Lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige (LAV):

Transkript

1 Lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige (LAV): - et skadereduserende bindeledd mellom bruker og øvrig hjelpeapparat Silje L. Kaspersen SINTEF Erfaringsspredningskonferanse Rica Ishavshotell, Tromsø mai 2011

2 Innhold Presentere funn fra SINTEF-evaluering av lavterskeltiltakene (sluttrapport 2008) Våre erfaringer fra evalueringen, hvordan kan de brukes i etablering av LAV-tiltak? Link til rapport: -helse/tjenester-forruslidelser/lavterskel-helsetiltak-forrusmiddelavhengige/

3 Ressurser og omfang direktoratet statlig tilskuddsordning rettet mot kommunene oppstart 2001 Bakgrunn: Høye overdosetall + flere forskerrapporter og tilsynsrapport som påpekte udekket behov for kommunale tjenester til mennesker med rusmiddelproblemer 8 mill kr til 11 kommuner i 2001 Fra 2010: innlemmet i ordningen tilskudd til kommunalt rusarbeid ca. 50 tiltak (143 årsverk) mottok midler (72 mill) i 2010 fortsatt rapportering til direktoratet Finnmark: én ny kommune søker om LAV i 2011; Vadsø. Utover det har ikke Finnmark etablert LAV. Troms: Tromsø. Ingen nye søknader i år. Nordland: Bodø, Narvik og Fauske har. Ingen nye søknader i år.

4 Målgruppe for kommunale lavterskeltilbud Har et spesielt omfattende rusmiddelmisbruk Har behov for sammensatte og samtidige tjenester fra ulike etater Klarer ikke å gjøre nytte av ordinære helsetjenester Mål og metodikk i LAV Lav terskel (gratis, tilgjengelig/sentralt, drop-in) Skadereduksjon Koordinerende ledd og inngangsport til øvrig hjelpeapparat

5 Evalueringen av LAV SINTEF gjennomførte evalueringen i 2007 Vi evaluerte LAV-tiltak i 33 kommuner som fikk tilskudd i 2007 Prosjektleder: Marian Ådnanes (dr. Polit/seniorforsker) Evalueringens hovedmål; svare på om lavterskeltiltakene bidrar til å etablere et tilstrekkelig tilbud til rusmiddelavhengige som ikke benytter, eller ikke nås, av ordinære helsetjenester

6 LAV- evalueringen metoder: Kvalitative Fokusgruppeintervju med ansatte i tiltakene (n=26) Intervju med brukere av lavterskel helsetiltak (n=30) Fokusgruppeintervju med øvrige tjenester (4 kommuner) Kvantitative Kartlegging av faste brukere på to tidspunkt (n=400/ n=328) de ansatte fylte ut skjema - helst i samråd med bruker på begge tidspunkt Brukerundersøkelse (n=691, hypotetisk svarpst. = 30)

7 N=691(2)

8 Lavterskeltilbud noen kjennetegn God tilgjengelighet og sentral beliggenhet 20/33 i samme bygg som samarbeidende instanser (rustjeneste, legekontor/komm.lege, miljøteam, LAR, frivillig org./varmestue) De fleste integrert i ordinær helse- og sos.tjeneste 5/30 samlok. med LAR, 14/33 org. som værested I 2008 gj.sn. åpningstid ca. 20t per uke Ansatt: oftest sykepleiere (sosion., vernpl., mljarb., leger) Gratis hjelp (ingen egenandeler) Drop in/ikke timeavtaler De fleste fører pasientjournaler, registrerer vaksinasjoner, sprøyter og henvendelser Åpenhet/ imøtekommenhet hos personalet Hyppige sam.arb.part.: fastlegene og tannhelsetjenesten

9 Tiltak i LAV (n = 400) Samtaler Videreformidling til andre tjenester Informasjon/råd helse Smittevern Motivasjon Sårstell Råd om ernæring/kosthold Sosialtjeneste Tannhelse sjekk Psykisk helse Vaksinering Sosialt samvær Informasjon om rettigheter Matservering Værested Førstehjelp Nettverksbygging Overdoseberedskap Oppfølging av boligsituasjon Aktivisering

10 Sentrale problemstillinger: 1) Har lavterskeltiltakene nådd målgruppen, og hvem faller eventuelt utenfor? 2) I hvilken grad har tiltakene bidratt til positiv endring i helsetilstand og livssituasjon for brukerne? 3) I hvilken grad fungerer tiltakene som koordinerende ledd og inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet? 4) Har LAV styrket kommunenes helhetlige innsats?

11 Mål 1. Nådde lavterskeltiltakene målgruppen?

12 Ja - LAV når kjernegruppen Gj.sn. 39 år / 45 % av brukerne er over 40 år 70 % menn De fleste har mer enn 10 år som rusmiddelavhengig 70 % av brukerne ruser seg hver dag Flest bruker heroin/opoider, Benzodiazepiner, amfetamin, cannabis Få som ruser seg kun på alkohol i disse tiltakene

13 Grupper som ikke nås? Kvinner Barnevern? Stigma Innvandrere De som klarer å skjule sitt misbruk De som ikke vil bli sett på LAV-tiltaket Noen reiser til LAV-tiltaket i nabo-kommunen for anonymitet Utfordring i små kommuner

14 Overraskelser..(?) 9 % av faste brukere er mellom år (..men % av disse har vært rusmisbrukere i mer enn 6 år) Minst 25 % av de faste brukerne er under legemiddelassistert rehabilitering (mellom 25 % og 34 %)

15 Er LAV for inkluderende? Hva skal vi mene om at mange unge bruker LAV? Skal man opprette stadig nye LAV-tilbud til stadig nye grupper? Mer kontroversielt med LAV til de unge? Betyr det at ordinært tjenestetilbud til de unge er for dårlig?

16

17 Hva betyr det at minst 25 % av LAVbrukere er LAR-brukere? Stort forbedringspotensial hos LAR-tilbud i kommunen? Bevisst organisering der knappe ressurser utnyttes? I Norge skiller vi (i teorien) mellom skadereduksjon og legemiddelassistert rehabilitering internasjonalt er skadereduksjon = substitusjonsbehandling På tide å tenke nytt ift LAR?

18 Mål 2. Bidrog LAV til positiv endring i brukernes helsetilstand og livssituasjon?

19 og livssituasjon (n=400) Ikke noe problem Økende problem 5 Alvorlig/ veldig alvorlig probl. Vet ikke Totalt N Problemer med sår Andre infeksjoner Tannhelse Generell allmenntilstand Generell psykisk helse Generell somatisk helse Personlig hygiene Å omgås andre mennesker Kontakt med familie Kosthold Boligsituasjon Hygiene ifm sprøytesetting

20 Endring i brukers helse, livssituasjon og egenomsorg etter 6 mnd i LAV Totalt Hygiene ifbm sprøytesetting Boligsituasjon Kontakt med familie Å omgås andre mennesker Kosthold Forverring Personlig hygiene Ingen/marginal endring Bedring Somatisk helse Psykisk helse Generell allmenntilstand Tannhelse Andre infeksjoner Sår % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

21 LAV: Unik oversikt over denne brukergruppen

22 Funn fra kvalitativ del Dette mener brukerne er bra ved lavterskeltiltakene: God tilgjengelighet: åpent, gatenært, sentralt Gratis / trenger ikke avtaler Bedre helse og livskvalitet (rene sprøyter/ sårstell/ mat) Psykisk støtte hos de ansatte i tiltakene, møtt på en god måte Treffer andre - sosial arena

23 Funn fra SMS i Tromsø Får du noe her som du ikke får ved andre helse- og sosialtilbud i kommunen? Jeg ser det jo på den måten at det her er kanskje det eneste tilbudet som jeg har da egentlig. Sånn når det gjelder rus da. Jeg synes det er veldig greit. Jeg har jo gått her så lenge så jeg føler at jeg kjenner folk personlig. Jeg synes også at det har fungert veldig bra når det gjelder å ivareta anonymiteten til oss som bruker plassen. Jeg har ikke opplevd at det har vært noe kluss sånn sett, så jeg føler meg ganske trygg her. Da tørr jeg bare å si det at det er bare det her tilbudet. Jeg ser ikke på det andre som tilbud, ikke sant. Det er bare en farse alt det andre.

24 Brukerne selv mener LAV gir bedre psykisk og fysisk helse (n = 691) Synes du dette tilbudet gir deg bedre psykisk helse? Synes du dette tilbudet gir deg bedre fysisk helse? Ikke i det hele tatt Litt bedre Mye bedre

25 Mål 3. Fungerte LAV som inngangsport til ordinært hjelpeapparat?

26 Ja - de aller fleste lavterskeltiltakene fungerte i stor grad som koordinerende ledd og inngangsport til det ordinære hjelpeapparat I flere av tiltakene sørget de ansatte for at brukerne holdt avtaler med andre instanser, og fulgte brukerne fysisk til for eksempel tannlege, fastlege og NAV-kontor

27 Udekket behov for øvrige tjenester LAR Boligtjeneste Aktivitetstilbud Fastlege / legevakt Kommunalt psykisk helsearbeid + psykisk helsevern Behovet for disse tjenestene tyder på at mange av LAVbrukerne bør jobbes mer aktivt med

28 Mål 4. Har tilskuddsordningen bidratt til å videreutvikle og styrke kommunenes helhetlige innsats overfor målgruppen? Jobber tjenestene mer samordnet? Tja, LAV fyller et hull i tjenesteapparatet Særomsorg? Særlig der tiltaket har lege ansatt LAV-ansatte antyder holdningsendring hos øvrig hjelpeapparat Sårbart - ildsjelbasert

29 Konklusjoner 1) Hovedmålgruppa nås i stor grad, men også: Unge rusmiddelavhengige (dilemma?) LAR-pasienter (dilemma?) 2) Liten endring i helsetilstand og livssituasjon, men: Skadereduksjon er hovedpoenget Kan ikke si hva situasjonen deres hadde vært uten LAV Brukerne er svært fornøyd med LAV fysisk, psykisk møtt og forstått 3) LAV fungerer i stor grad som koordinerende ledd og brukernes inngangsport til det ordinære hjelpeapparat 4) LAV har bidratt til at kommunene har styrket tilbudet til målgruppen

30 LAV bør videreutvikles LAV har en stor verdi i seg selv, men kan i større grad utgjøre terskelen til noe Terskel til andre tjenester Terskel til Individuell Plan? Terskel til rehabilitering (?) Viktig å ikke bli en statisk tjeneste med brukere som ikke forventer endring, og som ikke forventes å bli endret Ildsjelbasert veldig bra, men sårbart

31 Etablere LAV-tiltak? Noe annerledes enn å etablere andre kommunale tiltak? Holdninger - ansatte og innbyggere i kommunen

32 Etablere LAV-tiltak? Bruke foreliggende evalueringer hva fungerer/ikke Evaluering av lavterskeltilbud for rusmiddelavhengige (SINTEF) Evaluering av Tillitspersonforsøket (Rambøll, sluttrapp. 1/6-2011) Skal bidra til at personer med rusrelaterte problemer skal få et mer tilgjengelig, helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud i kommunene. Flere skal få utarbeidet individuell plan. Forsøket skal også bidra til å stimulere deltakerkommunene til faglig utvikling og utprøving av ulike modeller og metoder i rusarbeidet. Kommuner i Nord-Norge: Båtsfjord, Tromsø, Vadsø, Øksnes

33 Etablere LAV-tiltak? Definere målgruppen ha en uttalt strategi for hvordan man ivaretar LAR-brukere, de yngste (<25), kvinner/brukere med barn <18 år, innvandrere osv. Både for ansatte og LAV-brukere Kommunestruktur liten (gjennomsiktig) eller stor kommune? lange avstander? utfordring å nå brukerne? Ambulant virksomhet? Interkommunalt samarbeid? Trondheim (Akutteamet), Verdal/Levanger int.komm.samarb. Jf. Senjalegene Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy sender ut leger gjennom et felles legekontor på Silsand

34 Etablere LAV-tiltak? Sørge for rolleavklaring overfor tilgrensende tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten Informasjon/kunnskapsspredning til andre tjenester, andre ansatte, innbyggerne i kommunen osv. Evne å ha to tanker i hodet samtidig minst! Mange dilemma Finne den optimale (lav)terskelen nå flest mulig med mest mulig hjelp Ikke moraliserende, men ikke likegyldig passe motiverende Smittevern vs. opprettholdelse av rusmiddelmisbruk? Kjekt sted å treffe kjentfolk kjekt sted å deale? Ildsjelbasert = veldig bra, men sårbart tilbud

35 Etablere LAV-tiltak? Samle de som er potensielle ansatte i tiltaket + representanter fra øvrig hjelpeapparat - få fram synspunkter, holdninger, spørsmål knyttet til målgruppen og tiltakets rolle Gjør dette jevnlig (nye ansatte, holdningsendringer, nye roller osv.)

36 Etablere LAV-tiltak? Ha en plan for hvordan informasjon om henvendelser/brukere skal dokumenteres og lagres Mobiltlf. Grønt nr? Mulighet for kontakt via sms Ha en plan for å få til brukermedvirkning Hvordan gjør andre LAV-tiltak det? Lav terskel kan i seg selv oppleves som brukermedvirkning LAV er i stor grad bygd opp etter brukernes behov Person intervjuet om brukermedvirkning på SMS i Tromsø: Ja, det synes jeg. Det er lett å si fra. De tar deg seriøst når du spør om noe. Må ikke vente i ukesvis på å få et svar. Utfordring brukerne kan ha urealistiske forventninger

37 Etablere LAV-tiltak? Individuell plan hvilken rolle kan LAV ha? Under halvparten av LAV-tiltakene var involvert i 2007 Kun Steinkjer og Skien svarte at de var hovedkoordinatorer Kan LAV-tiltaket være koordinator? Lage en egen mal som er tilpasset brukergruppen? (dette er gjort i andre LAV-tiltak) Tannhelsetjenester Avklar hvem som har rett til gratis tannhelsehjelp som følge av kommunalt vedtak etter sosialtjenesteloven (må ha hatt vedtak i mer enn 3 mnd) Hva gjør man med de øvrige? Søke midler, få til avtale med tannhelsetjenesten

38 Hvis man lykkes med å etablere et tilbud med lav terskel som fungerer som skadereduserende bindeledd mellom bruker og øvrig hjelpeapparat så er lavterskel KONGE!