RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

Transkript

1 4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva de vil registrere her. Eksempel: Bilde 3T - Tilleggsopplysninger _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER Bildekode: 3T Kommune: 1001 Byggnr: Kilde privat vannforsyning: Kloakk : 1 Rensing privat kloakk: Status: 1 På/tilbygg: 0 Antall bad : 4 Antall WC : 4 Antall heiser : Antall røkløp : 1 Antall etasjer : 3 Alt. areal bygg : Renovasjon : 1 Brenseltank, nedgravd år : PF1=Hjelp PF3=Retur PF6=Oppd PF10=H-linje PF12=Forr 04:13 Bildekode 3T Legg inn bygningsnr. og evt. løpenr. Registrer de opplysninger som det er ønskelig å registrere. Antall etasjer refererer seg til 4-1 i Teknisk forskrift til plan og bygningsloven av 22. Januar 1997 nr. 33. I feltet alternativt areal bygg registreres totalt alternativt areal for bygget. Alternativt areal registreres pr. etg. på 3B-bildet, men dette arealet trenger ikke å være det samme arealet som registreres i 3T-bildet. Oppdater - F6 4.7 Arealmåling Norsk Standard (NS 3940, 2. utgave juni 1986) danner grunnlaget for arealberegning av bygninger i GAB. Det er likevel noen avvik mellom arealberegning til GAB og slik arealberegningen fremgår av standarden. Dette vil fremgå av den påfølgende gjennomgang av de definisjoner og måleregler som vi benytter i GAB. (NS.5 betyr henvisning til side 5 i standarden.) Måleverdig areal (NS.5) En (bygnings)del er etter NS3940 måleverdig når den oppfyller følgende tre krav:

2 Den har fri høyde over gulv på minst 1.9 m i en bredde på minst 0.6 m. Del med skråtak regnes som måleverdi til 0.6 m utenfor høyde på 1.9 m eller til begrensende vegg eller annen bygningsdel. Fri høyde er høyde til underkant av himling eller underkant av konstruksjoner som hanebjelker o.l. Den er tilgjengelig via dør, trapp, permanent eller nedfellbar stige. Den har gulv. Dog er trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter og konstruksjoner måleverdig selv om de ikke har gulv. I tillegg presieres at uferdige rom skal regnes med i utnyttelsen, selv om de mangler adkomst og gulv ikke er lagt. Åpent areal (OPA), carport o.l., er ikke måleverdig areal og tas ikke med i bruksarealet. Det er likevel ikke noe i veien for at også bygg som faller utenfor kravene om måleverdighet, eks. carporter, tankanlegg, mv., kan registreres i GAB dersom kommunen ønsker det. Det er da viktig at areal som måles ikke registreres under bruksareal, men blir registrert i feltet alternativt areal etasje (bilde 3B) eller i feltet alternativt areal bygg (bilde 3T). Bruksareal (NS.10) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i GAB. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til GAB gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS3940. En etasjes bruksareal deles kun i 'bruksareal til bolig' og 'bruksareal til annet' dersom begge formål finnes. Summen av disse to arealene utgjør en etasjes bruksareal. I GAB skilles heller ikke mellom hoveddel og tilleggsdel verken for boligbygg eller næringsbygg (NS pkt 3). Areal i GAB oppgis i hele m Definisjon av etasjetyper Som hovedregel tildeles etasjer gjennomgående for hvert plan i hele bygget. Unntak kan gjøres for større bygg/boligblokker i skrånende terreng med hovedinnganger til forskjellige plan i bygget, se i vedleggene pkt Kjellerplan (K): Et plan der underkant dekke eller himling er høyst 0,75 m over planert terreng gjennomsnittsnivå rundt bygningen

3 Underetasje (U): Et plan der underkant dekke eller himling er høyere enn 0,75 m, men høyst 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå. Hovedetasje (H - ikke E som på tegning): Et plan der underkant dekke er høyere enn 1,5 m over planert terrengs gjennonsnittsnivå rundt bygningen., og der den frie bredden i høyde 1,9 m må minst være 1,9 m. Loft (L): Et tilgjengelig rom over øverste alminnelige etasje som ikke oppfyller kravene til alminnelig etasje. Fri høyde må være større eller lik 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. Loftsarealet måles til 0,6 m utenfor høyde på minst 1,9 m. Gjennomsnittlig terrenghøyde: Gjennomsnittlig terrenghøyde kan bestemmes ut fra fasadetegningene ved å måle hvert hushjørne slik figuren viser. Nedsjaktning for utvendig kjellertrapp, lysgrav o.l. skal ikke tas med i beregningen. Plan med høydeforskjell regnes som ett plan når høydeforskjellen er mindre eller lik 1,2 m. Når høydeforskjeller er større enn dette, bestemmes etasjebetegnelsen for hvert plan. For plan med åpen eller skrå himling blir høydeforskjellen til gjennomsnittlig terrenghøyde bestemt i forhold til en tenkt himling 2,1 m over ferdig gulv. Innskutt mellometasje (mezzaninetasje): Regnes som egen etasje og skal kodes i forhold til terrenghøyden som en vanlig etasje

4 4.9 Bolignummerering Her registreres bolignummer på 5 posisjoner. De 3 første betegner boligens etasje og de 2 siste betegner boligens nummer innen etasjen. Med boligens etasje menes adkomsten til boligen. L01 Nummereringen skal starte fra venstre og følge klokka mot høyre. Utgangspunkt for hva som er venstreside vil være front/hovedinngang i bygget eller begynnelsen av gang/korridorer i større bygninger "Mangler" det boliger på den ene eller flere sider av en korridor skal likevel klokkeprinsippet følges. I eneboliger og våningshus (bygn.type ) registreres hovedbolig i etg. H01 H03 H02 H01 U01 H0102 H0103 H0104 H0105 H0102 H0103 H0104 H0105 K01 K02 H0101 H0106 H0101 H0106 Inngang 1 Inngang 2 Dersom en bolig utgår og hull i bolignummereringa oppstår, godtas slikt hull. Påfølgende bolignummer endres ikke. Dersom det oppstår ny bolig for eksempel ved deling av eksisterende bolig, må påfølgende bolignummer forskyves slik at rekkefølgen i bolignumrene beholdes korrekt. Dersom for eksempel bolignummer H0102 deles, får de nye boligene bolignummer H0102 og H0103 mens bolignummer H0103 endres til H0104 osv Eksempler på arealmåling av hus En hensiktsmessig rutine i arbeidet vil være: 1. Er arealet måleverdig? 2. Dersom arealet er måleverdig - hvilken etasjetype er det? 3. Hvor stort er bruksarealet?

5 Arealmåling av enebolig (Bygningstype 111, 151 el. 159) Bestem først betegnelser på alle etasjer (plan) i bygget. Se definisjon av etasjetyper pkt Ta mål innenfor etasjens omsluttende vegger og beregn hele arealet uten fratrekk. Dette gjør du for alle etasjene og fører resultatet på B1-skjemaet og seinere i tilsvarende felter i 3B-skjermbildet. Også for enebolig skal boligen spesifiseres i pkt. 13 på B1-skjemaet. Bolignummer blir "H0101" fordi boligens hovedetasje normalt er 1. etasje. Bruksareal til bolig blir under pkt. 13 det totale arealet summert for alle etasjene i eneboligen Arealmåling av enebolig med hybelleilighet (Bygningstype 112, 151 el. 159) Bestem først betegnelser på alle etasjer (plan) i bygget. Se definisjon av etasjetyper pkt Beregn arealet for de etasjer som hovedboligen har alene. Ta mål innenfor etasjens omsluttende vegger og beregn hele arealet uten fratrekk. Før resultatet på B1-skjemaet. For den/de etasjene som rommer areal som tilhører begge boligene, beregnes først arealet for hele etasjen. Dette fører du i pkt. 12 på B1 - skjema. Deretter beregnes arealet som tilhører hver av boligene i denne etasjen. Ta mål innenfor veggene som omslutter boligen. Vegg mellom boligene blir således ikke regnet med. Som oftest er hybelleiligheten begrenset til en etasje. Arealet som ble målt innenfor leilighetens omsluttende vegger, føres på samme linje på pkt. 13 på skjemaet som boligens bolignummer. Ofte vil boligens bolignummer være "U0101" siden den ligger i underetasjen. Hovedboligen vil som oftest ha areal på flere plan. Summer nå alt areal som tilhører den på alle plan, innenfor boligens omsluttende vegger. Før dette arealet opp på samme linje som hovedboligens bolignummer under pkt. 13 på skjemaet. Ofte vil hovedboligens bolignummer være "H0101" siden den har sin hovedetasje i etasje H Arealmåling av horisontaldelte tomannsboliger (Bygningstype 122, 151 el. 159) Bestem først betegnelser på alle etasjer (plan) i bygget. Se definisjon av etasjetyper pkt Horisontaldelte tomannsboliger har som regel to etasjer med en bolig i hver etasje. Beregn først arealet på hver etasje. Resultatet føres under pkt. 12 på skjemaet. Ta mål innenfor etasjens omsluttende vegger og beregn arealet uten fratrekk. Deretter beregnes du arealet som tilhører hver av boligene. Ta mål innenfor boligens omsluttende vegger. Arealet føres arealet under pkt. 13 på B1-skjemaet. Dersom boligene har areal til felles oppgang, skal dette arealet ikke tas med i boligarealet under punkt

6 Siden boligene ligger på hvert sitt plan, gis de hvert sitt bolignummer slik: den ene "H0101" og den andre "H0201"