et tilbud i tråd med læreplanen. Gjennom Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring, og den påfølgende skolereformen Kunnskapsløftet, innført i 2006, ble det lagt føringer for innholdet i framtidig grunnopplæring. I tråd med ønsket samfunnsutvikling er digital kompetanse viet betydelig oppmerksomhet og pekt på som et spesielt viktig satsingsområde i de nye læreplanene som ble utviklet for reformen. Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (Utdanningsdirektoratet). En undersøkelse med fokus på bruk av digital kompetanse i de videregående skolene vil forhåpentligvis, i tillegg til å kartlegge status, også kunne gi en pekepinn hvordan videre arbeid med dette bør organiseres for å gi best mulig effekt. 11

12 OM KUNNSKAPSLØFTET Skolereformen medførte endringer både i innhold, struktur og organisering av alle nivåene i grunnutdanningen, dvs fra 1. trinn i grunnskolen t.o.m. 3. trinn i videregående opplæring. Med endringene søkes det å oppnå grunnlag for å se hele utdanningsløpet mer samlet, med fokus på læringsutbyttet til den enkelte elev. Gjennom tilpasset opplæring, utvikling av kvalitets- og vurderingssystemer og større lokal handlefrihet skal det arbeides for at opplæringen som gis tilfredsstiller enkeltelevenes og samfunnets nåværende og framtidige behov. Kunnskapsløftet definerer 5 grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetanseplaner i alle fag: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Dette er ferdigheter som er grunnleggende for å kunne tilegne seg og utvikle kunnskap og viten i fag, men også grunnlag for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger; i utdanning, yrke, samfunn og/eller på det personlige plan. For å sikre en kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet, må disse ferdighetene integreres i læreplanene for alle fag på ulike nivåer. (St.meld. 30 ( )) Læreplanverket i Kunnskapsløftet består av en generell del overordnede mål for opplæringen, og hvordan en ønsker at opplæring skal utvikle mennesker og samfunn en del med prinsipper for opplæringen utdyper roller og ansvar jfr Opplæringslova og læreplanens generelle del. Skoleeier sine forpliktelser for tilrettelegging og utvikling er viet oppmerksomhet her, sammen med skoleeiers og læreres ansvar for kompetanseutvikling og organisering av opplæringen. en del som omhandler fag- og timefordeling i grunnopplæringen, samt tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Kompetansemål etter bestemte årstrinn i grunnskolen, og læreplaner for de respektive programområder og fag Nærmere om læreplanens fokus på digital kompetanse Innen hvert av fagene og programområdene er det gitt en oversikt over hvordan de grunnleggende ferdighetene skal være integrert i opplæringen. Eksempelvis er det for samfunnsfag i videregående opplæring pekt på følgende for ferdigheten bruk av digitale verktøy: Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å 12

13 utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. For musikk, dans og drama er målene formulert slik: Å kunne bruke digitale verktøy i musikk, dans og drama innebærer å bruke tilgjengelig digitalt utstyr i framføring og dokumentasjon av kunstnerisk arbeid. For felles programfag for bygg- og anleggsteknikk sier læreplanen dette: Å kunne bruke digitale verktøy i bygg- og anleggsteknikk innebærer å ta det i bruk innenfor planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Anvendelse av digitale verktøy omfatter bruk av digitale måleverktøy, beregninger, tegning, billedbehandling og føring av sjekklister knyttet til kvalitetssikring. Innen dette mønsteret er det for samtlige fag spesifisert hva det innebærer å kunne bruke digitale verktøy, som èn av de fem grunnleggende ferdigheter som skal opparbeides i løpet av opplæringen. Eksemplene viser hvordan den digitale kompetansen er relevant for det enkelte fag og skal være en integrert del av opplæringen. HVA ER DIGITALE LÆRINGSRESSURSER Begrepet digitale læringsressurser anvendes på ulike måter, og det varierer nok hva en legger av innhold i det. En presis definisjon og avgrensning er vanskelig å få til. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen (ITU) har en slik forståelse av begrepet: Med digitale læringsressurser menes pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Dette indikerer at IKT-utstyr i seg selv ikke er en digital ressurs, mens de verktøyene som hjelper oss å bruke utstyret i læringssammenheng er det. Det handler om hvordan IKT integreres i læringsarbeidet. En definisjon som den som her er nevnt er vid og favner bredt i forhold til ressurser som støtter undervisningen. Digitale læringsressurser tilpasset de enkelte fag og programområder utvikles av og hentes fra ulike områder og miljø. Hvilke ressurser den enkelte lærer tar i bruk varierer, fra å hente og bearbeide informasjon fra regneark, databaser, film, internett osv til programmer som er tilrettlagt spesielt for de enkelte fagområdene.. Digitale læringsplattformer kan betraktes som en del av digitale læringsressurser. I de videregående skolene i STFK er Fronter og Skolearena de systemene som benyttes som læringsplattformer. Dette er felles systemer for alle elever og lærere, som støtter læringsaktiviteter og er tilrettelagt for administrasjon av oppgaver, tid, kommunikasjon m.m Siden 2007 har fylkeskommunene samarbeidet om Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA ( ). Prosjektet er et innkjøpssamarbeid som har som mål å øke tilgangen til digitale læringsmidler, øke volum og mangfold i digitale læringsmidler for videregående opplæring og øke kompetansen om innkjøp av digitale læringsmidler. Per i dag tilbyr NDLA digitale læremidler i 7 fag, tilstrekkelig til å erstatte eller supplere bøker i dagene. I tillegg 13

14 finnes det ressurser som kan utgjøre et supplement til bøker i de andre fagene. Sør-Trøndelag bruker 20 % av midlene de mottar til gratis læremidler, til videreutvikling av NDLA. KOMPETANSEUTVIKLING NASJONAL SATSING I tilknytning til innføringen av Kunnskapsløftet ble det i perioden gjennomført en egen strategi for kompetanseutvikling. Kommuner og fylkeskommuner ble i disse årene tilført midler direkte til kompetanseutvikling. Fafo har evaluert kompetanseutviklingsstrategien. Noen sentrale funn i evalueringen er at direkte midler til skoleeier har ført til: Bedre samarbeid mellom skoleeiere og høyskoler Mer relevante og praksisnære tiltak Mer bevisst og systematisk arbeid med kompetanseutvikling på skole- og skoleeiernivå. Undersøkelsen viser likevel at deltakelse i opplærings- og utdanningstiltak i denne perioden ikke økte. Uformelle læringsprosesser og alternative læringsaktiviteter økte imidlertid i perioden. Utnyttelsen av de til gjengelige midlene varierte veldig mellom fylkene. Sør- Trøndelag var et av fylkene med lavest utnyttingsgrad i 2008, av ulike årsaker. Rapport fra Fafo sin evaluering forelå høsten 2009 og gir mer detaljert informasjon om hvordan strategien er fulgt opp i kommuner/fylkeskommuner. Fylkestinget vedtok i april 2005 Strategisk plan for kompetanseutvikling i Sør-Trøndelag fylkeskommune I den lokale strategiplanen var det i tillegg til de nasjonale strategiene valgt ut 5 særskilte satsingsområder, hvorav IKT og Lærerløftet utgjorde den ene. På oppdrag fra kontrollutvalget gjennomførte Revisjon Midt-Norge IKS vinteren 2009 forvaltningsrevisjon av STFK s oppfølging av plan for kompetanseutvikling. Resultatene fra revisjonen gjengis ikke her. Det kan likevel nevnes at en av revisors konklusjoner etter undersøkelsen var at kompetanseutvikling innen IKT ikke så ut til å ha hatt tilfredsstillende fokus blant instruktører og veiledere i fagopplæringen. Et mer positivt forhold som framkom i rapporten var at 72 % av pedagogisk personale i skolene uttrykte at de mente å ha tilfredsstillende digital kompetanse til å utføre egne oppgaver (resultater fra STFK s egen medarbeiderundersøkelse) Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet har fra 2010 etablert en varig ordning for kompetanseutvikling innen opplæringssektoren. Ordningen skal drives som et samarbeid mellom nasjonale utdanningsinstitusjoner, KS og arbeidstakerorganisasjoner. Forutsetningen for å ta del i ordningen er samfinansiering mellom stat, skoleeiere (kommuner/fylkeskommuner) og den enkelte lærer (prosentvis fordeling: ). Formålet med strategien er å øke elevenes læring og motivasjon gjennom utvikling av lærernes kompetanse innen prioriterte fagområder. 14

15 STFK S STYRINGSDOKUMENTER FØRINGER FOR IKT-ARBEID I OPPLÆRINGEN Utviklingsprogrammet for pedagogikk og IKT Prosjektet utviklingsprogram for bruk av IKT i skolen ble startet opp i Prosjektet la grunnlaget for fylkeskommunens videre satsing på dette området, deriblant Lærerløftet og etter hvert Elevløftet. Lærerløftet Med læreplanens fokus på digital kompetanse har det de senere år vært stor oppmerksomhet på både infrastruktur og kompetansen blant pedagogisk personale. Egne PC er for samtlige lærere i de videregående skolene var et virkemiddel som ble vedtatt tatt i bruk fra 2008 av det såkalte lærerløftet. I strategiplanen for 2008 var Lærerløftet framhevet som et vesentlig satsingsområde for å møte utfordringer innen digital utvikling i videregående opplæring. Det ble i budsjett for 2008 var det avsatt 5 mill kroner til Lærerløftet, og 3 mill hvert år de påfølgende årene i strategiplanperioden. I vedtak av Strategiplanen for 2008, sak FT 121/2007, ble fastslo fylkestinget at de ville møte utfordringene i Lærerløftet gjennom: 1. Investeringer i infrastruktur 2. Kompetanseheving av lærerne 3. Fornyelse (avskrivingsplan) av Pcer 4. Møte behovet for videokanoner, smarttavler med mer. 5. Alle elever må få tilgang til PC i skolearbeidet. 6. Det må bygges ut infrastruktur som sikrer gode fellesløsninger og tilstrekkelig kapasitet. 7. Økt fokus på pedagogisk bruk av IKT bl a ved å tilsette en E-koordinator I henhold til strategiplanen 2010 har det i perioden i tillegg vært avsatt 1 mill kroner årlig til kompetanseutvikling innen IKT. I fylkestingets behandling av strategiplan for 2010 ble det vedtatt innføring av PC er til elever i de videregående skolene elevløftet. Innføringen av elevpc er skjer over tid, med første kull VG1-elever med full dekning høsten Fylkestinget tilføyde i sitt vedtak at parallelt med innføring av elevpc er må det stilles krav til skolene om at den enkelte lærer bruker Skolearena og Fronter. Det ble videre pekt på i Strategiplanen at elevløftet medfører behov for kompetanseutvikling innenfor IKT hos pedagogisk personale framsikt Som en forlengelse av Lærerløftet vedtok fylkestinget i september 2008, sak FT-71/2008, å fortsette arbeidet med framtidens klasserom - framsikt. En vesentlig del av dette prosjektet er etterutdanning av lærere, etablering av digitale klasserom og partnerskapsavtaler med næringsliv og teknologimiljø. Testing av tekniske løsninger er tenkt integrert i skolens virksomhet og inngår som en naturlig del av skolens pedagogiske bruk av IKT. 15

16 Kompetanseutviklingsplan for Videregående opplæring Fylkestinget vedtok i juni 2010 plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring Det har siden 2005 vært utarbeidet tilsvarende planer, som er vedtatt av fylkestinget. Planen består av en strategisk del og en tiltaksdel for skoleåret I den strategiske delen er noen av forholdene som er pekt på spesielt relevant for digital læring og kompetanse: Fylkesrådmannen vil arbeide for at bruk av IKT kan gi de mindre skolene større muligheter til å tilby fag innen studiespesialisering. Det forventes at Utviklingsprogram for pedagogikk og IKT vil kunne bidra til økt læringsutbytte for elevene. Fortsatt utvikling av lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. I tiltaksdelen er følgende forhold spesielt relevant for digital læring og kompetanse: IKT-strategi brytes ned på enhetsnivå vektlegge kompetanseheving til de med middels gode kunnskaper. Aktuelle områder er: bruk av nytt utstyr (lokalt på skolene) bruk av web 2.0 (spydspissgruppa og lokalt på skolene) opplæring i fagspesifikke verktøy i fagnettverk og utveksling av kompetanse skolene imellom presentasjonsverktøy (spydspissgruppa og lokalt på skolene) bruk av videokonferanse (spydspissgruppa og lokalt på skolene) fagnettverk i pedagogisk bruk av IKT Fylkestinget ba i sitt vedtak av kompetanseplanen for om at det gjennomføres en evaluering/brukerundersøkelse av tiltakene i planen. IKT-strategi Ny IKT-strategi ble administrativt vedtatt i 2010, og gjelder for alle deler av fylkeskommunens virksomhet. For området videregående opplæring er KS sine mål for e- Kommune 2012 lagt til grunn for arbeidet i kommende periode: 1. I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune. 2. I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet. 3. I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4. I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. I planen er det fastsatt mål og tiltak innen følgende områder: Organisering og ledelse Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser 16

17 Digital vurdering Innen alle disse 4 områdene er det pekt på flere tiltak, som til sammen utgjør en betydelig satsing på digital kompetanse og bruk av digitale ressurser i de videregående skolene. Forvaltningsrevisjonsprosjektet om digital kompetanse bør ses i sammenheng med denne satsingen. Informasjonen som framkommer i prosjektet bør kunne være nyttig med tanke på både videreutvikling av kompetansetiltak og etablering av gode prosesser for å sikre bedre måloppnåelse for elevenes kompetanseutvikling. AKTUELLE OMRÅDER Å VURDERE I ET FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Lærerplanverket i Kunnskapsløftet stiller krav til at elevene skal lære å bruke digitale verktøy relatert til de ulike fagene i opplæringen, det som benevnes som digitale ressurser. Som vist tidligere i saken har det vært gjennomført tiltak for tilrettelegging av infrastruktur og anskaffelse av nødvendig utstyr for lærere og elever i de videregående skolene. Videre er det både gjennom nasjonal satsing og fylkeskommunens egne planer og tilhørende økonomiske ressurser skapt muligheter for kompetanseutvikling. Dette tilsier at grunnlaget for å ta i bruk digitale læringsressurser skulle være tilstede. Hvorvidt det tilgjengelige utstyret innen IKT er tilfredsstillende eller ikke vil det trolig være delte oppfatninger om. Utgangspunktet for at området digital kompetanse ble ansett som viktig å prioritere i plan for forvaltningsrevisjon var behov for informasjon om skoleeiers ivaretakelse av sitt ansvar for pedagogisk personale sin digitale kompetanse, og om bruk av digitale verktøy er i tråd med krav og forventninger. Det foreslås derfor å gjennomføre en forvaltningsrevisjon rettet mot forhold som: o Hvordan integreres mål for digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i lokale læreplaner og i undervisningen? o Er bruk av digitale ressurser forankret i en overordnet strategi på skolen har skolene planer og mål for bruk av digitale læringsressurser? o Har skoleeier sørget for tilstrekkelig digital kompetanse hos pedagogisk personale til at de kan nyttiggjøre seg IKT og digitale læringsressurser i undervisningen på en målrettet måte? o Arbeider skoleeier/skolene systematisk med digital kompetanseheving? o Er det samsvar mellom kompetanseutviklingstiltak innen IKT og grad/variasjon i bruk av digitale læremidler? Ved å fokusere på slike forhold vil den aktuelle undersøkelsen forhåpentligvis gi kunnskap om hvorvidt fylkeskommunen som skoleeier og de enkelte skolene arbeider i tråd med Kunnskapsløftets mål for utvikling av digital kompetanse. Både læreplanens krav og de etter hvert store ressursene som er bevilget til utstyr og utvikling i skolene gjør at slik informasjon er nyttig for å vurdere om det er de riktige tingene som gjøres, og om de gjøres på en hensiktsmessig måte. Mens forvaltningsrevisjonsprosjektet i 2009 var rettet mot oppfølging av den nasjonale strategien for kompetanseutvikling generelt, foreslås det her å ha fokus på kompetansesituasjonen spesielt innen digital læring og oppfølging av læreplanens krav til å gi elevene kunnskap i bruk av digitale verktøy. 17

18 Gjennomgangen i dette saksframlegget viser at fylkeskommunen har flere planer og tiltak som er tenkt gjennomført i løpet av de nærmeste årene. Forvaltningsrevisjonen som planlegges innen området digital kompetanse må ses i lys av dette. Undersøkelsen kan bidra til nyttig informasjon om status og hvordan arbeidet kan legges opp videre framover. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON I henhold til plan for forvaltningsrevisjon legges det her fram en sak om bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på digital kompetanse hos pedagogisk personale i videregående skoler og oppfølging av læreplanens krav til digtal kunnskap som en grunnleggende ferdighet. Undersøkelsen foreslås å avgrenses til det som skjer innenfor skolene, og ikke den delen av opplæringen som skjer i lærebedrifter eller andre alternative læringsarenaer. Kontrollutvalgets innspill til prosjektet tas med i det videre arbeidet. Revisjon Midt-Norge IKS bes om å gjennomføre den aktuelle undersøkelsen. I samråd med fagansvarlig for forvaltningsrevisjon foreslås rapport avlevert kontrollutvalget 1. november Kontrollutvalget ber om å få framlagt en prosjektskisse i forkant før selve undersøkelsen gjennomføres. 18

19 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Sak 6/2011 Innledning til evaluering og rapportering om kontrollutvalgets virksomhet Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2011 Saksbehandler: Hanne Kristin Kongsvik Arkivsaksnr: Kontrollutvalget ønsker å legge opp en prosess med evaluering og rapportering av egen virksomhet i inneværende valgperiode. På bakgrunn av innspill i møtet bes sekretariatet om å planlegge det videre arbeidet med en slik gjennomgang, med sikte å at en rapport kan legges fram for fylkestinget i juni. 19

20 Saksutredning: Innledning til evaluering og rapportering om kontrollutvalgets virksomhet Kontrollutvalget ønsker å legge opp en prosess med evaluering og rapportering av egen virksomhet i inneværende valgperiode. På bakgrunn av innspill i møtet bes sekretariatet om å planlegge det videre arbeidet med en slik gjennomgang, med sikte å at en rapport kan legges fram for fylkestinget i juni. VEDLEGG Overordnet plan valgperioden Reglement for kontrollutvalget, Sør-Trøndelag fylkeskommune SAKSUTREDNING Inneværende valgperiode er inne i siste år, og kontrollutvalget ønsker å foreta en gjennomgang av egen virksomhet denne perioden. Formålet med gjennomgangen er å se på om kontrollutvalget ivaretar funksjonen sin på en hensiktsmessig og effektiv måte. Ut fra erfaringer som kommer fram i en slik prosess vil utvalget forhåpentligvis ha en oppfatning av hva utvalget ønsker å viderebringe til fylkestinget og det nye kontrollutvalget som trer i kraft etter valget til høsten. Det er naturlig å se denne gjennomgangen i sammenheng med en skriftlig rapport over utvalgets virke i valgperioden som kan legges fram fylkestinget. Kontrollutvalget legger årlig fram sin årsmelding for fylkestinget, og det legges fram rapporter fra gjennomførte forvaltningsrevisjoner løpende. Både fylkestinget og kontrollutvalget gir uttrykk for at tett dialog og kunnskap om hverandres virke er en viktig forutsetning for at kontrollutvalget kan ivareta sitt tilsynsansvar på vegne av fylkestinget. Når valgperioden nærmer seg slutten er det i tillegg naturlig at kontrollutvalget foretar en mer grundig gjennomgang og legger fram en rapport for fylkestinget som omhandler hele 4-årsperioden. Kontrollutvalgets mål for sin virksomhet Ved starten av perioden vedtok kontrollutvalget en overordnet plan der de pekte på følgende: Kontrollutvalget skal med sitt arbeid bidra til at ressurser benyttes på en mest mulig effektiv måte, at lovpålagte oppgaver gjennomføres og at fylkeskommunens virksomhet er rettet mot de politisk vedtatte målene. For å få til dette skal utvalget være: Synlig Nyttig og løsningsorientert 20

21 Godt kjent med fylkeskommunens virksomhet Oppdatert/informert om relevante forhold Uavhengig (Overordnet plan ) Når virksomheten i perioden skal evalueres og oppsummeres er det naturlig å ta utgangspunkt i disse målene, og vurdere hvordan arbeidsform, type saker, samarbeid med andre, forhold til politisk og administrativ ledelse m.m har bidratt i arbeidet med å nå målene. Opplegg for evaluering og rapportering Det foreslås å legge opp til en todelt runde i evalueringsprosessen èn med diskusjoner i utvalget og eget arbeid, og èn med utveksling med politisk og administrativ ledelse. På den måten kan utvalget i ett møte ha diskusjoner om erfaringer og måloppnåelse på ulike områder som: Utvalgets arbeid generelt o Møtehyppighet o Møtegjennomføring eks fordeling mellom møter på fylkeshuset og ute i enhetene, orienteringer i møtene (se rapport om vedtaksoppfølging) Sekretariat og revisjon Spesielle områder i fokus: o Egenkontroll 85 pkt o Andre Regnskapsrevisjon o Informasjon i utvalget (kjennskap til regnskapene, til revisors arbeid m.m) o Type områder Forvaltningsrevisjon o Oversikt gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter o Hovederfaringer fra undersøkelsene? Selskapskontroll o Arbeid med dette området Deltakelse i relevante fora Studieturer Samarbeid med andre kontrollutvalg Annet Til et annet møte foreslås det å invitere ledelse til drøftinger, for å utveksle erfaringer om hvordan samspillet mellom organene i egenkontrollen har fungert og fungerer, eks. Dialogen med fylkestinget (eks. kjenner kontrollutvalget fylkestingets behov?) Kommunikasjon av kontrollutvalgets arbeid til fylkestinget. Fylkestingets ressurser til kontrollutvalget m.m.) Dialogen med administrasjonen (forholdet mellom hverandres oppgaver, informasjon/kommunikasjon) Slike drøftinger bør ha som mål å få fram informasjon om hva som gjøres bra i dag og hvor det kan være potensial for bedring. 21

22 Disse to rundene kan gjennomføres i to ulike møter i kontrollutvalget i løpet av vinteren. Kontrollutvalget oppfordres til å komme med innspill på forslag til opplegg, og om det er andre temaer/forhold som ønskes tatt opp spesielt. Det legges derfor opp til en drøfting i kontrollutvalgets møte, med tanke på å legge opp et løp for denne gjennomgangen, slik at utvalget kan legge fram en rapport fra denne valgperioden for fylkestinget i juni. I tråd med etablert rutine vil det bli utarbeidet forslag til årsmelding for 2010, som legges fram i kontrollutvalgets neste møte. Denne kan legges fra for fylkestinget i mars eller april. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON Kontrollutvalget har bedt om å få utarbeidet et forslag til opplegg for evaluering og rapportering av egen virksomhet gjennom inneværende valgperiode. Det legges her fram et forslag, som grunnlag for drøfting i kontrollutvalgets møte. 22

23 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Sak 7/2011 Eventuelt Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2011 Saksbehandler: Hanne Kristin Kongsvik Arkivsaksnr: Ingen innstilling 23

24 Saksutredning: Eventuelt Ingen innstilling 24