2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er ikke befart. Registreringer under omhandler derfor kun øverste etasje av trapperom. Det ble satt ut en rekke gipsplomber 1. juli, resultatet etter to måneder kommenteres under. På andre befaringen ble også deler av pussen fjernet for å se på underliggende puss og betong. 1. Det ble registrert skråsprekker på øvre deler av vegg mot nordøst, bilde nr 1. 2. Det ble registrert vertikale sikksakk riss på vegg mot sørøst, bilde nr 2 og 3. 3. Det ble registrert mindre skråriss ved alle dører (3 stk). Den ene døren hadde i tillegg oppsprekking rundt innfesting av dørkarmen, bilde nr 4 og 5. 4. Det ble registrert riss og sprekker i trapp og i forkant repos i øverste etasje, bilde nr 6. Det ble satt ut fire gipsplomber på vegg omtalt i pkt 1 og to plomber på vegg omtalt i pkt 2. Ingen av plombene hadde antydning til riss etter 2 måneder, bilde nr 7. Dette indikerer at det ikke er pågående bevegelse i konstruksjonen. Det ble satt ut to gipsplomber ved siden av dør, en i dørkarm, en på front trapperepos og en på topp trapperepos. Alle plombene unntatt plombe på topp repos hadde antydning til opprissing, bilde nr 8. Plombene har høyst sannsynlig risset opp på grunn av at bruk av dørene og trapp fører til mindre rystelser i konstruksjonene. Deler med løs pus på vegg mot nordøst ble fjernet på befaring nummer 2. Det ble da oppdaget en støpeskjøt ca 0,5m under himlingen, bilde nr 9. Rett over støpeskjøt ble det observert en skrå gjennomgående sprekk i betongveggen. I området hvor puss ble fjernet, ble det observert bruk av tre forskjellige pusstyper. Det er brukt gips, og to ulike typer mørtel (grå og hvit), trolig sementbasert med ulik styrke. Sprekkene følger stedvis overgang mellom ulike pusstyper. Det er ikke observert sprekker i trapperomsvegger i øvrige etasjer. Øvrige etasjer har trapp med terrasso. Denne har i enkelte repos riss. Dette er gamle svinnriss og er normale på trapper av denne typen og har ingen sammenheng med øvrige skader. Nord Figur 1 Kart over Bjerregaards gate 29. Trapperommets beliggenhet er markert med en firkant. 120921/eh 21. september 2010 Side 2 av 5
3. Vurderinger og anbefaling av tiltak Vurderinger På bakgrunn av at sprekker kun er observert i øverste etasje, er det lite trolig at disse skadene er setningsskader. Hadde det vært setningsskader og pågående bevegelse, ville det vært skråriss på hele veggens høyde. Sikksakk riss er typisk mønster ved skader pga. rystelser, og det kan antas at sprekkene har oppstått i fm. sprengings- og spuntingsarbeider på nabotomta. Den horisontale støpeskjøten som ble observert tyder på at den øverste halvmeteren er en påstøp. Denne kan være noe mer ustabil enn øvrige deler av veggkonstruksjonen og er dermed mer utsatt for rystelser. Skråsprekken kan derfor ha oppstått pga. mangelfull armering eller lignende. Siden det er registrert flere typer puss, tyder det på at det har vært gjort reparasjoner her tidligere. Det har da blitt reparert med gips og puss med ulik type fasthet. Det er ikke unormalt at det sprekker opp i overgangen mellom mørtel med ulik styrke. Det antas at de gipsplomber som har risset opp, har fått riss pga av bruk av dører og trafikk i trapper. Siden plomber over de største skadene ikke har riss, mener vi at det ikke er pågående bevegelser i konstruksjonen. Riss og skader i trapp antas å være normale svinnriss i kombinasjon med påkjenninger fra rystelser. Det vurderes til at sprekker ikke påvirker trappens konstruktive funksjon. Anbefalning av tiltak Vegger: Det anbefales å fjerne all puss, for å kunne bygge opp igjen et helt homogent pussjikt. Når puss er fjernet, bør det gjøres nærmere undersøkelser av tilstanden på veggen. Når all puss er borte kan man lettere få oversikt over det totale skadebildet, spesielt med tanke på skråsprekken i påstøpen. Tiltak i fm reparasjon av sprekker for å unngå at pussen sprekker opp igjen, bestemmes etter at det totale skadebildet er fastlagt. Mulig tiltak kan være: o Ekstra pussarmering over sprekker for å sikre at puss ikke sprekker opp. o Injisering av sprekkene. Full ompussing og maling av øverste etasje. Trapp (betongtrapp øverste etasje): o Banke ned løs betong i forkant av repos og trappenese. o Skjære opp langs sprekker og fjerne løs betong i trappetrinn. o Fylle igjen sprekker med reparasjonsmørtel. o Male hele trappen 120921/eh 21. september 2010 Side 3 av 5
Bilde 1 Skråsprekker, vegg mot nordøst (pkt 1) Bilde 2 Vertikale sikksakk sprekker, vegg mot sørøst (pkt 2) Bilde 4 Riss ved dør (med gipsplombe) Bilde 3: Nærbilde av sikksakk sprekk i bilde 3. Bilde 5 Oppsprekking rundt innfesting dørkarm. Bilde 6 Sprekk i trapp. 120921/eh 21. september 2010 Side 4 av 5
Bilde 7 Gipsplombe på vegg mot nordøst uten riss. Bilde 8 Gipsplombe ved dør med antydning til riss. Bilde 9 Parti på vegg mot nordøst hvor puss ble fjernet. Bildet viser horisontal støpeskjøt. Bilde 10 Bilde fra parti i bilde 9, viser bruk av gips (øverst) og to ulike typer mørtel (to nederste). Bilde 11 Gjennomgående sprekk i påstøp, rett over støpeskjøt. Bilde 12 Sprekk ca 10 mm, under sikksakk sprekk. 120921/eh 21. september 2010 Side 5 av 5