Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad
HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER?
Samarbeid mellom Mental helse, Lura karateklubb, universitetssykehuset i Stavanger i og Sandnes kommune Kurs i kommunikasjon og kroppsbeherskelse
1.Forbedre sosiale samtaleferdigheter 2.Økt kroppsbeherskelse 3.Opplevelse av mestring 4.Redusere stigma/fordommer.
Salutogenese læren om helse. Motsats til patogenese. Død Frisk
Den salutogenetiske orientering fører derimot en til at koncentrere sig om de faktorer der ser du til at fordre bevægelse mod den sunde ende af kontinuet. (Antonovsky 2000) Det Salutogenetiske spørsmål er hva det er som holder folk friske på tross av store påkjenninger?
Sense of Coherence (OAS) består av følgende elementer: Meningsfullhet. Individet føler at livet, eller i hvert fall vesentlige sider ved livet, gir mening og er verdt å investere engasjement og følelser i. Begripelighet vil si at individet klarer å forstå og bedømme virkeligheten fordi de stimuli som kommer fra ens indre og ytre verden er strukturerte, forutsigbare og begripelige. Håndterbarhet ndterbarhet. Individet føler at det er i besittelse av de ressurser som kreves for å møte livets utfordringer og påkjenninger, eller at slike ressurser er å finne i nære omgivelser (Antonovsky 1987 s. 37).
Personer med psykiske lidelser, både moderate og alvorlige psykiske lidelser, begge kjønn fra alderen 18 50 år. (avhengig av fysikk ) Personen må ikke ha fysiske lidelser som kommer i konflikt med denne form for fysisk aktivitet. (hjertelidelser osv.) Personene må være i en stabil fase (dvs. ikke psykotisk) og har selv ønske om å forbedre sine kommunikasjonsferdigheter og sin kroppsbeherskelse.
Sosial ferdighetstrening-samtaleferdigheter:
Karate mot angst (Stavanger Aftenblad) Karatetrening er betre enn eit heilt år på psykiatrisk avdeling, stråler Nille Nilsen Sidan september har ho vore med i eit pilotprosjekt med meistring som tema. Jorunn Erga Steinsland Publisert 01.03.2005 08:14 - Oppdatert 01.03.2005 08:15 Sandnes: Fem personar står på rekke. Dei kvite draktene er pynta med nye, gule belte, som viser at dei har klart krava til den fyrste graden i karate. Dei kvikke rørslene kjem i rask rekkefølgje. Etter eit halvt år med karatetrening har både ungdomane og bestemødrene fått kraft og rutine i rørslene.
Psykiske lidelser vanlig (Kringlen et. al. 2001 og 2006) Lavere selvfølelse enn den øvrige befolkning (Chambon, 1998) Lav tro på egen mestring, medvirkende årsak til psykiske lidelser (Dalgaard, 2007) God selvfølelse og tro på egen mestring er en viktig medvirkende faktor til god helse (Antonovsky, 2000) I møte med psykiatrien mister mange selvrespekt og tro på egen mestring (Austerheim. 1999)
HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER?
Dette er en kvalitativ studie hvor teksten er analysert ved hermeneutisk metode. Det er gjennomført fokusgruppeintervju for å samle kvalitative data som omhandler selvfølelse. En fokusgruppe består av et mindre antall personer som har kunnskap eller erfaring med forskningstemaet, og hvor det gjennomføres gruppediskusjon om tema som forskeren har bestemt (Halkier, 2005).
Utvalg Deltagerne til undersøkelsen ble rekruttert fra navnelister fra fire årskull med gjennomført kurs i sosial ferdighetstrening og karate (til sammen 40 personer). Fra denne listen ble det trukket ut 10 personer. En var flyttet til en annen kant av landet og en ønsket ikke å delta. De resterende 8 personene utgjorde fokusgruppen. Alle hadde psykiske lidelser.
STUDIENS FUNN Meningsinnholdet i intervjuene ble kategorisert i fire hovedtemaer. skam og selvfølelse, mestring, identitet og trygghet
Når man føler skam, skjer dette på grunnlag av en negativ vurdering av hele selvet. Skam er en dyp og grunnleggende selvsentrert affekt. Altså: Jeg skammer meg Det er en av de sterkeste setningene vi kan formulere. Da står hele selvet på spill (Skårderud, 1999, s.131). Fire områder som aktiverte skamfølelsen: 1. Ikke gjennomføre påbegynte oppgaver 2. Lot være å begynne på oppgaver av frykt for å mislykkes 3. Ikke leve opp til andres forventninger 4. Ikke leve opp til egne forventninger
Trygghet Trygghet kan ses på både som en følelse, et behov og et mål. Følelsen av trygghet er en indre opplevelse av velbefinnende og tiltro til både seg selv og verden. Det kjerneanliggende i ønsket om trygghet er behovet for forutsigbarhet, tilhørighet og kontinuitet Trygghet som grunnleggende behov finner en igjen i Maslovs behovspyramide. Når trygghet er et mål, motiverer det mennesker til trygghetssøkende handlinger.
To strategier for å beskytte selvbildet 1. Trygghetssøkende atferd 2. Skjule seg bak en maske Valget stod mellom trygghet og frihet. I friheten lå imidlertid trusselen om skammen, så friheten ble ofte valgt bort. Skamfølelse over tid er skadelig fordi den reduserer selvfølelsen, samtidig som stressnivået og psykiatriske symptomer øker (del Rosario & White, 2006).
Opplevelse av mestring: Du føler deg liksom mer trygg, at du mestrer noe og at du får en god trim. Bare det jeg føler for å gå turer nå og få enda mer trim, samt at du gjør noe som kroppen har godt av. Selvhevdelse: Tidligere var jeg livredd for å si noe til forsamlinger. Sånn som før jeg begynte kunne jeg aldri ha sittet her heller for eksempel, men nå i høst så snakket jeg for Kan vel egentlig si at for ett år siden så var det totalt utelukket for min del, for jeg skulle være usynlig. Nå tør jeg vise at jeg og er her, altså ikke sånn at jeg breier meg ut, men at jeg tar den plassen jeg har rett på.
Identitet: Det jeg har merket etter at jeg begynte med karate er at når de spør hva jeg holder på med så kan jeg i det minste si karate. Jeg trenger ikke legge vekt på ordet utdannelse for når du nevner karate så blir folk automatisk interessert fordi det er noe de ikke vet så mye om. Glemmer da andre spørsmål Trygghet
Hva er det da i treningen som har bidratt til den økte tryggheten?
Trygghet Eller Frihet Trygghet til FRIHET
Karate gjør deg tryggere Anne Kathrine Hallsteinsen begynte med karate i september 2005. Siden har det ballet på seg. Hun har for lengst brunt belte grad to, og sikter mot grad tre i løpet l av våren. -Følelsen av å mestre har hatt veldig stor betydning for meg, forteller hun. Av Guro Waksvik, tekst og fot