Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy grunnvannstand. Rørsystemer av termoplast har en meget stor markedsandel det norske markedet. Årsakene tl dette er mange, men konkurransedyktghet, egnethet, levetd, utvalget av rørdeler, håndterngsvennlghet, tlgjengelghet og korrosjonsbestandghet kan nevnes som sentrale punkter. Som avløpsrør regnes både rør for spllvann, rør for overvann og drensrør. Innen kabelbeskyttelse er plastrør nesten enerådende. Blant produktene fnner v både enkeltveggede korrugerte rør, dobbelveggede rør og rør med glatt, homogen rørvegg. Hydraulsk dmensjonerng Avløpsvannmengder: Spllvannsmengden avløpsrør beregnes på samme måte som vannforsynng ved nyanlegg, men forbruk som kke går tl avløp utelates. Ved dmensjonerng av nyanlegg og ved utskftng av rør bør det foretas målnger og vurdernger av framtdge endrnger avløpsvannmengdene. Dmensjonerende vannførng for en spllvannslednng er Q maks = Q md f maks k maks + Q nf Q md : f maks : k maks : Q nf : Beregnet gjennomsnttlg vannførng over året basert på antall personekvvalenter (pe) med alt forbruk som går tl avløp Faktor for vannførng døgnet med maksmal vannførng Faktor for vannførng tmen med maksmal vannførng Lekkasjevann Overvannslednnger dmensjoneres ut fra nedbørsntenstetskurver hvor det velges et gjentagelsesntervall. Gjentagelsesntervallet velges ut fra konsekvensen ved oversvømmelse. Andre vktge opplysnnger er nedslagsfeltets størrelse og overflatens fall og evne tl å absorbere vann. Dette betyr at overvannsrørene sjelden eller aldr blr dmensjonert for å ta unna for de aller, aller verste bygene. Derfor er det vktg å planlegge alternatve vannveer hvor man unngår ødeleggelser av nfrastruktur, hus og annen eendom. Kapastetsberegnng: Strømnng trykkløse avløpsrør defneres som kanalstrømnng - d.v.s. strømnng med frtt vannspel. Dette betyr at den hydraulske trykklnjen faller sammen med vannspelet. Ved dmensjonerng er utgangspunktet at lednngen skal kunne lede bort en vannmengde Q max uten ukontrollert oppstuvng. For å ta høyde for uskkerheter og fremtdg behov, tar man gjerne ekstra. I tllegg bør skjærspennngen skre selvrens en gang pr døgn mnmumsdøgnet - se eget avsntt. For beregnng av nødvendg lednngsdameter benyttes ofte kapastetsdagrammer basert på Darcy Wesbach/Colebrooke Whte formel. Q F =,95 log d 0,74 k + 6 d I 10 3, 71 d 2 d 6 [m 3 /s] d I Q F = Vannførng ved full lednng [m 3 /s] d = nnvendg lednngsdameter [m] I = Lednngens fall [km/km, m/m] k = bruksruhetskoeffsent [m] Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 55
Fremgangsmåte ved dmensjonerng ved hjelp av dagram: Er streknngen ganske rett og uten mange påkoblnger? Benytt dagram for k-verd 0,25 mm Har streknngen mange bend, påkoblnger og annet? Benytt dagram for k-verd 0,4 mm Hva er fallet? Høydeforskjell meter dvderes med lengde km Hva er ønsket kapastet? Regnes evt. om tl lter pr sekund (l/s). Trekk en lnje fra det beregnede fallet og fra den ønskede kapasteten. Fortsett lnjen fra fallet fra det punktet hvor dsse to lnjene krysser hverandre tl punkt for nærmeste nnvendg dameter. Trekk en ny lnje ned og les av vrkelg kapastet for valgte rørdmensjon. Eller, hvs nnvendg dameter og fall er kjent: Trekk en lnje fra fallet og tl skjærngspunktet for den nnvendge dameteren. Trekk en lnje derfra og les av kapasteten for røret. For korte lednnger, f.eks., stkkrenner, vl nnløpstap være den største begrensnngen for kapasteten tl røret. Utformng av nnløpet er derfor avgjørende. Ruhetsfaktor Ved hydraulsk dmensjonerng av selvfallslednnger benyttes vanlgvs ulke ruhetsfaktorer - eller k- verder - avhengg av rørmaterale. Ruhet er vdere avhengg av: - Avlernger - Avgrennger - Deformasjon - Sngulærtap - Ujevnt fall - Andre hndrnger I noen tlfeller kan ruheten (k-verden) bl større enn normalt. Dette gjelder speselt ved nntaks- og utslppslednnger saltvann og der avløpsvannets sammensetnng er slk at det blr mye avlernger på rørveggen. Man må vurdere drftstlstand etter en td og ytre påvrknng. Under gode forhold antas lav faktor og under dårlge forhold tlsvarende høy faktor. Ved normale forhold anbefaler v å bruke de gamle verdene angtt av SFT. Anbefalte bruksruhetsverder fra SFT: Rørmaterale k-verd for rette rørstreknnger uten tlknytnnger. k-verd for rørstreknnger med tlknytnnger og bend. Plast 0,25 0,4 SFT s anbefalte bruksruhetsverder Kapastetsdagrammer her er gjengtt med dsse k-verdene. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 56
Kapastetsdagram for plastrør med bruksruhetsverd 0,25 mm Kapastetsdagram for avløpsrør uten mange bend og tlknytnnger, k = 0,25 mm Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 57
Kapastetsdagram for plastrør med bruksruhetsverd 0,40 mm Kapastetsdagram for avløpsrør med mange bend og tlknytnnger, k = 0,40 mm Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 58
Delfyllng For delvs fylte rør nyttes Brettngs formel: q Q F = 0,46 0,5 cos 180 h d + 0,04 cos 360 h d q = vannførng ved delfyllng Q F = vannførng ved fylt lednng h/d = fyllngshøyde forhold tl nnvendg rørdameter [ ] v = vannhastgheten R = hydraulsk radus Delfyllngskurve Eksempel: I følge fguren: Ved 50 % av rørkapasteten (Q/Q fylt ) er hastgheten (v/v fylt ) 88 % av hastgheten ved fullt rør. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 59
Selvrens Selvrensng av lednng skal skje mnst en gang pr døgn. Vargheten av denne rensngen oppgs ofte tl enten en tme eller 10 % av døgnet (2 tmer og 24 mnutter). Vannførngen ved selvrens beregnes enkelt ved hjelp av følgende formel: Q selvrens = α Q md Q md : Beregnet vannførng basert på antall personekvvalenter (pe) og gjennomsnttlg døgnforbruk pr pe. α: 200-3000 pe α =1+ 23 Mer enn 3000 pe α = 1,43 pe Som selvrenskrterum nyttes vanlgvs krav tl mnmum skjærspennng langs bunnen av røret. Jevnt fordelt skjærspennng settes lk τ 0 = ρ g R I ρ = Tetthet for væsken [kg/m 3 ] g = tyngdeakselerasjonen (9,81 m/s²) R = Hydraulsk radus [ m ] I = Fall på røret [m/m] Jevnt fordelt skjærspennng og skjærspennng langs bunnen av røret Skjærspennngen langs bunnen (τ max ) er større enn den jevnt fordelte (τ 0 ). Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 60
For å fnne den reelle skjærspennngen omformes formelen for τ 0 tl: d τ maks = ρ g k1 I 4 ρ: Vannets denstet = 1000 kg/m 3 g: Tyngdeaksellerasjonen = 9,81 m/s 2 d : Hydraulsk radus ( R ) for fylte rør er d /4 4 I: Lednngens fall [m/m] Korreksjonsfaktor k 1 er en funksjon av fyllngsgraden h/d røret. Se fguren. Korreksjonsfaktor for maksmal skjærspennng (k 1 ) og jevnt fordelt skjærspennng (k 2 ) delvs fylte rør. (Klde PRA 9) For å oppnå selvrensng må skjærspennngen (τ max ) være: > 2 N/m² for plastrør for spllvann > 2-3 N/m² for plastrør for overvann og felleslednnger > 4 N/m² for betongrør Mer nformasjon om selvrensng fnnes PRA 9 og TA 550 fra SFT. Eksempel: Det skal prosjekteres en spllvannslednng fra et område med 300 pe. Gjennomsnttsforbruket vurderes tl å bl 250 l/pe d. Maksmum døgnfaktor (f maks ) settes tl 2,0 og maksmum tmefaktor (k maks ) settes tl 3,0. Infltrasjonen bør være mnmal og settes dette tlfellet lk null. Maksmum spllvannsmengde blr: Q maks = Q md f maks k maks + Q nf = 250 l 300 pe 2,0 3,0 pe d + 0 24 h 60mn 60 s d h mn l s = 5,2 l s Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 61
Lednngen fører avløpsvannet fra området en overførngslednng uten mange bend og grenrør og med et fall på 10. Ut fra kapastetsdagrammet for k = 0,25 ser v at et rør med nnvendg dameter 103.6 mm (110 mm PVC SN 8) har en kapastet på ca 7,4 l/s. For å fnne skjærspennngen ved selvrensende vannførng trenger v korreksjonsfaktoren k 1 for maksmal skjærspennng. Da trenger v først fyllngsgraden ved selvrensende vannførngen. Selvrensende vannførng er: Q selvrens = α Q md = l 23 23 250 300 pe pe d 1 + Q = 1 + = 2, pe 300 24 h 60 mn 60 s d h mn md 0 l s Q selvrens Q fylt 2,0 = 7,4 l s l s = 0,27 Av fgur Delfyllngskurve fnner v at fyllngsgraden (h/d ) ved selvrensende vannførng er ca 0,4. Av fguren foran ser v at korreksjonsfaktoren k 1 for maksmal skjærspennng er ca 1,02. Nå kan v begynne å fylle nn formelen for å fnne opptredende skjærspennng ved selvrensende vannførng: τ d kg m 0,1036 m m N 4 m s 4 m m maks = ρ g k1 I = 1000 3 9,81 2 1,02 0,01 = 2, 6 2 For spllvannslednnger bør τ max være større enn 2,0 N/m 2. Lednngen eksemplet vl derfor være selvrensende. På grunn av fare for utlstrekkelg kapastet og mulg oppstuvnng samt at man vanlgvs følger anbefalnger fra SFT om dmensjoner på hovedlednnger, vl det bl valgt en større dmensjon. Dette kan gå ut over selvrensngsevnen. Avvnklng og bøyng Retnngsforandrnger skal prnsppet utføres ved hjelp av bend. I tllegg tl standard bend kan det leveres bend med annen avvnklng. Små retnngsforandrnger kan utføres ved bøyng av rør. Rør opplagret hver ende og med en moderat vekt mdt på blr spennngsfre langbend etter en td. Denne prosessen tar mndre td ved høy temperatur (om sommeren eller nnendørs). Ikke overdrv. Ikke bruk varmluftspstol, åpen flamme eller lgnende. For PE-rør gjelder anvsnng delen om bøyng av trykkrør. Avløpsrør med muffe kan bøyes grøfta henholdt tl neste sksse og tabell. Merk at rør-enden må skres slk at det kke forekommer ukontrollert avvnklng muffa. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 62
Bøyng av avløpsrør med muffe PVC PP d e [mm] R [ m ] hm [ m ] R [ m ] hm [ m ] 110 33 0,31 28 0,36 125 38 0,27 31 0,32 160 48 0,21 40 0,25 200 60 0,17 50 0,20 250 125 0,08 100 0,10 315 158 0,06 126 0,08 400 200 0,05 160 0,06 500 250 0,04 200 0,05 630 315 0,03 252 0,04 Bøyerader og sdeforskyvnng av rør-ende NB! Bøyng av rør må kke føre tl at avvnklng muffe overstger verdene nedenfor! Avvnklng muffe under leggng bør unngås. Dette for at avvnklngen kke skal bl for stor ved utlsktede forskyvnnger under arbedet lednngssonen eller ved uforutsette setnnger. Hvs man lkevel velger å avvnkle på denne måten gjelder følgende grenseverder: Største tllatte avvnklng muffe: 110-315 mm 2 Tlsvarer 20 cm sdeves forhold tl rett lnje for 6 meter rør 400-630 mm 1,5 Tlsvarer 15 cm sdeves forhold tl rett lnje for 6 meter rør (Klde NS-ENV 1401-3 og CEN/TC 1852-3) Tetthetsprøvng av selvfallslednnger Tetthetsprøvng av selvfallslednnger etter leggng foretas for å skre at rørsystemet kke har eller får lekkasje på grunn av fel skjøt, fel materalet eller fel utførelse. Prosedyre og krav er beskrevet NS-EN 1610 - Utførelse og prøvng av avløpslednnger. Tetthetsprøvng av rørsystemet skal utføres enten med luft eller vann. Luftmetoden er mest brukt. Ved lten lekkasje ved tetthetsprøvng med luft er det tllatt å gå over tl vannprøvng - og resultatet av denne blr gjeldende. Rørsystemet kan prøves før gjenfyllng, men endelg prøvng skal foretas når hele grøfta er tlbakefylt. Det anbefales å foreta prøvng før gjenfyllng når tlgjengelgheten etter gjenfyllng er lten - for eksempel under bygnngskonstruksjoner, dype grøfter eller bygater med overlggende kabler og andre rørsystemer. Tetthetsprøvng av plastrør med luft Det er fre nvåer for tetthetsprøvng med luft - LA, LB, LC og LD. Forskjellen mellom dsse er prøvetrykket som varerer fra 0,1 mvs tl 2,0 mvs. LC er omtrent det nvået v har vært vant med å bruke Norge og anbefales vdereført av praktske årsaker. Unntaket er store dmensjoner som må prøves med lavere trykk på grunn av de store kreftene som oppstår forbndelse med trykk på store flater. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 63 Prøvemetode Prøvetrykk [mvs] LA 0,10 LB 0,50 LC 1,0 LD 2,0 Ulke prøvetrykk ved tetthetsprøvng med luft.
Prøveprosedyre: 1. Før selve prøvngen skal lednngen stå crka fem mnutter med et starttrykk 10 % høyere enn prøvetrykket. 2. Deretter senkes trykket tl prøvetrykket og lednngen stenges av. 3. Hvs trykkfallet løpet av prøveperoden er mndre enn kravet er resultatet godkjent - se tabellen under. Starttrykk [mvs] Prøvetrykk [mvs] Maksmalt trykkfall [mvs] Prøvngstd [mnutter] T.o.m. 200 mm 250 mm 315 mm 400 mm 500 mm 630 mm 1,1 1,0 0,15 3 3,5 4 5 6,5 8 Prøvngsparametre for prøvngsmetode LC - tetthetsprøvng med luft for selvfallslednnger av plast Mabokummer og Pragmakummer kan prøves opp tl og med teleskoprøret med dsse kravene. Standarden tllater mdlertd at prøvngstden halveres for kummer. Krav tl prøveutstyr og målng: Nøyaktghet av trykkprøvngen skal være ±10 % av trykkfallet og tdsmålngen skal tas med en nøyaktghet på ±5 sekunder. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 64
Tetthetsprøverapport Selvfallslednng av plast prøvd med luft - prøvngsmetode LC - h.t NS-EN 1610. Krav tl prøveutstyr og målng: Nøyaktghet av trykkprøvngen skal være ±10 % (±0,015 mvs) av trykkfallet og tdsmålngen skal tas med en nøyaktghet på ±5 sekunder. Lednngseer Anlegg Entreprenør : : : Dmensjon og rørtype :... Prøvngstd (se tabell) :... Kryss av for gjennomført 1. Før selve prøvngen skal lednngen stå crka fem mnutter med et starttrykk på 1,1 mvs. 2. Deretter senkes trykket tl prøvetrykket på 1,0 mvs og lednngen stenges av. 3. Hvs trykkfallet løpet av prøvngstden (se tabell) er mndre enn 0,15 mvs er resultatet godkjent. Starttrykk [mvs] Prøvetrykk [mvs] Maksmalt trykkfall [mvs] Prøvngstd [mnutter] T.o.m. 200 mm 250 mm 315 mm 400 mm 500 mm 630 mm 1,1 1,0 0,15 3 3,5 4 5 6,5 8 Prøvngsparametre for prøvngsmetode LC - tetthetsprøvng med luft for selvfallslednnger av plast Målt trykkfall løpet av prøvngstden:.. Tetthetsprøvng er utført med godkjent resultat. Sted, dato Underskrft Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 65
Tetthetsprøvng av plastrør med vann Prøvestreknngens lengde begrenses av prøvetrykket - som skal være maksmum 5 mvs laveste punkt og mnmum 1 mvs målt ved topp rør på høyeste punkt. Det kan være nødvendg med en kondsjonerngsperode etter at lednngen er oppfylt og prøvetrykket er oppnådd. En tme kondsjonerng for plastrør er som regel tlstrekkelg. Ved samtdg prøvng av tørre betongkummer kan det være nødvendg med ytterlgere kondsjonerng. I løpet av prøvngstden, som er 30 mn ±1 mn, skal prøvetrykket opprettholdes ved å etterfylle vann. Denne vannmengden skal måles og oppgs sammen med krav tl maksmal vannmengde. Krav tl maksmal tlført vannmengde pr m 2 nnvendg røroverflate: 0,15 l/m 2 30 mn for rørlednnger 0,20 l/m 2 30 mn for rørlednnger med nedstgnngskummer 0,40 l/m 2 30 mn for nedstgnngskummer og nspeksjonskummer Utregnng av areal: Innvendg røroverflate: A nnvendg = π d L [m 2 ] d : Innvendg dameter [m] L : Lengde [m] Eksempel: Innvendg røroverflate for et 85 meter langt 200 mm PVC SN 8 rør er A nnvendg = π d L = π 0,1882 m 85 m = 50,3 m 2 Maksmal tlført vannmengde for en slk rørlednng er: q max = A nnvendg 0,15 l/m 2 = 50,3 m 2 0,15 l/m 2 = 7,5 lter Prøvngsrapport: Det forfattes en enkel prøvngsrapport som mnst skal nneholde opplysnnger om dmensjon, rørtype, maksmal tllatt tlført vannmengde (utregnet) og vrkelg målt vannmengde - pluss eventuelt andre relevante opplysnnger. Deformasjoner Det sklles mellom to typer deformasjoner. 1. Generelle deformasjoner 2. Punktdeformasjoner Generell deformasjon Plastrør skal ovalseres noen grad etter leggng. Samspllet mellom masser og rør gr en lkevekt konstruksjonen. Graden av ovalserng (deformasjon) bestemmes av flere faktorer - og kan være vanskelg å foruts helt nøyaktg. Feltforsøk med normale grøftedyp vser at crka 80 % av ovalserngen skyldes det som skjer leggefasen - speselt valg av masser lednngssonen, komprmerng og anleggstrafkk. Resten skyldes rørets rngstvhet, leggedybde m.m. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 66
I og med at mnste vanlge rngstvhet for rør grøft Norge er 8 kn/m 2 (SN 8) er det mest sentrale massenes evne tl å støtte røret. Unntaksvs bør større rngstvhet vurderes. Optmalt resultat fås ved bruk av rktg type masse rundt røret og korrekt utført komprmerngsarbede. Fundamentet skal verken g for mye etter eller være for hardt. Det deelle er komprmert fundament hvor sonen under røret løsgjøres 5 cm dybde med jernrve før leggng. Et hardt fundament medfører konsentrert last bunnen av røret (knvlast). Et plastrør vl kunne tåle denne tlleggslasten, men rør (uansett rørmaterale) skal kke lgge på hardt fundament. Ved bruk av støpt plate ved dårlge grunnforhold, skal det legges et fundament av løsmasser mellom røret og plata. Skolnger skal kke brukes. Ved å følge Den norske Plastrørgruppens Leggeanvsnng for plastrør er man skret et resultat nnenfor de maksmale grenseverdene for deformasjon - samtdg som man får en ndkasjon på når andre tltak er nødvendg. Ved normale krav, kan det hende krav tl utførelse må skjerpes noe forhold tl gjeldende utgave av leggeanvsnngen. Husk at anleggsperoden ofte er dmensjonerende og at det kan være nødvendg med tltak forbndelse med tung anleggstrafkk og tung komprmerng av gjenfyllngssonen. Grenseverder for generell deformasjon for termoplastrør henhold tl NS 3420-H:2004: Td etter leggng 0 år 2 år 5 år Normale krav 5 % 8 % 10 % Reduserte krav 8 % 11 % 13 % Maksmal relatv deformasjon for plastrør f.t. nnvendg dameter. I NS 3420 er det nnført et strengere krav tl deformasjon enn det som er anbefalt produktstandardene. Grunnen tl dette er at når man Norge ofte benytter beste masse lednngssonen uansett belastnng og rørets rngstvhet, så nvterer det tl slurv leggefasen. Man skal slurve mye for å oppnå 8 % deformasjon når man benytter sngel/pukk rundt røret. 8 % er fortsatt et relevant krav der man velger å bruke dårlgere masser og når belastnngen eller leggedybden er stor. Inntl 15 % deformasjon representerer ngen fare for rørmateralet, men ytterlgere deformasjon kan vanskelggjøre drft av rørnettet. For eksempel utgjør 15 % deformasjon bare noe over 2 % reduksjon av tverrsnttet. Punktdeformasjon Punktdeformasjoner har normalt sn årsak dårlg kvaltet lednngssonen eller uhell anleggsfasen. De oppstår for eksempel som følge av for stor, skarpkantet sten nær røret, for lten overdeknng over topp rør eller røret lgger nntl grøftesde eller -bunn fjellgrøft. Det kan også hende at man kke fnner en god forklarng ved oppgravng, men noe må ha skjedd anleggsperoden. Utvklngen av en punktdeformasjon er høyst uskker. Stor sten over røret kan bl presset nedover. Svakt fundament, eller utvaskng av fundament, kan føre tl økte punktdeformasjoner nedenfra. Hvs massene er stable trenger kke dette å utvkle seg nevneverdg. Når man kjenner lte tl stablteten tl objektet som forårsaker punktdeformasjonen - for eksempel en sten som trykker drekte/ndrekte mot rørets øvre halvdel - er utvklngen av deformasjonen uskker. I NS 3420 anbefaler man å tllate små punktdeformasjoner nntl 1/3 av kravene tl generell deformasjon. Det anbefales også å observere utvklngen av deformasjonen før det forlanges utbedrng. Ofte kan det være mest hensktsmessg å utbedre punktdeformasjoner umddelbart på grunn av at man kke ønsker oppgravng senere. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 67
Avgjørelser slke saker bør tas av de som kjenner forholdene på stedet godt. Hvor stable er massene? Hvor sannsynlg er tlstedeværelsen av stor sten? Hvor på rørets omkrets er deformasjonen? Vl den bl tl hnder for senere drft og vl den begrense rørets kapastet og selvrensng? Hvor tlgjengelg er røret for oppgravng på et senere tdspunkt? Hvs man vurderer å la være å grave opp med en gang, kan v g følgende råd: Punktdeformasjoner skyldes vanlgvs mangelfull utførelse lednngssonen og skal generelt unngås. Punktdeformasjoner over grenseverdene etter leggng bør utbedres. Skjønn må nyttes og stedlge forhold må være godt kjent av den som vurderer saken. Punktdeformasjon som følge av stor sten nntl røret. Hvordan vl denne utvkle seg? Deformasjonskontroll, rørnspeksjon med vdeokamera Kvaltetskontroll under og etter anleggsperoden er en postv nvesterng. God kontroll vl som regel g postve økonomske bdrag form av færre fel, lengre levetd og gjennomgående bedre og jevnere kvaltet. Kostnadene med slk kontroll er som regel lagt nn anbudet og flere entreprenører har dag egne kvaltetsskrngssystemer som ofte overgår kravene beskrevet anbud. Vanlg etterkontroll er: Trykkprøvng/tetthetsprøvng (omtalt tdlgere) Deformasjonskontroll Rørnspeksjon med vdeokamera Deformasjonskontroll Tdlgere var det vanlg å trekke en tolk gjennom det nylagte røret. Tolken var en korstolk, en kule eller annet med utvendg mål tlsvarende mnmum nnvendg lysåpnng for røret. Tolken hadde trekketau hver ende, slk at den kunne trekkes tlbake hvs deformasjonen var for stor. Dette gjennomføres sjelden dag, men er en enkel og eksakt metode for å avgjøre om deformasjonen er over grenseverden. I dag fnnes dgtalt utstyr som monteres sammen med vdeokamera for slke målnger (se nedenfor). V har erfart at slke målnger har en del felklder. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 68
Rørnspeksjon med vdeokamera I stedet foretas rørnspeksjon med kamera, som forteller mer om rørets tlstand. Dessuten er det en gre dokumentasjon å oppbevare flmen for senere bruk. Slk rørnspeksjon krever kunnskap utførelse og å vurdere bldene. De fleste nspeksjonskameraene Norge nnehas av kompetente folk - og med at de er relatvt dyre nnkjøp. Trekkvognene kan utstyres med forskjellg utstyr og kan være omfangsrke - noe som begrenser tlgjengelgheten. De fleste utgavene kan føres nn røret va mnkummer. V har også opplevd at hjultypene kke takler alle utfordrnger. Hjul er utbyttbare ford valg av hjul er dmensjonsavhengg. Bend er en hndrng. Basert på kunnskap om tlgjengelge kameramodeller har enkelte lednngseere satt begrensnnger bruken av bend - og speselt såkalte kortbend (bend med lten radus). Bruk av langbend forenkler dessuten spylng av rørnettet og bedrer hydraulsk kapastet. OBS! Ofte ses en mørk strpe på rødbrune grenrør og bend under rørnspeksjon. Dette er kke en sprekk, men en samlng av pgment som oppstår produksjonsprosessen (sammenflytnngslnje). Dette er kke grunnlag for oppgravng, med mndre man har andre ndkasjoner på at delen er skadet. Ma 2007 Teknsk håndbok, sde 69