Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten
Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres i lover og forskrifter, men regelverk alene kan ikke sikre det enkelte dyret god dyrevelferd. Regelverket angir minimumskrav, ikke anbefalinger. Ofte ønskelig å gjøre ting bedre enn lovverket krever. Den enkelte dyreeier har selv ansvar for å ha oversikt over aktuelle lover og forskrifter (www.lovdata.no)
HELSE OG VELFERD HOS SAU I NORGE Gode forutsetninger for en produksjon som ivaretar dyras helse og velferd Løsdrift i innefôringsperioden Beite utendørs i sommerhalvåret Dyrene holdes i flokk Søye og lam går sammen God helse er en forutsetning for god velferd Utfordringer i tap på beite, stort lammetap generelt og en del infeksjonssjukdommer.
DYREVELFERD Kan sammenfattes til; Omsorg for dyra Godt stell God helse For å skjønne hva som er god dyrevelferd for sauen er det viktig å vite mye om dens atferd; Hvordan den lever og oppfører seg i fri tilstand Medfødte atferdstrekk Etiske og moralske normer God dyrevelferd og god helse er svært viktig for lønnsom og god husdyrproduksjon
Husdyras fem friheter(brambell) 1. Frihet fra ubehag 2. Frihet fra frykt og stress 3. Frihet fra smerte, skade og sykdom 4. Frihet fra sult, tørst og feilernæring 5. Frihet til å utøve normal atferd
I praksis vil dette si; Miljø: Plass tilgjengelig areal Innredning og driftssystemer Fôring Innemiljø Sosiale miljøfaktorer Helse: Sjukdom og håndtering av disse Ulykker og skader Brann, fallulykker, rovviltangrep m.m. Håndtering av dyra: Daglig stell, transport, gjeting, klipping m.m.
Etikk Etiske vurderinger; - hva er godt nok? Ved hold av husdyr har vi akseptert at vi legger begrensninger på dyras liv for å produsere kjøtt, melk og ull. Hvor store begrensninger? Fakta fra forskning.
Velferd for det enkelte dyret Enkeltdyrs opplevelse av; - Egen situasjon - Dyrets mulighet for mestring - Fravær av smerte og ubehag God helse og velferd er lønnsomt
Velferdsindikatorer Positive - God helse - Godt hold - Utforskning-og lekeatferd - Ro i flokken - Avslappet kroppsholdning Negative Høy sjukdomforekomst Høy dødelighet Frykt Unormal atferd Økt breking Ulleting Stress: Akutt Kronisk++
Helse God helse er en forutsetning for god velferd, men er ikke en garanti. Dyras velferd avhenger av hvor alvorlig sjukdommen er, varighet, omsorg. Dødelighet kan si noe om velferdsnivået i besetningen.
Aktuelle lover og forskrifter Lov 19. juni 2009 nr 97 om dyrevelferd Forskrift av 18. februar 2005 nr 160 om velferd hos småfe. Forskrift av 3. juli 2006 nr 885 om velferd hos produksjonsdyr. Forskrift av 30. november 2005 nr 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe. Forskrifter av 20. november 1976 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr.
Lov om dyrevelferd 1. Formål: Å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 3. Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Dyrevelferdsloven Gjennom den nye dyrevelferdsloven har dyr fått en sterkere juridisk stilling enn i den gamle dyrevernsloven av 1974 I den nye dyrevelferdsloven slås det fast at dyr har en egenverdi. Den nye er mer tilpasset dagens behov.
Forskrift 18. februar 2005 om velferd hos sau. Formålet er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov.
Krav til husdyrrom Fordel; ly og beskyttelse Ulempe; begrenset område, atferdsbegrensinger, smittepress og sjukdom. Hus til sau må derfor utformes slik at stress, skader og sjukdom relatert til oppstalling og miljø reduseres mest mulig. Generelle krav til dyrerom og oppstalling angis i forskrift om velferd hos småfe. Krav om dagslys.
Helårs utedrift Dispensasjon fra kravet om tjenlig oppholdsrom Må søkes Mattilsynet Utegangere Krever god fôrtilgang Ikke alle raser egnet. Krav om at dyretallet tilpasset beitegrunnlaget Tilleggsfôring ved behov Egnet fôringsplass Naturlig lè Samlegjerde Ullfell Lammingstidspunkt Tilsynsfrekvens
Driftsformer med enkle dyrerom Alle bestemmelser i velferdsforskriften gjelder, med unntak av kravet om innlagt vann. Liggeunderlag med gode varmetekniske egenskaper. Drift der fôrings- og/eller aktivitetsområde er ute, men fortsatt har tilgang på dyrerom. Minimum tre vegger og tak Egnet fôringsplass Særskilt plass for dyr som trenger særskilt stell eller tilsyn.
10. Dyrerom m.m. Dyrerom, garder og binger skal være utformet slik at: a) dyrene har god mulighet for sosial kontakt, bevegelse og annen naturlig adferd, b) gulv, vegger og innredninger som dyrene er i kontakt med, er av god utforming og kvalitet, c) det er enkelt å foreta grundig inspeksjon av samtlige dyr, d) det er tilrettelagt for å gi dyrene godt stell og for levering til dyrebil, og e) det er innlagt vann. Bestemmelsene i første ledd bokstav e gjelder ikke husdyrrom som er i bruk ved denne forskriftens ikrafttreden.
11. Oppstalling Tilgjengelig areal per dyr og total arealet skal være tilpasset dyrenes behov. Småfe skal ha adgang til bekvem, tørr og trekkfri liggeplass, der alle dyrene kan ligge samtidig. Saueflokken er synkronisert, dvs. de gjør det samme samtidig. Forsøk utført på Universitetet for miljø- og biovitenskap har også vist at liggetiden til sau økte betraktelig ved arealøkning på liggeplassen fra 0,5 0,75m2 per dyr. Tilgjengelig areal av liggeplasskvalitet bør være minst 0,8m2 per sau.
11. Oppstalling Små lam og kje skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper. Gjelder fra 01.01.2007. Fra lamming til ca. 2 ukers alder. Spesielt viktig de 3 første levedøgnene. Viktig! Det skal være tett og varmeisolerende, og skal kunne holdes tørt og reint. Lammegjemme
11. Oppstalling Småfe som føder i binger med flere dyr skal gis god mulighet til å søke isolasjon. NB. Vanntilførsel Syke dyr og dyr som trenger ekstra tilsyn skal kunne skilles ut i særskilte garder/binger. Romslig og ha tørt og bekvemt liggeunderlag Nyinnkjøpte dyr bør isoleres fra flokken i minst 3-4 uker.
Mer 11. Oppstalling Generelt er at innredning i dyrerom skal være konstruert og vedlikeholdt slik at dyra ikke settes i fare for å skade seg på den. Spalteåpninger og hull i strekkmetall skal være tilpasset dyrenes størrelse (jf. fjerde ledd). Dette har spesiell relevans for små lam og kje. Gulv eller annet materiale med skader som har betydning for dyrenes velferd skal repareres eller skiftes ut (jf. sjette ledd). Ved bruk av talle skal det brukes nok strø til å sikre tilstrekkelig tørt underlag (jf. fjerde ledd). Småfe som føder i binger med flere dyr skal gis god mulighet til å søke isolasjon og syke dyr skal kunne skilles ut i særskilte binger. (jf. sjuende og åttende ledd).
Konklusjon Ligge samtidig Spise samtidig God spise-plassbredde også for høgdrektige dyr God plass til bevegelse Helst kunne ligge inntil vegg Gruppere dyra etter hold og antall foster Egne lammingsbinger Sjukebinge
Brannsikring 16 Som husdyrholder har man ansvar for å forebygge brann- og eksplosjonsfare og for at det er lagt til rette for at dyra skal kunne slippes ut i en nødsituasjon. Husdyrrommet = egen branncelle dvs best mulig beskyttet mot brann som spres fra andre deler av bygningen. Obs ventilasjonsanlegg!
Krav til brannsikring Materialer, konstruksjoner, vedlikehold og renhold utformes/utføres med tanke på å forebygge brann. Faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år. Krav om egnet og godkjent brannvarslingsanlegg gjelder ikke småfehold med færre enn 30 vinterfôrede dyr eller når brannalarm er åpenbart unødvendig. Tilgjengelig brannslukkingsutstyr. ( slanger eller tilstrekkelig antall håndslukkeapparater). gjelder ikke når det er åpenbart unødvendig. Dyrene skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Det skal i nybygg som er tatt i bruk etter 1. mars 2005, være minst to utganger fra hvert dyrerom. Det anbefales å lage en plan for forebyggende tiltak mot brann på gården.
19. Tilsyn og stell, Klipping og klauvstell Småfe skal ha godt og regelmessig stell, klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Sauene bør være klippet før slipp i utmarka, og helst før lamming, dersom det ikke er utegangere.
19. Tilsyn og stell Dyr som holdes på utmarksbeite, skal ses etter minst en gang pr.uke i områder uten særskilt risiko. Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr oppdages så tidlig som råd er.
20. Fôr og vann Fôring av og beitegrunnlaget for småfe skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at det dekker dyrenes behov for fôr og vann av god kvalitet, de skal ha kontinuerlig tilgang til vann. Lam/kje skal ha tilstrekkelig med melk. Nyfødte skal snarest ha tilstrekkelig med råmelk.
Konklusjon-drikkevann Alltid tilgang på drikkevann av god kvalitet. Drikkevannstilførsel både ute og inne sjekkes jevnlig Rengjøring av drikkekar og lignende jevnlig Vanntilførsel sikres mot frost (uisolerte bygninger) Obs stort vannbehov i lammingsperioden Vanntilgang på beitene Veltede bøtter dekker ikke dyras behov!
Grunnleggende krav til fôr og fôring Ernæringsbehovet må dekkes. Alle dyr må ha tilgang til tilstrekkelig fôr Grovfôr av god kvalitet Fôring må tilpasses dyrets alder og produksjonsstatus - søyer - lam
21. Sykdom og skade Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe.
21. Behandling av syke og skadde dyr, 2. 4. ledd Syke eller skadde dyr skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives. Om nødvendig ut fra dyrevernmessige hensyn skal behandling og avliving foretas på stedet.
Journal ( 22) Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs. Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.
24. Mosjon, uteområdet og klima Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder.
25. Slipp og hold av småfe på utmarksbeite. A. Samtlige dyr har god helsetilstand og er i forsvarlig hold. B. Avkom er sammen med mordyr og er i god stand til å følge med mora. C. Avkom som slippes med mordyr uten tilstrekkelig melkeproduksjon, er eldre enn 6 uker og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst. D. Avkom som slippes uten mordyr, er eldre enn 8 uker, er i følge med voksen sau og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst. E. Avkom som blir morløse, tas hjem dersom morløsheten medfører økt fare for lidelse.
Viktig! Som en hovedregel skal ikke; halte dyr avmagrede dyr (kl 1) dyr med jurbetennelse eller kroniske skader (redusert melkeproduksjon) som følge av jurbetennelse, eller små/tynne/utrivelige/syke lam slippes på utmarksbeite. Søyer i dårlig hold (kategori 2) og med flere lam bør ikke slippes på utmarksbeite, men holdes på et beite med godt tilsyn for å følge opp hold og lammetilvekst.
26. Forebyggende tiltak Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader med mer.
Forebygging Vaksinering Tildeling av SelenE-vit. (gjennom kraftfôr, mineraltilskudd eller særskilte tilskudd. Behovet vil variere med område/jordsmonn) Behandling mot endoparasitter (rundorm, bendelorm, lungeorm, leverikter, koksidier) Behandling mot ektoparasitter. Tidspunkt?
27 Hjemsanking om høsten Dyreeier har ansvar for at småfe på utmarksbeite hentes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten.
28 Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å sikre etterlevelse av denne forskriften. - Kan kreve opplysninger knyttet til driften - Kan kreve dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.
Merking Alle dyr skal øremerkes og registreres (dyreholdjournal) i henhold til forskrift om merking og registrering av dyr. Merking av årslammene kan, om dette viser seg hensiktsmessig, vente til dyrene samles på forsommeren. (utegangersau) Journalen skal fremlegges for Mattilsynet på anmodning.
Inspeksjonsløp - Vanligvis er det varslede inspeksjoner - Foretar inspeksjoner i forbindelse med prøveuttak - Bekymringsmeldinger - fra publikum - fra Mattilsynet, slakteriet
Inspeksjonsløp Kravpunktliste med kravpunkt MT vil inspisere Ut fra regelverk Observasjon OK/ ikke OK Eksempel: - Oppbinding, forbud mot varig oppbinding av småfe velferdsforskriften 6 Utdyping KP: Småfe skal ikke holdes varig bundet observasjon ok/ ikke ok
Inspeksjonsløp Inspeksjonsrapport - Det ble under inspeksjonen ikke funnet forhold som er i strid med regelverket - Det varsles vedtak: med frist til å komme med uttalelse og frist for utbedring - Vedtak med frist for utbedring, med klagefrist på 3 uker - Påpeking av plikt, er en konstatering at noe ikke er i henhold til regelverket og at MT forventer at det rettes opp i dette. Ingen frist.
OBS! HUSK meldeplikt til det lokale MT dersom sau over 18 måneder dør eller avlives på gården.
GOD DYREVELFERD AVHENGER FØRST OG FREMST HVA HVER ENKELT GJØR I HVERDAGEN.
Takk for meg!