LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE
FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette har resultert i at denne utgaven, sammenlignet med tidligere års utgaver, hovedsakelig tar for seg endringer og utvikling fra siste lokale energiutredning i 2011. I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen, har Hafslund Nett engasjert Rejlers Consulting til å bistå med innsamling og sammenstilling av data, samt utarbeidelse av dokumentet. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003 og ble fornyet i 2012 (FOR 2012-12-07 nr 1158). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle Hafslund Nett, å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune minimum hvert andre år. Mer informasjon om forskriften og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE sine hjemmesider - www.nve.no. Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i dagspressen og på www.hafslundnett.no. Utredningen, presentasjoner og møtereferat legges også ut på hjemmesiden til Hafslund Nett etter hvert som de blir ferdige. Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Hafslund Nett håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. Oslo, desember 2013 Per Edvard Lund Direktør Netteier
INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Leveringspålitelighet... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Fjernvarmeforbruk... 9 Utviklingstrekk i energibruk... 10 Energiforbruk i kommunale bygg... 11 Utviklingstrekk effekt... 12 Alternative energiløsninger... 13 AMS... 14 Kilder... 15 Vedlegg 1: Utvalgte tabeller/grafer... i Vedlegg 2: Regionalnettet... v Foto forside (til høyre), side 2, 3 og 6: Hafslund Nett Foto forside (til venstre og i midten), side 5, 13 og bakside: Rejlers Illustrasjon side 13: NVE, hentet fra www.energimerking.no Illustrasjon side 14: Energi Norge
OM SKEDSMO KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 50 741 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 2,2 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1,7 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Skedsmo bor 97 % av befolkningen i tettbygde strøk, og andelen er noe større enn gjennomsnittet for Akershus som er 90 %. Trenden for kommunene i Akershus er at andelen av boligene som er eneboliger synker. I Skedsmo har andelen eneboliger hatt en svak nedgang og var i 2012 på 29 %. Andelen aleneboere øker og var i 2012 på 17 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 88 %. Industrien sysselsetter 12 % og primærnæringen en minimal andel. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Akershus. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID vedtok i 2011 en energi- og klimaplan. Målsettinger for kommunen er blant annet å redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen 2015 og med 20 % innen 2020. I kommunen for øvrig skal økningen av energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer fra 2007 til 2020 være lavere enn befolkningsveksten i samme periode. 4
ENERGIRESSURSER VANN Det er ingen vannkraftverk i kommunen og i følge NVE er det heller ikke potensial for småkraftverk. AVFALL OG BIOGASS er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) som eies av kommunene Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Enebakk. Via ROAF Miljøpark blir restavfallet sendt til Klemetsrud og Haraldrud for energigjenvinning. Husholdningsavfallet i Skedsmo utgjorde ca. 31 GWh i 2012 3. Gassen fra ROAFs nye deponi på Bøler i utnyttes til fjernvarmeproduksjon i Akershus EnergiPark 4. Det nedlagte kommunale avfallsdeponiet i Brånåsdalen, der det tidligere var strømproduksjon fra deponigass, er tilbakeført til landbruk 5. BIOBRENSEL I Skedsmo er det energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Akershus 6. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 17 GWh 7. Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er ca. 11 GWh og av dette er det beregnet at ca. 2 GWh er egnet for energiformål 8. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. I Skedsmo er det flere større biobrenselanlegg, som primært benytter pellets. SPILLVARME Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Spillvarme utnyttes fra Dynea Lillestrøm, Reaktoren ved IFE og kloakken i kommunen. ANDRE ENERGIRESSURSER Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Det er ikke kjennskap til vindkraftprosjekter i kommunen. 5
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. FJERNVARME Det er stor satsing på fjernvarme i, spesielt i området Lillestrøm/Strømmen/Kjeller. Dette området har to varmesentraler, en med beliggenhet ved renseanlegget til Nedre Romerike avløpsselskap IKS (NRA) i Rælingen kommune (Varmesentral Syd) og Akershus Energipark som er en ny varmesentral med beliggenhet nord for Åråsen (Varmesentral Nord). I tillegg er det fjernvarme på Skedsmokorset. I Vedlegg 1 er det lagt inn konsesjonskart som viser områdene. Det er et lokalt nærvarmeanlegg basert på pellets på Kjellerholen, med årlig leveranse på 6 GWh, samt på Lahaugmoen Næringspark med 23 GWh årlig leveranse 9. Det er også et større anlegg ved Kjeller flyplass, med årlig varmeproduksjon på 14 GWh 10. I 2011 var det to konsesjonssøknader inne til behandling hos NVE som dekket området Lahaugmoen og Hvam. Det er ikke tildelt konsesjon, og heller ikke pågående behandling. ELNETTET Hafslund Nett har områdekonsesjon i Oslo, det meste av Akershus og to kommuner i Østfold. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Det pågår et kontinuerlig arbeid og utføres tiltak for å opprettholde den gode feil og avbruddstatistikken. Blant annet skiftes det ut flere bryteranlegg og nettstasjoner, i tillegg til utskiftning av gamle kabler. Bytte til nye bryteranlegg og nettstasjoner forbedrer driftsforholdene, og gjør at avbruddstidene kan reduseres. Nye nettstasjoner bedrer personsikkerhet, antall avbrudd og avbruddslengde. De nye kablene vil være mer driftssikker, og ha en redusert feilsannsynlighet. Disse tiltakene vil bidra til å opprettholde eller bedre den gode leveringspåliteligheten i Skedsmo. Hafslund har også ansvaret for regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold. Omtale av viktige tiltak er lagt i Vedlegg 2. 6
Total avbruddstid per nettstasjon Antall avbrudd per nettstasjon Lokal energiutredning 2013 LEVERINGSPÅLITELIGHET Figurene viser gjennomsnittlig antall avbrudd per nettstasjon og gjennomsnittlig total avbruddstid for hver nettstasjon i perioden 2006-2012. Skedsmo ligger på omtrent samme nivå eller bedre enn for HN som helhet, og langt bedre enn både og landsgjennomsnittet både med hensyn til antall avbrudd og total avbruddstid. Skedsmo har en meget god leveringspålitelighet med en oppetid på 99,99 % i 2012. Gjennomsnittlig oppetid siste 5 år er også på 99,99 %, og er langt bedre enn et landsgjennomsnitt for Norge som ligger på en oppetid på 99,95 % i samme periode. 6 5 4 3 2 1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Skedsmo 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Skedsmo 7
ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 11. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Skedsmo var i 2012 på 834 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på 42 %. Tjenesteytende næring står for 40 % og industrien for 16 %. Landbruk og fritidsboliger har en mindre andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket innen husholdninger har blitt effektivisert med 17 % per innbygger, tross en økning på 24 GWh. Innen tjenesteyting har forbruket økt betydelig med 140 % per innbygger. Industrien har hatt en reduksjon på 62 % per sysselsatt. I Vedlegg 1 vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 354,2 42 Tjenesteyting 337,0 40 Landbruk 5,5 1 Fritidsboliger 0,1 0 Industri 136,9 16 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 23,8-17 Tjenesteyting 227,8 +140 Landbruk 0,1 +156 Fritidsboliger 0,0-4 Industri 44,1 +62 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8
FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 12. Forbruket er temperaturkorrigert. Nærvarmesentraler er ikke inkludert. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert 74 GWh fjernvarme ved anleggene i Skedsmo og Rælingen. Fjernvarmen produseres i hovedsak av biobrensel. Spillvarmen er i form av røykgasskondensering. UTVIKLING Anleggene startet opp i 2003, men produksjonen begynte ikke å øke betydelig før i 2008. Akershus EnergiPark åpnet i 2011, og har bidratt til videre økning. Parken er fremtidsrettet og utnytter en rekke fornybare kilder som sol, deponigass og flis. 2012 Prosentandel Energiforbruk (GWh) Elektrisitet 19 13,8 Olje 2 1,5 Biobrensel 38 28,4 Omgivelsesvarme 21 15,4 Spillvarme 6 4,6 Biogass/-olje 14 10,1 ANNEN INFORMASJON OM FJERNVARME Varmen leveres til husholdninger (24 %), tjenesteyting (71 %) og industri (5 %). I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune vist grafisk. 9
UTVIKLINGSTREKK I ENERGIBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde ca. 85 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde ca. 3 %. Petroleumsforbruket ble redusert fra 20 % i 2000 til 10 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 13. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 14. Det er sannsynlig at reduksjonen er noe større i Skedsmo på grunn av økningen i fjernvarmleveranser. Det var forventet at fjernvarme skulle ta en større andel av energiforbruket i husholdningene, samt at energiforbruket ikke skulle øke i så stor grad. Økningen i forbruk innen tjenesteytende næringer har vært mindre enn forventet. Fjernvarme (FV) har bare økt halvparten av det som var forventet. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger -12,7 17,0 FV husholdninger 28,3 9,7 El tjenesteyting -23,6-16,0 FV tjenesteyting 63,7 28,0 El industri 0,0 5,8 FV industri 0,0 3,3 Totalt til FV 93,4 41,3 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke. Biobrensel vil trolig erstatte mer av petroleumsforbruket og fjernvarmeforbruket vil fortsette å øke. 10
ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for Oslo og kommunene i Akershus. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA) 15. Frogn, Enebakk og Vestby er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Nannestad har den største fjernvarmeandelen, men samtidig høyt totalforbruk. Fire av kommunene har rapportert om biobrenselforbruk utenom fjernvarme. Kun tre av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert om et forbruk tilsvarende 167 kwh/m 2. Det er på gjennomsnittet for de 20 kommunene. Fjernvarmeandelen er høy, og oljeandelen minimal. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 11
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. UTFORDRINGER Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. LØSNING Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 12
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 16. 13
AMS INNFØRING AV AMS Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha tatt i bruk Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). AMS innebærer at alle husstander og næringskunder får erstattet sine eksisterende strømmålere med en moderne strømmåler som registrer strømforbruket på timesbasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Samtidig vil AMS muliggjøre såkalt Smart Grid, som er teknologi som gjør netteieren i stand til bedre å overvåke nettet og finne og utbedre feil raskt. Utrullingen av AMS er landsomfattende og initiert av myndighetene ved Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). FOR DEG SOM KUNDE Innføringen av nye moderne toveismålere gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier som vil sikre korrekte fakturaer. Innføringen gjør det også mulig for kunden å koble forbruk mot timespriser på strøm (spotpris), og justere strømforbruket deretter. Denne muligheten øker verdien av å anskaffe styringsenheter fra en tredjepartsleverandør. En annen fordel med de nye målerne er at ved strømbrudd vil den moderne strømmåleren umiddelbart kunne gi nettselskapet beskjed slik at strømforsyningen kan gjenopprettes raskere. MODERNISERING AV NETTET Moderne strømmålere er nødvendig med økt etterspørsel etter strøm og behov for å tilpasse nettet til nye former for klimavennlig energiproduksjon og stimulere til endret forbruksmønster, samt bidra til at vi kan holde nettleien lav også i framtiden. UTRULLING I HAFSLUND NETTS KONSESJONSOMRÅDE Hafslund Nett er i gang med å planlegge utrullingen av de nye moderne strømmålerne til dagens 570 000 nettkunder, i tillegg til tilveksten Oslo forventes få de kommende tiårene. Hafslund Nett er nå i full gang med å planlegge og utarbeide spesifikasjoner i forbindelse med anskaffelser og implementering. Fra 2015 blir det gjennomført en gradvis pilotering av utrullingen med sikte på full utrulling og drift fra 2016 frem til tidsfristens utløp 1. januar 2019. 14
KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Basert på avfall- og innbyggertall fra SSB og en anslått brennverdi på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 4 ROAFs Årsrapport 2012, http://www.roaf.no 5 Rapport Vurderinger av landskapselementene i Skedsmo, http://www.markaportalen.no/opne_arealer_sked.pdf 6 Norsk Energi nr. 4/2012 7 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA). 8 Informasjon om tilvekst oversendt fra skogbrukssjef, 2007 9 Presentasjon «Ferdig varme fra pellets» v/bioenergy, http://www.vvs-foreningen.no 10 Omtale «Norsk leder innen trepellets», http://www.skog.no 11 Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Hafslund Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 12 Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 13 Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 14 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 15 Kostra, http://www.ssb.no 16 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 15
Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, SKEDSMO KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 330,4 325,4 318,4 288,6 270,3 314,3 317,9 326,0 342,2 337,2 337,4 348,0 354,2 Tjenesteyting 109,2 155,0 147,1 86,7 327,4 343,6 357,7 353,8 363,1 353,0 347,9 357,7 337,0 Landbruk 5,4 5,4 4,8 3,6 6,2 6,7 7,0 8,0 9,8 6,7 5,8 4,8 5,5 Fritidsboliger 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Industri 92,8 142,8 134,4 80,0 93,2 114,1 94,3 133,8 134,7 131,1 123,2 120,9 136,9 Totalt 537,9 628,7 604,8 459,0 697,3 778,9 777,0 821,7 850,0 828,2 814,4 831,5 833,7 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, SKEDSMO KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 3,2 3,8 4,5 5,7 8,1 10,0 12,2 10,7 3,2 13,8 Petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,0 0,7 0,3 0,6 0,1 0,2 0,1 6,4 7,1 7,3 1,5 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 19,1 40,8 28,4 Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 6,3 6,4 7,0 9,3 8,8 12,3 10,6 6,6 4,0 15,4 Spillvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,6 Biogass/bioolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 3,4 9,0 6,3 10,1 Totalt 0,0 0,0 0,0 10,2 10,5 12,1 15,1 17,1 23,6 32,5 52,5 61,5 73,8 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) Tallene er temperaturkorrigerte.
ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) PÅLØPTE KILE KOSTNADER, HAFSLUND NETT KILE-ordningen gir nettselskapene en redusert inntekt som følge av avbrudd (ikke levert energi). Info: http://www.nve.no/no/kraftmarked/regulering-av-nettselskapene/om-beregning-av-inntektsrammer/kvalitetsincentiver/
KONSESJONSOMRÅDE FJERNVARME FOR SKEDSMOKORSET Kilde: www.aeas.no, desember 2011.
KONSESJONSOMRÅDE FJERNVARME FOR STRØMMEN/LILLESTRØM/KJELLER Kartet viser gjeldende konsesjonsområde (datert februar 2011), kilde: www.nve.no, desember 2013.
VEDLEGG 2: REGIONALNETTET Innen 2040 vil innbyggertallet i Oslo, Akershus og Østfold trolig øke med over en halv million fra dagens 1,4 millioner, i følge Statistisk Sentralbyrå. I Oslo bygger Hafslund Nett nytt hovedfordelingsnett, og dette skal stå ferdig i 2017. Dette vil gi bedre kapasitet og redusert risiko for avbrudd, samtidig som overføringstapet i nettet reduseres tilsvarende forbruket til cirka 3500 husstander. På grunn av hovedflyplassen er Ullensaker blant kommunene i Norge med størst vekst i befolkning og næring. Det elektriske energiforbruket har de siste årene øket betydelig, dette gjelder spesielt områdene langs E6 og i Jessheim/ Gardermoen området. Derfor har transformatorkapasiteten mot distribusjonsnettet har blitt økt i stasjonene ved Kløfta og Jessheim. Og på sikt skal det etableres nye transformatorstasjon i nærheten av Gardermoen Næringspark. I Eidsberg- og Marker kommune bygges en ny kraftlinje. Denne er en av de første i Norge med ny mastetype i kompositt. Dette sikrer strømforsyningen og øker leveringssikkerheten. For å sikre strømforsyningen til Hvaler kommune er det søkt konsesjon på ny kabel og kraftlinje fra Fredrikstad. Dette gjøres for å dekke forespørselen ved stor befolkningsvekst og for å kunne levere nok strøm til fastboende og hyttefolk. For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen for området Oslo, Akershus og Østfold for 2012-2022 som er tilgjengelig på Hafslund Nett AS sin nettside, www.hafslundnett.no.
Utarbeidet av: Arild Olsbu Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold