Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til møte onsdag 24.11.2010, i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 034/10 Godkjenning av møteprotokoll 20.10.2010 035/10 Delegasjonssaker 036/10 Høring - forslag til endringer i kommuneloven 037/10 Årsbudsjett 2011 og Økonomiplan 2011-2014 Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 08.30 15.00. Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon 37 28 15 00 Birkeland, 12.11.2010 Arild Espegren ordfører Alf Martin Woie rådmann
Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 24.11.2010 034/10 Arkiv/arkivsaksnr.: 033 10/2694 Godkjenning av møteprotokoll 20.10.2010 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 20.10.2010 godkjennes.
Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 24.11.2010 035/10 Saksbehandler: Siren Frigstad Arkiv/arkivsaksnr.: 033 10/2692 Delegasjonssaker DFM. 007/10: Oppdaterte tomtepriser Natveitåsen Jf vedlegg VEDTAK: Delegasjonssaken tas til orientering
NATVEITÅSEN BOLIGOMRÅDE TOMTEPRISER Tomtepris/NOK Adresse Gnr/bnr Boligtype Tomteareal pr 20.09.2010 Limoen 7 87/232 Enebolig 725 560 450 Limoen 9 87/233 Enebolig 735 560 450 Limoen 11 87/234 Enebolig 601 560 450 Limoen 13 87/235 Enebolig 739 611 400 Limoen 14 87/237 Enebolig 679 585 925 Limoen 15 87/236 Enebolig 792 solgt Limoen 16 87/238 Enebolig 680 585 925 Limoen 17 87/246 Enebolig 637 636 875 Limoen 18 87/239 Enebolig 784 585 925 Limoen 19 87/247 Enebolig 864 687 825 Limoen 20 87/240 Enebolig 661 509 500 Limoen 21 87/248 Enebolig 870 687 825 Limoen 22 87/241 Enebolig 559 484 025 Limoen 23 87/249 Enebolig 775 solgt Limoen 24 87/242 Enebolig 727 509 500 Limoen 25 87/250 Enebolig 628 solgt Limoen 26 87/243 Enebolig 603 solgt Limoen 27 87/251 Enebolig 623 solgt Limoen 28 87/244 Enebolig 708 585 925 Limoen 30 87/245 Enebolig 589 560 450 Natveitåsen 117 87/253 Enebolig 501 solgt Natveitåsen 119 87/254 Enebolig 434 solgt Natveitåsen 121 87/255 Enebolig 617 662 350 Natveitåsen 123 87/256 Enebolig 590 611 400 Natveitåsen 125 87/257 Enebolig 525 611 400 Natveitåsen 127 87/258 Enebolig 499 611 400 Natveitåsen 129 87/259 Enebolig 928 662 350 Natveitåsen 130 87/263 Enebolig 499 509 500 Natveitåsen 131-145 87/260 Enebolig i kjede 3346 Natveitåsen 131 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 132 87/264 Enebolig 425 509 500 Natveitåsen 133 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 134 87/265 Enebolig 470 509 500
Tomtepris/NOK pr Adresse Gnr/bnr Boligtype Tomteareal 20.09.2010 Natveitåsen 135 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 136 87/266 Enebolig 516 509 500 Natveitåsen 137 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 138 87/267 Enebolig 526 509 500 Natveitåsen 139 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 140 87/268 Enebolig 438 509 500 Natveitåsen 141 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 142 87/269 Enebolig 431 509 500 Natveitåsen 143 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 145 Enebolig i kjede * 560 450 Natveitåsen 146 87/270 Enebolig 471 534 975 Natveitåsen 147 87/261 Enebolig 541 560 450 Natveitåsen 148 87/271 Enebolig 583 534 975 Natveitåsen 149 87/262 Enebolig 570 560 450 Natveitåsen 151 87/231 Enebolig 547 585 925 Natveitåsen 100-110 87/272 6 eneboliger i kjede 1200 290 415 Natveitåsen 101-115 87/252 4-8 boenheter i tun 2124 Natveitåsen 112-122 87/273 6 eneboliger i kjede 1134 290 415 Prisene justeres årlig iht til konsumprisindeksen. Neste gang 01.07.2011 Det tas forbehold om feil i materialet. Tomtene leveres med tekniske anlegg til tomtegrense. I tillegg til de ovenfornevnte priser kommer: 1. Gebyr for kartforretning og tinglysning av målebrev. 2. Tinglysning av skjøte og dokumentavgift. 3. Tilkoblingsavgift for vann og kloakk etter de til enhver tid gjeldende kommunale retningslinjer. * NB! Tomter merket med stjerne (*) etter prisen i tabellen over leveres ferdig grovplanert. Det er derfor lagt til et tillegg i prisen på kr. 80.000.
Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 24.11.2010 036/10 Saksbehandler: Alf Martin Woie Arkiv/arkivsaksnr.: a00, &13 10/2234 Høring - forslag til endringer i kommuneloven Saksopplysninger Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut på høring blant annet følgende forslag til endringer i kommuneloven: lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement innen 1. juli året etter at kommunestyret ble konstituert. lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler, men at kommunestyret skal kunne gjøre unntak fra hovedregelen Høringsfrist er satt til 6. desember 2010. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I 06.09.2010 Det Kongelige Kommunal og Regionaldepartement Høring - forslag til endringer i kommuneloven Trykte vedlegg. Dok1 Høringsnotat endringer i kommuneloven http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/hoyring---endringar-ikommunelova/hoyringsnotat.html?id=613674 Utrykte vedlegg Ingen Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune viser til Kommunal- og regionaldepartementets høringsbrev av 06.09.2010 om forslag til endringer i kommunelova, og vil anbefale at forslag til endring av 7, nr 3 at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune ikke blir vedtatt.
forslag til ny 39, nr 2 at kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet innen 1. juli året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert ikke blir vedtatt. forslag til ny 39, nr 3 at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler, ikke blir vedtatt.
Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut på høring blant annet følgende forslag til endringer i kommuneloven: lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement innen 1. juli året etter at kommunestyret ble konstituert. lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler Vurdering / Anbefaling Forslag om kvalifisert (2/3) flertall for å endre medlemmstall i kommunestyrer: (Departementets forslag til endring av 7, nr 3: Endring av medlemmstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. Slikt vedtak må treffes med minst 2/3 av de stemmer som avgis) Departementet sier i sin begrunnelse bl.a. at formålet med å innføre ei føresegn om kvalifisert fleirtal er å redusere nedgangen i talet på kommunestyrerepresentantar. Dette ønsket er forankra i viktige lokaldemokratiske omsyn. Dersom talet på kommunestyrerepresentantar blir for lågt, vil det kunne redusere legitimiteten kommunestyret har i befolkninga. Færre representantar vil kunne føre til at færre parti og grupperingar blir representerte i kommunestyra, noko som igjen fører til at færre veljarar får røysta si hørt. Kommunelovens 7 har i dag detaljerte regler om minstestørrelse for antall kommunestyremedlemmer i forhold til folketall. En går ut fra at denne detaljeringsgraden nettopp er ment å skulle hindre at antall medlemmer blir for lavt. Det synes derfor unødvendig å innføre ytterligere en særregel for avstemming for å sikre at medlemstallet til kommunestyret blir vedtatt ned mot minimumsgrensene i 7. Flertallsprinsippet er et gjennomgående prinsipp for avstemminger i såvel folkevalgte som andre organer. Hensynet til en effektiv saksbehandling, og så enkle og oversiktlige avstemmingsregler som mulig, tilsier at departementets forslag ikke bør vedtas. Lovfesting av at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement: Departementets forslag til ny 39, nr 2: Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet innen 1. juli året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatt reglement gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Departementet sier bl.a. at meininga med ein slik regel skal vera at kommunestyret skal ha plikt til å vurdera rolla si overfor administrasjonen og kva oppgåver kommunestyet skal ha. Kommunelova slik ho er i dag hindrar ikkje kommunestyret å gjera dette. Departementet meiner likevel at det bør innførast ei slik plikt. Dette vil gjera at kommunestyret får drøfta sitt
tilhøve til administrasjonen og kva saker kommunestyret bør behandla. Utgangspunktet er at kommunestyret har ansvaret for alle saker som kommunen behandler. Derfor må kommunestyret har eit medvite forhold til kva saker og avgjerder det delegerer til administrasjonen og andre organ. Delegasjonsvedtaket må vurderast med eit friskt blikk. Lovutkastet legg likevel ikke opp til noka nærmare regulering av sjølve prosessen. Departementet vil derfor heller ikkje påleggje kommunestyra å vedta eit nytt delegasjonsreglement i den forstand at ein må gjera endringar i det gamle. Dersom ein ønskjer å føre vidare det gamle reglementet uendra, må det vere høve til det. Departementet legg også til grunn at delegasjon til formannskapet, faste utval, ordførar osv bør handsamast i samanheng med delegasjonen til administrasjonssjefen. Med tanke på samanheng og oversikt er det ein fordel av kommunestyret handsamar alle delegasjonar som det ønskjer å gi, samla. Departementet meiner at delegasjonsreglementet bør handsamast tidleg i valgperioden. Dersom fristen blir sett til 1. juli året etter valet, reknar departementet med at kommunen har tilstrekkeleg med tid til å handsame delegasjonsreglementet på ein grundig og god måte. Forslaget som departementet her legger opp til kan synes hensiktsmessig, men er det trolig ikke. Jeg tror det er viktig at politikerne har et godt erfaringsgrunnlag når de skal avgjøre kommunestyrets delegasjonsreglement. Derfor er det sannsynligvis ikke hensiktsmessig at kommunestyret allerede innen slutten av det første vårsemesteret skal debattere og fastsette kommunens delegasjonsreglement. Det er etter mitt syn mer hensiktsmessig at politikerne senere i løpet av perioden evt. debatterer og fastsetter kommunens delegasjonsreglement. Lovfesting av at vedtak i folkevalgte organ som hovedregel bør fattes på grunnlag av politisk innstilling Departementets forslag til ny 39, nr 3: Vedtak i folkevalgte organer treffes på grunnlag av innstilling fra organets leder eller annet folkevalgt organ, slik dette er vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret og fylkestinget kan selv vedta at administrasjonssjefen i stedet skal avgi innstilling. Departementets begrunnelse for å foreslå en slik regel er bl.a. uttalelser i lokaldemokratimeldingen om at mange politikarar opplever å ha svak innverknad i mange saker fordi dei kjem seint inn i sakshandsaminga, gjør at departementet ønsker å vurdere ulike ordninger for innstilling til vedtak i saker som skal opp til behandling i kommunestyret og andre folkevalgte organer. Departementet vil i lovforslaget gi signal om at kommunane som hovudregel bør praktisere ei ordning med politisk innstilling. Lovforslaget legg opp til at innstillinga blir formulert av anten leiaren for organet som skal handsame saka eller av eit folkevalt organ. Eit døme på det første kan vera at ordføraren står for innstillinga i saker som skal handsamast av formannskapet. Eit døme på det siste kan vere at formannskapet eller eit hovudutval står for innstillinga i saker som skal handsamast i kommunestyret. Departementet ønskjer ikkje å pålegge ei ordning med politisk innstilling, og opnar for at også administrasjonssjefen kan få fullmakt til å formulere innstillinga. Sjølv om det blir fastsett reglar om innstillingsrett, får ikkje dette innverknad på utgreiingsplikta til administrasjonssjefen etter K 23 nr 2. Departementet vil også presisere at administrasjonssjefen ikkje i noko høve kan fremme ei eiga innstilling dersom kommunestyret har bestemt noko anna. Ei innstilling er eit forslag
som organet skal votere over. Kommunestyret må altså ta stilling til kven som skal innstille i saker som kommunestyret skal handsame. Departementet ser ikkje behov for å innføre reglar om handheving overfor kommuner som ikkje gjer vedtak om innstillingsrett i tråd med forslaget. Regelen om at vedtak like fullt er gyldige vil gjelde på same måte som dersom det ikkje er laga nytt delegasjonsreglement. Kommuneloven har i dag ingen generell regel om innstillingsrett eller plikt verken for administrasjonssjef, ordfører eller annet politisk organ. Praksis som har utviklet seg over lang tid i kommuner som ikke har særskilte bestemmelser om innstillingsrett, er imidlertid at administrasjonssjefen innstiller som ledd i en saksforberedelse. Tanken bak departementets forslag er god (å trekke politikerne tidligst mulig inn i saksforberedelsen). Det er imidlertid viktig at administrasjonen får mulighet til å gi sitt råd i form av en innstilling på bakgrunn av de fakta-opplysninger som foreligger og den faglige utredning som blir foretatt. En slik politisk nøytral innstilling vil så danne grunnlaget for den åpne politiske diskusjonen i partigruppene og i de politiske organene. Et viktig prinsipp i all offentlig saksbehandling er åpenhet og skille mellom administrasjon og politikk. Dersom departementets forslag skulle bli vedtatt, vil skillet mellom når de faglige tilrådninger stopper og når de politiske vurderingene begynner bli betydelig utvisket. Det kan også stilles spørsmål ved på hvilket grunnlag en ordfører skal avgi sin innstilling på. Skal den utelukkende bygge på administrasjonens framstilling (som er skriftlig og åpen), eller skal den bygge på sonderinger hos andre politiske gruppeledere? Den siste prosessen vil være atskillig mindre åpen for allmennhetens innsyn. Ut fra et grunnfestet prinsipp om offentlighet (åpenhet), bør den politiske diskusjonen om vedtakene foregå i åpne politiske fora basert på faglige råd fra administrasjonen og ikke på grunnlag av en mer eller mindre på forhånd omforent innstilling fra en politisk leder. Departementets forslag vil i så måte passe bedre i de kommuner som har innført parlamentarisme. Her er det forutsatt at det politiske flertallet fremmer sine forslag/ innstillinger. Et annet forhold er at lovforslag om innstillingsrett bør være realistisk og gjennomførbart. Å tenke seg at ordfører eller saksordførere vil ha mulighet til å sette seg inn i alle de sakene som behandles i de ulike politiske organene for så å formulere vedtak i forkant av den politiske diskusjonen, er urealistisk. I hvert fall vil det forsinke prosessen og føre til dyrere og mer ressurskrevende saksbehandling. Staten bør derfor ikke gå inn med nye regler og endre på en velfungerende ordning særlig ikke når kommunene i dag (uten lovregler) har full frihet til å vedta avvikende ordninger om de måtte ønske det. Se forslag til vedtak
Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Råd for funksjonshemmede Eldrerådet 23.11.2010 Tjenesteutvalget 23.11.2010 077/10 Formannskapet 24.11.2010 037/10 Arbeidsmiljøutvalget 01.12.2010 Kommunestyret 09.12.2010 Saksbehandler: Lisa Johannessen Arkiv/arkivsaksnr.: 151 10/2185 Årsbudsjett 2011 og Økonomiplan 2011-2014 Saksopplysninger Rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 og årsbudsjett 2011 legges fram for behandling. Tillegg til utsendt prisliste Renovasjonsgebyr LiBiR økes med 10.8% for husholdning og hytterenovasjon med 9,8% og slamavgiften økes med 9,9%. (Iflg. Vedtak 10/11-2010 fra Libir IKS) Trykte vedlegg - til k-styrets medlemmer Rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 og årsbudsjett 2011 Representantskapets innstilling til gebyrer 2011 LiBiR Link på hjemmesiden: http://www.birkenes.kommune.no/nyheter-fra-birkenes/arsbudsjett-2011---okonomiplan- 2011-2014/ Utrykte vedlegg Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 8 I 18.10.2010 Birkenes menighetsråd v/ leder Roald Rokseth Søknad om støtte til menighetspedagogstilling i Birkenes menighet Innspill til budsjettforhandlingene 2011 Budsjettdokument til representantskapet Konsekvenser for barnehagesektoren i forhold til budsjettforslag for 2011 2 I 20.10.2010 Utdanningsforbundet ved Valstrand skole 6 I 28.10.2010 Kristiansandsregionen brann og redning IKS 10 I 01.11.2010 Styrerne i kommunale og ikke-kommunale barnehager i Birkenes kommune 5 I 03.11.2010 Kirkelig Fellesråd Driftsbudsjett og investeringer Birkenes kirkelige fellesråd 2011 11 I 11.11.2010 LiBiR Representantskapets Innstilling til gebyrer 2011 LiBiR
Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan for 2011-2014 og årsbudsjett 2011 med tilhørende driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2011 og forutsetningene i pkt. 2 6 vedtas. 2. Rådmannen og de som er delegert budsjettmyndighet påser at de budsjetterte beløp til de forskjellige formål strekker til, jf. Kommuneloven 47. Av likviditetshensyn plikter de budsjettansvarlige å fordele utgiftsbelastningen så jevnt som mulig utover i året. 3. Forskudd på skatt for 2011 utskrives med de maksimalsatser som Stortinget bestemmer for både formue og inntekt. Eiendomsskatt på verker, bruk og teleanlegg m.v. utskrives med 7 0/00. 4. Fra 1.1.2011 endres de kommunale gebyrer, leier m.m. som vist i prislisten. 5. Alt innkjøp av edb-utstyr og programvare skal forelegges rådmannen til godkjennelse. 6. I 2010 opptas lån for kr 51 686 mill. kr. hvorav 2 mill kr. gjelder startlån. - av dette er 3 mill. ikke opptatt lån av tidligere vedtatte investeringer. 7. Nåværende barnehagesatser basert på inntekt på inntil 3G, 3G 5G og over 5G vil bli foreslått endret i 2011. Det vil bli fremmet egen sak til politisk behandling vedrørende nye satser, med en videreføring av en sosial profil, med sikte på en endring fra barnehage- og skolestart 2011/2012.