Underernæring-et problem for hemodialysepasienter?



Like dokumenter
Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Ernæringssvikt hos gamle

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Ernæringsmessige behov hos eldre

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Utvikling av nyresvikt

Opplevde stressorer hos pasienter i hemodialyse. Nyresykepleierstudent Aud Torsøy Tveite

Dialysekateter og Kolonisering

Makro- og mikronæringsstoffer ved akutt nyresvikt

INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Bachelor i sykepleie Kronisk nyresvikt og ernæring

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD

FORSIDEARK. Del 1. Del 2 TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Fylles ut av kandidaten:

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Diabetes nefropati, del 2

Underernæring og sykdom hos eldre

Ernæring til den palliative pasienten

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Sammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge

Ernæringsscreening NRS-2002

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Hva er en tiltakspakke?

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Preventivt perspektiv for oppstart av kronisk hemodialyse ved bruk av High Cut-off teknologi for pasienter med myelomnyre.

KØH Vennesla/Iveland kommune

Ernæringsstatus, fall og brudd

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Underernæring - METODERAPPORT

Kost ved kronisk nyresykdom dialysebehandling

MMA/PA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017

Fagdag i kreftklinikken

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars]

RASKERE TILHELING AV TRYKKSÅR

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring

To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Å veie eller ikke veie?

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Litteraturliste. Kull 6

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke»

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

En ny hverdag etter nyre pankreastransplantasjon?

Screening for ernæringssvikt

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2012

Pasientsikkerhetskampanjen

"MUST" Spørsmål og Svar

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Estimering av GFR ved bruk av Kreatinin og cystatin C. Bioingeniørkongressen 1 3. juni 2016

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Fra nasjonalt kvalitetsregister til kvalitetsutvikling ved avdelingen

Normalt forhold til mat

Transkript:

Underernæring-et problem for hemodialysepasienter? Presentasjon ut fra faglig artikkel skrevet ifm videreutdanning - nyre våren 2008 Irene Knapstad-dialysavd Voss Sykehus Mona Pedersen-dialyseavd NLSH-Bodø

LITTERATURSØK (SØKEORD: CHRONIC RENAL FAILURE, HAEMODIALYSIS, MALNUTRITION) ERFARINGSBASERT KUNNSKAP INNHENTET OPPLYSNINGER FRA ULIKE DIALYSESENTRE

30 50 % AV PASIENTER SOM STARTER I HEMODIALYSE ER UNDERERNÆRTE, DERAV ER 10% ALVORLIG UNDERERNÆRT. PEM STARTER VED GFR 28 35

Def. en tilstand av lengre varighet hvor inntak av energi og / eller essensielle næringsstoffer ikke motsvarer behovet.

KALORITAP PR. DIALYSE CA 400 KCL, ANBEFALT INNTAK 35 KCL/KG/DØGN PROTEINTAP CA 7 G PR DØGN, ANBEFALT INNTAK 1,2 G PROTEIN/KG/DØGN

KALORI-INNTAK 22,8 KCL/KG/DØGN PROTEIN-INNTAK 1,0 G/KG/DØGN

I TILLEGG TIL UREMIEN TAPER DISSE PASIENTENE ENERGI, PROTEIN OG VITAMINER SOM DIREKTE FØLGE AV DIALYSEBEHANDLINGEN

LANGE REISER / IMMOBILITET INFLAMMATORISK PROSESS HYPPIGE INNLEGGELSER I SYKEHUS UNDERDIALYSE MED ØKT KVALME

Def på feilernæring. feilernæring er en tilstand hvor mangel eller overskudd av energi, protein og andre næringsstoffer forårsaker målbare negative virkninger på vev/kroppsform. KALIUM OG FOSFATREDUSERT KOST REDUSERT SALTINNTAK

NEDSATT IMMUNFORSVAR IMOBIL/TRØTT OG SLAPP ØKT FARE FOR TROMBOSER NEDSATT TARMFUNKSJON ANEMI NEDADGÅENDE S-ALBUMIN NEDSATT SÅRHELING

HVORDAN KAN NYRESYKEPLEIERE AVDEKKE OG FOREBYGGE UNDERERNÆRING HOS PASIENTER I HEMODIALYSE?

INNHENTE DATA OM ENDRING I VEKT, MATLYST OG KVALME I PREDIALYTISK FASE. KOSTREGISTRERING BMI INDIKATOR FOR MUSKELMASSE, FETTDEPOT OG PROTEIN MÅLE MIDTARMSMUSKEL HUDFOLDTYKKELSE OVER TRICEPS HUDFOLD BLODPRØVER (KREAT. KARB. ALBUMIN, PREALBUMIN, TRANSFERRIN) PROTEIN CATABOLIC RATE (PCR)

VEILEDNING OG TILRETTELEGGING INDIVIDUELL OPPFØLGING, PRIMÆRSYKEPLEIE HYGIENISKE PRINSIPPER TILFREDSTILLENDE DIALYSEDOSE

SKAL ALLE HA RESTRIKSJONER? PROTEIN/ENERGITILSKUDD ENERGITETTE MÅLTIDER SONDEMAT IV ERNÆRING FOREBYGGE OBSTIPASJON DIALYSEVÆSKE MED GLUCOSE

STUDIER VISER AT PASIENTER SOM FIKK ERNÆRINGSTERAPI KOM SEG RASKERE OG FIKK FORTERE TILBAKE MATLYST ENN PASIENTER SOM IKKE FIKK TILSKUDD. LAVILLE M, FOUQUE D. NUTRITIONAL ASPECTS IN HEMODIALYSIS. 2000

UNDERERNÆRING HOS 30 50% AV PASIENTENE SOM STARTER I HD ERNÆRINGSOPPFØLGING PREDIALYTISK? PRIMÆRSYKEPLEIE OPPFØLGINGSPLAN MED SJEKKLISTE OG DOKUMENTASJON

1. Elia M et al. European Journal of Clinical Nutrition 2000; 54, Suppl 3 s 92 103 2. Fouque D, Guebre-Egziabher F. An update on nutrition in chronic kidney disease. Int Urol Nephrol, 2007 3. Daugirdas J. Blake P. m. fl. Handbook of dialysis. Lippincott Williams & Wilkins. 2007. 4. Laville M, Fouque D. Nutritional aspects in hemodialysis. Kidney Int Suppl. 2000. 5. Toigo G, Apricio M, m. fl. Expert working group report on nutrition in adult patients with renal insufficiency, part 1 and 2. Clin Nutr. 2000. 6. Makoff R. Vitamin replacement therapy in renal failure patients. Miner Electrolyte Metab 1999. 7. Landsforeningen for nyresyke pasienter, Variert kosthold ved uremi, dialyse og nyretransplantasjon, 1 opplag Grafisk produksjon Lunde Marketing A/S 1987 8. Thomas Nikola, Renal Nursing. Bailliere Tindall 2006 9. Eidemark I og Bro S. Dialyse. 2 utg. Aka print A/S 2005 10. Herselman M, Moosa MR m fl. Protein-energy malnutrition as a risk factor for increased morbidity in long-term hemodialysis patients 2000 11. National Kidney Foundation K/DOQI Guidelines 2000 12. Slettebø Åshild; Sykepleie og etikk. 3 opplag. Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 13. Christensen L.S./ Huus Jensen, Pedagogikk og pasientutdanning. Akribe forlag 2003 14. Yasuda et al. Prevalence of Constipation in Continuous Ambulatory Peritoneal Dialysis Patients and Comparison With Hemodialysis Patients, 2002 15. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt-en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget)

58 årig kvinne med dialysekrevende nyresvikt siden 2002. Høsten 08-langvarig antibiotikabeh pga infeksjon. Frem til des 08 var hun likevel oppegående og kjørte selv til dialysebehandlingen. Des 08 hjerneblødning med hø. sidig utfall Jan 09 sepsis ukjent fokus. Febr 09 overflyttes sykehjem Hadde i tiden som fulgte ikke forventet fremgang med blant annet sår som ikke ville gro. Mars-09 Ernæringsscreening. Score 5 Kostregistrering Albumin 28-24-22 Det ble lagt ned ernæringssonde og pas fikk tilskudd av renilon i tillegg til nutrison consentrated + anbefalt prot rik kost.

Albumin 26 28 33-36 fjernet sonden i slutten av april. Sårene grodde Våknet mer til, fikk energi og livslyst igjen Begynte å ta kommandoen igjen