Forord. Trondheim, januar Marian Ådnanes Prosjektleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Trondheim, januar 2008. Marian Ådnanes Prosjektleder"

Transkript

1

2

3

4

5 Forord Dette er sluttrapport i evalueringen av lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige i 33 kommuner. Oppdragsgiver er Sosial- og helsedirektoratet. Evalueringens hovedmål er å gi svar på om lavterskeltiltakene bidrar til å etablere et tilstrekkelig tilbud til rusmiddelavhengige som ikke benytter, eller ikke nås av ordinære helsetjenester. Det ble utgitt en delrapport halvveis i evalueringen (Ådnanes et al., 2007). Denne sluttrapporten baserer seg både på funn i første delrapport samt nye datainnsamlinger denne høsten: annen gangs kartlegging av 400 brukere av tiltakene, en ny brukersurvey med svar fra 691 brukere, samt en undersøkelse av erfaringer i det øvrige tjenesteapparat, basert på fokusgruppeintervjuer i fire kommuner. Ettersom første delrapport ikke ferdiganalyserte de fire hovedproblemstillingene, og vi har et vesentlig større datatilfang i forhold til å kunne besvare samtlige av dem, vil vi ta med de fleste poengene fra den første delrapporten. Dette medfører at sluttrapporten utgjør en fullstendig rapportering fra evalueringsprosjektet. Prosjektet har hatt en referansegruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet (ved Jannicke Berg Leknes og Liljan Smith Aandahl), tiltakene i Bergen, Oslo, Skien og Tønsberg (ved Anne Loennechen, Per-Erik Johnsen, Ingvild Andersen, Magni Bough-Jensen og Stian Aas) samt spesialisthelsetjenesten (ved lege Knut Boe Kielland) og RIO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon (ved Kjell Skar). Prosjektgruppen i SINTEF Helse ønsker å takke referansegruppen for nyttige innspill i de tre møtene som ble avholdt gjennom året Videre vil vi rette stor takk til de ansatte i lavterskeltiltakene som har bistått på så mange vis: ved interessante innspill og diskusjoner på samlingen på Gardermoen i februar, ved å ta kontakt med oss for å gi innspill til prosjektet, og ved å informere brukere av tiltaket samt ta vel imot oss i forbindelse med besøk i tiltakene. Ikke minst takker vi for at de ansatte også har gjennomført kartlegging ved spørreskjema blant brukerne. For oss forskere har dette lettet arbeidet vesentlig. Trondheim, januar 2008 Marian Ådnanes Prosjektleder 3

6

7 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse... 5 Tabelloversikt... 9 Figuroversikt Sammendrag ) TILTAKENE ) BRUKERNE ) KOMMUNENE Innledning Bakgrunn for lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige Behov for tjenester hos målgruppen Kommunalt rusarbeid Første systematiske gjennomgang av lavterskel helsetiltak i Norge Har lavterskeltiltak effekter i forhold til overdoser? Internasjonal forskning på effekter av harm reduction Evalueringens mål og metoder Evalueringens hovedmål Metoder i evalueringen Dokumentgjennomgang og litteratursøk Fokusgruppeintervju Kartlegginger ved spørreskjema Dybdeintervju med brukere Etisk gjennomføring

8 DEL 1 TILTAKENE Lavterskeltiltakenes organisering og innhold Lokalisering og tilgjengelighet Lokalisering av tiltaket Åpningstider og virkedager Oppsøkende virksomhet Antall faste brukere og henvendelser i tiltakene Organisering og samarbeid Tiltaksprofil og integrering i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Samarbeid med andre tjenestetilbud Hvilke tilbud får rusmiddelavhengige i lavterskeltiltaket? Kompetansehevende tiltak Registrerings- og kontrollrutiner i tiltaket Kommunens organisering av arbeidet med rus Tannbehandling i lavterskeltiltakene Individuell plan og brukermedvirkning Arbeidet med individuell plan i lavterskeltiltakene Brukermedvirkning sett fra lavterskeltiltaket Personell i lavterskeltiltakene i perioden Oppsummering tiltakenes organisering og innhold DEL 2 BRUKERNE Tilbudet til brukerne - resultater fra kartlegging av 400 LAV-brukere våren 2007 og oppfølging 6 måneder senere Om tiltakene og utvalget Bakgrunnsinformasjon om LAV - brukere Hyppighet og type rusmiddelbruk Vurdering av brukerens nåværende helse, livssituasjon og egenomsorg Tiltak ved LAV Kontakt og tilknytning til LAV Individuelle mål med kontakten med tiltakene

9 4.3.3 Faktiske tiltak og vurdering av udekket tiltaksbehov Brukermedvirkning Øvrige tjenester og udekket behov Kontakt med øvrige tjenester Udekket behov Årsaker til at tjenestebehov ikke dekkes Muligheter for overføring av brukere til ordinært tjenesteapparat Effekt av lavterskeltilbudet for brukerne Oppsummering kartlegging samt effekter Brukernes erfaringer Metode Kvalitativ studie: Analyse av åpne intervjuer med 30 brukere i ulike tiltak Kvantitativ spørreundersøkelse blant alle brukere av lavterskeltiltak Hvem er brukeren? Opplevelse av tilgjengelighet til tiltaket, og eventuelle barrierer Erfaringer knyttet til tiltaket (effekter for egen helse, misbruk, etc.) Eventuelle erfaringer med tannhelsetilbudet Hvorvidt, og eventuelt hvordan bruker har erfart at tiltaket har fungert som inngangsport til ordinært hjelpeapparat Fastlegen Sosialtjenesten, NAV trygd og NAV arbeid Spesialisthelsetjenesten i somatisk og psykisk helsevern Institusjonsbehandling og LAR Om brukeren har opplevd at tiltaket har bidratt til økt kunnskap/ holdningsendring til målgruppen i øvrig hjelpeapparat Brukerens vurdering av andelen av rusmiddelavhengige som faller utenfor tiltaket, og hans/hennes oppfatning om årsaker Sammenhengen i de ulike tjenestene rundt brukeren Brukerens tilfredshet med tiltaket, sammenlignet med andre deler av tjenesten Variasjoner i brukernes fornøydhet målt ved logistiske regresjonsanalyser Oppsummering brukernes egne erfaringer

10 6 Nås målgruppen i tiltakene? Tiltakene når målgruppen, men er også åpne for andre Man når de eldre og slitne, men de yngste får også hjelp LAV-tiltakene inkluderer LAR-klienter Fleksible tiltak, som justerer fokus i forhold til markedet Personer innen målgruppen som ikke nås i tiltakskommunene Oppsummering de ansattes refleksjoner om tiltakenes målgruppe DEL 3 KOMMUNENE Kommunenes helhetlige innsats Kommunalt rusarbeid Datagrunnlag Valg av kommuner Har kommunene styrket sin helhetlige satsing på målgruppen? Lavterskeltiltaket som koordinerende ledd og inngangsport til ordinære tjenester Lavterskeltiltaket som bindeledd mellom bruker og spesialisthelsetjenesten LAV fyller et behov for helsefokus for målgruppen Er LAV hensiktsmessig i forhold til tannbehandling? LAVs rolle som kartleggere av rusmiljøet i kommunen Samhandling mellom tjenestene herunder individuelt planarbeid Samarbeid men ikke for enhver pris Samarbeid tilpasses når tiltakets rolle er avklart Individuelt planarbeid relativt lite utbredt i lavterskeltiltakene Forankring, organisering og videreføring Videreføring av lavterskel helsetiltak Oppsummering har LAV styrket kommunens helhetlige satsing på målgruppen?158 8 Konklusjoner og anbefalinger Effekter av lavterskeltiltak på brukernes helsetilstand og livssituasjon Målgruppa nås ved lav terskel Lavterskeltiltakene som koordinerende ledd og inngangsport til ordinære tjenester Kommunens helhetlige innsats overfor målgruppen

11 8.5 Videreføring av lavterskel helsetiltak Referanser VEDLEGG Tabelloversikt Tabell 1.1 Politidistrikt med mer enn fem narkotikarelaterte dødsfall i Tabell 3.1 Oversikt over kommune, navn på tiltak, første år med øremerkede midler, tilskudd i 2006, tannhelsemidler. I 1000 kroner. År Tabell 3.2 Antall henvendelser i tiltakene Tabell 3.3 Antall faste brukere av tiltakene Tabell 3.4 Tiltakenes organisatoriske plassering Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Dersom lavterskeltiltaket samarbeider med andre tjenester/tilbud, hvor viktige er disse i tiltakets arbeid? Resultater oppgitt i prosent Hva tilbys i deres lavterskeltiltak, hva er ikke en del av tilbudet, og er det tema man mener burde vært en del av tilbudet? Resultater oppgitt i prosent Tiltakskommunenes øvrige tjenester til rusmiddelavhengige. Antall som har bekreftet at kommunen har den aktuelle tjenesten. N = totalt antall tiltak som har besvart dette spørsmålet Kommunenes organisering av øvrige tjenester fordelt på innbyggerkategorier. Prosentandel av totalt antall tiltak som har svart i hver gruppe. År Tabell 4.1 Antall brukere kartlagt fra hvert av tiltakene Tabell 4.2 Kategorisering av tiltak etter værested og etter om de er lokalisert i store byer Tabell 4.3 Antall kartlagte brukere etter type tiltak Tabell 4.4 Antall brukere i ulike aldersgrupper Tabell 4.5 Antall år som alvorlig rusmiddelavhengig Tabell 4.6 Antall år som alvorlig rusmiddelavhengig og alder i prosent Tabell 4.7 Andel brukere som har vært alvorlig rusmiddelavhengig i mer enn 10 år etter type tiltak Tabell 4.8 Hyppighet rusmiddelmisbruk Tabell 4.9 Hyppighet rusmiddelmisbruk etter type tiltak i prosent

12 Tabell 4.10 Type rusmiddelmisbruk Tabell 4.11 Brukernes nåværende helse, livssituasjon og egenomsorg. N=400. Prosent Tabell 4.12 Antall år siden første kontakt med tiltaket etter når tiltaket ble etablert Tabell 4.13 Antall brukere etter hvor snart de ble brukere etter at tiltaket ble etablert Tabell 4.14 Omtrent antall kontakter med lavterskeltiltaket i februar. Antall og prosent Tabell 4.15 Omtrent antall kontakter med lavterskeltiltaket i februar etter type tiltak. Prosent Tabell 4.16 Mål med tiltakene for de enkelte brukerne. Antall brukere Tabell 4.17 Prosent av brukerne som mottar ulike tiltak fra lavterskeltilbudet etter type tiltak Tabell 4.18 Prosent av brukerne som har tilstrekkelig og ikke tilstrekkelig tilbud i prosent av de som faktisk mottar tiltaket Tabell 4.19 Antall og prosent av brukerne som ikke får tiltaket, men som burde fått det Tabell 4.20 Prosent av brukerne som er inkludert gjennom brukermedvirkning Tabell 4.21 Antall brukere inkludert gjennom brukermedvirkning, sammenheng mellom former for brukermedvirkning Tabell 4.22 Prosent av brukerne inkludert gjennom brukermedvirkning etter type tiltak Tabell 4.23 Regresjonsresultater for logistiske regresjoner for ulike typer brukermedvirkning forklart med helse, livsstil og egenomsorg Tabell 4.24 Prosent av brukerne som faktisk har kontakt med ulike tjenester som har tilstrekkelige eller ikke tilstrekkelig Tabell 4.25 Antall og prosent av brukerne som ikke har kontakt med tjenestene, men som burde hatt det Tabell 4.26 I hvor stor grad tror du følgende faktorer er medvirkende til at tjenestebehov ikke dekkes for denne brukeren? Prosent av brukerne Tabell 4.27 Er det mulig at brukeren etter hvert kan få sine tjenestebehov dekket av det ordinære tjenesteapparatet, selv om han/hun fortsetter sitt rusmisbruk? Tabell 4.28 Grad av måloppnåelse i forhold til sprøyteutdeling Tabell 4.29 Grad av måloppnåelse i forhold til samtale/veiledning Tabell 4.30 Grad av måloppnåelse i forhold til ernæring (mat/værested)

13 Tabell 4.31 Endring i psykisk helsetilstand i forhold til 6 mnd tidligere Tabell 4.32 Endring i somatisk helsetilstand i forhold til 6 mnd tidligere Tabell 4.33 Endring i rusmiddelbruk i forhold til 6 mnd tidligere Tabell 4.34 Tabell 5.1 Endring i muligheter for overføring til ordinært tjenesteapparat i forhold til 6 mnd tidligere Respons på brukerundersøkelsen fordelt på LAV-tiltak i kommunene. Antall svar, og svar som andel av total i prosent Figuroversikt Figur 1.1 Ulike tiltak som tilbys i lavterskeltiltakene. Prosent (N=30 av 33 tiltak i evalueringen) som oppgir at de tilbyr tiltaket Figur 3.1 Gjennomsnittlig åpningstid (timer per uke) i tiltakene de ulike år Figur 3.2 Gjennomsnittlig antall virkedager i lavterskeltiltakene de ulike år Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 4.1 Figur 4.2 Figur 4.3 Figur 4.4 Prosentandel av lavterskeltiltakene som har svart bekreftende på spørsmål om tiltaket er integrert i LAR, organisert som værested og tilknyttet frivillig personell Tannbehandling i lavterskeltiltakene. Prosent av tiltakene som har svart ja på de ulike spørsmålene Andel av brukerne som ikke har noe problem med helse, livssituasjon og egenomsorg. Værested/ikke værested. Prosent Andel av brukerne som har alvorlige/veldig alvorlige problem med helse, livssituasjon og egenomsorg. Værested/ikke værested. Prosent Andel av brukerne som ikke har noe problem med helse, livssituasjon og egenomsorg. Store byer/ikke store byer. Prosent Andel av brukerne som har alvorlige/veldig alvorlige problem med helse, livssituasjon og egenomsorg. Store byer/ikke store byer. Prosent Figur 4.5 Prosent av brukerne som mottar ulike tiltak fra lavterskeltilbudet Figur 4.6 Prosent av brukerne som har hatt kontakt med øvrige tjenester Figur 4.7 Brukernes nåværende situasjon endring fra kartlegging for 6 mnd tidligere Figur 4.8 Endring i helse, livssituasjon og egenomsorg

14

15 Sammendrag Lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige gjennomføres i 34 kommuner, på grunnlag av øremerkede midler fra staten. Den statlige tilskuddsordningen gir støtte til tiltak rettet mot personer som har et spesielt omfattende rusmiddelbruk, og som har behov for sammensatte og samtidige tjenester fra ulike etater, men ikke greier å gjøre nytte av ordinære helsetjenester. Lavterskel helsetiltak er et viktig innsatsområde for å redusere ulike former for helseskader knyttet til inntak av rusmidler, bedre helse- og omsorgstjenestene til rusmiddelavhengige, og å forebygge overdoser. Rapporten er bygd opp omkring følgende hovedtema og spørsmål som evalueringen gir svar på: 1) TILTAKENE Hva er lavterskeltiltakenes organisering og innhold? 2) BRUKERNE I hvilken grad har tiltakene bidratt til positiv endring i helsetilstand, livssituasjon og reduksjon av overdoser for brukerne? Hvordan vurderer brukerne lavterskeltiltakene? Har lavterskeltiltakene nådd målgruppen, og hvem faller eventuelt utenfor? 3) KOMMUNENE I hvilken grad fungerer tiltakene som koordinerende ledd og inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet for brukerne (både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester)? Har tilskuddsordningen bidratt til å videreutvikle og styrke kommunenes helhetlige innsats overfor målgruppen, spesielt med tanke på samhandling og samordning mellom de kommunale sosial- og helsetjenestene, og mellom kommunene og øvrige etater? I det følgende gis en oppsummering av funn fra disse tre hoveddelene: Tiltakene, brukerne og kommunene. Dette er de samme oppsummeringene som gis etter hvert kapittel i rapporten. For øvrig vises til kapittel 8 bakerst i rapporten, som inneholder en syntese av funn, konklusjoner og anbefalinger. 1) TILTAKENE Tiltakenes organisering og innhold På grunnlag av spørreskjema distribuert til representanter ved 33 lavterskeltiltak i landet har evalueringsprosjektet kartlagt tiltakenes organisering og innhold. 30 av tiltakene svarte på det første kartleggingsskjemaet, mens 23 tiltak svarte på oppfølgingsskjemaet som ble sendt ut høsten

16 De 33 lavterskeltiltakene som er med i evalueringen mottok til sammen 43,4 millioner kroner i øremerket tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet i Dette beløpet inkluderer midler øremerket til tiltak som skal bedre tannhelsen hos målgruppen (nær 3 millioner totalt). Tannhelseprosjektet i lavterskeltiltakene hadde oppstart i Tiltakenes lokalisering og tilgjengelighet De aller fleste lavterskeltiltakene er lokalisert i sentrum av byene nært mange av sine potensielle brukere, og et flertall på 63 prosent av tiltakene er lokalisert i samme bygg som samarbeidende instanser (rustjeneste, ruspoliklinikk, legekontor, vaksinasjonskontor, kommunelege, miljøteam, boligoppfølgingsteam, LAR og privat organiserte varmestuer). Gjennomsnittlig antall timer i uken som tiltakene har holdt åpent for publikum har økt med 10 timer fra 2001 til I 2006 var gjennomsnittlig åpningstid 24 timer i uken, mens medianen lå 2-3 timer lavere per uke. Gjennomsnittlig antall virkedager per år steg fra 103 til 208 fra 2001 til 2006, og økningen har vært jevn over perioden. Et flertall på 61 prosent av tiltakene driver oppsøkende virksomhet i gjennomsnitt ca. 8 timer i uken (median lik 6,5 timer). Antallet faste brukere og antall henvendelser i tiltakene har økt mye i perioden Organisering, innhold og samarbeid med øvrige tjenester De fleste lavterskeltiltakene er integrert i den ordinære helse- og sosialtjenesten. Fem av 30 tiltak er integrert i Legemiddelassistert rehabilitering, noe som innebærer at det gjøres ulike former for oppfølging som også er rettet mot LAR-brukere, for eksempel urinprøvekontroller og koordinering av helse- og sosialtjenester for klienten. I noen kommuner er lavterskeltiltakene organisert som en del av sosialtjenesten/nav 1, og det kan være samme personell som følger opp lavterskel (LAV)- og LAR-brukere. Videre er 14 tiltak organisert som værested for målgruppen. Seks av de 14 tiltakene som er organisert med et værested gjør bruk av frivillige. Dette innebærer også bruk av frivillige organisasjoners lokaliteter som var der fra før. Lavterskeltiltakets tjenester integreres i det allerede eksisterende værestedet. Her benyttes også frivillig personell i gjennomsnitt 3 timer per uke. Tiltakene oppgir et utstrakt samarbeid med øvrig tjenesteapparat med sosialtjenesten, fastlegene og tannhelsetjenesten som de mest sentrale. Når det gjelder tilbudet til brukerne, oppgir samtlige tiltak at samtaler er svært viktig. Videreformidling til andre tiltak, informasjon og råd om helse, smittevern, sårstell, motivasjon, tannhelse, psykisk helse og råd om ernæring/kosthold er også svært sentralt. Et flertall (17 av 26 tiltak) har hatt kompetansehevende oppfølging fra Fylkesmannen, kompetansesentra for rusfeltet og/eller andre tjenester/miljø, og flere har deltatt på kurs i regi av spesialisthelsetjenesten. Kompetansen er i hovedsak helsefaglig. Tiltakene har i snitt minst én sykepleierstilling. Noen tiltak er imidlertid svært sårbare når det gjelder personellressurser ettersom driften står og faller på at én spesiell person er til stede. Storparten av tiltakene rapporterer at de fører pasientjournal på spørsmålet om registrerings- og kontrollrutiner i tiltakene. For øvrig registreres blant annet vaksinasjoner, utdeling av sprøyter og henvendelser i tiltaket. De fleste tiltakene (86 prosent) oppgir at deres kommune har andre tiltak som retter seg mot samme målgruppe som lavterskeltiltakene. Blant annet gjelder dette ambulerende rusteam, dag/natthjem, frivillige organisasjoner, arbeidsgrupper og dagtilbud til LARklienter. 1 Nav - arbeids- og velferdsetaten - ble opprettet 1. juli 2006 til erstatning for Aetat og trygdeetaten som ble lagt ned fra samme dato. Innen 2010 skal det etableres lokale arbeids- og velferdskontor, såkalte Nav-kontor, i alle kommuner. På Navkontorene skal tjenestene til arbeids- og velferdsetaten bli samordnet med sosialtjenestene i kommunen. 14

17 Tannbehandling i lavterskeltiltakene Et flertall (21 av 29 tiltak) svarer at hjelp til tannhelsetjeneste har blitt implementert i tiltaket, og det ser ut til at privat og offentlig tannhelsetjeneste benyttes i like stor grad. Antallet brukere som har mottatt tannbehandling f.o.m. oppstart i 2005 varierer mye, men median lik 15 personer er sannsynligvis en representativ sentraltendens. Det hersker usikkerhet om hvor mange LAV-brukere som omfattes av det nye tilbudet om gratis fylkeskommunalt tannhelsetilbud som kom i Mange av tiltakene opplever samarbeidet med fylkeskommunen som positivt, og motiverer brukere til å ta i mot tannhelsehjelp gjennom dette tiltaket. Lavterskeltiltakene bør kartlegge hvilke av brukerne deres som omfattes av dette tilbudet, slik at man lettere kan prioritere tannhelsemidlene som lavterskeltiltakene til personer som står uten et gratis alternativ. Individuell plan (IP) og brukermedvirkning sett fra LAV-tiltakene sin side Både helse- og sosialtjenestene har plikt til å utarbeide en individuell plan når personer har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Litt under halvparten (11 av 23) av LAVtiltakene svarer at de er involvert i individuelt planarbeid med noen av brukerne, mens resten (52 prosent) svarer at de ikke er involvert i slikt arbeid. Kun to av 23 tiltak er hovedkoordinator for IP hos noen av brukerne sine. Dette gjelder Steinkjer og Skien som er hovedkoordinator for henholdsvis seks og tre brukere. På spørsmål om hvorfor tiltakene prioriterer arbeidet med IP slik de gjør, svarer de fleste at de vurderer dette til å ligge utenfor lavterskeltiltakenes intensjon, og at det er andre kommunale tjenester som tar seg av individuelt planarbeid. For lite ressurser i tiltaket er nest viktigste årsak til at IP-arbeid ikke prioriteres. Fire av 22 tiltak svarer at brukermedvirkning i liten grad er aktuelt i LAV-tiltaket. I de resterende 18 er brukermedvirkning i en eller annen form et tema. For de fleste tiltakene innebærer dette at man er åpen for innspill fra brukerne, eller at man har en forslagskasse der brukerne kan gi anonyme tilbakemeldinger. Noen tiltak arrangerer også allmøter for brukerne. Personell i lavterskeltiltakene Sykepleiere er den yrkesgruppen som er sterkest representert i lavterskeltiltakene. For øvrig er det ansatt både prosjektledere, sosionomer, vernepleiere, leger, hjelpepleiere, miljøarbeidere og andre. Antall årsverk i lavterskeltiltak på nasjonalt nivå har økt fra 38 i 2001 til 87 i Det har også vært en sterk økning i avtaler om kjøp av personell, blant annet av fysioterapeut, massør og akupunktør. Kjøp av legetjenester har holdt seg stabil på rundt 13 timer per uke på nasjonalt nivå, når vi tar utgangspunkt i de tiltakene som har respondert på spørreskjemaet (Oslo er ikke med her). 2) BRUKERNE Kartlegging samt effekter for brukerne I kapittel 4 i del 2 presenteres resultatene fra en kartlegging av 400 brukere ved 26 ulike lavterskeltiltak (våren 2007), og oppfølgingsundersøkelsen som ble gjennomført blant disse (høsten 2007). Vi har delt LAV-tiltakene i to tiltakstyper: væresteder og tiltak lokalisert i store byer. Dette er begrunnet med at det som er det største skillet mellom tiltakene er væresteder sammenliknet med mer helserelaterte tiltak som helsestasjoner, sosialmedisinske sentra og feltpleiekontor. Store byer har vi skilt ut for å se om det er forskjeller i forhold til tiltak i andre kommuner. To av de store tiltakene i de store byene er væresteder. Dette betyr at inndelingen i tiltakstyper til en viss grad gjenspeiler det samme. 15

18 Brukerne og deres rusproblem Brukerne er (i tråd med utvalgskriteriene for effektstudien) stort sett tunge rusmiddelavhengige som ruser seg hyppig, og har vært rusavhengig i mange år. Gjennomsnittsalderen er omtrent 39 år, men 10 prosent av brukerne er under 26 år. De vanligste rusmidlene er opioder, benzodiazepiner, amfetamin, cannabis. Det er mange kombinasjoner av ulike rusmidler, og mange brukere som benytter kombinasjoner med høy risiko. For eksempel benytter 95 av 400 brukere kombinasjon mellom heroin og rohypnol, og 80 bruker heroin i kombinasjon med alkohol. Alkohol oppgis som eneste rusmiddel for 13 brukere. Mange har store helseproblemer. Spesielt har mange alvorlige/veldig alvorlige problem knyttet til tannhelse. Det er også svært mange som har problemer med psykisk helse, boligsituasjon og kontakt med familie. Kartleggingen på to tidspunkt i løpet av et halvår gir oss et bilde av situasjonen for LAVbrukere over tid. At over halvparten av brukerne ikke har hatt noen endring (som fanges opp i kartleggingsskjema) tyder på at man i alle fall har unngått vesentlig skade, til tross for status quo når det gjelder rusvaner. Den andre halvparten av brukerne har hatt en endring i livssituasjonen som har vært enten positiv eller negativ. Positiv endring ved at bruker mottar behandling enten i rusinstitusjon (om lag 10 prosent) eller psykisk helsevern (5 prosent), får legemiddelassistert rehabilitering (5 prosent), eller har sluttet med rus (1 prosent). Negativ ved at bruker er i fengsel (5 prosent) eller ved at vedkommende er død (1 prosent). At halvparten av brukerne ikke har hatt noen endring (som fanges opp i kartleggingsskjema) tyder på at man i alle fall har unngått vesentlig skade, til tross for status quo når det gjelder rusvaner. Kontakt med LAV Brukerne har hyppig kontakt med LAV. Over 70 prosent av brukerne har kontakt med lavterskeltiltakene 1 2 ganger i uken eller hyppigere, men dette varierer noe mellom de ulike tiltakstypene. Værestedene har hyppigere kontakt med brukerne enn andre typer tiltak, naturlig nok. Vi finner også at tiltakene i de store byene har hyppigere kontakt med brukerne enn tiltak lokalisert i andre steder. Tilbudet i LAV og potensial for bruk av ordinære tjenester De viktigste målene med lavterskeltiltakene for de kartlagte brukerne er sprøyteutdeling 2, samtale/veiledning og ernæring. Dette er også av de tiltakene som i størst grad gis brukerne. Lavterskeltiltakene har en stor bredde i det som tilbys. Dette inkluderer, foruten helserelaterte tiltak som styrking av generell helsetilstand, tannhelse og oppfølging av ulike sykdommer og sårstell, også for eksempel hjelp til å etablere bolig/bobistand, motivering til redusert rusbruk og til bruk av ordinære tjenester og å gi generell omsorg. Det er mange av disse tiltakene som gis ved alle typene lavterskeltiltak og LAV-tiltakene er på denne måten ganske like, men med noen naturlige unntak. Ernæringstiltak er mest vanlig i innen væresteder, men det er også mange av brukerne i de store byene som mottar tiltak rettet mot ernæring. Generelt kan det se ut som tiltakene klarer å gi 80 prosent av brukerne tilstrekkelig hjelp, mens 20 prosent ikke får et tilstrekkelig tilbud hos lavterskeltiltakene, av ulike grunner. Unntakene er på sprøyteutdeling og kondomutdeling der det er få som ikke får tilstrekkelig hjelp. Årsakene til at alle ikke nås i like stor grad kan være mange. Spesielt er det mange som er vanskelig å hjelpe fordi de er i en svært vanskelig livssituasjon der egenomsorgen er dårlig, og de har vanskelig for å forholde seg til timeavtaler hos andre tjenester som søkes involvert for å hjelpe brukerne. 2 Sprøyteutdeling skjer oftest ved innbytte av brukte sprøyter/ nålespisser, men det leveres ut sprøyter også uavhengig av innlevering. 16

19 For 40 prosent av brukerne vurderes det som svært vanskelig å oppnå at de etter hvert får tjenestebehovene dekket av det ordinære tjenesteapparatet, gitt at de forblir rusavhengige. For resten av brukerne kan dette være en mulighet, men dette forutsetter både at brukerne er motiverte, kan følge avtaler, at holdninger i tjenestene endres etc. Av de vi har informasjon om, oppgis det at omtrent 60 prosent ikke har endring i muligheten for overføring til ordinært tjenesteapparat i forhold til 6 mnd tidligere. Nesten 1 av 3 har hatt en bedring i denne muligheten, mens omtrent 7 prosent har dårligere muligheter nå enn tidligere. Det er mange årsaker både til at bruker nå har bedret mulighetene og til at mange har forverret mulighetene. En del av årsaken ligger i forbedret/forverret misbruk, helse og livsstil. Brukermedvirkning Brukermedvirkning kan være viktig for å oppnå tilpassede tilbud og tjenester. 25 prosent av brukerne som er kartlagt har individuell plan. For 50 prosent av brukerne er det etablert en ansvarsgruppe, og de med individuell plan har stort sett også en ansvarsgruppe. Andelen brukere som har individuell plan er størst i tiltakene i de store byene. Videre har omtrent halvparten av brukerne hatt innflytelse på LAV tiltaket. Dette kan være brukermedvirkning både ved at tiltaket har vært utarbeidet i samråd med bruker, men også at bruker eller pårørende har innflytelse på lavterskeltiltaket som gis. For mange tiltak vil en slik brukermedvirkning ikke være aktuelt, mens ved værestedene har mange av brukerne (80 prosent) innflytelse på innholdet i tiltakene. Om LAV-tiltaket er utarbeidet i samråd med bruker eller om bruker eller pårørende har innflytelse på tiltak som gis, er avhengig av flere forhold og svarene er gitt ut fra ulik forståelse av brukermedvirkning. Tiltakene er i stor grad utarbeidet på brukernes premisser. Tiltakene utvikles i forhold til behovene til brukerne og brukerne har dermed i stor grad innflytelse på tiltaket, men kanskje ikke på detaljutformingen underveis. Vi kan kanskje si at det er behovene til brukerne som bestemmer innholdet i tiltakene heller enn at utvikling av tiltak skjer gjennom tradisjonell brukermedvirkning. Brukerens kontakt med øvrige tjenester Vi har også sett på det øvrige hjelpeapparatet rundt tunge rusmiddelavhengige som er i kontakt med lavterskeltiltakene. Nesten 80 prosent av brukerne har vært i kontakt med fastlegen og sosialkontoret i løpet av de siste 6 månedene. Omtrent 40 prosent har vært i kontakt med kommunalt rusteam i den samme perioden, mens 34 prosent har vært i kontakt med LAR. En av tre brukere har vært i kontakt med boligtjenesten. Nesten 10 prosent har vært i kontakt med kriminalomsorg, eller har vært innlagt i psykisk helsevern. Vi har også undersøkt om de tjenestene som gis av det øvrige hjelpeapparatet vurderes som tilstrekkelig. Vi finner at de største gruppene som ikke mottar tilstrekkelige tjenester, dvs som omfatter flest personer, finner vi hos fastleger og ved sosialkontorene. Mangel på tilstrekkelig tilbud gjelder også for mange brukere i forhold til kommunalt rusteam, LAR, legevakt og ikke minst for boligtjenester. Mangel på en god og stabil bosituasjon beskrives å forårsake store problemer for mange brukere, og de kommunale tjenestene oppleves ikke tilstrekkelig for 45 prosent av brukerne som får denne tjenesten. I tillegg har over 20 prosent av de som ikke mottar et tilbud i det hele tatt bruk for denne tjenesten. Årsakene til at tjenestebehovene ikke dekkes relateres til for knappe ressurser, for liten kunnskap, og negative holdninger i de øvrige kommunale tjenestene for mange av brukerne. Tilsvarende problemer finnes i forhold til spesialisthelsetjenesten, men da i noe mindre omfang. Men det er også forhold ved brukerne som kan forklare hvorfor ikke tjenestetilbudet er godt nok. Dette kan skyldes at brukeren ikke møter til avtaler og/ eller at han eller hun ikke er tilstrekkelig motivert. Problemer knyttet til angst, depresjoner og ADHD nevnes også som viktige årsaker. Flere brukere føler seg som en kasteball i systemet, og dårlige og vonde erfaringer gjør at de ikke ønsker eller makter kontakt med tjenesteapparatet. En annen årsak kan være at hjelpeapparatet i liten grad er utviklet og tilpasset tunge rusmiddelavhengige med sammensatte behov der tjenestene må være til- 17

20 gjengelig på det tidspunktet der brukerne er i stand til å nyttiggjøre seg tjenesten heller enn at brukerne må være der når hjelpeapparatet har kapasitet og evne til å hjelpe. Effekter for brukerne De aller fleste brukerne har hatt liten endring i helse, livssituasjon og egenomsorg i den 6- månedersperioden som gikk mellom de to målingene. Selv om det er mange brukere som i kortere eller lengre perioder ikke har kontakt med tiltaket vil det likevel være svært viktig for mange brukere i det øyeblikket, eller i den perioden de har bruk for det (se også brukerundersøkelsen). LAV-tiltakene synes å arbeide målrettet med brukerne, men arbeidet handler i stor grad om skadereduksjon; å redusere skader knyttet til det å være rusmisbruker. Brukerne nås også i stor grad i forhold til de mål man har for den enkelte om sprøytebytte, ernæring, samtaler og veiledning. Arbeid i forhold til andre mål som i større grad handler om rehabilitering ligger litt utenfor intensjonen til LAV, og noe som eventuelt kan oppnås ved å inkludere andre metoder i arbeidet med langvarig kontakt og oppfølging. Brukernes egne erfaringer Gjennomsnittsbrukeren Gjennomsnittsbrukeren av lavterskel helsetiltak skiller seg ikke vesentlig fra brukerne som ble målt i effektstudien (selv om brukerne i effektstudien ble plukket ut fra kriterier for målgruppen for LAV). Den hyppigste brukeren av lavterskel helsetiltak er en mann som har rundet 38 år og som har vært rusmisbruker i mer enn 10 år. 72 prosent av respondentene i den kvantitative brukerundersøkelsen var menn en litt høyere en del enn andelen menn i brukerkartleggingen. Kjønnsfordelingen er noenlunde forenlig med nasjonale tall for kjønnsfordeling i denne målgruppen. Kvinnenes gjennomsnittsalder var 35,3 år, altså 3,3 år lavere enn gjennomsnittsalderen for menn. 75 prosent av brukerne av lavterskeltiltak har vært rusmiddelavhengige i mer enn 10 år. Over halvparten av de yngste brukerne har vært rusmiddelavhengige mellom 6 10 år. Nær 70 prosent av lavterskelbrukerne har vært innlagt ved en rusbehandlingsinstitusjon. Brukernes opplevelse av tilgjengelighet til tiltaket, og eventuelle barrierer Brukerne var stort sett fornøyd når det gjaldt lokaliseringen i kommunen. De liker at de kan komme rett inn fra gata, med en åpen dør og uten for mye formelle skranker. Med hensyn på åpningstider, nevner mange at de burde vært lengre, både tidligere på dagen og på kveldstid. Natt-tilbud som er noe mer enn hospits ønskes også, særlig på steder hvor ikke alle brukere har fast botilbud. Behovet for å kunne få ro om natten, hvile, kunne ta seg inn noen dager på et sted der man også får helsehjelp og omsorg, er stort. 77 prosent av brukerne som har besvart spørsmålet om besøkshyppighet i den kvantitative undersøkelsen, sier at de besøker tiltaket én eller flere ganger i uka, noe som betyr at vi har et utvalg i undersøkelsen som kjenner lavterskeltiltakene godt. Svært mange kommer på grunn av sprøyteutdeling (58 prosent av de spurte), og vi har vært inne på at omfanget av innholdet i utstyrspakkene kan ha betydning for hvor ofte brukerne kommer innom i alle fall når det gjelder de som kommer mest på grunn av gratis sprøyter. Erfaringer knyttet til tiltaket (effekter for egen helse, misbruk, etc). 74 prosent av brukerne som har svart på spørsmålet om hva de synes om LAV-tiltaket, har svart at de synes det var svært bra. Kun to prosent av respondentene (15 personer) karakteriserer lavterskeltilbudet de besøker som mindre bra, og her er det ingen forskjell 18

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere - delrapport 1 i evaluering av statlig tilskudd i 32 kommuner Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon:

Detaljer

Lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige (LAV):

Lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige (LAV): Lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige (LAV): - et skadereduserende bindeledd mellom bruker og øvrig hjelpeapparat Silje L. Kaspersen SINTEF Erfaringsspredningskonferanse Rica Ishavshotell, Tromsø

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no NSHs konferanse om den nye rusreformen 2004

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

BrukerPlan. 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012

BrukerPlan. 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012 BrukerPlan 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012 Antall registrerte 1592 brukere totalt 589 kun rusmisbruk 1003 med samtidig psykiatrisk lidelse og rusmisbruk Kommune Antall innbyggere

Detaljer

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren? HVORDAN KARTLEGGE når man ikke finner brukeren? FAGARTIKKEL Av: Katrin Øien, KoRus - Midt Da Ungdata-undersøkelsen viste at 5 prosent av guttene svarte bekreftende på spørsmål om utføring av seksuelle

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Tilpasset/ Lavterskel LAR Samordne kunnskapsutvikling?

Tilpasset/ Lavterskel LAR Samordne kunnskapsutvikling? Tilpasset/ Lavterskel LAR Samordne kunnskapsutvikling? Nb: Korrigert på bakgrunn av opplysninger fra møtedeltakerne Behovet 3000-5000 opiatbrukere nås ikke av LAR Personer med kortvarig ruskarriere og

Detaljer

Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge

Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge 1 Prindsen mottakssenter Opprettet 1.april 2012 Senteret har ansvar for samordning av helse- og sosialfaglig hjelp til personer med rusmiddelmisbruk som

Detaljer

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Styringsdokumenter Forskrift om habilitering og rehabilitering 7, 1-4 ledd Koordinerende enhet som redskap for

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Mari Trommald, avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Problemomfang rusmiddelmisbrukeres helsetilstand

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007

De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 NORSK SAMMENDRAG Problemstilling og metode Målsetningen for prosjektet er (1) å øke kunnskapen om

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling

Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling Alle er opptatt av brukermedvirkning og brukerdialog Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling Gudrun Haabeth Grindaker, direktør KS 12.-13. feb 2007 Statsminister Jens Stoltenberg Psykisk helse

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Ellen Kobro, spesialrådgiver Helse og velferdsetaten, Oslo kommune 25.11.10 Brukere med omfattende tjenestebehov Helsedirektoratets

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014 1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Til Styringsgruppen BrukerPlan 2014 Kopi til: Fra: Arbeidsgruppen BrukerPlan 2014 Dato: 07. oktober 2014 Fagnotat Saksnr.:

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Bolig som mulighet og arena for mestring

Bolig som mulighet og arena for mestring Bolig som mulighet og arena for mestring Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst Lillehammer 05.05.09 1 Disposisjon Holdninger til rus og det å være kvalifisert for bolig. Hva er gjort mht til

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016 Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

De viktigste resultatene for voksne

De viktigste resultatene for voksne De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for

Detaljer

Evalueringen av 24SJU. Marit Edland-Gryt, SIRUS

Evalueringen av 24SJU. Marit Edland-Gryt, SIRUS Evalueringen av 24SJU Marit Edland-Gryt, SIRUS 18.10.12 Hva skal jeg snakke om? Utgangspunktet for prosjektet 24SJU Litt om 24SJU Evalueringsoppdraget Metode og data Funnene i evalueringen Oppsummerende

Detaljer

Forord. Trine Strømfjord Prosjektleder Fri og villig, Diabetesforbundet

Forord. Trine Strømfjord Prosjektleder Fri og villig, Diabetesforbundet Sluttrapport: Forord Diabetesforbundet har gjennom prosjektet Fri og villig gjennomført en kartlegging av samarbeidet mellom frisklivssentralene og frivilligheten, samt i hvilken grad potensielle brukere

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid

Kommunalt psykisk helsearbeid NIBR-rapport 2006:11 Trine Monica Myrvold Kommunalt psykisk helsearbeid Utviklingstrekk 2002-2005 Kommunalt psykisk helsearbeid Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2005:10 NIBR-rapport 2005:6 NIBR-rapport

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer