INNLEDNING 4 HYPOTESENE: 5 HYPOTESENE SKAL NÅ BLI UTPRØVD: 5

1

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Problemstilling: Hvorfor er det forskjellige mønstre på hver side av pannekaka? 3 INNLEDNING 4 HYPOTESENE: 5 HYPOTESENE SKAL NÅ BLI UTPRØVD: 5 Hypotese 1: Kanskje røra har noe å si for mønsteret? 6 Hypotese 2: Kanskje varmen har noe å si for mønsteret? 11 Hypotese 3: Stekepanna har noe å si for mønsteret? 13 Hypotese 4: Har stekeplata noe å si for mønsteret? 14 Hypotese 5: Kanskje smøret i røra har noe å si for mønsteret? 16 Hypotese 6: Har det noe å si om du ikke har smør i panna når du starter? 18 Mer forsøk på hypotese 3: Hva skjer hvis vi har smør i halvparten av panna når vi steker 21 Mer forsøk på hypotese 3: Blir det likt mønster på de to sidene dersom vi også tar smør i panna når vi snur pannekaka og steker side 2? 22 Hypotese 7: Mønsteret blir forskjellig fordi at når du starter å steke pannekaka så er det bløt røre med luftbobler, og når du steker side to så steker du en stivnet kake? 24 Hypotese 8: Når du steker side 1 så varmes røra opp slik at alle luftboblene inni røra sprekker. Derfor er det veldig få bobler på side 2 da alle nesten er ødelagt. 28 Hypotese 9: Bobler i pannekakerøra blir stive oppå, når du snur plata blir ikke boblehullene stekt på samme måte som resten. 31 HOVEDKONKLUSJON 33 LITTERATURLISTE 34 VEDLEGG 34 2

Problemstilling: Hvorfor er det forskjellige mønstre på hver side av pannekaka? Side 1 Side 2 3

Innledning Martin sto en dag og hjalp mammaen sin med å steke pannekaker. Da oppdaget han at pannekakene fikk forskjellig mønster på de to sidene. Siden hele familien skulle ha pannekaker fikk han skikkelig mange pannekaker han kunne studere. Han oppdaget da at alle pannekakene fikk et slags boblemønster på side 1 og et slags stripemønster på side 2. Siden vi skulle ha Nysgjerrigper på skolen tenkte han at dette ville passe perfekt å forske på. Vi er 3 jenter og 7 gutter fra klasse 6a, 6b og 6c som forsker på pannekaker. Vi heter Anita, Etzaz, Ida, Jonas, Martin, Manuel, Michael, Mimoza, Misim og Sander. Vi begynte å forske 16. Mars og var ferdige med oppgaven 28. april 2005. Alle i 6. klasse hadde levert spørsmål de lurte på i spørsmålskassa. Onsdag 16. mars ble 7 problemstillinger valgt ut. Så hadde vi møte i mediateket hvor alle hjalp hverandre med å finne hypoteser til disse oppgavene. Etter det møtet har vi i pannekakegruppa jobbet og forsket hele dagen på skolen i 3 uker. 4

Hypotesene: Dette er de trosvarene vi i 6. klasse tror er grunnene til at pannekakene får forskjellige mønster: 1. Kanskje røra har noe å si for mønsteret? 2. Kanskje varmen har noe å si for mønsteret? 3. Kanskje stekepanna har noe å si for mønsteret 4. Stekeplata har noe å si for mønsteret 5. Kanskje smøret i røra har noe å si for mønsteret? 6. Har det noe å si om du ikke har smør i panna når du starter? 7. Mønsteret blir forskjellig fordi at når du starter å steke pannekaka så er det bløt røre med luftbobler, og når du steker side to så steker du en stivnet kake. 8. Når du steker side 1 så varmes røra opp slik at alle luftboblene inni røra sprekker. Derfor er det veldig få bobler på side 2 da alle nesten er ødelagt. 9. Bobler i pannekakerøra blir stive oppå, når du snur pannekakeplata blir ikke boblehullene stekt på samme måte som resten. Hypotesene skal nå bli utprøvd: 5

Hypotese 1: Kanskje røra har noe å si for mønsteret? Vi må lage flere typer røre og se om det gir noen forskjell. Vi må steke minst 3 pannekaker fra hver røre og se på forskjellen. Mye egg og lite smør røre 1 Mye egg og mye smør. Røre 2 Lite egg og lite smør Røre 3 Lite egg og mye smør Røre 4 Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: pannekake 1 pannekake 4 pannekake 7 pannekake 10 pannekake 2 pannekake 5 pannekake 8 pannekake 11 pannekake 3 pannekake 6 pannekake 9 pannekake 12 olje i røra Røre 5 hard melange Røre 6 myk melange Røre 7 Røre uten smør Røre 8 Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Pannekake Dette skal vi gjøre: Vi skal lage 8 forskjellige rører for å teste om det har noe med hva slags røre man bruker og for å se hvilke rører vi burde bruke i de neste forsøkene. Alle forsøk skal være så like som mulig. Vi skal ta tiden med stoppeklokke så det blir likt. Alle pannekakene skal ha lik varme når vi steker. Utstyr: Vi trenger stoppeklokke, 8 forskjellige pannekakerører, ovn og 8 stekepanner. Røre 1 3 egg 3,5 dl melk ca. 2 dl hvetemel ½ ts salt 12 g hard melange Røre 2 3 egg 3,5 dl melk ca 2 dl hvetemel ½ ts salt 200 g hard melange Røre 3 ½ egg 3,5 dl melk ca 2 dl hvetemel ½ ts salt 12 g hard melange Røre 4 ½ egg 3,5 dl melk ca 2 dl hvetemel ½ ts salt 12 g smør Røre 5 1 egg 3,5 dl melk ca 2 dl hvetemel ½ salt 12 g olje Røre 6 Røre 7 Røre 8 1 egg 3,5 dl melk ca 2 dl hvetemel ½ ts salt 12 g hard melange 1 egg 3,5 dl melk ca 2 dl hvetemel ½ ts salt 12 g myk melange 2 egg 3,5 dl melk ca 2 dl hvetemel ½ ts salt ikke smør 6

Vi oppdaget at dette skjedde: Hypotese 1: Kanskje røra har noe å si for mønsteret Dette forsøket gjorde vi på Heimkunnskapen. Vi delte på å lage de 8 forskjellige rørene. Noen var alene og noen jobbet 2 og 2. Etter at vi var ferdige med å lage rørene stilte vi alle bollene med røre opp på et bord og skrev navnelapper på dem. Når alle rørene sto ved siden av hverandre oppdaget vi at røre 2 og 4 som har 100 g smør i seg hadde stivnet og at disse to rørene er mye tykkere enn de andre rørene. Oppskrift 1 og 2 er mye mørkere enn de andre rørene. Oppskrift 1 og 2 er de eneste som har 3 egg i røra. Røre 2 og 4 er akkurat som grøt når man rører i de. Hvis vi bikker på bollene til 2 og 4 så sitter røra fast på kantene. Vi bruker en dessertskje full med flytende melange og stoppeklokker for å kontrollere steketiden. Vi steker hver pannekake i 30 sekunder på hver side, vi bruker jernpanne på keramisk topp. Vi starter med en prøvepannekake for å sjekke om 30 sekunder er passe tid. Vi fant ut at det var nok litt for lite så vi gjorde det om til 40 sekunder. I dette forsøket skal vi steke 24 pannekaker: Røre 1 BESKRIVELSE AV RØRA: Denne røra hadde mye egg og lite smør. Den var lett å snu og lett og fordele utover i panna. Alle de tre pannekakene så slik ut: SIDE 1:I midten av pannekaka er det en stor brun flekk. Litt lenger utover går det et mønster med masse bobler. Enkelte steder langs kantene er nesten ikke stekt p.g.a. store bobler. Rundt kanten er det en brun og sprø stekeskorpe. SIDE 2: Masse brune felt. Hele pannekaka er full av bitte små hull rett igjennom. Mønstrene ligner på masse små prikker som sitter tett sammen. 7

Røre 2 Denne røra hadde mye egg og mye smør og var vanskelig å fordele utover panna siden den samlet seg på midten. Alle de tre test pannekakene så slik ut: SIDE 1: Disse pannekakene ble veldig rynkede og ikke rund. Det blir noen store boblemønster. Pannekakene blir veldig ujevn og får brune kanter. SIDE 2:Pannekakene har mørkebrune streker og brune felt. Det kommer noen små hull i gjennom kaka. Røre 3 Denne røra hadde veldig lite egg og veldig lite smør. Den var lett å jobbe med. Alle de tre test pannekakene så slik ut: SIDE 1: Boblemønsteret på side 1 er ikke så store. Jevn farge og noen store hull tvers igjennom på kantene. SIDE 2: På denne siden er strekemønstre mest langs kanten. I midten er det noen små prikker med brunt mønster. Røre 4 Denne røra hadde veldig lite egg og lite smør, den var veldig vanskelig å ha i og å snu. SIDE 1: Disse pannekakene ble ganske skrukkete og veldig svidd i kantene. Det ble store bobler på denne siden. Pannekaka er lysest i midten med masse brune felter litt lenger ut. SIDE 2: Disse sidene hadde hull igjennom og noen flate felt som har mønster mørkest i kantene og svinger rundt alle de største boblene. Røre 5 I denne røra er det litt olje og lite egg. Den er tykk og ikke så god å få utover i panna. Grei å snu. SIDE 1: Disse pannekakene er lysebrun med masse mørke strekmønster og veldig rynket rundt bolemønsteret.. Veldig ujevn i formen. Mønstrene er mest synlige i kantene. Det er nesten ingen hull på denne pannekaka. SIDE 2: på denne siden er det masse strekmønster. Noen få store bobler i kantene. De mørkeste strekmønstrene er i kantene. 8

Røre 6 I denne røra var det lite egg og litt hard melange. Den samlet seg på midten og var vanskelig å snu. SIDE 1:Disse pannekakene har flere sprukne bobler. Veldig ujevn i formen og vi får noen store hull i pannekaka. De er veldig rynkede med mye oppover og nedover mønster. Pannekakene er noen steder kjempe tykk andre steder kjempe tynn. SIDE 2: veldig lys deig rundt de små brune flekkene. Røre 7 Den var lys, hadde få egg, den var tynn, lite margarin, 3,5 dl lettmelk. Røra var grei å få utover i panna, men den var litt vanskelig å snu. SIDE 1: Disse pannekakene er fulle av luftbobler som ikke er sprukne, de største boblene er i kantene. Mønsteret er store bobler som er veldig lyse i midten og brune rundt bobla. SIDE 2: masse små brune prikker som sammen blir til felt. Mønstrene ligner på masse sammensatte prikker. Pannekaka går litt oppover der det er mønstre. Røre 8 En lys røre. Ganske gul. passe tykk ikke noe fett, 3,5 del melk. Røra er lett og få utover i panna. Side 1 Disse pannekakene ble helt jevnt brun. Kaka blir ganske stiv. Side 2: En glatt og litt hard plate. Mønsteret blir mange små brune ringer rundt hullene fra side 1 9

Vi har funnet ut: En pannekakerøre blir best med ca 2 egg, normal mengde mel, passe med melk og passe med smør. Tar du for mye egg og smør blir røra seig og vanskelig å få utover i panna. Når røra ligger i bollen skal den ikke være for tykk og heller ikke for tynn. Den skal ikke renne for fort ut av øsa når du heller røra i panna. Når røra kommer i panna skal den glir lett utover og ikke legge seg i klumper. Konklusjon: Alle pannekakene får boblemønster på side en. På side to blir det litt mer småprikker som blir til brune stripemønster på litt større felt. Røra har bare noe å si for hvor tydelig boblemønsteret og feltmønsteret skal synes. I tillegg har røra noe å si for hvor pen fasong pannekaka får og hvor tykk den blir.. 10

Hypotese 2: Kanskje varmen har noe å si for mønsteret? Vi må finne ut: Blir det forskjell på mønsteret på pannekakene når vi steker på lav varme og når vi steker på høy varme? Hvordan blir mønsteret på de to sidene? Blir det forskjell på de to sidene med høy og lav varme. Blir det boblemønster på forsiden og striper på baksiden uansett varme? I dette forsøket velger vi ut tre røre typer for å være sikker på at ikke vi har gått glipp av noe i forsøk 1. I tillegg tester vi ut steking i tre typer stekepanner siden vi har det med stekepanner i hypotese 3 Røra Jernpanne Teflonpanne Titanpanne Hvordan ser den ut: Hvordan ser den ut: Hvordan ser den ut: med olje pannekake 1 Varme 2 pannekake 2 Varme 4 pannekake 3 Varme 6 pannekake 4 Varme 2 pannekake 5 Varme 4 pannekake 6 Varme 6 pannekake 7 Varme 2 pannekake 8 Varme 4 pannekake 9 Varme 6 Mye egg og mye smør pannekake 10 Varme 2 pannekake 11 Varme 4 pannekake 12 Varme 6 med hard melange pannekake 19 Varme 2 pannekake 20 Varme 4 pannekake 21 Varme 6 pannekake 13 Varme 2 pannekake 14 Varme 4 pannekake 15 Varme 6 pannekake 22 Varme 2 pannekake 23 Varme 4 pannekake 24 Varme 6 pannekake 16 Varme 2 pannekake 17 Varme 4 pannekake 18 Varme 6 pannekake 25 Varme 2 pannekake 26 Varme 4 pannekake 27 Varme 6 Dette forsøket gjør vi på heimkunnskapen. Der har vi 4 stekeovner og mange stekepanner. Vi har laget nummerlapper i papir til alle pannekakene så vi ikke skal gå surr i hvem som er hvem. Vi tar fortsatt tiden så det ikke skal være forskjell. Dette finner vi ut: Når vi steker pannekaken på den svakeste varmen så tar det veldig lang tid. Pannekene blir ikke brune og de blir bare til en slags hvit stivnet deig. De pannekakene som blir stekt på varme 4 blir som normalt. De får vanlig mønster og ser helt vanlige ut. Boblemønster på side 1 og feltmønster på side 2 11

De pannekakene vi steker på sterk varme blir skikkelig brente. De får veldig tydelig mønster men blir helt uspiselige. Men, det er samme mønster som på de andre, bare svart. Konklusjon: Varmen har noe å si for mønsteret. Dersom vi ikke har mye varme på, blir ikke pannekaka stekt. Har vi for mye varme på blir pannekaka brent. Når du skal steke pannekaker må du ha det over middels varmt. På en stekeplate som har varme fra 1 12 er 9 perfekt. Ellers er mønstret det samme på alle pannekakene. En slags bobler på side 1 og en slags stripefelt mønster på side 2 Side 1 Side 2 12

Hypotese 3: Stekepanna har noe å si for mønsteret? Dette skal vi gjøre? Vi skal her steke minst 9 pannekaker. Vi må sjekke om det er noe forskjell i mønsteret etter å ha stekt i forskjellige stekepanner. Vi brukte denne oppskriften: 4 egg 5 dl melk 3 dl hvetemel ½ ts salt 100 g smør 1-2 ss sukker Vi stekte pannekaker i tre forskjellige panner: en jernpanneen en teflonpanne og en titanpanne. Vi oppdaget at dette skjedde Vi oppdager at Teflon panna ikke står like støtt som jernpanna. Dette kan gjøre at det blir ujevn varme når vi steker pannekaka. På Internett 1, sto det at en tung jernpanne er best egnet. Den tåler høy temperatur, holder godt på varmen og gir derfor en jevn stekeskorpe. Jernstekepanne krever mye smør eller så henger deigen seg fast og vi får ikke snudd pannekaka. Teflonpanner har dårlig varmeledningsevne, mens titanpanna er mye bedre egnet til steking og bruning. Konklusjon: Vi har funnet ut at det ikke har noe å si hva slags panne man bruker hvis man bruker smør. Når man har brukt smør blir det veldig likt mønster i de tre stekepannene. Alle kakene fikk boblemønster på side 1 og feltmønster på side 2. MEN, dropper man smør blir det forskjellig mønster??? og man får ikke snudd pannekaka i jernpanna. 1 http://www.matprat.no/bulletlistarticle.aspx?artid=8546&mnu1=&mnu2=5037 13

Hypotese 4: Har stekeplata noe å si for mønsteret? Dette skal vi gjøre? Her skal vi steke på keramisktopp på heimkunnskapen og på vanlig stekeplate utenfor klasserommet. En vanlig stekeplate virker slik at det under plata er en støpejernsplate. Den blir varmet opp av glødetråder. Når støpejernet er gjennomvarm kan du begynne å koke mat. På en keramisk ovn er det glødetrådenes varme som stiger rett opp. Du ser glødetrådene og varmen fra dem stiger raskt opp gjennom den tynne glassplata 2. I dette forsøket steker vi pannekaker fra samme røre nede på heimkunnskapen og utenfor klasserommet. På heimkunnskapen har vi bare stekeplater som er keramisktopp. Utenfor klasserommet har vi vanlige stekeplater. I dag brukte vi bare jernpanne siden vi ikke hadde funnet noen forskjell i går på jernpanne, teflonpanne og titanpanne. En gruppe står og steker nede og noen står og steker oppe. 2 http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/2183499.html 14

Vi oppdaget at dette skjedde: Når alle har stekt sine pannekaker setter vi dem foran oss og sjekker likheter og forskjeller. Det vi ser er mønsteret på pannekaka ligger i samme spiral som varme-elementet i plata. Men fortsatt er det boblemønster på side 1 og stripemønster på side 2. I tillegg fikk vi prøvd brannalarmen. Vi klarte å utløse brannalarmen 2 ganger i dag. Hele skolen løp ut to ganger i dag fordi vi stekte pannekaker!!!! På de vanlige pannekakene fra den vanlige ovnen kan vi ikke se noen striper. Pannekakene har tydelig boblemønster på side 1 og bittesmåbrikkemønster som til sammen blir felt på side 2. Konklusjon Vi kan ikke se at det er noen forskjell på vanlig stekeplate og keramisktopp når det gjelder boblemønster og feltmønster. Den eneste forskjellen er at vi kan se små spiraler fra den keramisketoppen. 15

Hypotese 5: Kanskje smøret i røra har noe å si for mønsteret? Olje Mye egg og mye smør hard melange Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: pannekake 13 pannekake 16 pannekake 19 pannekake 14 pannekake 17 pannekake 20 pannekake 15 pannekake 18 pannekake 21 Dette skal vi gjøre Er det forskjell på mønsteret om vi har i 1. olje i røra 2. hard melange i røra 3. myk melange i røra Vi må steke minst 3 pannekaker fra hver røre og se på forskjellen. HUSK at vi må steke like lenge, ta tiden, bruke samme panne og like mye røre Vi må sjekke HVA blir likt- Hva blir forskjellig Vi oppdaget at dette skjedde Vi lagde 3 forskjellige rører, 1 med flytende melange, 1 med hard melange og 1 med soyaolje. Vi stekte noen pannekaker av hver røre. Til dette forsøket pakket vi brannalarmen godt inn og stekte pannekaker med en jernpanne. Det ble ingen forskjell på mønstret selv om det er forskjellig smør i panna og vi utløste ikke brannalarmen! 16

Konklusjon Vi har funnet ut at det er ingen forskjell på om det er olje, melange eller myk melange i røra. Vi fortsetter derfor alle forsøkene med å bruke hard melange da vi synes de pannekakene smaker best. 17

Hypotese 6: Har det noe å si om du ikke har smør i panna når du starter? olje i røra hard melange Mye egg og mye smør Med smør i uten smør i Med smør i uten smør i Med smør i uten smør i panna panna panna panna panna panna Hvordan ser de ut? Hvordan ser de Hvordan ser de Hvordan ser de Hvordan ser de Hvordan ser de ut? ut? ut? ut? ut? pannekake 22 pannekake 25 pannekake 28 pannekake 31 pannekake 34 pannekake 37 pannekake 23 pannekake 26 pannekake 29 pannekake 32 pannekake 35 pannekake 38 pannekake 24 pannekake 27 pannekake 30 pannekake 33 pannekake 36 pannekake 39 Dette skal vi gjøre: Ta de rørene som vi hadde i forsøk 1. Vi må velge de som gav mest forskjellig resultat. Vi må steke minst 3 pannekaker fra hver. Husk at vi må steke like lenge, ha i like mye røre, ha lik varme og samme panne. Vi må skrive ned alt vi oppdager med en gang. Vi oppdaget at dette skjedde Med smør i panna Med smør i panna blir det mye mer mønster. Når litt av røra var stiv dyttet vi den flytende røra oppå det stive rundt. Det ble mønster rundt omkretsen av den flytende røra vi dytta rundt Det ser ut som det danner seg en slags stekeskorpe som kan påvirke mønsteret. Det ble ikke noe forskjell med forskjellige smør og olje i røra. Vi prøvde å steke en pannekake med flytende melange, hard Melange og olje. Det ble ingen forskjell. Der det er mest røre blir det mønster. Røra stivner sist i midten. På noen pannekaker blir det bobler. 18

Vi prøvde så noen pannekaker uten smør i panna: De pannekakene uten smør i panna ble det ikke noe mønster på, men de med smør i panna ble det masse mønster på. 19

Vi stekte en pannekake hvor det ikke var mønster på i midten, vi tok litt flytende melange i midten så snudde vi den. Da vi snudde den tilbake var det blitt mønster i midten der smøret hadde ligget!! Pannekake 1 i teflon uten smør i panna: Man kan se antydning til mønster fra varmespiralen i plata, de har svidd seg inn på den første siden. Pannekake 2 i jernpanne uten smør: Jevn farge med spor etter spiralen i plata på første side. Ujevnt mønster men ikke noe mønster i midten av pannekaka bare masse små hull. Pannekake3 med smør: Vi tok smør på bare den ene halve siden av panna, så tok vi oppi flytende melange. På den siden med smør ble det ujevnt strekmønster, mens den siden uten smør ble det jevnt brunt. Dette var på side 1. side 2: Ujevnt mønster Konklusjon: Det har ikke noe å si hva slags panne man bruker samme mønster. Forsøk 5 Vi skal steke pannekaker med ulikt fett: Olje, flytende melange og hard melange i jernpanne Vi bruker stoppeklokke og steker dem like lenge på hver side Pannekake 1 med olje i panna: streke mønster, (ikke streker i midten). Pannekakene får mørkebrune mønster Pannekake 2 med flytende melange i panna: side 1 ble helt lik som Pannekake 1 med olje. Side 2 ble nesten lik som pannekake 1på side 2, men litt annerledes mønster. Pannekake 3 med hard melange i panna: Små svidde luftbobler og litt svidd på kanten, i kanten på pannekaka bobler det litt med hard melange. Pannekake 4 med olje, hard og flytende melange i panna: svidd rundt kantene og i midten var den helt hvit med strekmønster. Side 2: Svidd i kantene men mer hvit i midten. Konklusjon: Det er smøret som lager mønsteret: Vi så i Heimkunnskapboka 3 vår og der sto det at det er stekefettet lager mønster på all steking. 3 Smak og behag 20

Mer forsøk på hypotese 3: Hva skjer hvis vi har smør i halvparten av panna når vi steker olje i røra hard melange i røra Mye egg og mye smør i røra Halvparten med smør i panna halvparten uten smør i panna halvparten med smør i panna halvparten uten smør i panna halvparten med smør i panna halvparten uten smør i panna Pannekake 67 Pannekake 70 Pannekake 73 pannekake 68 pannekake 71 pannekake 74 pannekake 69 pannekake 72 pannekake 75 Dette skal vi gjøre: Ha smør i halvparten av panna og den andre halvparten uten smør. Vi må husk å tørke panna godt mellom hver gang slik at det ikke blir liggende smør i panna fra forrige steking Vi oppdaget at dette skjedde Vi oppdaget at på den siden vi ikke hadde smør blir det bare jevnt brunt, mens på den siden hvor vi har smør blir det vanlig boblemønster Konklusjon Smør eller fett i panna har alt og si for om vi får mønster på pannekaka. 21

Mer forsøk på hypotese 3: Blir det likt mønster på de to sidene dersom vi også tar smør i panna når vi snur pannekaka og steker side 2? Olje i røra Mye egg og mye smør hard melange i røra Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: Hvordan ser de ut: pannekake pannekake pannekake pannekake pannekake pannekake pannekake pannekake pannekake Dette skal vi gjøre: Her skal vi steke pannekaker som vanlig, men ta i smør i panna når vi snur og skal steke side 2. Til dette forsøket brukte vi jernpanne på keramisk topp og steker i 40 sek på hver side. Vi var på Heimkunnskapen. Vi oppdaget at dette skjedde Vi så at side 2 fikk strekmønster mens side 1 fikk boblemønster. Vi så at noen av luftboblene sprakk. Det tror vi skjer fordi varmluft tar større plass enn kaldluft for da flyr molekylene rundt i større fart og dulter borti hverandre. Selv om vi tok smør i panna når vi stekte side 2 kom det ikke boblemønster på side 2 Røre 1 med olje i røra. Med smør i panna. Vi så at side 1 fikk boblemønster. Det ble mange store jevne rundinger. Pannekaka ble litt tynn. Side 2 fikk slike feltmønster. Pannekakene blir mer glinsende. De blir våte av fett på begge sider. Ikke likt mønster. Erfaringer: Under luftboblene blir det ikke mønster for lufta løfter pannekaka opp. De pannekakene uten smør er vanskeligere å snu. Hard melange i røra: De ble også helt like med de med olje i røra. Ikke likt mønster. 22

Mye egg og mye smør i røra: Skikkelig fete pannekaker. Det blir masse fett i panna, men det blir ikke likt mønster for det. Hvis man bruker MYE smør i røra trenger man ikke noe særlig på panna, det kan være ganske lurt. Konklusjon: Vi har oppdaget at pannekakene ikke blir mer like på sidene med smøring på begge sider. 23

Hypotese 7: Mønsteret blir forskjellig fordi at når du starter å steke pannekaka så er det bløt røre med luftbobler, og når du steker side to så steker du en stivnet kake? Stekt vanlig snudd etter 40 sek Snudd pannekaka bare etter en liten stund Pannekake 94 pannekake 95 pannekake 96 pannekake 97 pannekake 98 pannekake 99 Dette skal vi gjøre: Her skal vi gjøre forsøk hvor vi sjekker om det stemmer at side 1 er en bløt røre, mens side 2 er en stivnet kake. Er det alltid slik at side 1 er laget av bløtt stoff, mens side 2 alltid er laget av et hardt stoff? Også må vi finne en forsker på NTNU eller Universitetet eller Ås som driver med steking, varme og slikt.. De må vi skrive mail til og spørre om hjelp! Vi oppdaget at dette skjedde I dette forsøket har vi stekt 6 pannekaker på forskjellig måte. Først prøvde vi å snu pannekakene mens det ennå var bløt røre på toppen. Vi prøvde å steke pannekaker med bløt røre på begge sider. Det var kjempe vanskelig og vi fikk det ikke helt til. Pannekakene gikk i stykker hele tiden og røra rant av. Vi synes kanskje at de pannekakene vi hadde stekt på denne måten fikk litt mer boblemønster også på side 2. Men det var bare på noen deler av pannekaka at det ble likt mønster. Der røra rant av og falt ned i panna ble det boblemønster også på side 2, men det var jo egentlig ikke stiv røre da. Det var jo ny bløt røre som ble stekt for første gang. Side 1 boblemønster Side 2 Litt boblemønster i hjørnet 24

Vi har funnet to forskere fra NTNU og Ås Signe Kjelstrup 4 og Unni Oxaal 5.. De har vi sendt mail til og fått svar. Signe anbefalte oss å sjekke hvordan mønsteret ble når vi steker pannekakerøre i vaffelhjern. Da blir røra stekt likt med bløt røre på begge sider. Så nå gjør vi forsøk med det isteden for. Vaffel side 1 Vaffel side 2 Det vi da oppdaget var at de ble helt like på begge sider. i et vaffeljern blir røra stekt på begge sider samtidig. vi skulle ønske vi kunne ha stekt en pannekake på begge sider samtidig. Da hadde det kanskje blitt likt mønster på begge sider. Det som også var litt morsomt var at vi fant de samme små hullene på vaffelen som vi har funnet på pannekaker. 4 Signe Kjelstrup, professor, dr.techn. og dr.ing fysikalsk kjemi. NTNU 5 Unni Oxaal, F.amanuensis, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås 25

Ellers så vi at der vi hadde hatt smør i vaffeljernet der ble det lyst på vaffelen. Der vaffeljernets knotter kom til der var det brunt. Konklusjon. Vi tror det blir likt mønster på begge sider på en pannekake hvis du steker begge sider samtidig og har like mye smør på begge sider. 26

Bløt røre side 1 og fast kake side 2 Så gjør vi neste forsøk hvor vi sjekker om alle de andre gangene vi har stekt pannekaker er slik at vi da har stekt en side med bløt røre og neste side med hard kake. Vi tar bilder for å sjekke om det stemmer. Figur 1 Ny bløt røre er helt i panna Figur 2 Røra begynner å stivne litt Figur 3 Røra begynner å heve seg noen steder Figur 4 Hele plata er blitt stiv og vi snur! Konklusjon Ja, vi snur alltid pannekaka når side 1 er blitt stiv og når mønsteret under er blitt brunt. Da snur vi! Side 1 er derfor alltid lagd av bløt røre, mens side 2 er noe annet for da er det en stiv plate. 27

Hypotese 8: Når du steker side 1 så varmes røra opp slik at alle luftboblene inni røra sprekker. Derfor er det veldig få bobler på side 2 da alle nesten er ødelagt. Kan vi se at bobler sprekker når vi steker side 1? Vi steker noen pannekaker og ser om vi kan se noen luftbobler som sprekker. Vi lager to rører en røre med smør og en røre uten smør. Det er fordi vi tror at smøret har noe å si for hele oppgaven vår. Vi steker et par pannekaker som ikke har smør i røra og ikke smør i panna. Så steker vi et par pannekaker som har smør i røra og smør i panna. Hva oppdager vi: Når vi steker pannekake uten smør så ser vi at etter en stund så begynner det å komme små hull i pannekaka. Hele kaka blir etter hvert full av små hull. Alle disse hullene blir da på pannekakens side 2 når vi snur. Disse hullene ser ut som små utblåsninger. Det kommer røyk ut av hullene rett etter at de har sprukket. Når vi steker en pannekake med smør både i røra og i panna blir det mye mindre hull. De hullene som kommer ligger i midten. Vi tror grunnen til dette er det at røra må være så tykk at det blir skikkelig varmt for lufta slik at den blir til gass. Siden vi tror det er luftbobler så vil vi sjekke hvordan pannekakene blir som er fra gammel og ny røre? Kanskje det er fordi røra har blitt pisket slik at det er mye luftbobler i røra og i en gammel røre har alle luftboblene sevet ut. 28

Når vi steker røra vil disse luftboblene bli varmet opp og sprekke. Det er fordi at når vi varmer opp en gass så utvider den seg. Inni gassen er det atomer som flyr rundt. Når de blir varme så flyr de veldig fort rundt og trenger mye plass. Da vil ikke den lille bobla de lå inni holde og bobla sprekker 6. Vi lager en røre og lar den stå i kjøleskapet i 5 dager. Så lager vi en helt ny akkurat lik røre. Så steker vi pannekaker av de to rørene. En gammel og en ny røre. Vi oppdager at pannekaker laget av den gamle røra blir skikkelige tykke. Pannekaker fra den nye røra blir ganske tynn. Fra den gamle røra ble pannekakene også fulle med hull. Det ble flere hull på den en på den tynne nye pannekaka. Vi tror at tykkelsen har noe å si for hvordan hullene blir. Kanskje lufta må være i en tykk røre for å bli nok varm til å bli til damp. I en tynn røre så blir ikke lufta beskyttet nok, så det går hull på bobla med en gang og da blir det ikke den lille utblåsingen som dytter røra til siden og lager hull!! Konklusjon: Vi kan se luftboblene sprekker og de lager små hull i pannekakens side 2 Oi, oi, oi. Vi trodde det var luft, men så fikk vi mail fra forsker Signe og forsker Unni som forteller at boblene er vann. Vi skjønner nå at det er vannet fra melka. Vi har lest hva som er i de andre ingrediensene og det er ikke vann i smøret eller melet. Vi tror kanskje det er litt vann i egget, men det har vi ikke funnet svar på i noen bøker. Når vann blir skikkelig oppvarmet så blir det til gass. Da flyr vannmolekylene så fort rundt omkring at de trenger stor plass. Inni den bobla som de lå i røra er det da for trangt etter jo varmere det blir. Bobla sprekker når deigen ikke klarer å holde de løpske molekylene lengere. 6 Brandt, Brant og Fonstad: Naturfag 5. Aschehoug 29

Konklusjon: Hypotese 8 er derfor delvis riktig. Det er bobler i røra som sprekker, men det er ikke luft men vanndamp. 30

Hypotese 9: Bobler i pannekakerøra blir stive oppå, når du snur plata blir ikke boblehullene stekt på samme måte som resten. Når vi steker en pannekake så har vi oppdaget at vi får boblemønster på side 1 og strek/stripemønster på side 2. Vi må forklar hvordan og hva som skjer med pannekaka når den steker. Hvor bobler den hvor hever den seg. Når sprekker noe Hvor løfter det seg noe. Dette skal vi gjøre? Vi skal sjekke hva som skjer med pannekaka når den steker. Vi må snu kaka slik at boblene kommer på samme sted slik at vi kan sjekke om de blir stekt. Dette har vi funnet ut: På side 1 kommer det noen ganger store digre bobler. Disse hever seg opp i lufta og blir ikke stekt på samme måte som den røra som ligger ned mot den varme stekepanna. Her ser du bilde av en pannekake hvor det var en diger boble der det er lyst felt. Det lyse feltet har ikke kommet ned i mot den varme stepanna 31

Her ser du en boble som hadde hevet seg på side 1. Når du snur pannekaka så blir den høyere enn resten av røra og den blir godt stekt. Konklusjon Bobler blir ikke stekt på samme måte som den andre deigen. 32

Hovedkonklusjon Vi har funnet ut at smøret påvirker mønsteret fordi der hvor det er smør kommer ikke pannekaka ned på panna og blir derfor ikke stekt mens der hvor det ikke er smør blir det helt brunt. Grunnen til dette tror vi er at smøret blir en beskytter for pannekaka slik at den ikke kommer i berøring med panna. Når vi steker side 1 på pannekaka så legger røra seg helt flat ned i panna. Der det er smør blir det liksom litt avstand til stekepanna. Derfor blir det mønster der røra kommer ned til den stekendevarme panna Gassboblene er også med på å lage mønster fordi under der hvor pannekaka blir presset opp kommer ikke pannekaka nær panna og blir derfor ikke noe stekt og når vi snur pannekaka presser boblene pannekaka ned på panna og da blir pannekaka mer stekt akkurat på de områdene. 33

Litteraturliste Kjøllesdal, Tomter Løvaas og Norrum: Smak og behag, Heimkunnskap for mellomtrinnet Internett: www.matprat.no WWW.google.no www. Kvasir.no www.matmoms.net www.vg.no Vedlegg Mail fra Signe Kjelstrup Mail fra Olaug Vetti Kvam mail fra Unni Oxaal 34