Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Like dokumenter
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

EbolaVirusDisease EVD

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål

Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Noen helseberedskapstemaer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Humanist Maren Sæbø Ebola-panikk

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Kliniske studier: et pasientperspektiv

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Til ansatte i Overhalla kommune

Interimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Persontilpasset medisin

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Helseberedskap Pandemikonferanse Oslo Akershus 26. oktober 17

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Pasientveiledning Lemtrada

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

I Mars, når jeg først hørte om ebola epidemien, ringte jeg min kontaktperson i

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Interimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Misjonsdagen 2016 SIERRA LEONE

Helse Nord RHF. Postboks BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali

Meslingesituasjonen i Norge og Europa

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Oppfølging av meslingetilfeller

Individualisert behandling av tarmkre3. Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak)

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

De vanligste barnesykdommene

50+50+I SYKEPLEIE TIL EBOLAPASIENTER. Sykepleie. Fagartikkel

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november :59 Skrevet av Helsenett. Malaria

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Pasientinformasjon Mars 2009

Viktig sikkerhetsinformasjon

Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Transkript:

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1

Disposisjon Utbruddet i Vest- Afrika Ebolavirussykdom Norsk beredskap 2

Utbrudd i Guinea: mars 2014 Baize S et al. N Engl J Med 2014;371:1418-1425.

Ebola i Conakry - nye ulordringer Ebola i storby for første gang Frykt for ukontrollert spredning 4

MSF og ebola Tidligere arbeid med ebolautbrudd i Uganda, Kongo- Brazzaville, Kongo, Sudan og Gabon Mål Hindre smirespredning Behandle pasienter 5

Behandlingsenteret i Conakry, Guinea 6

Personlig beskyrelsesutstyr: påkledning 7

Avkledning 8

Diagnos]kk og monitorering Diagnos]kk Ebola PCR Malaria hur]gtest Ingen vanlige blodprøver Monitorering Termometer Pulsoksymeter Blodtrykk 9

Behandling Rehydrering Ernæring FebernedseRende Smertes]llende Kvalmes]llende An]bio]ka Malariamidler 10

Donka sykehus per 6. mai 2014 33 pasienter med bekreaet sykdom Mange helsearbeidere Mange i samme familie 13 døde «Lav» dødelighet: 39% - grunnet god understørende behandling? 11

Når enden er god.? 12

13

Per 02.11.2014 Ukentlig antall nye ]lfeller 13 042 ]lfeller stabilt i Guinea 4 818 dødsfall øker i Sierra Leone avtagende i Liberia PHEIC Kilde. ECDC 14

Hvorfor så stort utbrudd? Fahge land Generelt dårlige hygieniske forhold Ressursfahg helsevesen Mangelfull behandlingskapasitet Mangelfull diagnos]kk Mangelfullt smirevern U]lstrekkelig poli]sk engasjement Mobil befolkning Begravelsesritualer Mangel på ]llir ]l myndigheter og helsevesen 15

Helsetjenesten hardt rammet Frykt for ebola hindrer effek]v helsetjeneste Økt dødelighet av andre sykdommer 16

EBOLAVIRUSSYKDOM 17

Ebolavirus et filovirus BioDrugs (2013) 27:565 583 18

19

Patogenese Patogenese Infiserer mange celletyper Cytokiner, kjemokiner og vevsfaktor Kapillærlekkasje Ak]vering av koagulasjonssystem Infeksjon og skade på parenkymceller BioDrugs (2013) 27:565 583 20

SmiRe Inkubasjons]d 2-21 dager (oaest 8-12) SmiRe Ingen smire i inkubasjons]den Virus i alle kroppsvæsker hos syke SmiRe ved kontakt med slimhinner, skadet hud eller injeksjon, f.eks. ved Behandling, pleie eller nærkontakt med syke Laboratoriearbeid Begravelsesritualer 21

Tidlige symptomer Feber (87%) UtmaRelse (76%) Oppkast (68%) Diaré (66%) Dårlig appe]r (65%) Hodepine (53%) Magesmerter (44%) Tallene i parentes indikerer andel med symptomer fra sykdomsdebut ]l påvisning av sykdom. N Engl J Med 2014; 371:1481-1495

Andre og senere symptomer Myalgi (39%) Leddsmerter (39%) Brystsmerter (39%) Hoste (30%) Dyspné (23%) Halssmerter (22%) Konjunk]viR (21%) Konfusjon (13%) Hikke (11%) UtsleR (6%) Blødning hos mindretall Slimhinner Blåmerker Blødning erer s]kk Terminalt bilde Sjokk og koma Større blødninger Mul]organsvikt N Engl J Med 2014; 371:1481-1495

BEREDSKAP I NORGE 24

Mål for beredskap hindre smire gi god behandling hindre smirefrykt 25

Årvåkenhet vik]g Reise ]l berørt område siste 21 dager og Symptomer forenlig med ebola 26

27

SmiRevernru]ner må være på plass 28

Personlig beskyrelsesutstyr Kontakt og dråpesmire Men tar høyde for luasmire Munnbind på pasient utenfor isolat Minimum beskyrelsesutstyr FFP3 munnbind ØyebeskyRelse HårbeskyRelse Hansker Fuktbestandig smirefrakk Evt. kjeledress fare for eksponering for kroppsvæsker Høy sannsynlighet/bekreaet ebola 29

Diagnos]kk av ebola i Norge Tenke på andre vanlige årsaker (malaria!) Ebola PCR (EDTA- blod) Folkehelseins]tuRet Ullevål sykehus Haukeland universitetssykehus St. Olavs Hospital 30

7. oktober 2014 Norges første ebolapasient 31

Utskrevet 20.10.2014 Frisk erer to uker på sykehus Over 130 personer direkte og indirekte involvert på OUS Internasjonalt nerverk for klinikere 32

Høysikkerhetsisolatet, OUS Åpnet 2008 I daglig bruk 10 isolater 4 for høyrisikosmire 6 for luasmire BSL 3+ laboratorium Intensivbehandling Evt. også barn Regelmessige øvelser

Transport og luaevakuering

Ebola i Norge kan vi vente nye ]lfeller? Sannsynlighet Norske helsearbeidere i Vest- Afrika: lav, men øker med antallet i felt Andre reisende fra Vest- Afrika: lav, men øker Evakuering av andre lands borgere? Helsearbeidere på norske sykehus: Svært lav, men ru]ner må være på plass 35

Behandling av ebola i vestlige land Europa 10 + USA 9 4 dødsfall 3 ]lfeller av sekundærsmire Intensivbehandling Utprøvende behandling

Oppsummering Utbruddet i Vest- Afrika (Guinea, Liberia og Sierra Leone) fortsar ikke under kontroll Utbruddet har blir stort p.g.a. fahgdom og mangelfull internasjonal respons FortsaR stort behov for internasjonal innsats Beredskap nødvendig også i Norge 37

38 Takk for oppmerksomheten!