Sentralforbundet anbefaler kommunene/fylkeskommunene om å sørge for at alle helse- og sosiale institusjoner får tilsendt dette rundskriv.

Transkript

1 B-rundskriv nr: 24/1979 F Arkivkode: ato: Saksbehandler: MF/ra Sign.: Karl Walter Tveter (sign.) Til: Kommunen/fylkeskommunen/styret K. Gundersen (sign.) I forbindelse med arbeidstidsforkortningen i 1976 nedsatte Norske Kommuners Sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene et sentralt utvalg som skulle legge forholdene til rette for gjennomføring av arbeidstidsforkortelsen. Utvalget utarbeidet i den forbindelse heftet "Arbeidstidsforkortelsen 1976", som var en vegledning i turnusplanlegging tilpasset arbeidstidsforkortelsen. Utvalget har senere arbeidet med en videreføring av vedledning i turnusplanlegging, og en ajourføring i forhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. ette arbeid forventes ferdig i Imidlertid har det vært et spesielt behov for retningslinjer til bruk ved turnusplanlegging i helsevesenet, i forbindelse med de store høytider, jul, påske m.v. Utvalget sender derfor nå ut et eget dokument om turnusplanlegging i de større høytider, som vedlegg til dette rundskriv. Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og Norske Kommuners Sentralforbund anbefaler at retningslinjene tas i bruk ved fylkeskommunale/kommunale institusjoner. Retningslinjene bygger på gjeldende tariffavtale, og Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. I tilknytning til rundskrivet er det utarbeidet en blankett (se side 8/9) i A3 format (dobbelt så stor som eksemplet i heftet). K-blankett nr Sentralforbundet anbefaler kommunene/fylkeskommunene om å sørge for at alle helse- og sosiale institusjoner får tilsendt dette rundskriv. Selv om retningslinjene er utarbeidet spesielt med tanke på helsesektoren, antar Sentralforbundet at de kan benyttes for annen kommunal virksomhet som er i drift i de større høytider. For øvrig vil Sentralforbundet være interessert i å høre om de erfaringer brukerne av retningslinjene gjør, med henblikk på senere revisjoner. l. Turnusplanlegging for de større høytider Ved de større høytider vil bl.a. Arbeidsmiljølovens krav om fritid medføre behov for endring av turnusplaner. et er derfor behov for å se, spesielt på turnusplanlegging i forbindelse med de store h øytider. Spesielle turnusplaner for høytidene er også arbeidsplaner i henhold til Arbeidsmiljølovens 48. Vanligvis vil gjennomsnittsberegning av arbeidstiden bli benyttet. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan skje etter skriftlig avtale med arbeidstakerne

2 eller deres tillitsvalgte, jfr. Arbeidsmiljølovens 47. Turnusplaner for høytider må derfor også utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte, jfr. også Fellesbestemmelsene 3, b). 1.1 Valg av framgangsmåter Utvalget er kjent med at det praktiseres flere framgangsmåter for utarbeiding av høytidsturnusplaner. Felles for de fleste av disse er at man mangler entydige regler for hvor mye arbeidstiden skal reduseres med på grunn av de bevegelige helgedager. Utvalget har kommet til at den beste framgangsmåten er at man tar utgangspunkt i løpende turnus og tilpasser denne til arbeidssituasjonen og tariffavtalenes/arbeidsmiljølovens forskjellige regler om fritid og kompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager. ette medfører at det ikke blir forskyvninger i den løpende turnusplan avhengig av høytidsturnusens lengde. en løpende turnus blir bare omarbeidet for et antall uker. 1.2 Skjema IV Utvalget har utarbeidet et særskilt skjema til bruk ved oppsetting av turnusplan for høytider. (Skjema IV.) Skjemaet gir plass for inntil 4 uker. (et kan være aktuelt å sette opp slike planer over et enda lengre tidsrom, i så fall må man sette sammen 2 ark.) Skjemaet gir plass til 10 arbeidstakere og inneholder en dobbeltlinje for hver arbeidstaker. Hensikten er at man på øverste linje fører over fra ordinær løpende turnus de arbeids- og fridager som følger av denne. På nederste linje fører man så inn de endringer som foretas som følge av endret aktivitet m.v. i høytidene. Nederst har skjemaet rubrikker for oversikt over de ulike vakttyper og fridager. (Se pkt. 1.3 om de ulike fridager.) isse erstatter hjelpeskjema B og gir oversikt over bemanningen for hele perioden planen gjelder. Nederst til høyre er det avsatt plass for å føre opp klokkeslettene for de ulike vaktene, og vaktenes netto arbeidstid. Arbeidsukens starttidspunkt skal angis når denne etter avtale avviker fra mandag kl Helgedagsgodtgjøring i penger Rubrikkene A, B, C og til høyre på skjemaet er for beregning av helgedagsgodtgjøring. ersom helgedagsgodtgjøring etter Fellesbestemmelsenes 5 III A. l utbetales fullt ut, benyttes bare rubrikk A for å beregne antall timer den enkelte har krav på helgedagsgodtgjøring for (l 1/3 timelønn). Avrunding etter regelen påbegynt halvtime er lik halv time, gjøres for den enkelte vakt Helgedagsgodtgjøring i penger ersom hele, eller deler av helgedagsgodtgjøringen skal gis i fritid (se 5 III, A ) pkt. l siste ledd), beregnes antall timer i rubrikk B ved å multiplisere helgedagspenger timene (A) med l 1/3. en delen av helgedagsgodtgjøringen som faktisk gis i fritid (F4) summeres i rubrikk C. I rubrikk beregnes differansen mellom B og C.

3 ersom ikke hele antallet timer i B blir gitt som godtgjøringsfridager (F4), skal differansen utbetales med vanlig timelønn (ikke l 1/3 timelønn). enne beregningsmåten kan selvsagt også benyttes der man fra tidligere har gitt l time fri og 1/3 timelønn utbetalt. 1.3 Fritid i høytidene efinisjon av de ulike fridager, og anvendeise av disse i høytidsturnus. På bakgrunn av bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens 51.3 og overenskomstens fellesbestemmelser om helge- og høytidsdager, er det nødvendig å bruke ulike markeringer for de ulike fridager som vil forekomme i en turnusplan. Fridagene Flog F2 vil alltid forekomme. F3, F4 og F5 vil forekomme i de fleste turnusplanene i forbindelse med større helger og høytider F1 - Ukefridag. en lovbestemte ukentlige fridag etter Arbeidsmiljølovens Slik fridag skal strekke seg over 36 timer og skal omfatte et helt kalenderdøgn. isse fridager skal være innarbeidet i den løpende turnusplan F2 - Ekstra ukefridag. Fridag som oppstår ved at arbeidstiden fordeles på gjennomsnittlig mindre enn 6 dager pr. uke (f.eks. 5 dagers uke). Ekstra ukefridag skal fortrinnsvis legges i sammenheng med den ukentlige lovbestemte fridag (Fl). et er ingen krav til lengden av slik fridag F3 - Helgedagsfridag. Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle såvidt mulig skal ha fri søn- og helgedager. I den utstrekning driften tillater det gis arbeidstakerne derfor fri på helge- og høytidsdager m.v. som nevnt i Fellesbestemmelsenes 5 III, A, pkt. l uten trekk i lønn. Lovens 51 nr. 3 sier at arbeidstaker som har utført søn- eller helgedagsarbeid, skal ha det følgende søn- eller helgedagsdøgn fri. Partene er enige om å tolke regelen om fri annenhver søn- og helgedag slik, at man i de store høytider kan foreta en gjennomsnittsberegning. på den måten kan man oppnå en sammenhengende fritid ved at man har minst halvparten av søn- og helgedagene i perioden fri. ette er minimumsfritid. ersom driften tilla ter det skal det som nevnt i første avsnitt gis fritid utover dette. Fritid som gis på helgedager p.g.a. lovens minimumsbestemmelse eller fordi driften tillater det markeres med F3 - Helgedagsfridag F4 - Godtgjøringsfridag.

4 Fridag som i henhold til Fellesbestemmelsenes 5 III A, pkt. l, gis som hel eller delvis godtgjøring for arbeid på helge- og høytidsdager, i stedet for godtgjøring i penger. Se pkt F5 - Erstatningsfridag. ersom lovbestemt ukefridag (Fl) etter den opprinnelige turnusplan faller på en helge- elier høytidsdag mellom søndager, skal det i henhold til 5 III A. 2 gis en ekstra fridag, evt. utbetales en daglønn. Slik fridag markeres som erstatningfridag (F5). 2. Framgangsmåte for utarbeiding av høy tidsturnusplan. 2.1 Tidsrom Først fastsettes tidsrommet for den spesi elle turnusplanen - starttidspunkt og varighet. Turnusplanen bør starte mandag og gå over et antall hele uker. Starter den ordinære turnusplan etter avtale en annen dag enn mandag, bør høytidsturnusen følge samme system. et foretas ingen forskyvning av den løpende turnus, den bare omarbeides for et antall uker. 2.2 eretter overføres den ordinære turnusplanen for perioden til skjema IV - øverste linje for hver person. 2.3 Bemanning Minimurnsbemanning for de bevegelige helgedager og hverdagene i tilknytning til disse fastsettes. I mange tilfeller kan bemanningen i denne perioden reduseres til lør-.og søndagsnivå -i det aktiviteten er tilsvarende redusert. Andre steder må aktiviteten opprettholdes av hensyn til pasientene/klientene. Minimumsbernanningen kan føres opp i vaktrubrikkene nederst i skjema IV. Fastsatt minimurnsbemanning vil være til hjelp ved plassering av F3 og F4, og ved beregning av vikarbehovet. 2.4 Lovbestemt fritid Antallet søn-, helge- og høytidsdager i perioden beregnes. I dette tallet inngår søndager, l. og 2. juledag, l. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, l. og 2. påskedag, Kristihimmelfartsdag, l. og 17. mai og l. og 2. pinsedag. Jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften inngår ikke i denne beregning. Helgedagen avsluttes kl En arbeidstaker som starter nattvakt 2. juledag kl , utfører dermed ikke helgedagsarbeid i lovens forstand. Alle arbeidstakerne skal ha fri minst halvparten av de søn-, helge- og høytidsdager som faller i perioden, jfr. pkt For å oppfylle dette plasseres det nødvendige antall helgedagsfri (F3) på helge- og høytidsdagene. Antallet vil variere fra person til person. F3 plasseres f.eks. slik at det blir mest mu1ig sammenhengende fritid etter ønske fra arbeidstakerne. ersom en

5 arbeidstaker etter plasseringen av den lovbestemte fritid har fri f.eks. l. og 2. juledag, bør vedkommende også gis fri (F3) fra klokken juleaften (jfr. pkt ) dersom driften tillater det. Arbeidstiden før kl kan eventuelt gis fri som F4 (godtgjøringsfridag). 2.5 Erstatningsfridager ersom Fl faller på bevegelig helgedag mellom søndager, gis vedkommende arbeidstaker en ekstra fridag F5 på hverdag. aglønn kan utbetales i stedet ( 5 III A 2). ersom fridagen i den ordinære turnusplan ikke er gitt spesiell markering som F1, følges overenskomstens regel om at det er den første av flere fridager som anses som Fl (erstatning for arbeidet søndag). Arbeidsmiljøloven definerer ukestart til mandag kl et er derfor fridag foran en arbeidet søndag (i samme uke) som er erstatning for den arbeidede søndag. ersom det er skriftlig avtalt en annen ukedefinisjon vil forholdet bli annerledes. Starter uken søndag kl. 00.0,vil det være l. fridag etter den arbeidede søndag som skal kompenseres. Fridag som regnes som erstatning for arbeidet søndag skal alltid tilfredstilie de krav som er nevnt i pkt Erstatningsfridagene kan f.eks. legges i tilknytning til helgedager som er fridager, for å oppnå sammenhengende fritid. For øvrig kan F5 gis på hvilken som helst hverdag innen en måned. 2.6 Når F3 (og evt. Fs) er plassert, er all fritid man etter lov og overenskomst er forpliktet til å gi plassert. Behovet for vikarer kan nå beregnes. et kan også være nødvendig å endre vakter, f.eks. fra A til, for enkelte av det faste personale. Vaktene hver dag må kontrolleres mot minimumsbemanningen i hjelperubrikkene nederst. Velger arbeidsgiver å utbetale all helgedagsgodtgjøring i penger (ingen F4), er høytidsturnusen dermed ferdig. 2.7 Godtgjøringsfridager Arbeidsgiver kan avgjøre om helgedagsgodtgjøring skal utbetales eller gis helt eller delvis i fritid. ette bør dog drøftes med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, og man bør ta hensyn til ønsker fra de ansatte. Flere steder vil den reduserte drift på hverdagene i tilknytning til helgene gi mulighet for å gi godtgjøringsfridager uten inntak av vikarer. et vil vanligvis heller ikke medføre utgifter for kommunen om man tar inn vikarer for å kunne gi de ansatte godtgjøringsfri. Tilgangen på kvalifiserte vikarer vil ofte være avgjørende. Ved tildeling av godtgjøringsfridager benyttes følgende framgangmåte. Etter at antallet helgedagsti:mer(rubrikk A) er beregnet, beregnes timetallet den enkelte kan få i godtgjøringsfri (F4) i rubrikk B. F4 plasseres så for den enkelte arbeidstaker. Her må man ta hensyn til sammenhengende fritid, evt. spesielle ønsker fra arbeidstakeren, og bemanning/tilgang på vikarer. Mulighetene for plassering av F4 uten vikarbehov kan beregnes på forhånd, når man vet hvor mye bemanningen kan reduseres den enkelte dag, og hvor mye av dette som benyttes til F3 og evt. F5. Vanligvis vil ikke alle timene i B kunne gis i fritid (F4). ifferansen summeres i C og utbetales med ordinær timelønn. F4 kan ikke plasseres på helge- og høytidsdager m.v. På jul-, nyttårs- og pinseaften før kl , (jfr. pkt. 2.4), kan det plasseres F4. ette bør fortrinnsvis gjøres i sammenheng med at arbeidstakerne får helgedagsfri (F3) fra kl

6 F kan plasseres både før og etter helgedagene, innenfor den spesielle høy tidsturnusplanen, senest l måned etter den arbeidede helgedag. Når F4 er plassert, kan det endelige vikarbehovet beregnes og arbeidsplan for vikarene settes opp. Ved summering av de ulike vaktene som er dekket av ansatte og vikarer, for hver enkelt dag, kan,bemanningen kontrolleres i forhold til den minimurnsbemanning som er satt opp nederst på skjemaet. 3. Sykelønn og fridager Etter overenskomstens 7, II b) har de arbeidstakere under sykdom rett på nattillegg, lør- og søndagstillegg og helgedagsgodtgjøring etter oppsatt turnusplan. Partene er derfor enige om at godtgjøringsfridager også skal avvikles etter oppsatt plan, selv om vedkommende arbeidstaker er syk på de helgedager "opptjeningen" skjer. Tilsvarende vil gjelde for erstatningsfridager (F5) som er avtalt til en bestemt dag. enne fridagen avvikles etter avtalen, selv om vedkommende arbeidstaker var syk på den fridag som blir erstattet. 4. eltidsansatte Retningslinjene gjelder tilsvarende for deltidsansatte, dog gjelder ikke bestemmeisene om erstatningfridag (F5) for alle deltidsansatte, jfr. Fellesbestemrnelsenes 5 III A. 2, siste ledd. 5. Beskrivelse av eksempel på høytidsturnus jul/nyttår 79/ Høytidsturnusen legges til 4 uker f.o.m ette gir tilstrekkelig tid til avvikling av ekstra fritid (F4 og F5). 5.2 en løpende turnusplan overføres til skjema IV (fra skjema II A). 5.3 I eksemplet er det tatt utgangspunkt i en sengeavdeling ved et sykehus, hvor virksomheten reduseres i høytidene. Minimumsbemanningen 24., 25., 26. og og 1.1. er derfor satt lik ordinær lør- og søndagsbemanning, mens det 27. og er opprettholdt ordinær bemanning på dagtid, men reduksjon på kveldstid. T.o.m og f.o.m opprettholdes normal aktivitet/bemanning. Minimumsbemanningen føres opp i vaktrubrikken nederst i skjema IV. Når minimumsbemanningen trekkes fra den ordinære bemanning, ser vi at vi kan legge inn følgende fridager uten vikarbehov: 24. og 25;12: 8-5 = : 7-5 = og 28.12: 7-6 = l og 1.2: 8-5 = 3

7 5.4 Høytidsturnusen inneholder i dette eksemplet følgende søn- og helgedager: 23., 25., 26. og og l., 6. og tilsammen 7 søn- og helgedager. Hver arbeidstaker skal ha fri minst halvparten, d.v.s minst 4 av de 7 søn- og helgedagene. eretter telles det opp for hver arbeidstaker hvor mange av disse helgedagene den enkelte har fri, og dermed hvor mange helgedagsfridager (F3) den enkelte må få i tillegg for å oppfylle lovens krav. Person nr. l har fri 3 søn- og helgedager fra før, og har krav på en F3. enne F3 blir i eksemplet plassert på 2. juledag Man bør allerede på dette tidspunkt ha tatt standpunkt til om helgedagsgodtgjøringen helt eller delvis kan gis i form av fritid. ette kan man ta hensyn til ved plassering av F3, for å oppnå mest mulig sammenhengende fritid. For person l i eksemplet er F3 plassert på med tanke på at kan gis fri som F4. ermed oppnås lang sammenhengende fritid. Person 2 har allerede fri 4 søn- og helgedager og far dermed ingen F3. Person 3 har krav på en F3 dag. enne legges til l. nyttårsdag. Samtidig gis vedkommende fri (F3) fra sin aftenvakt nyttårsaften, fordi driften tillater det, og det gis sammenhengende fritid. Person 4 har bare fri 2 søn- og helgedager, og må derfor ha 2 F3 i tillegg. I eksemplet legges disse til l. og 2. juledag. For at fritiden skal bli sammenhengende, bør denne arbeidstakeren gis fri (F3) julaften, jfr. pkt og 2.4. I eksemplet tillater driften slik fritid. Person 5 får også F3 l. juledag, og bør på tilsvarende måte få fri fra kl juleaften. Men i eksemplet tillater ikke driften dette. Person 6 har krav på 2 F3 og få disse lagt til l. og 2. juledag. Person 7 får lagt F3 til l. og 2. juledag, og i tillegg F3 fra kl juleaften fordi driften tillater det. Tilsvarende gjelder for person 10 juleaften og person 7 og 8 som får F3 fra kl nyttårsaften. 5.5 Neste skritt i planleggingen er å undersøke om noen har krav på FS, d.v.s. om noen F1- dager faller på bevegelige helgedager mellom søndager. Person 8 og 10 har Fl 2. juledag og begge har derfor krav på en erstatnings fridag. F Når all den obligatoriske fritiden nå er gitt, kan man beregne hvilke dager man trenger vikarer og hvilke dager det kan gis F4 uten vikarbehov. 5.7 I eksemplet gis helgedagsgodtgjøringen delvis i fritid. Arbeidede helgedagstimer (A) summeres for den enkelte arbeidstaker, og omregnede helgedagstimer (B) beregnes. eretter plasseres F for den enkelte arbeidstaker. Momenter som bør legges vekt på er: Sammenhengende fritid, arbeidstakernes ønsker, minimumsbemanning, vikarbehov/tilgang.

8 et vil være naturlig å gi F4 slik at de arbeidstakere som har forholdsvis lang sammenhengende fritid fra før, får lite F4 og motsatt. F4 vil bare kunne legges til tidsrommet før kl på jule- og nyttårsaften, men det bør gis F3 etter kl for å skape sammenhengende fritid. ette er gjort for person 10 på juleaften og person 8 og 9 nyttårsaften. Person 7 har ikke tilstrekkelig godtgøringsfri igjen til å kunne få fri (F4) fra til juleaften. Ved summering og kontroll av de ulike vaktene hver enkelt dag finner vi fram til det eksakte vikarbehov. Vikariatene kan dermed settes opp i linje 11 og12. Husk at også vikarene skal følge Arbeidsmiljølovens og overenskomstens regler. Ved kontrollen av vaktene finner vi også at vi må endre en A til for en av det faste personalet. Vedlegg: Skjema IV Turnusplan for helger og høytider agvakt: timer netto arbeidstid agvakt:l timer netto arbeidstid Aftenvakt:A timer netto arbeidstid Nattvakt:N timer netto arbeidstid A2 Ukedager Uke nr. / deltaker nr. M T O T F L S Sum timer 1 F1 F2 N N N 48,5 2 N F2 F2 F1 31,5 3 F1 F2 A A A F2 F2 F A A 1 F1 F2 A F2 N N N F1 F2 F A A 1 F2 F A 1 F1 F2 A A F2 A 1 F2 F Sum arbeidstid totalt: 378 B2 Symbol Ukedager M T O T F L S Sum vakt-/ fritidsdøgn

9 K A N Sum arbeidsdager: 47 F A A 1 F2 F1 23 Sum arbeids- og fridager: 70