Espira Steinsviken. Årsplan 2015-16 STEINSVIKEN SOLKNATTEN

Like dokumenter
ÅRSPLAN 2016/17. Espira Steinsviken STEINSVIKEN SOLKNATTEN

Espira Steinsviken. Årsplan STEINSVIKEN SOLKNATTEN

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Espira Åbol Årsplan

Blåbærskogen barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Virksomhetsplan

Barnehagen mål og satsingsområder.

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage

HALVÅRSPLAN FOR ESPIRA EVJE AVD. SKOGHOLTET HØSTEN 2013

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Årsplan Hvittingfoss barnehage

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

E-post til barnehagen:

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

Espira Åbol Årsplan

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

RAMBJØRA SOLKNATTEN ÅRSPLAN 2016/17. Espira Rambjøra

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan Tufte barnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Espira Rambjøra. Årsplan RAMBJØRA SOLKNATTEN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

ÅRSPLAN 2016/17. Espira Åbol

Vetlandsveien barnehage

Espira Furuholmen. Årsplan FURUHOLMEN SOLKNATTEN

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

E-post til barnehagen:

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Årsplan Klosterskogen barnehage

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan Bakken barnehage

Barnehagens progresjonsplan

Veileder til årsplanmalen

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

O P S A H L. Espira Opsahl Årsplan 2013/14

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Gaustadsnippen Barnehage AS

FLASSABEKKN BARNEHAGE: ÅRSPLAN 2017/2018. Lov om barnehager:

E-post til barnehagen:

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Årsplan 2016/17 Espira Nykirke

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

SOLKNATTEN GRØNNESTØLEN. Espira Grønnestølen. Årsplan

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

ÅRSPLAN. Norlandia Kanonen barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Alna Åpen barnehage - Tveita

Årsplan Båsmo barnehage

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Årsplan for Finsland barnehage. Alle barn opplever å lykkes hver dag

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Årsplan Ervik barnehage

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Transkript:

Espira Steinsviken STEINSVIKEN SOLKNATTEN Årsplan 2015-16

INNHOLD DEL 1 Om oss...3 Kontaktinformasjon...4 Rammebetingelser...4 Barneantall...4 Planleggingsdager...4 Barnehagens pedagogiske innhold...4 Læring...5 Omsorg og mobbing...6 Hovedsatsningsområder...6 Satsningsområde 2015/16 - Lek med fokus på utelek...8 Årshjul - Utelek...9 Tradisjoner...10 Årshjul 2015/16...11 Organisasjonskart og HMS-aktører 2015/16...12 Skolespirene...13 Overgang barnehage-skole...13 Foreldresamarbeid...13 Barnehagens samarbeidspartnere...14 Fagområdene og progresjonsarbeid...14 Dokumentasjon og vurdering...15 Del 1 DEL 2 Generell del Espira...16 INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagen formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsningsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espira barnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform. OM OSS Barnehagen har 4 avdelinger. Antall barn pr avdeling er ca. 14 der barna er under 3 år og opp til 24 barn når barna er over 3 år. Avdelingene kan skifte alderssammensetning for å imøtekomme nye søkere. Vi har 2 avdelinger for barn under 3 år og de holder til i 2. etasje og 2 avdelinger med barn over 3 år som holder til i 1. etasje. Avdelingene arbeider mye på tvers med felles prosjekter. Dette barnehageåret har vi 21 Skolespirer og de vil gå sammen på Trollskogen. Åpningstiden er fra kl. 0700 til 1700. Barnehagen har åpent alle arbeidsdager unntatt julaften og nyttårsaften. Onsdag før påske stenger vi kl. 1200 i tillegg er det stengt 5 planleggingsdager i året. AcadeMedia eier Espira og barnehagen er en del av Espira Gruppen. Espira er en av Norges største private barnehagedrivere med 80 barnehager. Hovedkontoret ligger i Kopervik, med konsernkontor i Oslo. Det er også lokale kontorer i Bergen, Stavanger og Mandal. 2 3

KONTAKTINFO Steinsvikvegen 89, 5251 Søreidgrend Telefon : 55 10 22 22 / 96625764 E-post: styrer@steinsviken.espira.no Web: www.steinsviken.espira.no Facebook: Espira Steinsviken barnehage Org.nr : 996726150 Rammebetingelser Barnehagen drives etter bestemmelser i Lov om barnehager, avtaler med Bergen kommune, Lov om barnevern, Arbeidsmiljøloven og etter kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. De ansattes arbeidsforhold reguleres av tariffavtale mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta. Videre finnes det arbeidsinstruks, vedtekter og etiske retningslinjer spesielt for Espirabarnehagene. Barneantall I barnehageåret 2015/16 vil det gå ca. 70 barn i barnehagen. Planleggingsdager Dette barnehageåret vil vi ha 2 planleggingsdager i høst og 3 til våren. Barnehagen er da stengt for barna, og personalet vil jobbe med fag og planer. Mandag 14. september 2015 Fredag 6. november 2015 Mandag 11. januar 2016 Fredag 5. februar 2016 Fredag 6. mai 2016 BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager gir forpliktende føringer for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen er en forskrift til loven og gir informasjon om hvilket innhold som kan forventes. For Espira Gruppen er det i tillegg utarbeidet en pedagogisk plattform som sier klart hva som skal styre våre handlinger og vår pedagogiske tenkning. Om danning Danning er det som skjer i barnets samspill med omgivelsene og er en kontinuerlig prosess som varer livet ut. Medvirkning i hverdagen er viktig som grunnlag for dannelse. Bare i fellesskap med andre lærer en seg selv å kjenne. Personalet veileder og støtter barna i forhold til å finne balanse mellom sosiale krav og egne behov. Barna skal gjennom omsorg, lek og læring tilegne seg holdninger og verdier som fellesskap, medansvar, respekt for andre, likeverd, solidaritet og tilgivelse. Kriterier som må være på plass for å få dette til; Voksne som er bevisst og har fokus på viktigheten av barns danning Voksne som hjelper barn til å reflektere over egne handlinger og væremåter Om barns medvirkning som pedagogisk metode 3 i Lov om barnehager sier bl.a at: «Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.» Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente. Som voksne må vi la oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for. Barndommen er viktig i seg selv og ikke bare et forstadiet til det voksne liv. Barn er fullverdige mennesker og har rett til å uttale seg om sin hverdag. Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Barnas mening skal tas hensyn til så langt som mulig ut i fra barnets alder og modning. Å arbeide med barns medvirkning handle ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis. Det er barnas møte med de voksne og barnehagens organisering som blir avgjørende for om det blir medvirkning eller ikke. De voksne skal ikke være «påfyllere» av kunnskap, men tilretteleggere for læring og fellesskap. For å forstå barn må man undersøke de pedagogiske miljøene barna befinner seg i. Barnets væremåter er uatskillelig fra de sammenhengende og miljøene de møter. De pedagogiske miljøene er bla. de daglige rutinene barna skal forholde seg til, innholdet i barnehagen, rommenes utforming og personalets organisering. Barna skal få utrykke sine ønsker og behov. De skal oppleve at de har innflytelse på sin egen hverdag. Kriterier som må være på plass for å få dette til; Lyttende voksne Voksne som kan samtale med barn Voksne som kan undre seg sammen med barn Barnas ønsker og handlinger skal komme til uttrykk i planlegging av tema og aktiviteter. Om barns meningsskaping Barn vil hele tiden forsøke å forstå verden rundt seg,- finne meningen i hverdagen. Det er viktig å kunne forstå seg selv og andre. Denne forståelsen er fundamental for å kunne regulere følelser, skape trygghet, orientere seg og forberede seg på det som kan komme til å skje. Barna skal oppleve mening med det som skjer. Barna skal oppleve at de har betydning, er viktige i forhold til andre barn og voksne. Kriterier som må være på plass for å få dette til; Deltakende og lyttende voksne Voksne som hjelper barn til å finne forklaringer Voksne som respekterer barns egne forklaringer Voksne som forbereder barn på hva son skje,- og forklare hvorfor. Læring Barnehageloven; Barnehagen skal gi barn kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Barnehagen skal gi barnet utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter. Vi ønsker at barna skal utvikle ferdigheter for å skaffe seg kunnskap selv. Det viktigste vi kan lære barn i barnehagene er «metoder» for dette. Læring foregår i det daglige samspillet med andre barn og voksne, og er sterkt knyttet til lek og omsorg. Barna skal oppleve at det er positivt å være nysgjerrig, spørrende og undrende. Det å skaffe seg kunnskap og utvikle ferdigheter skal oppleves som viktig her og nå. Kriterier som må være til stede for å få dette til; Voksne som møter barns undring på en utforskende måte. Voksne som lar barns egne spørsmål og interesser styre temaer og læreprosess. Voksne som har et aktivt forhold til barns læreprosesser. Voksne som ser barna som trenger ekstra støtte og inspirasjon for å bli mer spørrende og vitebegjærlig. 4 5

Lek, læring og omsorg i ulike aldersgrupper Barnehagens pedagogiske virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner. Å se omsorg,danning, lek og læring i sammenheng er et særtrekk i den norske barnehagen. Barnehagen skal støtte det enkelte barns utvikling uavhengig av alder, bakgrunn og andre forutsetninger. Espiras verktøy, LekEspira, har tatt hensyn til dette ved å foreslå tilpassede pedagogiske aktiviteter til de ulike aldersgruppene. omsorg og mobbing Omsorg Barn blir til i møtet med sine omgivelser. Det er i det møte at det er viktig at barnet føler seg trygt og sikkert, og dermed får en positiv opplevelse. Det er i dette møte at barnet bygger opp sin identitet og legger grunnlag for kommende læring. Det viktigste element i barnehagedagen er de voksne som barnet møter og deres evne til å skape en relasjon, og dermed giv den beste omsorg for barnet. De ansatte skal se det enkelte barn og møte det med varme og inkluderende holdninger og verdier. Barn som blir tatt på alvor og blir lyttet til utvikler tillit til seg selv og andre og er dermed også i stand til å vise stor forståelse for sin omverden. Vi legger vekt på: At barnet opplever stabile og tilstedeværende voksne som de kan knytte seg til. At barnet blir sett, hørt og tatt på alvor. At barnet opplever at det er en del av et sosialt fellesskap, som inkluderer det. At barnet får lov til å uttrykke seg og være medbestemmende i sin hverdag. Mobbing Det forebyggende arbeidet mot mobbing starter i barnehagen, som er en viktig arena for å forebygge krenkende atferd. Vi arbeider med utviklingen av barnenes sosiale kompetanser, da de er nøkkelen til trivsel i felleskapet i barnehagen. Kommunikasjonen er her utrolig viktig for at samhandlingen med barnets omgivelser skal lykkes. Det er her de voksnes oppgave gjennom relasjonsutvikling at barnene får en følelse av å lykkes og bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barn. Vi arbeider her med barnenes utvikling av: Selvfølelse, det å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv. Empati, å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk. Prososial atferd, å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre. Selvhevdelse, å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre. Selvkontroll, å kunne tilpasse seg ulik situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Hovedsatsingsområder I løpet av hverdagen er vi innom alle fagområdene i Rammeplanen for barnehager, men vi har valgt å ha hovedsatsning på Natur og uteliv, Lek og Vennskap. Natur og Uteliv Vi har valgt å satse på friluftsliv og uteaktiviteter. Alle avdelingene er på tur en gang pr uke og vi er alle ute minst en gang om dagen. Vi anser uteliv og aktiviteter som viktige og naturlige ingredienser i barnas oppvekst. De motoriske og sansemessige utfordringer som barn kan oppleve i naturen er med på å utvikle barna i en positiv retning. Vi ønsker at barna skal tilegne seg en grunnleggende glede og nysgjerrighet ved å være ute og ved å være fysiske aktive. De skal lære å verdsette og respektere naturen og tilegne seg kunnskap om den, og lære å ta vare på den. Samtidig vekker vi og bevarer deres naturlige utforskertrang og utvikler deres kreative evner gjennom allsidig lek. Med utgangspunkt i årstidene undersøker vi dyr og planteliv som vi finner på våre turer i naturen. 1-3 åringene skal få motoriske utfordringer i sanseopplevelser og erfaringer med å ferdes i ukjent terreng. De skal få mestringsfølelse, gode opplevelser og bli kjent med og føle seg trygge med uteområdet og omgivelsene. 6 7

Årshjul - Utelek De skal begynne å utvikle forståelse og respekt for naturen. 4 6 åringene skal få innsyn i hvordan naturen er bygget opp. Vi skal se på årstidene og bruke naturen som læringsarena for å få kunnskap og erfaring om naturens kretsløp, bla. Gjennom arbeid med kjøkkenhage, kompost og matlaging i det fri. Førskolebarna har som mål og bestige de syv fjell i løpet av deres siste år i barnehagen, barna vil få erfaring med å gå lengre turer og bruke seg selv i naturen. Vi vil gjennom dialog og forskjellige aktiviteter jobbe mye med respekt for og bevaring av naturen og dens ressurser. Vi vil sammen med barna opparbeide en positiv holdning til naturen. Generelt for all uteaktivitet er at de voksne skal legge til rette for ulike aktiviteter og se hvert enkelt barns forutsetninger. Vi er så heldige å få bruke et skogsområde på Grimstad som vi har begynt å kalle «Oveskogen» oppkalt etter grunneier. Her vil vi ha faste steder som vi vil bruke hele året hvor vi vil bygge opp en naturlekeplass, sette opp lavvo og utforske dyr og planteliv. Vennskap En vennerelasjon hos barn rommer både glede over å være sammen, glede over fellesskapsfølelse, opplevelse av å skape mening sammen og felles humor. Vi vil legge til rette for at barna finner hverandre og utvikler vennskap på samme avdeling, på tvers av alder og kjønn og på turer i naturen. Leken I et lekefellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Barns læring og sosiale kompetanse skapes gjennom lek med hverandre. Ved «å late som» går barna inn i sin egen forestillingsverden og tar andres perspektiv gjennom å leke ulike roller. Lek innebærer også utforskning og bearbeiding av inntrykk. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet har tilknytning til hverandre. Barna skal oppleve at de får mulighet for variert lek i samspill med andre barn og voksne. Kriterier som må være på plass for å få dette til; Tid til lek i løpet av dagen. Fysisk tilrettelegging både ute og inne. Voksne som inspirerer barna til lek. Voksne som respekterer barns initiativ og ønsket om å få leke. Voksne som har kunnskap om lek. Voksne som er aktivt deltagende i barnas lek. SATSNINGSOMRÅDE 2015/16 - LEK MED FOKUS PÅ UTELEK Rammeplanen: «Lek er den grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom.» Vi har lek som et av våre hovedsatsningsområder og dette barnehageåret vil vi ha fokus på uteleken. Rammeplanens krav begrenser seg ikke til aktiviteter inne. Vi ønsker at barna skal få et planlagt og målrettet tilbud også når de er ute. De voksnes deltakelse i lek ute, vil være en forutsetning for å få dette til. At hele barnehagen har et fokus på dette, betyr i praksis at de voksne inspirerer hverandre, og deler ideer og erfaringer. Barna skal oppleve at det er gode muligheter for variert lek også ute. De skal få utvikle gode lekeferdigheter når de oppholder seg ute. Kriterier som må være på plass for å få dette til; Voksne som er aktive deltagende i barnas utelek. Voksne som inspirerer barna til lek ute. Fysisk tilrettelegging for lek ute. Voksne som følger opp barns ønske og initiativ til lek ute. Voksne som har kunnskap om lek ute. BEVEGELSESLEK OG REGELLEK KREATIV LEK KONSTRUK- SJONSLEK Sanselek SPRÅKLEK OG SANGLEK ROLLELEK 8 9

Tradisjoner Fellessamlinger i slutten av hver måned hvor vi feirer de som har hatt bursdag Høstfest FN- dagen Tenning av juletre ute Lucia Nissefest/Nissemarsj Julebord for barna Fastelaven/karneval Den nasjonale barnehagedagen Espira dagen Påskefrokost Samenes dag 17.mai markering Sommerfest hvor vi samler inn penger til felles prosjekt med SOS- barnebyer om å bygge en ny barnehage i Zimbabwe. I tillegg har vi Kveldsmat for fjorårets førskolebarn på høsten Bakedag før jul med besteforeldre Idrettsdag for alle i barnehagen, Espira lekene og fjellturer for førskolebarna Overnattingstur for førskolebarna Årshjul 2015/16 VENNSKAP LEK INNE OG UTE NATUR OG UTELIV 10 11

Organisasjonskart og hms-aktører 2015/16 Foreldrerådsleder: Ingvild Kirkevik SU: Ingvild Kirkevik Toril Refsnes Sølvi Espevik Benedicte Knudsen IA-kontakt: Ruth Weløy Myksvoll BHT: PBL Avd. Trollskogen Ped.leder: Jesper Fejerskov Ansatte: Alexander Dymbe Hild Hårvik Agnethe Sagstad Avd. Alveslottet Ped.leder: Randi Røed Ansatte: Marjaana Ståhl Sølvi Espevik Stefan Strand Region sjef: Therese Dahn Daglig leder: Kristin Hagesæter Avd. Huldrebekken Ped.leder: Hilde Helset Ansatte: Linda Carpentier Anne Grete Sletten Ardiana Oestreich I tillegg til god daglig kontakt skal foreldre ha følgende informasjon: Årsplan Årshjul Månedsplan / Ukeplan Ukebrev hver uke eller rapporter på Spireportalen Beredskapsgruppe: Kristin Hagesæter Sølvi Espevik Jesper Fejerskov Agnethe Sagstad Tillitsvalgt Brannvernsleder: Sølvi Espevik Verneombud: Jesper Fejerskov Avd. Tussetua Ped.leder: Benedicte Knudsen Ansatte: Live Breen Astrid Noreide Skolespirene Følgende pedagogiske tema vil bli gitt til førskolebarna: Språk Oppmerksomhet for lyd Stavelses deling Rime på egenhånd Skriveretning Fortellerferdigheter Førmatematikk Tall. Antall og mengde Former Preposisjoner Skoleforberedende aktiviteter: Skrive navnet sitt Blyantgrep Selvstendighetstrening i garderobe, toalett, måltid mm. Barna får «Bestemme selv kort» på våren. Motta og følge beskjeder Vente på tur Trafikkopplæring Krysse vei Øve på hvor det er trygt i trafikken Snakke om trafikanter Overgang barnehage skole Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. (Rammeplan kap. 5,1) Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1.klasse. Dette gjøres gjennom; Skolebesøk Overføringsmøter Barna skal ha et godt grunnlag for læring Kriterier Vi har fokus på at barnet får god språklig stimulering Vi legger til rette for at barna mestrer kommunikasjon og samhandling med andre. Vi legger til rette for at barna får god erfaring med praktisk matematikk. Vi gir barna fysiske utfordringer Vi gir barna finmotoriske utfordringer Vi lærer barnet empati og sosial kompetanse Vi lærer barnet å bli selvstendig Vi hjelper barnet til å se verdien av egne handlinger i forhold til fellesskapet. Foreldresamarbeid Informasjon til foreldre Informasjon til foreldre vil skje på ulike måter som Spireportalen, skriftlig info, e-post, sms, oppslag og ikke minst gjennom daglig kontakt og kommunikasjon. De ansatte har et sterkt fokus på både å formidle hva det enkelte barn har gjort på, og hvordan det har hatt det i barnehagen. Foreldresamtaler Barnehagen har utarbeidet en felles disposisjon for foreldresamtaler. Dette gjør at vi arbeider aktivt for å kvalitetssikre disse samtalene. Det er viktig at foreldrene opplever foreldresamtalene som nyttige. Alle nye foreldre vil få tilbud om en oppstarts samtale i løpet av 3 uker etter oppstart. Vi vil tilby to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret, det er pedagogene som har samtalene. Foreldrenes arbeidsutvalg FAU I Espira Steinsviken barnehage består FAU av minst en representant fra hver avdeling. Foresatte kan selv ta initiativ til møter, og bestemme selv om personalet skal inviteres til å delta. FAU skal i samsvar med Lov om barnehager, velge to representanter til barnehagens samarbeidsutvalg SU. 12 13

Samarbeidsutvalget SU Styrer kaller inn til SU møter hvor det sitter to representanter fra foresatte og to fra personalet. Styrer har møte og uttalerett, og har ansvar for innkalling til møtene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende og kontaktskapende organ. Utvalget har rett til å uttale seg om saker som er av betydning for barnehagens innhold. Utvalget skal blant annet fastsette og godkjenne barnehagens årsplan og se til at innholdet er i samsvar med Lov om barnehager. Foreldremøter Vi vil ha et felles foreldremøte om høsten og avdelingsvis på nyåret. Barnehagens samarbeidspartnere Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamilier er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. Barnevernet, PP-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap 5) Samarbeidspartnere: Barnevernstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste(ppt) Ressursteam Nærliggende skoler/barnehager Helsestasjon Utdanningsinstitusjoner; HIB,videregående skoler, NLA Henvendelser om enkelt barn til barnehagens samarbeidsinstanser skjer alltid i samråd med foreldrene. Ved behov kan foreldre selv kontakte de forskjellige samarbeidspartene. Fagområdene og progresjonsarbeid Barna skal få utforske skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2.ledd) Barnehagen skal tilby aktiviteter som er tilpasset barnas alder, modenhet og individuell utvikling og som bidrar til progresjon for barna. Barna skal føle mestring og glede over utfordringer og erfaringer som barnehagen kan tilby. Vi ønsker å gi barna nye erfaringer og opplevelser fra år til år, slik at barna får en så spennende og innholdsrik barnehagehverdag som mulig. Barna skal derfor oppleve at hvert barnehageår innebærer nye opplevelser og erfaringer, samtidig som noe gjentar seg. Espira har utviklet Lekespira som er et pedagogisk verktøy som er utviklet for å synliggjøre arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Ved hjelp av spirer som illustrerer hvert enkelt fagområde forsøker vi å gjøre dette arbeidet mer levende. Les mer om Lekespira i del 2. Espira Steinsviken har i tillegg utviklet en egen progresjonsplan for hvert enkelt fagområde, som inneholder ulike aktiviteter tilpasset hver alder. Progresjonsplanen skal være et veiledende dokument for personalet når de skal tilpasse og videreutvikle planer, prosjekter og aktiviteter for barnegruppene. Arbeidet med progresjonsplanene skal danne grunnlag for vurdering, som igjen hjelper oss å sette nye mål og kriterier for arbeidet med barna. DOKUMENTASJON OG VURdERING Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foresatte, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplanen kap.4.2) Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er en faglig utfordring. Det er viktig å ta bilder av barna i aktivitet, samle på barns tegninger og lage utstillinger. Det er også viktig å sette barnets erfaring og læring i sentrum, samt å la dem utvikle sin evne til å se, delta og bidra i denne prosessen. Dokumentasjon skal være et arbeidsredskap overfor foreldre, barn, personalet og personer utenifra. Dokumentasjon blir et verktøy for: Å se hvordan barnet lærer Å se barnets initiativ, tanker og innspill og ta disse på alvor. Å planlegge temaarbeid sammen med barna Å evaluere egen pedagogisk praksis Å vise lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen. Kvalitet i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en del av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Vi skal også evaluere planene vi har og målene vi har satt oss, hva som har fungert og hva som kunne vært gjort annerledes. Ut fra dette setter vi oss nye mål og velger eventuelt nye metoder. Evaluering skjer på: Avdelingsmøter Pedagogiske ledermøter Planleggingsdager Foreldremøter 14 15

Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Espira vil gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagen skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek, læring og glede. For å oppnå dette, kreves det høy kompetanse, god planlegging og kontinuerlig dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnehagen. Espira har utviklet et eget, helhetlig, pedagogisk konsept, LekEspira, som ivaretar dette, bl.a. gjennom gode verktøy, rutiner, standarder og kompetansehevingstiltak i tråd med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. For å sikre at vi er på riktig vei har Espira omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet. Espira består pr. 1.1.2015 av 78 barnehager i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest- Agder, Vestfold og Østfold. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig VÅR FILOSOFI OG VÅRT BARNESYN Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverdenen. Barna i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vår filosofi og vårt barnesyn er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espirabarnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evne til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode danningsprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I lek og allsidig aktivitet er barn i stadig bevegelse. Slik opplever de mestring og erfarer glede ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. PEDAGOGISKE VERKTØY Espira mener nøkkelen til kvalitet i barnehagen er ansatte med kompetanse og verktøy til å jobbe godt med å omsette Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til god praksis. Espira har utviklet en egen samling pedagogiske verktøy til barnehagene våre. De pedagogiske verktøyene består bl.a. av: Kunnskapsområder og fagkort De sju fagområdene fra Rammeplanen illustreres i Espira ved hjelp av sju «spirer». Vi kaller de sju spirene for kunnskapsområder. Espira arbeider aktivt med kompetanseheving innenfor kunnskapsområdene. Espira har også fått utviklet egne fagkort til alle kunnskapsområdene. Fagkortene er et viktig verktøy i arbeidet med omsetting av rammeplanens føringer til god praksis i den enkelte barnehage. Veiledningshefter Espira har alderstilpassede satsinger for de eldste barna, Skolespirene, og for de yngste barna, Småspirene. Vi har bl.a utviklet egne veiledningshefter for arbeidet med de yngste barna og for arbeidet med de eldste barna. Veiledningsheftene bygger på rammeplanen, samt nyere forskningsbasert kunnskap, og er bl.a. ment å inspirere til aktiv refleksjon rundt eget arbeid for den enkelte ansatte. Skolespirene Gjennom meningsfulle aktiviteter skal Skolespirene få et fantastisk siste år i barnehagen. De skal få de beste forutsetningene for livslang læring og oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. Arbeidet med SkolEspira skal være kunnskaps- og forskningsbasert. I Skolespira jobber vi prosjektbasert med hele rammeplanen, inkludert de sju kunnskapsområdene. Småspirene Espira skal drive barnehager med høy kvalitet. Da er det viktig at vi gir barn og foreldre et barnehagetilbud som er godt tilpasset alle aldersgrupper. Med Espiras filosofi og barnesyn som solid grunnmur skal våre ansatte gi de yngste barna i barnehagen en hverdag som er fylt av trygghet og omsorg, men også lek, læring og utforskning. Småbarnstiden er en viktig epoke i menneskets liv. Dette tar vi i Espira på alvor. I løpet av de tre første leveårene tilegner barn seg kunnskaper og ferdigheter i et tempo som overgår det meste som skjer senere i livet. Våre ansatte skal gjennom kunnskap om barns utvikling og refleksjon over egen praksis, sørge for å gi de yngste barna et pedagogisk tilbud som stimulerer det enkelte barns utvikling på best mulig måte. For å øke bevisstheten og sensitiviteten når det gjelder arbeidet med de yngste barna i barnehagen har vi valgt å gi denne satsingen navnet Småspirene. Standarder Espira har utviklet enkelte standarder for å sikre best mulig praksis på utvalgte områder i alle våre barnehager. Standardene omhandler rutinesituasjoner som ankomst/avskjed, samt for mer spesielle situasjoner som å ta i mot nye barn/ bytte avdeling. I tillegg er det laget en egen standard for rammene rundt arbeidet med de eldste barna, Skolespirene. Spireportalen Gjennom det digitale verktøyet Spireportalen har Espira en digital plattform for planlegging og dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten, samt for allsidig kommunikasjon med foreldre. Foreldre kan bl.a. få tilgang til bilder og «gullkorn» fra eget barns barnehageliv i Spireportalen. Spireportalen er tilgjengelig på ulike enheter, bl.a. med egen mobil-app. Vi har svært høyt fokus på personvern i denne forbindelse. 16 17

SPIRENE/KUNNSKAPSOMRÅDENE Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For å sikre et variert og allsidig pedagogisk tilbud inneholder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring i barnehagen. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. I Espira blir fagområdene illustrert ved hjelp av sju spirer/ kunnskapsområder: Språklabben, Tumleplassen, Skattekista, Samfunnspira, Miljøspira, Filosofus og Tallbingen. Språklabben Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. Tumleplassen Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. Skattekista Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. Samfunnspira Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente. Ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst. Miljøspira Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. Barna får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. Filosofus De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. Tallbingen Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv. PROGRESJON Espiras barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon innenfor de ulike kunnskapsområdene. Barnehagene planlegger, dokumenterer og vurderer dette arbeidet på ulike måter. ESPIRA AKADEMIET For å sikre god kompetanseutvikling hos våre ansatte har Espira etablert sitt eget opplæringstilbud for alle ansatte Espira Akademiet. Kursene i Espira Akademiet er svært varierte. Det tilbys kurs innenfor hovedkategoriene: Pedagogisk kompetanseutvikling Lederutvikling 18 19

ESPIRA STEINSVIKEN Steinsvikvegen 89, 5251 Søreidgrend Telefon: 55 10 22 22 Epost: styrer@steinsviken.espira.no www.steinsviken.espira.no