Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Revidert mars 2010 Utarbeidet av Kommuneoverlegen Godkjent av Avdelingsleder Ingeborg Laugsand Side 1

Innhold 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE... 4 1.1 Andre instanser 4 1.2 Varsling om smittsomme sykdommer 5 2 GODKJENNING AV SMITTEVERNPLANEN... 7 3 HVORDAN BRUKE SMITTEVERNPLANEN... 8 3.1 Plassering av smittevernplanen 8 3.2 Oppdatering av planen 8 4 HANDLINGSPLAN... 9 4.1 Planlegging 9 4.2 Organisering av arbeidet 9 4.3 Utføring 9 4.4 Evaluering/forbedring 9 5 MÅLSETTING OG DEFINISJONER... 10 5.1 Målsetting 10 5.2 Definisjoner 10 6 SMITTEVERNLOVEN OG ANNEN LOVGIVNING... 12 7 LITT OM SMITTSOMME SYKDOMMER OG... 14 SMITTEVERN... 14 7.1 Lokale forhold 14 7.2 Legionella 15 8 HYGIENISKE FORHOLD... 16 8.1 Drikkevann 16 8.2 Næringsmiddelhygiene 17 8.3 Skadedyrskontroll 17 9 AKTØRER I SMITTEVERNARBEIDET... 18 9.1 Kommunale instanser 18 9.2 Oversikt over materielle ressurser 18 9.3 Oversikt over kommunale personellmessige ressurser 19 9.4 Statlige 19 9.5 Andre instanser 19 10 BEREDSKAPSORGANISERING... 20 10.1 Ansvar 20 Side 2

10.2 Varsling 20 10.3 Organisering 20 10.4 Kommunikasjon 20 10.5 Aksjonsplan 21 10.6 Informasjon 21 10.7 Varslingsplan: 22 11 FOREBYGGELSE FOR INFEKSJONSSYKDOMMER... 23 11.1 Vaksinasjonsprogram for barn og ungdom 23 11.2 Vaksinasjon av reisende 23 12 MELDERUTINER... 24 12.1 Sentralt meldesystem 24 13 BEHANDLING AV INFEKSJONSSYKDOMMER... 25 13.1 Behandlende lege 25 13.2 Sykehus 25 14 SAMARBEID OG INFORMASJON... 26 14.1 Samarbeidsrutiner 26 14.2 Informasjon 26 15 PROSEDYRE I EN BEREDSKAPSSITUASJON... 27 15.1 Sjekkliste til bruk i utbruddssituasjoner: 27 16 REGISTRERINGER, ÅRSMELDINGER OG STATISTIKK... 28 16.1 Registreringer 28 16.2 Årsmelding 28 16.3 Statistikk 28 16.4 Framtidig kvalitetssystem 28 17 BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA.... 29 18 FOREBYGGING, KONTROLL OG BEHANDLING AV... 31 19 MELDINGSPLIKTIGE SYKDOMMER I MSIS OG... 33 20 MERKNADER TIL KAPITTEL 3 VARSLING OM SMITTSOMME SYKDOMMER... 35 Side 3

1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE Nominative meldinger meldes til: Steinkjer kommune Kommuneoverlege Håvard Avelsgaard Postboks 2530 7729 Steinkjer 74169183/ 97168778 Ved dennes fravær meldes det til: Fastlege Eivind Steen, Dampsaga Legesenter. Sagmesterveien 4 7725 Steinkjer 74162400 Smittevernvakta kan også kontaktes, tlf. 21 07 63 48 Kommunelege 1 kan veilede, gi råd, undersøke og følge opp saker innen smittevern for leger i Steinkjer. Kommunelege 1 er også Medisinsk faglig rådgivende lege (MFRL) for Steinkjer kommune og vil kunne svare på medisinsk faglige og hygienisk faglige spørsmål for publikum og faginstanser. 1.1 Andre instanser Mattilsynet skal melde mistanke om smittsomme, næringsmiddelbårne sykdommer til smittevernlegen. ANDRE AKTØRER Smittsom sykdom blir enkelte ganger også meldt av f. eks: * Barnehager * Skoler * Helsesøstre * PO-tjenesten, institusjons- og hjemmebasert omsorg * Publikum * Bedrift/bedriftshelsetjeneste * Annen kommune/fylke Smittevernlegen skal kontaktes i disse sammenhenger. Side 4

1.2 Varsling om smittsomme sykdommer 3-1 (Varsling om smittsomme sykdommer) Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen, jf. kapittel 2. Det skal varsles om smittsomme sykdommer i gruppe A og B jf. 1-2, der varsling er nødvendig for at smitte- verntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller. Varselet kan inneholde de opplysninger som går fram av 1-7. Departementet gir nærn1ere bestemmelser om hvilke smittsomme sykdommer i gruppe A og B som det skal varsles om. 3-2 (Helsepersonellets varslingsplikt) Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom jf. 3-1 annet ledd, skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å fa varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Sosialog helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. 3-3 (Varsling om utbrudd av smittsom sykdom) Leger som mistenker eller påviser et utbrudd utenfor helseinstitusjon av smittsomme sykdommer som skal meldes til registrene, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd, skal varsle kommunelegen. Kommunelegen, skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. 3-4 (Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom) Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om Spesialisthelsetjenesten m.m. 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til kommunelegen og fylkesmannen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. 3-5 (Varsling om overlagt spredning av smittestoffer) Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. Side 5

3-6 (Varsling om smitte fra utstyr m.v.) Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Statens legermiddelverk og Sosial- og helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller 3-7 (Varsling om smitte fra blodgiver) Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet av en sykdom som kan overføres med blod eller blod- produkter, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Varslet skal inneholde blodgiverens navn, fødselsnummer, adresse og hvilken sykdom som er påvist, Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet, men uten personidentifiserende opplysninger. 3-8 (Varsling om smitte fra helseinstitusjon) Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet 3-9 (Varsling om smitte fra næringsmidler) Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler, skal varsle det lokale næringsmiddeltilsynet. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. 3-10 (Varsling om smitte fra dyr) Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle distriktsveterinæren. Varslet skal inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket dyr som er mistenkt og hvor det befinner seg. Side 6

2 GODKJENNING AV SMITTEVERNPLANEN GODKJENNING AV SMITTEVERNPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE Smittevernplanen er gjennomgått og godkjent av hovedutvalget for helsevern og sosial omsorg den 04.04.00. Smittevernplanen er revidert april 2009. Side 7

3 HVORDAN BRUKE SMITTEVERNPLANEN 3.1 Plassering av smittevernplanen Planen skal oppbevares på følgende steder Kommunelege I Avdeling for helse og rehabilitering. Legevakta Legekontorene i Steinkjer. Avdelingsleder for helse og rehabilitering Mattilsynet Helsetilsynet 3.2 Oppdatering av planen Planen skal gjennomgås en gang i året. All oppdatering skal signeres av kommunelegen. Folkehelsa har utgitt en håndbok i smittevern for kommunehelsetjenesten. Denne gir nyttig informasjon om sykdommer, behandling og forebygging av smittsomme sykdommer. Side 8

4 HANDLINGSPLAN Smittevernplan 4.1 Planlegging Kommunelegen har laget et utkast til smittevernplan på grunnlag av planer utarbeidet i Fredrikstad, Stjørdal og Levanger. Forslaget til smittevernplan i Stjørdal har vært brukt som malt for planen. Den endelige smittevernplan skal godkjennes av Hovedutvalget for helsevern og sosial omsorg. Planen er nå gjennomgått og revidert våren 2009 4.2 Organisering av arbeidet Det er nødvendig å se på smittevernarbeidet under 1. NORMALSITUASJONEN. Det vanlige, daglige arbeidet 2. BEREDSKAPSSITUASJONER. Spesielle, til dels krisepregede situasjoner Planen må dekke begge disse to situasjonene og de sentrale elementene som er beskrevet i loven: Forebyggende tiltak (tilsvarer forebyggende tiltak i målsetting i smittevernlovens 7-1, I ledd) Diagnostikk og behandling (tilsvarer undersøkelsesmuligheter og behandling/pleie i samme) Informasjon 4.3 Utføring Smittevernplanen skal beskrive smittevernarbeidet både i en normal situasjon og i beredskapssituasjon/krise. Planen bør derfor få en utforming som kan dekke begge formål. Framstillingen blir derfor laget som andre beredskapsplaner med vektlegging av å være lett å finne fram i og være lett å korrigere/revidere. Sentrale smitteverntiltak vil bli beskrevet i egne prosedyrer. Disse prosedyrer må fordeles til aktuelt helsepersonell og kommunale instanser. Minst en gang hvert halvår vil smittevernlege, helseleder og miljøteamet i Steinkjer ha møte om smittevernarbeidet. Smittevernlege vil lage rapport om forekomst av smittsomme sykdommer hvert år. 4.4 Evaluering/forbedring Etter en beredskapssituasjon skal det lages rapport med evaluering. Side 9

5 MÅLSETTING OG DEFINISJONER 5.1 Målsetting * Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i eller ut av kommunen. * Planen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles («kvalitetssikring»), og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. * Planen skal bli et brukerorientert dokument som kan brukes i aktuelle situasjoner. 5.2 Definisjoner Loven og denne planen bruker en del begrep som det er nødvendig å presisere: Smittsom sykdom (smittevernlovens l- 3, punkt l): En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Smittet person (smittevernlovens l- 3, punkt 2): En person som har en smittsom sykdom, herunder en person som har en smittebærertilstand, en person som er påført sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer og en person som antas å være smittet Allmennfarlig smittsom sykdom (smittevernlovens l- 3, punkt 3): En sykdom som er særlig smittsom eller som kan opptre hyppig eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader. Disse sykdommene er opplistet i Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer (Vedlegg 4). Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom (smittevernlovens l- 3, punkt 4): Opptreden av tilfeller som klart overstiger det forventede antall og der det er viktig med omfattende tiltak. Beredskap: Alle praktiske / operasjonelle, tekniske og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner Risiko: Sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse Sårbarhet: Et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger Side 10

Beredskapsanalyse: Systematisk fremgangsmåte som har til hensikt å tilpasse kommunens beredskap til definerte fare- og ulykkessituasjoner i henhold til kommunens spesifikke krav til beredskap. Side 11

6 SMITTEVERNLOVEN OG ANNEN LOVGIVNING Lov om vern mot smittsomme sykdommer trådte i kraft fra 1. januar 1995. Den avløste bl.a. gjenværende deler av Sunnhetsloven, tuberkuloselovgivningen, Lov om kjønnssykdommer, Lov om rottebekjempelse, Lov om vaksinasjon og Lov om smittsomme sykdommer fra utlandet. Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i en egen «Smittevernplan», som skal være en delplan i kommunens samlede helsetjenesteplanlegging. «Smittevernloven» er vedlegg I til planen. Følgende paragrafer har spesielle føringer for organiseringen av det kommunale smittevernarbeidet: 7-1 Kommunen har ansvar for smittevernet 7-2 Kommunestyret utpeker en kommunelege, «smittevernlegen», som - skal utarbeide forslag til smittevernplan - ha oversikt over de smittsomme sykdommer - forestå forebyggende tiltak - bistå i smittevernarbeidet - gi informasjon og råd til befolkningen - utføre alle andre oppgaver som følger av loven 7-3 Fylkeskommunen har ansvaret for smittevernspesialisthelsetjenesten, samt utpeke en sykehuslege med særlig ansvar for smittevernets spesialisthelsetjeneste, bl. a i samarbeid med kommunal smittevernlege og ved pålegg om yrkesforbud og tvungen innleggelse i hastesaker ( 4-2 og 5-8) 7-4 Fylkeslegen skal føre et særlig oppmerksomt tilsyn. 7-5 Sosial- og helsedepartementet utpeker Smittevernnemnder med ansvar for tiltak med tvang, innleggelse og isolering. I forhold til utbrudd av smittsomme sykdommer er ansvar / myndighet på lokalt nivå fordelt som følger: Kommunestyret 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m 4-1 femte ledd Bruke og om nødvendig skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd. 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering Side 12

Kommuneoverlegen 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Mattilsynet.) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Smittevernloven skiller ut fra alvorlighetsgrad ut en gruppe sykdommer som allmennfarlige, og en rekke tiltak beskrevet i loven får kun tillempning i forhold til disse: 2-1 (informasjon og personlig smittevernveiledning) 2-2 (unntak fra taushetsplikt) 3-5 (undersøkelse av smittede personer) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smittede og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd; utvidet rett til smittevernhjelp) Annen relevant lovgivning Lov om helsetjenesten i kommunene 4a vedrører det miljørettete helsevern, og inkluderer det rettslige grunnlag for forskrifter om bl.a. kloakk og avfallbehandling. Lov om tilsyn med næringsmidler Loven danner den rettslige basis for et omfattende regleverk, bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av kommunestyret og av Mattilsynet. Lov om kjøttproduksjon Loven hjemler smitteforebyggende tiltak i forhold til syke slaktedyr, i forhold til uhygienisk slakteprosess, uhygienisk kjøttforedling m.m. Loven forvaltes av Mattilsynet Lov om helsemessig beredskap Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Kommunelege 1 er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Side 13

7 LITT OM SMITTSOMME SYKDOMMER OG SMITTEVERN I de industrialiserte land er smittsomme sykdommer en av de tre viktigste helserisikoer for befolkningen: livsstil smittsomme sykdommer giftstoffer i miljøet Spesielt i en tid hvor reisevirksomheten stadig øker, vil man måtte påregne import av smittsomme sykdommer fra land hvor disse forekommer. I den seinere tid har også smittestoffenes utvikling av resistens blitt en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Følgende situasjoner kan føre til utbrudd av epidemier og få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser: strømbrudd: svikt i vannforsyningen / - rensingen flom: flomvann forurenser vannreservoarene terrorisme: forurensning av vannforsyningen 7.1 Lokale forhold Innvandrere: Innvandrerne kan komme fra hjemland med forekomst av smittsomme sykdommer som importeres. Reisevirksomhet. Utstrakt reisevirksomhet er vanlig og dette medfører økt sjanse for import av smittsomme sykdommer. Skole- utdanningsby. Steinkjer er også en skoleby med mange unge mennesker som bor hjemmefra for første gang. Mange mennesker samlet tett sammen er alltid en smitterisiko. Narkotikamisbruk. I større byer forekommer det miljøer hvor det finne stoffmisbruk. Dette gjelder også for Steinkjer, og innen denne gruppen eksisterer en større fare for smitteoverføring både ved seksuell aktivitet og ved deling av sprøyter. Vannforsyning. Vannverket i Steinkjer ligger utsatt til for forurensning fordi både vei og jernbane går langs vannkilden. Dette krever særlig oppmerksomhet. Side 14

Hovedprinsippet ved smittevernarbeidet er å bryte smittekjeden : Aktuelle tiltak kan være informasjon, forebygging, antibiotikabehandling, sanering og isolering og kan etter behov settes inn mot * smittekilden * smittestoffet * smittemåten * smittemottaker 7.2 Legionella De siste år har man blitt bekymret over denne situasjonen. Det har vært smitte av denne bakterien som har hatt store konsekvenser. I vår kommunen er det derfor laget rutiner for kontroll av dusjanlegg ved eldressentra, skoler og andre virksomheter som kan være i faresonen for spredning av denne bakterien. Det har her vært samarbeid med firmaet BreBio, og en har fulgt de retningslinjer som er utarbeidet fra sentrale myndigheter. Side 15

8 HYGIENISKE FORHOLD I dette avsnittet beskrives hygieniske forhold i kommunen som skal forhindre utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom og smitte fra skadedyr. 8.1 Drikkevann På landsbasis regner en med at ca 100.000 mennesker årlig får mage- tarminfeksjon p.g.a. forurenset drikkevann. Å beskytte drikkevannskildene og sørge for god drikkevannsbehandling er derfor en viktig oppgave. Steinkjer har sin vannforsyning hovedsakelig fra Reinsvatnet med moderne renseanlegg Hjemmelsgrunnlag/ansvar: Den 01.01.1995 ble nye drikkevannsforskrifter gjort gjeldende. Forskriftene gis i medhold av 1, 3, 4 og 7 i Lov (av 19.05.1933) om tilsyn med næringsmidler m.v. (NML), 4a-1 i Lov (av 19.11.1984) om helsetjenesten i kommunene (KHL) og 14 i Lov (av 2.12.1955) om helsemessig beredskap. Pr 1.januar 1998 gjelder plikt til internkontrollsystem. Kommunestyret har det formelle godkjenningsansvaret for kommunale vannverk. Helsetjenesten og Mattilsynet har fått det faglige ansvaret for premissleggingen og godkjenningsordningen (internkontroll). Vannverkseier (avdeling for kommunaltekniske tjenester) har det operative, daglige driftsansvaret, herunder også informasjonsplikt. Følgende instanser har medansvar i forbindelse med vannforsyningen til Steinkjer: Steinkjer kommune har det daglige driftsansvaret for ledningsnett og vannforsyning for kommunale vannverk. Herunder ligger også ansvaret for at vannet til enhver tid er i samsvar med gjeldende krav til drikkevannskvalitet. Mattilsynet har det overordnede ansvar for kontroll med den helsemessige sikkerhet og den bruksmessige kvalitet ved drikkevannet som næringsmiddel. ( Hjemlet i Næringsmiddelloven 4) Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. Kommuneoverlegen er medisinsk faglig rådgiver for kommunen. Kommuneoverlegen er pålagt oppgaver i forhold til drikkevannskilden, nedbørsfeltet og en del hygieniske forhold for øvrig slik at drikkevannet er helsemessig forsvarlig. Myndighet til å gi pålegg er ikke delegert fra hovedutvalget for helsevern og sosial omsorg. Det gis imidlertid mulighet for pålegg med hjemmel i smittevernloven, kommunehelseloven og drikkevannsforskriften ved betydelig helsefare. Helsetjenesten og næringsmiddeltilsynet utøver i praksis den offentlige kontroll. Ut over den foreskrevne egenkontroll kan disse bestemme at mer omfattende undersøkelser kan gjøres, enten regelmessig eller når det av spesielle grunner anses nødvendig. Beredskapsplaner for vannforsyningen. Beredskapsplaner for vannforsyningen er nedfelt i KS-systemet for driftsavdelingen, som omfattes en FVD bok med slike planer. Side 16

8.2 Næringsmiddelhygiene Mattilsynet er et statlig organ. Mattilsynet tilsyn med hygienen i næringsmiddelsammenheng. Arbeidet omfatter så vel kontroll av produktene som godkjenning og tilsyn med bedrifter som produserer og selger/serverer mat. Til oppgavene hører også kjøttkontroll på slakteriet og drikkevannskontroll. Et av mattilsynets viktigste oppgaver er å forhindre utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom. Tilsynet er således en viktig samarbeidspartner i smittevernarbeidet. Avfallshåndtering Avdeling for kommunaltekniske tjenester ved tjenesteenhet vann, avløp og renovasjon (VARenheten) er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunaltekniske vann-, avløps-, renovasjons- og slamanlegg. I hht. endring i forurensningslovens 33 a skal kommunen ha en avfallsplan. Det er lagt opp til innføring av kildesortering fra høsten 98. Steinkjer kommune skal kjøpe tjenestene fra Innherred renovasjon som betjener flere kommuner i Nord-Trøndelag. 8.3 Skadedyrskontroll Aktuelle hygieniske ulemper: Rotter kan overføre pest Duer kan overføre psittakose, camphylobacter, salmonelloser, duemidd Måker kan overføre campylobacter, salmonelloser Katter kan overføre toxoplasmose Insekter eks. lopper, lus, flue, veggdyr, kakerlakker - kan overføre smitte bl.a. i forbindelse med mathåndtering Ferskvannsikter kan overføre svømmekløe Kommunehelsetjenesten kan formidle kontakt for bistand til bekjempelse av slike smittespredere. Side 17

9 AKTØRER I SMITTEVERNARBEIDET 9.1 Kommunale instanser Følgende kommunale instanser utfører oppgaver i forhold til vern mot smittsomme sykdommer: Instans/bemanning Smittevernlegen/kommuneoverlegen Helsesøstertjenesten og Vaksinasjonskontoret Oppgaver Skal motta meldinger fra leger muntlig umiddelbart og skriftlig senest samme dag ved sykdommer i gruppe A og forsikre seg om at muntlig melding er gitt til Folkehelsa. Ved mistanke om næringsmiddelbåren sykdom skal næringsmiddeltilsynet varsles. Ved mistanke om smitte av flere tilfeller skal Folkehelsa varsles samme dag. Helsestasjonen (vaksinering og helsekontroller av barn). Skolehelsetjenesten (vaksinering) Vaksinasjon og rådgiving til utenlandsreisende. Meldesystem for infeksjonssykdommer Jordmortjenesten Undersøkelse av gravide jfr. 3-4, varslingsplikt for leger jfr 2-3 og varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre. Miljørettet helsevern Allmennlegetjenesten. Legevakta Mattilsynet Klagebehandling. Støy/luftforurensning/stråling. Miljørettet helsevern i barnehager og i skoler. Basseng, bad. Diagnose. Melding, behandling og oppfølging. Vaksinering (influensa og pneumokokk) Offentlig kjøttkontroll. Tilsyn med næringsmiddelvirksomhet og drikkevann. 9.2 Oversikt over materielle ressurser * Hvert legekontor har utstyr for blodprøvetaking, men ellers ubetydelig laboratorieutstyr til oppfølging av smittsomme sykdommer. Prøver tas og sendes til Sykehuset Levanger eller St. Olavs Hospital i Trondheim. Svaret mottas av avsender som avgjør videre tiltak. Mattilsynet har prøvetakingsutstyr i forbindelse med mistanke om næringsmiddelbåren sykdom. Side 18

* Det finner ikke utstyr til personvern mot smitte i luft, gass eller aerosol. Det finnes ikke eget utstyr eller lokaler for isolering av personer. Sykehuset vil måtte brukes. * Sivilforsvaret i nærområdet har noe bekledning og ånderettssystemer for å beskytte mot gass/stråling. * Brann og redningstjenesten har røykdykkerutstyr og kjemikalieverndrakter. 9.3 Oversikt over kommunale personellmessige ressurser Helsetjenesten har i vanlig drift følgende yrkesgrupper og personer i ansettelse: Leger Helsesøstre Ansatte ved legekontorene Legevaktsentral 18 allmennpraktikere med driftstilskudd 9 årsverk helsesøstre 12 sykepleiere, 3 legesekretærer 18,2 årsverk sykepleiere 9.4 Statlige Sykehuset Levanger: Medisinsk avdeling: behandling, isolering Diagnosestasjon: tuberkulosediagnostikk / -oppfølging. Mikrobiologisk avd. dyrkningsmessig, serologisk og annen mikrobiologisk diagnostisering St. Olavs Hospital i Trondheim: Infeksjonsavdeling Diagnosestasjon Mikrobiologisk avdeling 9.5 Andre instanser Helsetilsynet i N-T: Tilsyn, klagesaksbehandling etter 4-2 og 5-8 Fylkesmann i N-T: Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Politiet: Avgi melding til helsemyndigheten i henhold til fremmedlov/tuberkuloseforskrifter Toll o.a. off. myndighet: Bistå helsemyndigheten, jfr. 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Side 19

10 BEREDSKAPSORGANISERING 10.1 Ansvar Kommunehelsetjenestelovens vektlegging av kommunestyret som ansvarlig instans avløses i Smittevernloven av at det i lovteksten legges et klart ansvar på og myndighet til kommuneoverlegen / «smittevernlegen», som kommunen i henhold til 7-2 er pålagt å utpeke. Vedkommende lege har i kraft av sin profesjon og en rekke paragrafer i loven flere selvstendige oppgaver som ikke er delegert fra overordnet kommunal instans, som planansvar for smittevernarbeidet, ansvar for personrettete tiltak som tvangsundersøkelse, innkreving av taushetsbelagte opplysninger, nedlegging av arbeidsforbud og å handle på kommunestyrets vegne i hastesaker. Smittevernlegen pålegges ikke noen form for beredskap. Stedfortreder skal imidlertid oppnevnes, videre må varslingsrutinene gjøres kjent og være tilgjengelige på den døgnbemannede legevakten. Dersom smittevernlege og dennes stedfortreder ikke er tilgjengelige tillegges ansvaret for første fase av smittevernarbeidet / -tiltakene vakthavende lege på Steinkjer kommunale legevakt. Kommunen plikter å påse at alle ansvarlige er kjent med og i stand til å utføre sine plikter i henhold til Smittevernloven. 10.2 Varsling All varsling skjer til smittevernlege. 10.3 Organisering Smittevernlegen innkaller beredskapsrådet som vurderer sin faglige sammensetning etter behov. Smittevernlegen er rådets leder og innkaller fylkesutnevnte infeksjonsleger, infoleder ved behov, og har sekretariatsfunksjon. Sekretariatet skal føre logg og skrive referater, arkivere dokumentasjon og sørge for kommunikasjon. 10.4 Kommunikasjon Må sikres internt i forhold til beredskapsgruppas medlemmer, eksternt i forhold til andre samarbeidspartnere. Fylkeslegen skal informeres om større situasjoner. Side 20

10.5 Aksjonsplan Det bør i forhold til det enkelte utbrudd utarbeides en systematisk plan: * kartlegging * kurative tiltak * avgrensning * forebygging * evaluering Klar dokumentasjon på ansvar og tidsfrister er et krav både i forhold til informasjon, koordinering og evaluering. Disponering av personell må avklares, samt betalingsansvar i forhold til igangsatt tjenester og tiltak. 10.6 Informasjon En person - SMITTEVERNLEGEN eller den han bemyndiger, tillegges hovedansvar for mediekontakten. De øvrige kan gi informasjon i henhold til pressemeldinger og utarbeidet metodebok. Det er viktig at det gis entydige og likelydende råd om hvordan folk skal forholde seg for ikke å bli smittet, samt råd til de som tror seg smittet. Aksjonsplanen kan legge informasjonsansvar til andre etter behov. Bruk av pressemeldinger gir grei dokumentasjon på hvilken informasjon som er gitt. Kommunens informasjonsleder, leder for avdeling for informasjon og IKT, tiltrer etter behov, spesielt i situasjoner hvor det kan bli aktuelt å varsle hele / deler av befolkningen via nærradio, lokal-tv, lokalpresse og / eller NRK. Generelt anbefales så åpen informasjon som mulig i forhold til personvernet. Rådmann og avdelingsleder for helse og rehabilitering informeres løpende. Side 21

10.7 Varslingsplan: SMITTE OPPDAGES AV: Allmennleger, offentlig lege, legespesialist, legevaktslege, politi, toll- eller annen offentlig myndighet. MELDING TIL SMITTEVERNLEGE Smitten vurderes som mindre i smitteomfang og takles direkte av smittevernlegen Smitten vurderes som alvorlig BEREDSKAPSRÅDET innkalles BEREDSKAPSRÅDET Ordføreren Rådmann Beredskapsleder Karsten Saugestad Beredskapskoordinator Birger Asphaug Avdelingsledere Trøbakk, Laugsand og Jonassen Kommuneoverlege Avelsgaard Politistasjonssjef Sivilforsvarsinspektør HV- områdesjef Kvinners Frivillige Beredskap HANDLING Det lages en aksjonsplan som skal inneholde: Kartlegging Kurative tiltak Avgrensing / forebygging Info til publikum / massemedia Evaluering Side 22

11 FOREBYGGELSE FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Prosedyrer for forebyggelse av infeksjonssykdommer følger først og fremst de nasjonale retningslinjer. Det finnes egne prosedyrer for de tiltak som er merket med kursiv skrift. 11.1 Vaksinasjonsprogram for barn og ungdom Lov om smittevern, kap 3-8 vaksinering og immunisering av befolkningen. Forskrifter 11.2 Vaksinasjon av reisende I arbeidet med utenlandsvaksinasjon er det laget en egen perm for MSIS meldinger og oppdatering av vaksinasjonsprogrammer. Folkehelsa anbefalinger følges. MSIS rapportering fra Steinkjer legevakt - kommunens vakttårn Helsestasjonen rapporterer gjennom helsestasjonslegen. Tilsynet varsler smittevernlegen ved mistanke om smittebærende næringsmidler. Legene i kommunen skal varsle Næringsmiddeltilsynet hvis det er mistanke om næringsmiddelbåren smitte Mattilsynet fører tilsyn med drikkevannsforsyningen med regelmessige prøver av nettet. Influensavaksinering gjennomføres hver høst - vaksinasjonsoppgaven er delt mellom helsestasjonene, legekontorene og pleie- og omsorgstjenesten. Hovedansvaret er lagt til legekontorene. Tuberkulosearbeidet er lagt opp etter «Forskrift om tuberkulosekontroll» Tuberkulose følges opp av helsesøstertjenesten. Det gjennomføres miljøundersøkelser ved avdekking av smitteførende personer. Side 23

12 MELDERUTINER Smittevernplan 12.1 Sentralt meldesystem Varsling om smittsomme sykdommer. Med varsling menes en umiddelbar formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte av varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varsel. Forskriften innfører varslingsplikt for: - enkelttilfeller av visse sykdommer, der varsling kommer i tillegg til den skriftlige meldingen - visse typer utbrudd av smittsomme sykdommer Avhengig av alvorlighetsgrad og smittsomhet skal infeksjonssykdommene meldes Folkehelsa: Gruppe A: Nominativ melding Gruppe B: Anonymisert melding. Gruppe C: Summarisk melding, bare fra utpekte leger og laboratorier. Meldingsrutinene. Side 24

13 BEHANDLING AV INFEKSJONSSYKDOMMER Det foreligger ikke noen beskrevet prosedyre, kun innarbeidede rutiner fra flere år tilbake, samt avtaler mellom kommune og allmennpraktiserende leger (Driftsavtaler): 13.1 Behandlende lege * Pasient med helseproblem oppsøker legekontor pr. telefon eller oppmøte * Det gjøres en vurdering av kontorpersonalet i forhold til akuttgrad av sykdommen. Pasienten settes på time etter denne vurderingen. Enkelte ganger henvender pasienten seg til legevakten og blir vurdert av sykepleier, evt lege der. * Legen gjør en klinisk vurdering. Det vurderes prøvetaking, evt tas relevant prøve av mulig smittestoff. Nominativ melding etter liste satt opp i MSIS/smittevernloven * Prøver sendes inn og undersøkes. * Melding sendt som beskrevet i MSIS/melderutiner. * Pasienten behandles. Denne behandling settes ofte igang ved konsultasjon, før prøvematerialet er analysert. Smittevernlegen * Nominative meldinger vurderes av smittevernlegen for evt. videre undersøkelse både av pasient og miljø rundt denne. Oftest skjer det via samtale med legen. * Mattilsynet kontaktes hvis mistanke om næringsmiddelbåren sykdom, eller fare for at smitte kan skje videre via næringsmiddel. * Smittevernlegen vurderer om teknisk etat skal kobles inn for undersøkelser og tiltak * Pressemelding til lokalavisen samt sykehus vurderes av smittevernlegen. 13.2 Sykehus Det er spesielle forhold rundt smittsomme sykdommer som oppstår i sykehuset. I dag blir smittevernlegen som regel kontaktet av avdelingsoverlegen hvis det er situasjoner som krever tiltak utover sykehusets vegger. Tuberkulosekontroller og behandling av tbc smittede utføres av diagnosestasjon/ lunge poliklinikk, Innherred sykehus. Det finnes lungeleger ved sykehuset. Prøver gjøres på mikrobiologisk avdeling, Sykehuset Levanger. Side 25

14 SAMARBEID OG INFORMASJON 14.1 Samarbeidsrutiner Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan det som ledd i smitteoppsporing, kartlegging og sanering bli aktuelt å informere aktuelle aktører i smittevernarbeidet på et tidlig tidspunkt. Smittevernlegen bør snarest mulig etter å ha skaffet den nødvendige oversikt ta kontakt med aktuelle samarbeidsinstanser. 14.2 Informasjon Informasjon, med sikte på (holdnings- og) atferdsendring, må ut til befolkningen i forhold til temaer som: alminnelig hygiene vaksinasjoner reisehygiene og -vaksinasjoner seksuelt overførbare sykdommer Videre må helsetjenesten drive opplysningsvirksomhet i forhold til etater eller bedrifter hvor hygieniske forhold er viktige: helseinstitusjoner vannverk skoler og barnehager svømmebasseng frisørsalonger og tilsvarende Generelt drar helsetjenesten nytte av det utstrakte informasjonsarbeidet som drives av NMT for styrking av hygienebarrierene i alle typer næringsmiddelvirksomhet og i vannverksvirksomhet. Ansvar: Utøvende: Kanaler: Smittevernlege (pådriverfunksjon) Helsesøstertjenesten, næringsmiddeltilsyn og allmennlegetjenesten Presse, lokal-tv/-radio, brosjyrer o.a. infomateriell, plakater/oppslag, kino, kampanjer, skoleundervisning Side 26

15 PROSEDYRE I EN BEREDSKAPSSITUASJON 15.1 Sjekkliste til bruk i utbruddssituasjoner: ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK - Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere - Lokaliser smittekilden - Finn ytterligere smittespredning - Vurder smittesanering - Vurder massevaksinering i samarbeid med Folkehelsa. - Kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. - Vannforsyning, matvareberedskap, - Skaff forsikring om at adekvate tiltak er truffet av kompetent organ, (f.eks. at NMT har bekjentgjort kokepåbud, har stengt bedrift m.m., at det er etablert alternative forsyningslinjer ete). - Transport og destruksjon av smitteavfall - Skadedyrsutryddelse - Møteforbud, stenging av forsamlingslokaler idrettsanlegg, skoler og barnehager. DIAGNOSTIKK AV SMITTSOMME SYKDOMMER - Aktuelt med massediagnostikk? - Analyser behov for ekstern hjelp - Obduksjon BEHANDLING AV SMITTSOMME SYKDOMMER Planlegg masseterapi, kontakt apotekene og Folkehelsa Innkalling av helsepersonell Bruk av helseberedskapsplan og personelloversikt Omlegging av vanlig drift, omdisponering av ressurser Planlegg evt. masseisolasjon Side 27

16 REGISTRERINGER, ÅRSMELDINGER OG STATISTIKK 16.1 Registreringer Alle tiltak som gjennomføres innen smittevern skal registreres/dokumenteres. Slik dokumentasjon brukes i utarbeidelse av årsmelding. Tiltak i en normalsituasjon skal registreres av den kommunale instans som har ansvar for tiltaket. Helsesøstertjenesten melder all vaksinering av barn til det nasjonale registreringssystemet SYSVAK. Tiltak knyttet til en beredskapssituasjon skal samles i egen rapport. 16.2 Årsmelding Hver virksomhet har ansvar å skrive en egen årsmelding. Kommuneoverlegen skal i sin årsrapport lage et eget avsnitt om smittevernsarbeidet. 16.3 Statistikk Smittevernlegen skal hvert år lage en oversikt over meldte smittsomme sykdommer i Steinkjer kommune. Denne oversikten bygger på meldinger om smittsomme sykdommer og MSISrapporter. 16.4 Framtidig kvalitetssystem Ved innføring av et kvalitetssystem for smittevernarbeid må det utarbeides detaljerte mål og kvalitetsindikatorer som kan brukes i et systematisk forbedringsarbeid. All registrering skal inngå i nødvendig kartlegging i kvalitetsforbedring. Side 28

17 BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Ved tidligere pandemier av influensavirus varierte insidensen av sykdom. Tabellen nedenfor er tatt ut av Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og angir fremskrivning av tall for sykelighet og dødelighet fra tidligere epidemier til en ny pandemi i Norge i dag. Scenario Antall angrepet Antall syke Døde pr 1 000 Antatt døde Spanskesyken 45% 2.0 mill 6,45 28574 Asiasyken 30-80% 1,3-3,5 mill 0,59 2632 Hong Kong-syke 15-40% 655 000-1,8 mill 0,74 3291 Russerinfluensa 9% 400 000 0,00 0 Antall innbyggere i Steinkjer er omkring 20 000. Gjør man om disse tallene til Steinkjer, innebærer det at i man ved en sykdom lik Spanskesyken vil ha omkring 9000 som er angrepet. Antall døde vil være omkring 100. En epidemi lik Asiasyken vil ha en sykelighet lik på mellom 30-80 %, og de innebærer for en kommune som Steinkjer mellom 6000 og 16000 blir syke. Her er imidlertid dødeligheten mye mindre. Smittemåten for influensa er dråpesmitte. Inkubasjonstiden er kort, mellom 1 til 3 dager og en person er smittsom i 3-5 dager fra sykdomsstart. Varigheten ev en epidemi kan vare fra 6 til 8 uker Fase 0. Interpandemisk periode. Vaksinering av den del av befolkningen etter nasjonale retningslinjer. I Steinkjer innebærer det over 3000 innbyggere som er 65 år eller eldre og i tillegg andre som er utsatt på grunn av sykdom. Vaksinasjon av risikopasienter hos fastlegene. Vaksinasjon av beboere i sykehjem og bofellesskap gjennomføres av institusjonen Vaksine bestilles av kommuneoverlege, som fordeler vaksinen til de som vaksinerer. Vaksinasjonsdekningen i denne gruppen er nok for lav, mellom 30 og 40 %. Vaksinasjonen skal markedsføres mer for å øke vaksinasjonsdekningen. Fase 0 Nivå 3. Ved smitte mellom mennesker bekreftet av ny subtype influensavirus. Rådmannen innkaller det kommunale beredskapsrådet. Sekretariatet opprettes i Rådhuset, 1 etg. Pressekontaktfunksjoner: ifølge Kommunens Kriseplan. Informasjonskontoret opprettes ifølge kriseplan for Steinkjer Man gjennomgår og oppdaterer kommunens beredskapsplan. Fase 1. Utbrudd utenom Norge Side 29

Beredskapsrådet innkalles - Smittevernlegen informerer om sykdommen - Omdisponering av helsepersonell drøftes. - Skaffe seg oversikt over frivillige organisasjoner og offentlige instanser som kan være behjelpelig med stell og pleie av syke. Viser til kriseplan i kommunen - Drøfte legedekning og hvordan legevakt skal organiseres. Avhjelpe legevakta ved å ta i bruk legekontorene. - Tar kontakt med sykehuset Namsos og Levanger angående bruken av sykehuset - Drøfte lokalt bruk av sykehjem og hjemmesykepleien. Omdisponering av senger ved utskriving eller fortetning - Forberede informasjonspolitikken i kommunen. Viser til kommunal kriseplan. Informasjonsansvarlig er avdelingsleder for informasjon og IKT. Kommuneoverlege er sentral når det gjelder fakta og informasjon om faglige spørsmål. - Forberede organisering av registreringsenhet i kommunen. Registreringsenhet skal bestå av kommunelege, avdelingsleder Ingeborg Laugsand og enhetsleder Laila Steinmo. Fase 2. Utbrudd i Norge Hold møte i Beredskapsrådet. Sakliste: - Opprett lokal registreringsenhet som skal sikre daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behandling, behov for tiltak.) Enheten skal rapportere til lokal informasjonsansvarlig og til fylkesmannen. - Første fase er behandling og isolasjon i heimen. Neste fase er hoteller og pensjonater Videre forberede omlegging av sykehjem og opprettelse av alternative behandlingssteder ved fortetning, senger ved lokale sykehjem, eldresentra og boformer med bemanning. - Vurdere forhold omkring møteforbud, stengning av virksomheter. Bruk av verneutstyr. - Gjennomføring av massevaksinasjoner etter nasjonal prioritet. Dette gjennomføres av legene og helsesøstrene ved kommunens helsestasjoner. Distriktsinndeling - Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonen etter behov. Fase 3. Første pandemibølge over Norge Iverksette de planlagte tiltak: - Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er frisk - Innfør tiltak som nevnt i smittevernloven Kap 4 og 5. (Møteforbud, stenging osv.) Fase 4. Andre og følgende pandemibølger Tiltak som i fase 2 og 3 med korreksjon for erfaringer av fase 3. Fase 5. Postpandemisk periode. Evaluering av de tiltak som har vært iverksatt, foreta endringer og oppdater planen. Side 30

18 FOREBYGGING, KONTROLL OG BEHANDLING AV TUBERKULOSE. Et nytt tilfelle av tuberkulose, eventuelt tilbakefall etter behandling, skal meldes på samme måte som annen nominativ meldingspliktig sykdom. Meldingen skal sendes til Kommunelege 1 Tuberkulosekoordinator, Medisinsk klinikk, Sykehuset Levanger Nasjonalt folkehelseinstitutt. Forebygging. Viktigste tiltaket er vaksinering. Ungdom i 14 års alder og ikke vaksinerte elever i senere klassetrinn vaksineres Vaksinering av barn og ungdom med tuberkulose i miljøet Barn og ungdom som skal reise til land med høy forekomst av tuberkulose Barn hvor mor og far kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer enn i tre mndr. i Norge Helsepersonell ved manglende dokumentasjon fro BCG Helsesøstertjenesten er ansvarlig for vaksineringen. Den gis som et ledd i arbeidet i skolehelsetjenesten eller ved vaksinasjonskontoret. Kontrollprogram Alle som kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose og skal tiltre stillinger i helseog sosialtjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg skal, undersøkes skal gjennomgå kontroll. Informasjon gis også til skolene og barnehagene i kommunen. Utlendinger som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose undersøkes. Politiet gir informasjon til kommunen om innflyttere. Adoptivbarn som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose Helsesøster er ansvarlig for gjennomføringen. Kontrollprogrammet omfatter følgende: Matouxprøve foretas og avleses av helsesøster Alle henvises til rtg av lungene ved Sykehuset Levanger Side 31

Smitteoppsporing. Smitteoppsporing er en del ar tuberkulosekontrollen, og foretas av helsesøster etter retningslinjer gitt fra sentralt hold. Det samarbeides her med Sykehuset Levanger Behandling. Behandlingen iverksettes ved Sykehuset Levanger, og behandlingen kan videreføres etter at pasienten er utskrevet til hjemmet. Behandlingsprinsippet er DOT (Direkte observert terapi) Man skal være sikker på at pasienten tar medikamentet, og dette skal observeres direkte. Behandlingen gis av hjemmesykepleier eller betjeningen på sykehjem eller i boform. Kommuneoverlege har ansvaret for å gi informasjon til behandlere og gi nødvendig opplæring samt se til at behandlingen blir gitt i henhold til anbefalinger. Side 32

19 MELDINGSPLIKTIGE SYKDOMMER I MSIS OG TUBERKULOSEREGISTERET PER 1. JULI 2003. Gruppe A (nominativ melding) Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet Difteri Røde hunder Kikhoste Systemisk Haemophilus Kusma influensa-sykdom Meslinger Tetanus (stivkrampe) Poliomyelitt Tuberkulose Virushepatitter Hepatitt A Hepatitt C Hepatitt B Mat- og vannbårne sykdommer Botulisme Listeriose Campylobakteriose Salmonellose E.coli-enteritt Yersinose Giardiasis Zoonoser Brucellose Nephtopathia epidemica Ekinokokkose Rabies Lymfe borreliose Trichinose Miltbrann Tularemi Alvorlige, importsykdommer Flekktyfus Malaria Gulfeber Pest Hemoragisk feber Shigellose Kolera Tilbakefallsfeber Lepra Alvorlige miljøsykdommer Atypisk mykobakterieinfeksjon Legionellose Alvorlige, systemiske sykdommer Aids Systemisk meningokokksykdok Alvorlig, akutt luftveissyndrom- Systemisk pneumokokksykdom sara Systemisk gruppe A Encefalitt streptokokksykdom Kopper Systemisk gruppe B Paratyoidfeber streptokokksykdom Prionsykdommer Tyfoidfeber Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier Infeksjoner med Infeksjoner med meticillinresistente gule vankomycinresistente stafylokokker enterokokker Infeksjoner med Penicillilnresistente Pneumokokker Side 33

Gruppe B (anomynisert melding) Gonore Hiv-infeksjon Syfilis Gruppe C (summarisk melding, bare fra utpekte leger og laboratorier) Genital chlamydiainfeksjon Influensalignende sykdom Side 34

20 MERKNADER TIL KAPITTEL 3 VARSLING OM SMITTSOMME SYKDOMMER Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. Det er varslingsplikt for enkelttilfeller av visse sykdommer og for visse typer utbrudd av smittsomme sykdommer. Med utbrudd menes enten flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom eller to eller flere tilfeller med antatt felles kilde. Det følger av dette at enkelttilfeller av sykdommer som normalt ikke forventes å fore- komme i Norge, er utbrudd som skal varsles. Varsling skal bidra til - at enkelttilfeller eller utbrudd raskt kan sees i sammenheng slik at større utbrudd oppdages tidlig og smitteverntiltak kan iverksettes, - varsleren får bistand til håndtering av situasjonen, om nødvendig på stedet, - myndigheter som har ansvar for håndteringen, blir brakt inn i saken, - omfanget av utbrudd.landet kartlegges, og - utenlandske myndigheter blir orientert gjennom Norges deltakelse i internasjonale varslingssystemer. Det er etablert en døgnåpen sentral for mottak a\ varsler på Nasjonalt folkehelseinstitutt (Smittevernvakta tlf: 22 04 23 48) Personidentifiserende opplysninger skal ikke Sendes på telefaks eller e-post. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil utarbeide et skjema til hjelp for dem som skal varsle utbrudd av smittsom sykdom. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil ved mottak av varsler til byassistanse til oppklaring og håndtering av hendelsen, jf. smittevernloven 7-9. Instituttet vil også ivareta eventuell varsling til Sosial- og helsedirektoratet og eventuelle internasjonale varslingssystemer i regi av Verdens helseorganisasjon eller EU-kommisjonen. 3-1 Varsling om smittsomme sykdommer Varsling av enkelttilfeller eller utbrudd kommer i tillegg til meldingen til MSIS- og Tuberkuloseregisteret, jf. kapittel l og 2, men varslingen inngår ikke i registrene. Varsler om enkelttilfeller av smittsom sykdom eller om utbrudd av sykdommer som er meldingspliktige til registrene, jf. 1-2, kan inneholde de opplysninger som går fram av 1-2. Varsler om andre utbrudd til kommuneoverlegen kan inneholde personidentifiserende opplysninger, men disse kan ikke bringes videre ved varsling til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Varsler til instituttet kan inneholde opplysninger som ved gruppe B-sykdommer, dvs. ikkepersonidentifiserbare opplysninger. Det er departementet som i henhold til annet ledd nærmere bestemmer hvilke sykdommer innen gruppene A og B jf 1-2 der skal varsles om Følgende sykdommer skal det pr. juli 2003 varsles om: Alvorlig, akutt luftveissyndrom -SARS, Botulisme, Difteri, Flekktyfus, Hemoragisk feber, Kolera. Kopper, Side 35

Legionellose, Meningokokksykdom. Meslinger. Miltbrann, Pest, Poliomyelitt, Rabies, Røde hunder, Trikinose. Diareassosisert hemolytisk uremisk sykdom. Enterohemorrhagisk E. coli-infeksjon Til 3-2 Helsepersonellets varslingsplikt Som tidligere har sykepleiere, jordmødre eller helsesøstre varslingsplikt ved mistenkt eller påvist tilfelle av smittsom sykdom Bestemmelsen slår også fast at leger skal varsle, og dette erstatter den plikten kommunelegen tidligere hadde til muntlig å melde om mistenkte eller påviste tilfeller av nærmere bestemte si1iittsomnle sykdommer. Til 3-3 Varsling om utbrudd av smittsom sykdom Utbrudd av fire typer skal varsles til kommuneoverlegen og deretter til fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt: -utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS, jf. 1-2, - utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdon1sbilde eller høy komplikasjonsrate, -utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne, -særlig omfattende utbrudd, De tre siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Folkehelseinstituttet skal i samarbeid med kommuneoverlegen gjøre en bedømmelse av utbruddets alvorlighetsgrad blant annet i forhold til dødelighet, sykelighet og spredningsfare. Folkehelseinstituttet skal varsle Sosial- og helsedirektoratet om alvorlige utbrudd. Til 3-4 Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Bestemmelsen omhandler utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjoner og refererer seg til bestemmelsen om dette i forskrift av s. Juli 1996 nr. 699 om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskriften 3-4, annet ledd utvider imidlertid virkeområdet for varslingsplikten, da den inkluderer alle kommunale helseinstitusjoner i varslingsplikten, og ikke bare sykehjem eller annen boform for heldøgns omsorg og pleie. Med utbrudd i helseinstitusjon merles enten opptreden av klart flere tilfeller av en smittsom sykdom enn forventet i institusjonen eller deler av den innenfor et gitt tidsrom, eller to eller flere tilfeller av smittsom sykdom med mistenkt felles kilde. Mistenkte utbrudd skal varsles så tidlig som mulig. Formålet med slik varsling er blant annet at utbrudd som omfatter flere institusjoner, kan avdekkes, at helseinstitusjonen kan få råd og bistand, at det kan lages en nasjonal oversikt over omfanget av utbrudd i helseinstitusjoner og at det samles erfaring om hvilke forhold som disponerer for utbrudd i helseinstitusjoner. Helseinstitusjoner må etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten overholdes. 1 spesialisthelsetjenesten kan varslingen ivareta,; av for eksempel den lege som har ansvaret for å koordinere smittevernet i institusjonen, jf. forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehus- infeksjoner 2-3, eller annet sykehushygienisk personell. Side 36