MILJØPROGRAM 2007 TROMSØ SENTERPARTI
|
|
- Tine Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MILJØPROGRAM 2007 TROMSØ SENTERPARTI
2 1: INNLEDNING En av Senterpartiets grunnholdninger er at du skal behandle jorden som om du skulle leve evig. Dette gjelder også i kommunepolitikken. Tromsø Senterparti ønsker å behandle Tromsø slik at vår generasjon overleverer kommunen i bedre stand enn når vi mottok den. Dette gjelder innenfor alle politikkområder, men gjør seg spesielt relevant når vi diskuterer miljø. Kommunen er en stor innkjøper og kan, særlig i samarbeid med andre kommuner, påvirke leverandører ved å sette miljøkrav ved offentlige innkjøp. Dette er ikke i strid med dagens lovverk, og noe som Senterpartiet på bred basis vil ta til orde for. Klimatrusselen er en av de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Undersøkelser viser at så mye som mellom 20 og 33 % av de nasjonale CO2-utslippene kan påvirkes av kommunale virkemidler og tiltak. Senterpartiet vil også i Tromsø være en pådriver for å redusere klimagassutslippene. Dette gjennom en fremtidsrettet kommunal politikk. En politikk som i mange tilfeller også vil være økonomisk lønnsom og trivselsfremmende. Selvig (2001) har beregnet at kommunene totalt har et reduksjonspotensial på klimagassutslipp på 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter for hele Norge, noe som tilsvarer 11% av de nasjonale utslippene i Tromsø Senterparti ønsker å bidra. Tromsø Senterparti tror videre at vi ikke kan bygge en levedyktig miljøpolitikk for framtida uten å bygge videre på den nærhet som eksisterer mellom folk og natur. Å bidra til å styrke denne er en forutsetning for å lykkes i våre målsetninger. Vi ønsker å bidra til at skoleungene kommer seg ut i naturen, at folk tar marka i bruk, at strendene våre bevares og at det holdes ryddig og rent rundt oss i lokalsamfunnet. Senterpartiet ønsker et triveligere lokalmiljø og en sprekere befolkning. Nærhet mellom folk og natur, en fremtidsrettet lokal klimapolitikk, trygghet mot forurensning, opprettholdelse av biomangfoldet, samt rene og trivelige lokalmiljø er saker Tromsø Senterparti går til valg på. 2: ENERGI Kommunene bruker årlig 4 milliarder kroner på energi i egen bygningsmasse. Anslag viser at det er mulig å spare en halv milliard kroner årlig på energieffektiviserende tiltak - noe som tilsvarer 1200 årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Vi vil gå inn for at Tromsø kommune bidrar til å utløse dette potensialet. Ikke bare skal energibruken reduseres, det er også et mål at kommunens varmebehov i størst mulig grad dekkes av: egen biokjel, varmepumpeløsning, fjernvarme, solvarme eller andre miljøvennlige løsninger. Slik kan vi lokalt være med å bidra til å redusere klimagassutfordringen. Dette er politikk for framtida. at Tromsø Kommune lager en egen energi- og klimaplan for kommunen. Denne klimaplanen skal inneholde en kartlegging av kommunens egne klimautslipp, mål for utslippsreduksjoner, størrelse på energieffektiviseringspotensialet i egen bygningsmasse og hvordan dette kan hentes ut, samt en strategi for omlegging til miljøvennlig
3 energibruk i kommunen. Installere styringssystemer for elektrisitetsbruk, ventilasjon og varme i egne bygg hvor dette er hensiktsmessig sørge for at alle bygninger i kommunal eie er godt isolert, og etterisolere ved behov. at bygningsmassen ved rehabilitering eller nybygg tilpasses for lavest mulig energibruk. Der det er mulig skal vi gå lenger enn det som er pålagt etter lover og forskrifter. Dette kan f.eks være aktuelt ift. tekniske løsninger om varmegjenvinning eller lokale tilpasninger ut fra vind- og solforhold. at alle resultatenheter skal ha ansvar for sin egen energiregning og iverksette ENØK-tiltak ved disse etablere en premieringsordning for avdelinger eller ansatte som utmerker seg i energisparing. igangsette et enøk-prosjekt i barneskolen etter modell av Stjørdal kommunes solidaritet i praksis fra perioden vil bruke riktig energikvalitet til riktig formål. Det betyr bl.a minst mulig strøm til oppvarming. redusere forbruket av strøm til belysning gjennom installasjon av automatiske styringssystemer og utskifting av gamle belysningsløsninger med sparepærer eller nyere og mer effektive belysningsalternativer. st alle kommunale enheter blir miljøsertifisert i 2010 sørge for at oppvarmingsbehovet i kommunen dekkes gjennom miljøvennlige energikilder som: bioenergi, varmepumper, fjernvarme basert på fornybart avfall eller varmegjenvinning av spillvarme. Utfasing av fyringsolje vil gi direkte utslippsreduksjoner, mens redusert bruk av elektrisk oppvarming vil frigjøre elektrisitet til andre formål kommunen skal være en drivkraft ift. å få med også private aktører i fjernvarmeprosjekt hvor dette bidrar til å bedre lønnsomheten i prosjektene gjennom storskalafordeler i driften at kommunen søker om opprettelse av konsesjonsområde for fjernvarme være positiv til gode vindkraftprosjekt i kommunens interesseområde lage en plan som viser potensialet for småkraftutbygging i kommunen, og vurderer mulige prosjekt opp mot andre samfunnsinteresser. Senterpartiet er i utgangspunktet positiv til utnyttelse av småkraftpotensialet føre en planpolitikk som tilrettelegger for flermannsboliger i sentrum. I nye boligområder skal man søke effektive energiløsninger (fjernvarme der det er mulig) kjøpe opprinnelsessertifikater for kommunens strømforbruk som garanterer at det har fornybar opprinnelse 3: TRANSPORT Tromsø Senterparti mener at det i sentrum av kommunen skal være mulig å kunne leve uten bil. Veksten i de nasjonale utslippene fra veitrafikken har steget med 27% fra 1990 til 2004, og nå står veitrafikken for hele 22% av klimagassutslippene i Norge. Kommunene besitter effektive virkemidler, som både på lang og kort sikt kan bidra til å redusere disse utslippene. Tromsø Senterparti mener kommunen må ta virkemidlene i bruk. undersøke muligheten for å bytte ut kommunens bilpark med biler som benytter CO2-nøytralt drivstoff, som bioetanol eller biodiesel. Gjennom et samarbeid med lokale bensinstasjoner kan kommunen skape et marked for drivstoffet, og dermed bidra til at slike fyllestasjoner kommer på plass at bilenes drivstofforbruk og CO2-utslipp skal være et viktig kriterium ved valg av bil og leverandør til kommunens bilpark vurdere bruk av elbiler for en andel av kommunens bilpark gjennomføre ECO-drivingskurs for alle kommunens ansatte. Dette har vist seg å kunne redusere drivstofforbruket med 15% investere i videokonferanseutstyr for å kunne redusere antallet tjenestereiser legge til rette for lavere transportbehov gjennom arealplanleggingen, bl.a ved å sikre gang- og sykkelavstand mellom bolig og kollektivtrafikknutepunkter, og gå inn for ytterligere fortetting i tettbygd strøk gå inn for bygging av flere gang- og sykkelveier langs eksisterende infrastruktur, et mest mulig sammenhengende sykkelveinett og sørge for at vedlikeholdet ikke er dårligere på dette enn på bilveien bedre lokalmiljøet gjennom flere bilfrie gater i sentrum
4 lage en fremkommelighetsplan som sikrer at bussen ikke står i kø. Her må egne felt, prioritering i lyskryss, utforming av rundkjøringer, og egne kollektivgater vurderes. ha færre parkeringsplasser i sentrum og innføre/øke parkeringsavgiften når mange uansett vil bruke bil pga. spredt bosetting, vurdere innfartsparkering i utkanten av sentrum, med skyttelbusser inn til sentrum vurdere å organisere kommunens bilpark i en bilpool etter modell fra Drammen. Denne kan eventuelt også innføres i samarbeid med private og/eller med utleie til privatpersoner/bedrifter utenfor kommunens tjenestetid ha flere og bedre holdeplasser for bussen si nei til bilbaserte kjøpesenter utenfor sentrum innføre vegprising med rushtidsavgift rundt sentrum av byen og øremerke inntektene til kollektivtrafikkformål 4: AVFALL De siste 20 årene har den totale mengden husholdningsavfall økt med 90%, og årlig blir om lag tonn farlig avfall ikke behandlet etter regelverket. Kommunene har monopol på innsamling av husholdningsavfall, og kan iverksette tiltak for bedre kildesortering og gjenvinning. Tromsø Senterparti vil ha en totalgjennomgang av kommunens politikk og muligheter i avfallspolitikken. Vi ønsker å kildesortere mer, redusere avfallsmengden, øke gjenvinningsgraden og utnytte energien i restavfallet. I tillegg vil vi bidra til at det blir ryddet opp i gamle synder knyttet til farlig avfall. at husholdningsavfallet skal sorteres i glass, metall, papir, plast og våtorganisk avfall for å sikre at restavfallsmengden blir minst mulig. ha en profesjonell, lett tilgjengelig gjenbruksstasjon med brukervennlige åpningstider og god service som gjør det enkelt å kvitte seg med farlig avfall som elektrisk og kjemikalier. arbeide for at restavfallet energigjenvinnes mest mulig lokalt, dette for å minimere transportbehovet og produsere energi av avfallet at kommunen skal ta grep for å sikre gamle deponier mot avrenning av miljøgifter, og arbeide for spleiselag mellom relevante aktører der hvor det økonomiske ansvaret er uklart. biogass fra avfall og kloakk skal der det ligger til rette for det tas i bruk til strøm eller varmeproduksjon, eventuelt som drivstoff i busser. Å brenne metangass reduserer klimagassene i seg selv er miljøvennlig kan metan utnyttes i energiproduksjon er dette desto bedre. gjennomgå kommunens rutiner for å sikre høy drikkevannskvalitet og null kloakkutslipp 5: LANDBRUK Tromsø Senterparti mener at et aktivt landbruk med produksjon av trygg mat, levende dyr på beite og et miljøvennlig skogbruk, er den beste måten å sikre naturressursene våre på lang sikt. Men det er viktig at ressursene
5 forvaltes på en bærekraftig måte. Derfor må kommunene gjennomføre tiltak som både bidrar til å gjøre næringa mer miljøvennlig, men som også gjennom kommunenes egen virksomhet bidrar til å bygge opp under det aktive landbruket i nærområdet. Tromsø Senterparti vil jobbe for at lokale biomasseprodusenter blir leverandører av kortreist varme, både til kommunenes egne hus, og til privathusholdningene at mulighetene legges til rette for biogassanlegg hvor både gjødselgass og matavfall foredles til energi at lokale matprodusenter kan få solgt varene sine direkte til forbrukerne og at det etableres nye markedskanaler lokalt lage en konkret plan for hvordan kommunene kan kjøpe tjenester fra inn på tunet -tilbydere i kommunen. Det kan være pedagogiske tjenester som en del av det ordinære skoletilbudet, tjenester for tilrettelagt opplæring eller omsorg/pleie/terapi for spesielle brukergrupper bidra til et lokale reiselivsaktører benytter lokal mat i sitt tilbud, og understreker matkulturens plass som en del av det totale reiselivsproduktet i området. legge om til 15% økologisk mat i alle kommunens kantiner lage en generasjonsplan for jordvern i kommunen, gjerne ved å utpeke kjerneområder landbruk utvikle gode friluftstilbud i samarbeid med grunneierne (turløyper, naturstier, utsiktsplasser osv). Bidra til å spre kunnskap om lokalt jord- og skogbruk i forbindelse i og ved slike friluftsarenaer sørge for at kommunen har gode miljøplaner som ligger til grunn for fordeling av såkalte SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap). Det kan f.eks være tiltak som reduserer avrenning og forurensing fra landbruket. innføre en felles skogplantingsdag for alle skolebarna i kommunen; Klimadagen gjøre Tromsø til en Fairtrade-kommune 6: RENE OG TRIVELIGE LOKALMILJØ Lokalsamfunnet er en bærebjelke i Senterpartiets politikk. Det er her vi tilbringer livene, deltar i fritidstilbud og oppdrar ungene våre. Rene og ryddige lokalmiljø er ikke kun trivselsfremmende i seg selv, men bidrar i tillegg til å bygge opp under forståelsen hos fremtidige generasjoner om at miljøet er noe vi skal behandle med respekt. Tromsø Senterparti aksepterer ikke den økende forsøplingen av offentlige rom som finner sted i vårt samfunn. Vi vil ha lokalmiljø som er fri for søppel, som er estetisk utformet og som ikke utsetter innbyggerne for utilbørlig reklamepress. Vi ønsker lokalsamfunn som foreldrene synes det er en fryd å la ungene vokse opp i. innføre strenge reaksjoner for forsøpling av lokalmiljøet. Dette gjelder både for tagging og kast av søppel reagere strengere på adferd blant våre skoleelever, hvis disse bidrar til forsøpling i skoletiden engasjere frivillige lag og organisasjoner ift. å bidra til kontinuerlig opprydning i kommunen øke bevilgningene til forskjønning, beplantning og skulpturer i de offentlige rom lage strengere regler for reklameeksponering i det offentlige rom øke vegvedlikeholdsbudsjettet slik at gatene får nødvendig vedlikehold
6 hegne om de grønne lungene som finnes i kommunens tettbygde strøk i utbyggingsavtaler med utbyggere av boligfelt stille krav om betydelige bidrag til parker og lekeområder for barn at ansvaret til gårdeiere må innskjerpes ift. å holde det ryddig rundt sine bygg Utplassere askebeger ved holdeplasser og andre steder hvor røyking foregår kvalitetssikre at søpla fra offentlige steder blir tømt ofte og regelmessig I et noe lengere perspektiv vil Senterpartiet jobbe for at det blir planlagt og bygget en såkalt grønn bydel etter samme modell som ved Torvetua i Bergen. Grønn bydel skal være bygget slik at alle miljømessige forhold er tatt med i prosjektet, som f. eks lavenergistandard, miljømessig oppvarming, miljømessige bygningsmaterialer, plass til gøntarealer, utvidet kollektivtilbud osv. Bydelen søkes lokalisert til et område hvor det også kan være mulig å bygge et vannkraftverk for eget strømbehov. 7: FRILUFTSLIV Tromsø Senterparti tror en langsiktig og god miljøpolitikk ikke kan bygges uten at man samtidig befester denne i en nærhet mellom folk og natur som sikrer forståelse for denne politikken. Økt bruk av utmark og naturområder vil i tillegg bidra til en sunnere og sprekere befolkning, med de konsekvenser det har for helse og trivsel. Tromsø Senterparti tror kommunen kan gjøre enda mer for å bidra til at det skal være attraktivt å benytte seg av kommunens naturområder. øke tilskuddene til frivillige lag og organisasjoner som driver med idrett- og friluftsliv ha en årlig strandryddeaksjon i samarbeid med de frivillige lag og organisasjoner sørge for oppkjørte skiløyper, og tilrettelagte turløyper i nærområdet. legge til rette ved badeplassene, med gode sanitærforhold osv. ikke åpne for nedbygging av bymarka at sammenhengende landbruks- natur- og kulturlandskapsområder bevares at ved utarbeidelse og godkjenning av reguleringsplaner skal tiltak til å fremme av friluftslivet ha høy prioritet, og mulighetene til å drive fysiske aktiviteter er av stor verdi for fokus på helse støtte samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige organisasjoner når det gjelder tiltak til å fremme friluftslivet, som for eksempel Troms Turlag og Barnas Turlag 8: BIOMANGFOLD Senterpartiet ønsker å få gjennomslag for kravet om lokal forvaltning av verneområder og så mye lokal innflytelse som mulig over vernevedtak. Dette tror vi er viktig for å kunne bygge en bærekraftig miljøpolitikk. Skal vi lykkes i dette er det imidlertid viktig at vi i kommunene viser at vi ønsker og evner å ta vare på det biologiske mangfoldet. Kommunene er i dag bl.a pålagt å kartlegge det biologiske mangfoldet i sin kommune. I Tromsø Kommune er det stor kompetanse i dette området, ved fagenheten for botanikk ved Tromsø Museum, samt. Nordnorsk Botanisk Forening og har allerede blitt utført betydelige botaniske registreringsarbeider. Dette bør i størst mulig grad fortsettes med for å og sikre at denne kompetansen blir i kommunen som kan brukes i de videre planprosessene. Økt lokal kompetanse om- og større lokalt fokus på ivaretakelse av biomangfoldet er noe Tromsø Senterparti vil gå inn for i neste periode. registrere artsmangfoldet i kommunen velge ut prioriterte arter og naturtyper i utarbeidelsen av kommuneplane ikke bygge ut områder med spesiell verdi for nøkkelbiotoper velge en symbol-art som gir kommunen tilhørlighet til sin naturrikdom sikre turområder nært sentrum ha arealplaner som fortetter sentrumsbebyggelsen og skjermer viktige naturtyper og matjord
MILJØPROGRAM 2007 STAVANGER SENTERPARTI
MILJØPROGRAM 2007 STAVANGER SENTERPARTI 1: INNLEDNING En av Senterpartiets grunnholdninger er at du skal behandle jorden som om du skulle leve evig. Dette gjelder også i kommunepolitikken. Stavanger Senterparti
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
Detaljersmi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.
Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige
DetaljerPlan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.
DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Årlig klima- og miljørapport for 2016 Alles Miljø AS og Alles Utleie AS Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerMiljørapport - KLP Banken AS
Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2015
Årlig klima- og miljørapport for 2015 Alles Miljø AS og Alles Utleie AS Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerBærekraftig og Klimanøytral
Bærekraftig og Klimanøytral Verdens 2 største utfordringer: Klimautfordringen Flyktningeutfordringen/integrering Hva er vår holdning? - at det ikke monner hva vi gjør, eller at vi alle skal ta et ansvar
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerHØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL
ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3
DetaljerNorges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad
Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD
DetaljerNoen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo
Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene
DetaljerKlima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018
DetaljerKommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
DetaljerBERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor
BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken
DetaljerFramtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse
Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse Om undersøkelsen Framtidens byer Om undersøkelsen Formål: Kartlegge (måle) hvordan innbyggerne i de 13 kommunene stiller seg til kommunens klimapolitikk
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerPartiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar
Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerMiljørapport - Byggmester Bjarne AS
Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213
DetaljerMiljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene
Miljøavtale mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene for perioden 2015-2019 Denne avtalen beskriver de miljø- og klimatiltak disse partiene er enige om å jobbe for
DetaljerUniversitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:
DetaljerBergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerKlima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Næringsforeningen, 12.03.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018 Planen beskriver viktige
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerAmbisjon-mål-resultater
ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerMiljørapport - Avigo Barnehage AS
Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerHafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst
Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerMiljørapport - Lena videregående skole
Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerAvfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges
DetaljerM U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap
Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,
DetaljerAktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen
Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
- Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211
DetaljerResultater og fremtidsutsikter
Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880
Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter
DetaljerKlima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerMiljørapport - Brumlebarnehage 60
Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på
DetaljerHRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN
STRATEGIPLAN 2016 2021-2030 1 Strategi 2016-2021- 2030 På styreseminar 13. oktober 2015 fikk administrasjonen i oppdrag å detaljere visjon og strategi for perioden 2016-2021 med blikk mot miljømål EU og
DetaljerAmbisjon-mål-resultater
Ambisjon-mål-resultater Bærekraftig - klimanøytral Klimanøytral Bærekraftig en konkret og målbar ledestjerne en idé og en retning Et av punktene i vår forretningsidé: Vi skal utøve vår virksomhet miljøbevisst
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerRingsaker Senterparti VALGPROGRAM
Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerKLP - Hovedkontor i Oslo
6.4.216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Hovedkontor i Oslo Miljøfyrtårn KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 5 4,7 % 4,6 % 4,7 % 4 4,1 % 4,9 % 4,2 % 3,87 % 4,21
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerMiljøstrategi - Oxer Eiendom
1 / 7 Miljøstrategi - - 2016-2020 er et større eiendomsselskap på Østlandet, og med bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger som vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945 med selskapet
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner
DetaljerMiljørapport - Rauma videregående skole
- Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerMiljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo
Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner
DetaljerAVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune
AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerForbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter
Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.
DetaljerMiljørapport - Eggen Grafiske
Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!
DetaljerPartiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019
Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner
DetaljerMiljørapport - Oslo Vognselskap AS
Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall
DetaljerUtslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -
Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark - Nasjonale målsetninger Norge har påtatt seg store forpliktelser om å bidra til å bremse den globale oppvarmingen Gjennom
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerMiljøstrategi
Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerKommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009
Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerUtskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018
Page 1 of 16 Høybråten skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 aug,
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerRegional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015
Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
Detaljer