Helen Fielding BRIDGET JONES

Helen Fielding BRIDGET JONES

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Om forfatteren: Helen Fielding er kjent for millioner av lesere verden over for bøkene Bridget Jones dagbok og Bridget Jones: På randen. Bøkene er også filmatisert med Renée Zellweger i hovedrollen. Bridget Jones: Mad about the Boy er hennes femte roman. Fielding har to barn og bor vekselsvis i London og Los Angeles.

Det er gitt tillatelse til å gjengi tekster fra følgende sanger: Pricetag, words and music by Lukasz Gottwald, Claude Kelly, Bobby Ray Simmons & Jessica Cornish copyright 2011 Songs Of Universal, Inc/Ham Squad Music, universal/mca Music Limited, All Rights Reserved, International Copyright Secured, used by permission of Music Sales Limited; copyright 2011 reproduced by permission of Sony/ATV Music Publishing (UK) Ltd, London W1F 9LD; copyright 2011 Warner-Tamberlane Publishing Corp, (BMI) and Studio Beast Music (BMI) all rights on behalf of itself and Studio Beast Music administered by Warner Tamerlane Publishing Corp; Published by Kasz Money Publishing and Prescription Songs LLC, administered by Kobalt Music Publishing Limited; and Play The Game, words and music by Freddie Mercury 1980, Reproduced by permission of Queen Music Ltd/ EMI Music Publishing Ltd, London W1F 9LD. Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no Originalens tittel: Bridget Jones Mad about The Boy Copyright Helen Fielding 2013 Norsk utgave 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2013 ISBN 978-82-03-21969-6

Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Til Dash og Romy

PROLOG Torsdag 18. april 2013 14.30. Talitha ringte nettopp og snakket med den typiske «la-oss-være-diskré-men-vilt-overdramatiske»-stemmen sin. «Vennen min, jeg ville bare at du skulle vite at jeg fyller seksti den tjuefjerde mai. Jeg vil ikke SI at det er sekstiårsdagen min, selvfølgelig. Og hold det for deg selv, for jeg kommer ikke til å be alle. Jeg vil bare at du skal sette av dagen.» Jeg fikk panikk. «Æh. Så flott!» utbrøt jeg, ikke spesielt overbevisende. «Bridget. Du får bare ikke lov til ikke å komme.» «Men det er bare det at» «At hva da?» «Det er trettiårsdagen til Roxster.» Stillhet i den andre enden av telefonen. «Jeg mener, vi er sikkert ikke sammen lenger da, men

hvis vi er det, kommer det til å» «Jeg har nettopp skrevet uten barn på invitasjonen.» «Men da er han jo tretti år gammel!» sa jeg indignert. «Jeg bare erter deg, vennen min. Selvfølgelig skal du ta med toyboyen din. Jeg skal fikse et hoppeslott. Hjelp! Er på lufta igjen. Måleggepågladideghadet!» Prøvde å slå på TV for å se om Talitha virkelig, som så ofte før, hadde ringt meg i en pause i et direktesendt TVprogram. Trykket febrilsk på knappene som en apekatt med mobiltelefon. Hvorfor trenger man tre fjernkontroller med nitti knapper for å få slått på en TV nå for tiden? Hvorfor? Antar de er konstruert av tretten år gamle teknonerder som konkurrerer seg imellom på skitne gutterom og lar alle andre i hele verden tro de er de eneste som ikke forstår hva knappene er til og derved påfører psykologisk skade i massivt, globalt omfang. Slengte kontrollene irritert på sofa hvorpå TV på uforklarlig vis våknet til liv og viste en ulastelig antrukket og sminket Talitha med det ene benet sexy i kors over det andre mens hun intervjuet den mørkhårete Liverpool-spilleren som har et problem med sinnemestring og biting. Det så ut som om han hadde lyst til å bite Talitha også, skjønt av helt andre grunner enn på fotballbanen. OK. Ingen grunn til panikk skal bare veie pluss og minus vedr. Roxster/Talitha-problematikk på sindig og moden måte: PLUSS VED Å TA MED ROXSTER PÅ FESTEN * Det vil være fryktelig å la Talitha i stikken. Hun har vært venninnen min helt siden Sit Up Britain, da hun

var en ufattelig glamorøs nyhetsoppleser og jeg en ufattelig inkompetent reporter. * Det vil være gøy å ta med Roxster, og dessuten bra for selvtilfredsheten, fordi tretti/seksti-årstematikken vil sette en stopper for all nedlatende medlidenhet med single kvinner «av en viss alder», som om de sitter permanent i klisteret med singelheten sin, mens single menn på samme alder blir snappet opp før de rekker å undertegne skilsmissepapirene. Og Roxsters flotte figur og ferskenhud vil på sett og vis oppheve aldringsprosessens virkelighet på en selv. MINUS VED Å TA MED ROXSTER PÅ FESTEN * Roxster er sin egen herre og vil utvilsomt ha seg frabedt å bli behandlet som et slags komisk innslag eller aldringshemmende verktøy. * Roxster vil kanskje miste sansen for meg ved å være omgitt av gamle mennesker i et sekstiårslag og komme med en eller annen fullstendig unødvendig kommentar om hvor gammel jeg er, selv om jeg selvfølgelig er MYE yngre enn Talitha. Og for å si det rett ut nekter jeg å tro hvor gammel jeg faktisk er. Som Oscar Wilde sa: Trettifem er den perfekte alderen for en kvinne, i den grad at mange kvinner bestemmer seg for å late som om de er det resten av livet. * Roxster kommer sikkert til å ha sin egen fest med bare unge, hvor de skal grille på balkongen og høre på 70-talls diskomusikk med ironisk retro-distanse, og