NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? Forskningsavdelingen mener det er for mye fokus på "profesjons- og arbeidslivsrettet" på bekostning av praksisnær og anvendt forskning, samt innovasjon. Det er viktig å promotere profesjonsutdanningene våre, men med universitetsambisjoner bør nettopp våre gode forutsetninger for å løse reelle samfunnsutfordringer med anvendt forskning, vektlegges like mye som utdanningsstyrkene våre. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Forskningsavdelingen mener at profilen er for utydelig til at vi kan svare ja på dette spørsmålet. Fagområdene er bredt formulert og bærer preg av at inkludering er viktigst ("alle skal med"). Med dette mister HSN muligheten til å ha en profil som gir oss et tydelig kjennetegn annet enn at vi pleide å være to mindre høyskoler. Det er stor fokus på utdanning et viktig samfunnsoppdrag, men vi mener det vil virke rekrutterende på fremtidige studenter å få studere ved en institusjon som spiller en aktiv rolle i samfunnet og bidrar med praksisrettet FoU og Innovasjon også. Forskningsavdelingen foreslår at begrepet "skape verdier" får en sentral plass i profilen. Det retter blikket utover mot samfunnet rundt oss og motvirker en introvert profil slik forslaget til visjon legger opp til (dette kommenteres i et eget punkt). Både utdanning og forskning bidrar til å "skape verdier" i samfunnet. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? 1 av 2
Både forslagene til fakultetsinndeling, fagområder og tverrfaglige satsningsområder legger opp til dette, men hvorvidt det faktisk vil bidra til faglige synergier er avhengig av hvordan disse blir organisert og brukt i den nye institusjonen. Det er ikke beskrevet tydelig i rapporten. Innspill på andre tema: Visjon: Forskningsavdelingen mener den foreslåtte visjonen har store mangler og ikke oppfyller sin misjon om å være samlende, fremadskuende og motiverende. "Vi lærer og forsker sammen" er noe vi gjør hver dag allerede, og virker noe naivt og banalt i denne sammenhengen, i tillegg til å komplett ekskludere våre omgivelser. De fire underpunktene retter opp noe av dette inntrykket, men de er for lange og komplekse til å kunne presenteres som en visjon ingen vil huske dem. Høgskolens oppdrag om å løse utfordringer og skape verdier for samfunnet gjennom utdanning og forskning bør være utgangspunktet for et nytt forslag til visjon, i tillegg til vår egenart. Det vil virke motiverende for både for ansatte og for fremtidige studenter, samt gi oss et godt omdømme i resten av våre omgivelser. Et forslag til utgangspunkt fra oss er: "Vi skaper verdier for individ og samfunn gjennom fremtidsrettet og praksisnær utdanning og forskning". Fagområdene: Forskningsavdelingen liker gjennomgangen av fagområdene og legger særlig merke til at fokus på samfunnsbehov kommer sterkere frem her. Vi ønsker at dette gjenspeiles bedre i overordnet visjon og profil. Tverrfaglige satsningsområder: Vi ser mange spennende og gode satsninger her, men synes også her at områdene kan bli i overkant inkluderende fordi runde formuleringer er valgt. Eksempel: "Bærekraftig utvikling" kan i utgangspunktet være hva som helst er det tenkt i sammenheng med miljø eller også andre temaer? Vi stiller oss undrende til at det skal være to ulike tverrfaglige satsninger på helse. Kunne helsefremmende arbeid og velferdsteknologi vært koblet sammen? Vi mener også at helseteknologi inngår i velferdsteknologi og at navnet på dette satsningsområdet derfor kan forenkles. Notat 25. nov. 2013 2 av 2
NOTAT Høringsuttalelse DP2 Dato 18 november 2015 Til Delprosjekt 2 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV inkludert Biblioteket Høringsspørsmål delprosjekt 2 (fag. org) Organisering av fakultetene: Her ønsker ikke Forskningsavdelingen å gi innspill. Innspill på andre tema: Utdanningsutvalg. Prosjektgruppens forslag om å opprette et Utdannings-/kvalitetsutvalg som bla har oppgaver knyttet til samordning og koordinering på tvers av fakultetene, og som fungerer som rådgivende organ for styret og ledelsen støttes. For best mulig å kunne ivareta gode og relevante bibliotekstjenester til HBVs utdanninger på alle nivåer ønsker biblioteket representasjon i Utdanningsutvalget. FoU-utvalg: Forskningsavdelingen mener at med den organiseringen som er foreslått på nivå 1 og 2, og med fire store fakulteter, så vil det være essensielt at HSN etablerer et sentralt FoUutvalg på institusjonsnivå som har delegert beslutningsmyndighet på utvalgte områder, som feks: Forskningsetikk og forskningskvalitet Store nasjonale søknader om eks. SSF, SFI og SHP Forskerutdanningen (ph.d.) på institusjonsnivå FoU-utvalget vil kunne være oppfølgende, rådgivende og/eller besluttende for overordnede forskningsrelevante problemstillinger. Vi anbefaler økt beslutningsmyndighet i forhold til dagens FoU-utvalg ved HBV, både for å avlaste dekanene og rektoratet. Det må vurderes om det er behov for egne utvalg/underutvalg, som for eksempel publiseringsutvalg. For best mulig å kunne støtte opp om FoU-virksomheten ved HSN ønsker biblioteket representasjon i Forskningsutvalget. Programstyrer på nivå 2: Med den fakultetsstørrelsen det er lagt opp til vil dekanene ha svært mange ansvarsområder. Det er helt nødvendig for kvaliteten på de 7 forskerutdanningene ved HSN at hvert av dem har et dedikert programstyre med beslutningsmyndighet i saker relatert til sitt ph.d.-program. Dette vil avlaste dekanen og sikre at ph.d.-programmene følges tett av dedikerte fagpersoner både fra HSN og evt. også eksterne institusjoner. I et ph.d.-løp er det en rekke oppfølginger, godkjenninger og andre vedtak som må gjøres, og alle disse kan ikke gjøres av fakultetsledelsen. 1 av 1
NOTAT Høringsuttalelse DP3 Dato 18 november 2015 Til Delprosjektene 3 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV (inkludert Bibliotek) Høringsspørsmål delprosjekt 3 (adm. org) Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader)? I begge modellene er forskning og utdanning, med underliggende seksjoner lagt under hhv viserektor for FoUI og viserektor for utdanning. Vi ser det som en meget god organisatorisk løsning. Det er viktig at disse områdene, som foreslått, knyttes tett opp mot ledelsen og den faglige virksomheten. Selv om modell I og II er forholdsvis like, så heller vi til at modell II, med to viserektorer og to direktører, vil være å foretrekke. Det er imidlertid viktig hvordan nivået under, nivå 3, organiseres. HSN blir en av de største UH-institusjonene i Norge, den er svært kompleks og har mål om snarlig å bli universitet. Det er viktig at ledelseskapasiteten blir tilpasset den nye institusjonen. Vi foreslår at seksjonene under viserektorene og direktørene ledes av direktører innen de områdene det er formålstjenlig og er «standard» ellers i sektoren. For eksempel direktører innen Studie, Forskning, Bibliotek, IT, Drift, HR, Kommunikasjon osv. Konkret vi dette si at det under viserektor for FoUI etableres en Forskningsseksjon ledet av en forskningsdirektør (nivå 3) og Bibliotek (seksjon) ledet av en bibliotekdirektør (nivå 3). Biblioteket må ha en leder på et nivå som gjenspeiler kompleksiteten og størrelsen på virksomheten. Alle universitetsbibliotekene i Norge ledes av en bibliotekdirektør, det samme er tilfellet ved HIOA, HIB og Handelshøyskolen BI. Modellene, teksten og tabellene er ikke harmonisert i rapporten. Eksempelvis har modell II en dir. for HR og kommunikasjon, men i tabellen ligger kommunikasjon under studie og i stab. På side 12 ser det ut som om kommunikasjon ligger under direktør for infrastruktur. Forskningsavdelingen mener at Kommunikasjon må trekkes ut og opp fra de underliggende strukturene (studie/infrastruktur). Kommunikasjon spiller en sentral rolle også i forskningsrelaterte problemstillinger, som for eksempel Forskningsdagene og profilering av våre 1 av 3
forskere. Forskningsavdelingen ved HBV samarbeider i dag godt med Kommunikasjon og ønsker å fortsette med et tett samarbeid også i HSN. Vi foreslår at Kommunikasjon ledes av en kommunikasjonsdirektør og kan feks legges under Prorektor med ansvar for regional forankring. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Forskningsavdelingen støtter desentraliserte studentnære tjenester. Dette vil best sikre god ivaretakelse av studentene våre. For Forskningsadministrasjonen er profesjonalisering, kompetanse og kvalitet avhengig av "samlede tjenester" og vi ønsker sentral, samlet plassering fremfor fragmentert plassering på fakultetene. Vi ønsker oss i stedet tett kontakt med prodekan for forskning på hvert fakultet. Innspill til andre tema Vi har innspill til ansvarsområdene for Viserektor FoU. Det er flere ting som mangler i tabellen der disse beskrives. Disse er: o Strategisk prosessansvar FoU o Forvaltning av forskningsportefølje o Avtaler og kontrakter o Kommersialisering og IPR o Preinkubator o Ekstern finansiering o Forskningsetikk o Ph.d.-koordinering/retningslinjer o Kvalitetssystem BOA/ekstern finansering Med så vidt mange ansvarsområder som skal forvaltes skikkelig vil vi igjen fremme betydningen av et sentralt FoU-utvalg (innspill til delprosjekt 2). Når det gjelder ph.d.-utdanningene er det viktig at ansvaret plasseres tydelig både hos utdanning og FoU. Dette kommer ikke tydelig fram i modellene. Notat 25. nov. 2013 2 av 3
Tekst Notat 25. nov. 2013 3 av 3