Jeg og Earl og jenta som dør

Transkript

1

2 Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy

3 Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist i et tysk vandrerhjem. Jeg og Earl og jenta som dør er debutromanen hans. Den har fått strålende kritikker, er foreløpig solgt til ti land og filmen kommer på kino til høsten.

4 Om boken: Besettelse, offervilje og Rock n roll. Greg har bestemt seg for å gå gjennom livet uten venner eller uvenner. Det går fint helt til moren hans tvinger ham til å være sammen med en jente fordi hun har fått kreft og trenger en oppmuntring. Greg tar noe uvillig på seg oppgaven. Som han selv sier: «Jeg lærte INGENTING av at Rachel hadde kreft.» Så feil kan man faktisk ta. En hjertevarm fortelling om en rar gutt, hans enda rarere venn og en jente som er dødssyk.

5 2015 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst & Bilde as 2015 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no

6 Kan jeg være ærlig med dere et lite øyeblikk? Dette er sannheten. Da jeg begynte å skrive denne boka, prøvde jeg å åpne med setningen «Det var de beste av tider, det var de verste av tider.» Jeg trodde virkelig at jeg kunne åpne boka på denne måten. Jeg bare tenkte at det var en klassisk åpningssetning. Men så greide jeg ikke å finne ut hvordan jeg skulle fortsette. Jeg satt og stirret på pc-en i en time, og jeg måtte ta meg sammen for ikke å få panikk. I ren desperasjon prøvde jeg å tulle litt med tegnsetting og kursivering, for eksempel sånn: Det var de av tider? var de verste av tider?!! Jeg aner ikke engang hva det skal bety. Hvem ville i det hele tatt komme på å gjøre noe sånt? Bare en som har sopp i hodet. Sopp som spiser opp hjernen. Og det har sannsynligvis jeg. Poenget er: Jeg aner ikke hva det er jeg holder på med. Og grunnen til det er at jeg ikke er forfatter. Jeg er filmskaper. Så nå spør dere sikkert dere selv: 1. Hvorfor skriver fyren en bok istedenfor å lage en film? 2. Har det noe med de hjernesopp-greiene å gjøre?

7 1. Jeg skriver en bok istedenfor å lage en film fordi jeg har lagt filmkarrieren på hylla for godt. Nærmere bestemt sluttet jeg etter å ha laget Tidenes Dårligste Film. Vanligvis er målet å trekke seg tilbake eller enda bedre: å dø etter å ha laget noe som er så bra som mulig, men jeg gjorde det motsatte. En kort oppsummering av karrieren min ville sett sånn ut: I. Mange dårlige filmer II. En middelmådig film III. Noen ok filmer IV. En anstendig film V. To tre gode filmer VI. Et knippe temmelig gode filmer VII. Tidenes dårligste film. Hvor dårlig var den filmen? Den tok livet av noen dårlig var den. Den forårsaket faktisk et dødsfall. Vent og se. 2. La oss si at det ville ha forklart en hel del hvis hjernen min ble spist av sopp. Men i så fall måtte den soppen ha spist av hjernen min så lenge jeg har levd, omtrent. På dette tidspunktet er det mulig at soppen har blitt lei og dratt sin vei eller dødd av unde rernæring eller noe. Det er én ting til jeg vil si før vi tar fatt på denne fullstendig latterlige boka. Dere har kanskje allerede skjønt at den handler om en jente som hadde kreft. Da tenker dere kanskje: «Dødsfett!

8 Dette blir sikkert en klok og innsiktsfull historie om kjærlighet og død, og om å bli voksen. Den kommer sikkert til å få meg til å gråte omtrent hele tiden. Jeg er så forventningsfull!» Hvis dette er en presis gjengivelse av tankene deres, burde dere mose denne boka i en søppelkvern og stikke av. For greia er:. Faktisk skjønte jeg av livet etter alt som skjedde. Jeg uttrykker meg kanskje ikke helt bra. Poenget mitt er at denne boka inneholder null Viktig Livsvisdom eller Lite-kjentesannheter-om-kjærlighet, eller sentimentale, tåredryppende Øye blikk-da-vi-skjønte-at-vi-hadde-lagt-barndommen-bak-ossfor-godt eller whatever. Og i motsetning til de fleste andre bøker om jenter som får kreft, har den definitivt ingen søtladne, paradoksale avsnitt bestående av bare én setning, som det er meningen at man skal synes er dype fordi de står i kursiv. Skjønner dere hva jeg snakker om? Jeg snakker om setninger av denne typen:. Til å spy av. Glem det. For meg har ting på ingen måte blitt mer meningsfulle fordi jeg ble kjent med Rachel før hun døde. De har snarere blitt meningsfulle. Okei? Da kan vi begynne. (Det slo meg plutselig at dere kanskje ikke skjønte hva jeg mente med. Det er filmterminologi. Nærmere bestemt er

9 det fransk og betyr «Denne filmen er slutt, og det er bra, for sannsynligvis gjorde den deg bare kjempeforvirret, siden den er laget av franskmenn».) på ordentlig denne gangen.

10 HVORDAN DET ER MULIG Å EKSISTERE PÅ ET STED SOM SUGER SÅ JÆVLIG For å forstå alt som skjedde, må dere gå ut fra den forutsetningen at high school suger. Godtar dere det premisset? Selvfølgelig gjør dere det. Det er en allment akseptert sannhet at high school suger. Det er faktisk på high school vi først stifter bekjentskap med livets grunnleggende eksistensielle spørsmål: Hvordan er det mulig å eksistere på et sted som suger så jævlig? Vanligvis suger middle school enda jævligere, men middle school er så patetisk at jeg ikke engang får meg til å skrive om det, så la oss bare konsentrere oss om high school. Okei. La meg presentere meg: Greg S. Gaines, sytten år. I den perioden som beskrives i denne boka, gikk jeg sisteåret på Benson High School, i en sjarmerende del av indre Pittsburgh, Pennsylvania. Og før vi gjør noe annet, er det nødvendig å se litt nærmere på Benson og på hvilken måte akkurat denne skolen suger. Altså: Benson ligger på grensen mellom Squirrel Hill, som er en velstående bydel, og Homeland, som ikke er det, og skolen trekker til seg omtrent like mange elever fra begge bydelene. På tv er det som regel de rike elevene som tar kontroll på en high