1 2 0 0 4 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S Av innholdet: Kart for tålegrenseoverskridelser Det kan være stor forskjell på tålegrenseoverskridelser og dagens kalkbehov. side 3 Brunt vann Humusmengde har stor betydning for når vannkvaliteten blir god nok for fisk. side 4 Skråblikk Kritiske merknader til vassdrags kalkingen side 6 Framtidig kalkbehov Oppfordring om økte kalkbudsjetter på Tefa-seminar. side 8 Nytt fra Tefa/Teft God vannkvalitet i kalka vann. Flerbruksplan for Tovdalselva. side 10 Abbor, mort og kalk Effekter av kalking i innsjøer med både abbor, mort og gjedde. side 13 Status for Europa Svovel- og nitrogenutslipp. side 14 Lange tidsforsinkelser Det har skjedd en betydelig nedgang av de forsurende stoffene. Men kalkbehovet vil være stort i mange tiår enda. Effektene av de reduserte utslippene har gitt en rask respons på vannkvalitet og dyresamfunn i enkelte deler av landet. Det tar lang tid å restituere naturen etter den store utvaskingen av kalsium og magnesium som forsuring har ført til. Trærnes tilstand Overvåkingsprogrammet viser fortsatt stabil helsetilstand på trær i de norske skogene. side 16 I andre områder derimot kan det ligge tidsforsinkelser på mange tiår før vannkvaliteten blir god nok. En del innsjøer kommer kanskje aldri tilbake til naturtilstanden. Det viser seg nå også at innsjøer med mye humussyrer krever ekstra vannkvalitetsforbedring før fisken kan klare seg uten kalktilskudd. Les mer inne i bladet.
2 ph-status nr. 1 2004 Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf. 73 58 05 00. Trygve Hesthagen, NINA. Tlf. 73 80 14 00. Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf. 37 29 50 55. Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf. 51 56 89 03. Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf. 37 01 76 05. Opplag: 3.700. Trykk: Dyring trykk as, Skien. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf. 63 99 82 75 Fax. 63 99 80 38. e-mail: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882 Redaktørens spalte Mitt inntrykk er at det blant kalkaktørene har vært en utbredt resignasjon og oppgitthet i vinter, etter at kalkingskuttet ble en realitet ved fjorårets slutt. Det er i år man skal forholde seg til det. Hva og hvem som i størst grad vil bli rammet av kuttet, er i skrivende stund ikke helt klart. Men mye tyder på at den praktiske kalkingen i felt i størst mulig grad vil bli skjermet. Vi ønsker å komme tilbake til resultatene i ph-status når de er endelige. Ellers har det vist seg at mange dessverre misforstår kartet over tålegrenseoverskridelser som er utarbeidet. Det oppfattes som et kart over områder med forsuringsproblemer i dag, mens det egentlig viser hvor det en gang i framtiden vil bli bra, gitt dagens belastning av sur nedbør. Se en nærmere forklaring på motstående side. Først når forskerne har laget framtidsmodeller som inkluderer tidsforsinkelser, vet vi når områdene blir gode nok. Det viser seg nå at mengden humus i vannet har stor betydning for når innsjøen blir frisk. Humussyrene virker forsinkende på en vannkvalitetsforbedring. Artikkelen som beskriver dette, vil nok en del oppfatte som faglig tung. Vi har likevel valgt å ta det med i ph-status, fordi hovedprinsippet er viktig å kjenne til i den videre diskusjonen om forventet vannkvalitetsforbedring. Spesielt på Østlandet er det mange humøse innsjøer som nå må sees i et nytt lys. Av og til dukker det opp kritikk av kalkingsvirksomheten i Norge, berettiget eller uberettiget. Noen ganger av faglig karakter, andre ganger av politisk karakter. Vi har invitert en utenforstående til å rette et kritisk søkelys på kalkingsvirksomheten. Med kritiske blikk skapes forbedringer, så lenge kritikken er saklig og konkret. Forfatteren mener det er viktig å være klar på hvorfor man kalker en lokalitet. Om det er for det biologiske mangfoldet, eller for fisken og fiskeren. For å følge opp dette poenget. Når vann med mort, abbor og gjedde kalkes, er det for å bevare det biologiske mangfoldet, eller for å bedre fisketilbudet. Svaret er sikkert avhengig av omkringliggende forhold. Men effekten på fiskebestandene er ikke åpenbar. Se artikkelen videre ut i bladet. På Tefa-seminaret, som refereres lengre ut i bladet, ble det i flere foredrag vist hvordan kalking for laksen også hadde gitt meget store positive ringvirkninger på kulturlivet, det daglige samtaleemnet, folks fritidsaktiviteter, turisme og næringsutvikling i tillegg til den biologiske effekten i vassdraget. Når kalkingskostnader og nytte skal veies politisk, bør alle effekter komme fram. Politikerne på seminaret ga klare uttrykk for at de så på vassdragskalking som verdiskapende. Så blir det spennende å se oppfølgingen på inneværende års budsjettdiskusjoner.
ph-status nr. 1 2004 3 Tålegrensekartene viser ikke dagens kalkingsbehov Thorjørn Larssen, Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) Nye kart med overskridelser av naturens tålegrenser for forsuring ble presentert i en NIVArapport i sist høst (NIVA-rapport nr. 4722) og vist i nr. 4-2003 av ph status. Kartene viser at det fortsatt er store arealer i Norge som har overskridelse av tålegrensene, selv om det i mange områder har skjedd forbedringer. Et tålegrensekart viser ikke dagens situasjon, men hvordan vi mener at det vil bli i framtiden hvis avsetningen av S og N reduseres til et gitt nivå. Dagens situasjon ser man kun ut fra målte data. Et tålegrensekart uttrykker hvordan vi beregner at vannkjemien vil bli ved en gitt mengde S og N-nedfall. Det er ikke umiddelbar respons mellom endring i nedbørkjemi og endring i vannkjemi. Mange prosesser både i jord og vann buffrer endringer slik at det kan ta mange år fra en endring i nedbøren har skjedd til man får full effekt i vannkjemien. Derfor kan vi ha vann og vassdrag hvor kartene viser at tålegrensen ikke er overskredet, men som likevel foreløpig ikke har tilfredsstillende vannkjemi for fisk og annen biologi. Det finnes ulike typer tidsforsinkelser: Noen er kjemiske og relaterer seg til forhold i nedbørfeltet og noen er biologiske og relaterer seg til hvor raskt organismer reetablerer seg etter at vannkvaliteten har blitt bra nok. Tidsforsinkelsen i forbedring av vannkvaliteten etter reduksjon i nedfallet er illustrert i figuren. Figuren viser modellert syrenøytraliserende kapasiet (ANC) i framtiden i Tovdalsvassdraget. Vi har kjørt et framtidsscenario hvor alle menneskeskapte tilførsler av S og N fjernes innen 2010. Fra 2010 er altså nedfallet konstant og består kun av naturlige komponenter. Vi ser at modellert ANC i vassdraget fortsetter å øke i mange 10-år framover, selv om kuttet kom i 2010. Kurven vil ikke være helt flat før basekationmengden (Ca og Mg) i jordsmonnet i nedbørfeltet har bygget seg opp til det nivå det var før forsuringen startet. For å få med tidsforsinkelsen i tålegrenseberegningene, må disse suppleres med dynamiske modeller (beskrevet i ph-status nr. 2-2003). Slike beregninger vil være klare for Sør-Norge i løpet av våren. Også områder uten tålegrenseoverskridelser kan ha kalkbehov i lang tid framover, pga. tidsforsinkelser. For vann med høyt innhold av organisk materiale (brunt vann) er det også en annen faktor som ikke er inkludert i dagens metoder for tålegrenseberegninger, nemlig betydningen av den organiske ladninger i beregning av ANC. NIVA arbeider med å utvikle metodikk for bedre å ta hensyn til dette (presentert på de neste to sidene). Dette vil vi forsøke å legge inn i tålegrenseberegningene, noe som forhåpentlig vil gi en mer nyansert beskrivelse av situasjonen særlig på Østlandet, hvor mange vann har høyt innhold av organisk materiale. For å vurdere nedtrapping av kalkingsprogrammer må vi vite noe om den kjemiske forsinkelsen i nedbørfeltet. For å få inn tidsaspektet brukes dynamiske modeller. Forvaltningen mangler foreløpig god metodikk for å vurdere hvor og hvor raskt kalking kan trappes ned for å unngå skader på fisk og andre organismer. Figuren viser et modellert eksempel med utgangspunkt i Tovdalselva.
4 ph-status nr. 1 2004 Betydningen av humus for forholdet mellom syrenøytralsieringskapasitet (ANC) og fiskestatus i norske innsjøer. Av: Espen Lydersen, Thorjørn Larssen og Eirik Fjeld Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) Vannets syrenøytraliseringskapasitet (ANC) har vist seg å være den kjemiske enkeltparameter som best beskriver fiskestatus i sure vann. ANC blir vanligvis beregnet som differansen mellom basekationer ([Ca 2+ ] + [Mg 2+ ] + [N + ] + [K + ]) og sterksyre 2- anioner ([SO 4 ] + [NO 3- ] + [Cl - ]). Dette er en svært robust beregning av ANC, siden ingen av parameterne som inngår er påvirket av partialtrykket til CO 2 (pco 2 ), i motsetning til de gjenværende hovedionene i vann, ph ([H + ]), aluminium ([Al n+ ]), bikarbonat/ 2- karbonat ([HCO 3- /CO 3 ]) og organiske syreanioner ([A n- ]). Vi har foreslått en modifisert ANC beregning hvor organiske syrer som permanent opptrer som anioner i ph-området for naturlig vann (ph > 4,5), inngår sammen med de uorganiske sterksyreanionene. I mange humusvann er det de svake organiske syrene som er dominerende ph-buffersystem, ikke bikarbonatsystemet. Siden en betydelig del av de svake organiske syrene har likevektskonstanter (pk-verdier) < 3,0-3,5, vil denne delen av de organiske syrene alltid være negativt ladet i vann med ph > 4,5. De vil altså være permanent tilstede som anioner på lik linje med sterksyre-anionene sulfat (SO 4 2- ), nitrat (NO 3- ) og klorid (Cl - ). syregrupper per molekyl), hvor pk-verdiene for den sterkeste syregruppen (pk1) ofte er meget lav. Hvis vi derfor gjør den enkle antakelsen at de organiske syrene i vann er treprotiske, foreslår vi at 1/3 av de negative ladningene hos de organiske syrene inngår sammen med de uorganiske sterksyreanionen i ANC beregningene. Den foreslåtte organisk justerte ANC (ANC OAA ) kan da beregnes på følgende måte uttrykt i µ ekv/l: ANC OAA = [BC] - ([SAA] +[1/3*CD*TOC]) hvor [BC] er summen av basekationer, [SAA] er summen av sterksyreanioner, TOC er total organisk karbon (mg C/l), og CD er den total mengde negative seter hvor H + -ioner kan sitte på de organiske syrene (µ eq/mg C). Uttrykket CD baserer seg på den engelske termen charge density, eller ladningstetthet på norsk. Vi har arbeidet lite med organiske syrer i Norge, siden norske vann gjennomgående er lite humuspåvirkede. Sverige har langt mere humuspåvirkede vassdrag, og har derfor forsket mere på dette feltet. Basert på litteraturdata fra svenske studier har vi valgt å bruke en CD-verdi på 10,2 µ ekv/mg C. ANC OAA gir en betydelig lavere ANC-verdi for å oppnå samme fiskestatus som med tradisjonell ANC-beregning. Ved å bruke AN- C OAA vil humuskonsentrasjonene i vassdragene i større grad blitt tatt hensyn til. Dette vil bedre forklare hvorfor en må ha høyere ANC for å ha reproduserbare fiskebestander i innsjøer med høye humuskon- I litteraturen blir ofte de naturlige organiske syrene (humussyrene) beskrevet som treprotiske syrer (3 Humusrike vann har andre vannkjemiske egenskaper enn humusfattige vann. Nå er det lansert en modell som tar høyde for dette.
ph-status nr. 1 2004 5 sentrasjoner (TOC). Dette arbeidet er antatt i tidsskriftet The Science of the Total Environment, og vil bli publisert tidlig i 2004. Her finnes mere detaljer for spesielt interesserte. Et praktisk eksempel på anvendelse av ANC OAA. Innsjøen Langtjern i Buskerud er med i det nasjonale overvåkningsprogrammet for sur nedbør og har vært overvåket ukentlig siden 1974 (se figuren nedenfor). Innsjøen er sur og relativt humusrik (brunt vann). Nedgangen i sur nedbør de siste 20 årene har medført en klar økning i ANC og ph i innsjøen, selv om ph (årsgjennomsnitt) fortsatt ligger under 5. Vannet har ikke hatt noen naturlig reproduserende fiskebestand i perioden, men forskere ved NIVA har systematisk satt ut brunørret fra 1980. (Før forsuringen hadde vannet en opprinnelig ørretbestand.) På hele 80-tallet var utsetningene mislykkete, mens utsettingene fra tidlig 90-tall og fram til i dag har vært vellykkede. Selv om utsettingene har vært vellykkede, har reproduksjon ikke funnet sted, med unntak av noen få eksemplarer som klekte våren 2000. Det er altså tegn på reproduksjon. Forhåpentligvis vil dette bilde forsterke seg hvis vannkvaliteten bedres ytterligere. Basert på de store nasjonale innsjøundersøkelsene i Norge (1985 og 1995), har en kommet fram til at en ANC verdi på 20 µ ekv/l (basert på høstprøver ved høstsirkulasjon) gir tilnærmet 100% sannsynlighet for at en norsk bestand av brunørret ikke er skadet. Fordi vi har relativt få innsjøer i Norge med mye humus (høy TOC) har dette vært en "tommelfinger-regel" som har passet relativt godt for de fleste vann. I et forsøk på å inkorporere TOC Med gammel ANC beregning skulle en ha forventet en reproduktiv fiskebestand..., mens den nye ANC OAA viser at vannkjemien fortsatt må bli noe bedre. har det vært utarbeidet glidende ANC som tar hensyn til humusmengden i vannet. Med en slik tilnærmelse vil fiskestatus måtte forholde seg til en variabel ANC, noe som blir mer komplisert å forholde seg til. Med konseptet beskrevet i denne artikkelen (med ANC OAA ) vil en fortsatt kunne beholde en fast ANC i relasjon til fiskestatus, med relativt god utsagns-kraft. Med gammel ANC beregning skulle en ha forventet en reproduktiv fiskebestand i Langtjern fra midten av 90-tallet forutsatt en ANC grense på 20 µ ekv/l (se fig- Forsuringsrammede vann som er humusrike må få tilbake en høyere ANCverdi enn det humusfattige vann trenger, for at fiskebestanden skal klare seg. uren), mens den nye ANC OAA viser at vannkjemien fortsatt må bli noe bedre for at en reproduserende fiskebestand kan etableres i innsjøen. Trender i ph, humus (TOC), tradisjonelt beregnet ANC og organisk syrekorrigert ANC (ANC OAA ) fra Langtjern i Buskerud fra 1974-2002.
6 ph-status nr. 1 2004 Skråblikk på norsk vassdragskalking Av: Asbjørn Vøllestad Biologisk Institutt, Univ. i Oslo Kalkingen har blitt kritisert på ulike måter i media de siste årene. Vi har invitert professor Asbjørn Vøllestad til å sette et kritisk søkelys på kalkingsvirksomheten. Han er for tiden lite involvert i vassdragskalkingene, og kan derfor se situasjonen utenfra. Han kjenner likevel temaet godt gjennom forskning innenfor forsuring og biologiske effekter, samt tidligere erfaring fra forvaltningen. Kalkingens historie Norsk kalkingsvirksomhet har nå nådd det man kan kalle voksen alder, men det kan være uenighet om toppen er nådd eller ikke. Iallefall kan virksomheten snart kalles moden, og da er neste fare alderdommens skavanker (dårlig hukommelse, uklarhet med hva man driver med). Ungdommens pågangsmot kan bli erstattet med den satte sjels forsvar av det bestående og motstand mot endring. Det kan være nyttig å se litt på hva som er gjort og peke på ulike utfordringer som ligger foran. Når kalkingen startet for godt over 25 år siden var det fortsatt uklarheter omkring de uheldige virkningene av tilførsler av langtransporterte sure forbindelser. Nå er det lite tvil om effekten av høye tilførsler av disse forbindelsene, selv om det fortsatt er uklarheter om hvordan ulike landskapstyper reagerer på samme belastning. Dette betyr ikke at alle spørsmål er avklart langt ifra. Det er fortsatt mye vi ikke vet om spesielt aluminiums giftige virkning på ulike organismer og under forskjellige miljøforhold. Men dette er detaljer. Så, vi behøver ikke argumentere Forfatteren mener at uenigheten om norsk kalkingsvirksomhet skyldes uklare målformuleringer. Kalkes det for fisken og fiskeren, eller for å gjennopprette det biologiske mangfoldet. Foto th. Jon E. Schefte. for at forsuring skjer og at kalking virker som et midlertidig botemiddel. Men vi må fortsatt formulere en begrunnelse for hvorfor vi kalker og hvorfor vi kalker en lokalitet og ikke en annen. Som vi skal se har målet med kalkingen endret seg dramatisk i denne tiden ihvertfall dersom vi ser på retorikken som brukes. Det er mer usikkert om målsetningen med arbeidet egentlig har endret seg så mye som festtalene gir inntrykk av. Forsuringsutviklingen For en leser av ph-status er det velkjent at utslippene av svoveldioksid stort sett har gått nedover siden tidlig på 1980-tallet. Dessverre kan man ikke si det sammen om utslippene av nitrogenoksider; men totalt har tilførselen av forsurende forbindelser gått markant nedover de siste årene. Dette er svært positivt. Det som også er positivt, selv om det tar lenger tid, er at jordsmonn og overflatevann er på vei tilbake til det vi kan kalle en "naturtilstand". Til tross for dette er det fortsatt slik at "tålegrensen" til mange vassdrag fremdeles er overskredet. Men trenden er entydig positiv, og flere og flere vassdrag vil i årene som kommer kunne bli "friskmeldt". Denne utviklingen stiller forvaltningen overfor nye utfordringer. Dette er utfordringer av ganske vanskelig karakter: for eksempel må man avslutte kalkingsprosjekter som kanskje er viktige for arbeidet til enkeltpersoner man kjenner. Vedtak om avslutning av kalking kan føre til at bedrifter lokalt mister sitt økonomiske
ph-status nr. 1 2004 7 grunnlag. Samtidig vil mange være usikre på effekten av å slutte med kalkingen kanskje tar "forskerne" feil. Det har de gjort mange ganger før! Det betyr at det å avslutte et kalkingsprosjekt når det faglig er på sin plass vil være vanskelig det vil kunne møte betydelig lokal og regional motstand. Er den desentraliserte forvaltningen i stand til å møte denne utfordringen? Kalkingsvirksomhetens mål I diverse sammenhenger framholdes det i dag at målet med kalkingen er å gjenopprette eller tilnærme seg den sannsynlige naturtilstanden i området. Dette er en målsetning som langsomt har vokst fram, samtidig som hele tankesettet innen norsk naturforvaltning har endret seg. Det er en målsetning som er i tråd med de store tanker om bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig utvikling. Men vi skal ikke svært langt tilbake i tid før målsetningen var helt anderledes. I "Håndbok i kalking av surt vann", som DN ga ut i andre utgave i 1990, står det: "Målet med kalking er å etablere en vannkvalitet i innsjøer og elver som gjør det mulig for fisken å leve og formere seg der". Fisken var målet for suksess. Når jeg i 1989 skrev kalkingsplan for Østfold var det helt klart at kalkingen hadde to målgrupper: fisken og fiskeren. Når denne planen så ble revidert i 1996 var målformuleringene helt forskjellige, ved at et begrep som genetisk mangfold ble brukt, og at ferskvannsorganismer generelt ble nevnt. Men fortsatt fikk fisken størst plass i målformuleringen. Og for å være ærlig med oss selv: i nesten alle kalkingsprosjekter er det fisken og fiskeren vi har kalket for, og som vi fortsatt kalker for. Det er etter hvert blitt en del unntak, men de er ikke svært mange. Min uærbødige påstand er at vi sier en ting og gjør en helt annen. Er så dette et problem? Ikke nødvendigvis; i mange tilfelle vil det å kalke for fisken også si at vi kalker for de andre organismene. Men det skaper et problem i det øyeblikket vi skal fortelle våre oppdragsgivere (samfunnet omkring) hvordan pengene er brukt. Jeg vil også påstå at den smule uenighet vi har hatt om norsk kalkingsvirksomhet de siste år faktisk skyldes uklare målformuleringer og ulike vurderinger av enkelte kalkingsprosjekter. Lesere av ph-status har sikkert fått med seg at noe uenighet har blitt tatt opp i stor bredde og med relativt høy temperatur. Men hva er dette? Det er faglig uenighet om enkeltprosjekter, om tolkning av konkrete data, og uenighet om spesifikke vassdrag bør kalkes eller ikke. Det er selvfølgelig på sin plass at slikt diskuteres. Dersom slike diskusjoner ikke er tillatt uten store overskrifter og forbannelser så er takhøyden lav i dette landet. Faglig utvikling krever at vi brynes ellers blir det stillstand. Kravet er selvsagt at alle tar ballen og ikke spilleren. Hva med tida framover? Vi har to viktige utfordringer i tida framover: 1. Skal vi starte nye kalkingsprosjekter? 2. Når kan/bør gamle kalkingsprosjekter avluttes? Dette er spørsmål som ikke kun kan besvares rent faglig, her kommer som tidligere nevnt en rekke sosiale og politiske faktorer inn i bildet. Men hovedfokus må være at en gitt mengde penger skal brukes på best mulig måte. Samfunnet betaler og forventer effektivitet. Skal vi starte nye kalkingsprosjekter nå? Mitt generelle svar vil være nei dersom det ikke kan dokumenteres at unike naturverdier er truet. Alle prognoser viser at vannkvaliteten er i bedring; dersom truede organismer har klart seg til nå så er sannsynligheten stor for at de klarer seg enda bedre nå som vilkårene forbedres. Jeg kan imidlertid la meg overbevise om det motsatt dersom klare risikoanalyser viser at viktige verdier er i faresonen som følge av forsuring og andre trusselfaktorer. Dersom kalking er den enkleste (billigste) måten å redusere total risiko på, bør det imidlertid kalkes. Jeg tror dette vil være tilfelle i et svært lite antall vassdrag i dag. Hva med å kalke nye vassdrag for raskere å kunne produsere mer fisk til hygge og nytte (som f. eks. laks på Sørlandet)? Dette er ikke noe faglig spørsmål det er et rent politisk spørsmål. Og dersom man går inn på slike løsninger er det ikke for å bevare det biologiske mangfoldet. Da må man være klar på at målet er å produsere fisk. Personlig synes jeg det er mange andre og bedre måter å bruke statens penger på. Når kan gamle kalkingsprosjekter avluttes? Dette er som nevnt et vanskelig spørsmål, som er avhengig av mange faktorer. Viktig her er hvordan vannkvaliteten endres over tid, og hvor mye penger som er tilgjengelig regionalt. Her har forskningen en utfordring: det må utarbeides verktøy for formell risikoanalyse som kan benyttes når ulike kalkingsprosjekter må settes opp mot hverandre. Hvor kan kalking avsluttes med lavest risiko? Og hvor mye midler vil kunne spares. Risikovurdering vil i det hele tatt være et fagfelt som må vektlegges sterkt framover. Det er sikkert at risiko forbundet med ulike forvaltningsvedtak er et spørsmål som forvaltingen må tumle mye med framover. Før eller siden. Trolig før.
8 ph-status nr. 1 2004 Tefa-seminar: Framtidig kalkbehov på Agder To saker ble meget godt mottatt på Tefa-seminaret. Det ene var at Nidelva er øverst på lista over forslag til nykalkinger. Det andre var det politiske budskap om å øke kalkbevilgningene igjen. Tefa samlet omkring 100 tilhørere til seminaret sitt i februar. Hovedtemaet var å belyse framtidig behov for kalking i Agderfylkene. Seminaret var todelt. Første del besto av seks foredrag. Deretter var det en paneldebatt med sentrale stortingspolitikere. Mi ligå det ikkje, sa Fylkesordfører Oddvar Skaiaa i sin innledning, og påpekte at de i år ikke har fått de nødvendige kalkingsmidlene. Det nytter ikke å begynne godt, og så slutte halvveis. Da er det bortkastet. Men vi blir nå tvunget til det. La oss håpe at de sentrale politikerne forstår dette. Vi snakker om små midler i den store sammenhengen, påpekte Skaiaa. Vannkvalitet og kalkbehov Atle Hindar (NIVA) viste den dramatiske nedgangen som har skjedd med svovelutslippene, og den positive effekten dette har medført på vannkvaliteten. Svovelutslippene er nå tilbake til samme nivå som rundt år 1920, sa han. Hindar påpekte at tålegrensekartet viser en framtidig likevektsbalanse, og derfor ikke kan brukes som grunnlag for dagens kalkbehov. Da må vi supplere med dynamiske modeller, forklarte han. Som eksempel brukte han Tovdalselva. En eller annen gang på vei mot år 2050 vil sannsynligvis elva klare seg uten kalk, sa han. Men det går sakt. I dag kalkes elva med 7.000 tonn. Behovet vil i år 2020 kun være redusert til 5.000. Det er viktig at vi legger til grunn en kunnskapsbasert endring. En større reduksjon enn modellene viser, vil måtte ha en annen begrunnelse enn den faglige, påpekte han. Hindar viste også hvordan forskerne kunne vite at elva ikke får tilført unødvendige kalkmengder, og at det ikke er noen sikkerhetsmargin å gå på. Atle Hindar påpekte at pga. mange ti-år med utvasking av magnesium og kalsium, vil bufferevnen i nedbørfeltet nå være redusert i forhold til naturtilstanden. Det vil kunne påvirke vannkvaliteten i tiden etter at tålegrensene ikke lengre overskrides. En del vann vil ikke kunne klare seg uten kalk, selv i år 2050, påpekte Hindar. Han gjorde også forsamlingen oppmerksom på at om noen år vil forsuringsproblemet i Europa bli kraftig redusert, og i all hovedsak betraktes som et randsoneproblem i Sørvest-Norge, med tilsvarende redusert internasjonal fokus. Atle Hindar avsluttet med å presentere en verktøykasse for risikovurderinger når man vurderer å avslutte kalking i en gitt innsjø. Kalkingsmidler Yngve Svarte (Direktoratet for naturforvaltning (DN)) presenterte den foreløpige kalkingsplanen og prioriteringen av midler for 2004. Vassdragskalkingene har reparert og hindra nye forsuringsskader sa Svarte. Foruten de biologiske effektene viste han også til det fisketilbudet og den verdiskapningen som kalkingene har gitt. Som miljøsak er kalkingen en suksesses, sa han og la til at de internasjonale avtalene om utslippsreduksjoner også er blitt en miljøpolitisk suksesshistorie. Yngve Svarte viste nivåene på de statlige kalkingsmidlene, som økte til 118 mill. kr i 1997, og som har avtatt til 83 mill. for inneværende år. Med så store variasjoner, er det vanskelig å legge noen langtidsplan, innrømmet han. Når det gjaldt årets situasjon, la han til at det ga en utfordring. Det var gitt en del politiske føringer i forhold til nedskjæringene. De 12 mill. kr som måtte fjernes, ble tatt fra følgende budsjettposter; Tilrettelegging for innlandsfisk (2,3 mill. kr), forskning og utvikling/genbank (4,0), redusert forsuring/kalkbehov (2,5) og reduserte kalkinger (3,2). Svarte påpekte at det var et klart mål å skjerme eksisterende kalkingsprosjekter så langt som mulig, og kutte i de sentrale aktivitetene. Han understreket også at man nå er sårbar for økte nedbørmengder, og at det i år ikke er midler til å starte opp nye prosjekter. Yngve Svarte presenterte så kalkingsplanen for 2004-2010, som er under utarbeidelse. Drift av eksisterende prosjekter prioriteres, foran optimalisering av nasjonale prosjekter, og dernest oppstart av nye kalkingsprosjekter. Nedgang i kalkdrift skal gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Han viste framtidsscenarier med tre ulike ambisjonsnivåer på kalkingstilskuddet. Fram til år 2010 varierte de mellom 74 og 86,2 mill. kr. Kalkingsplaner Kalkingsplanene for Aust- og Vest-Agder ble presentert hhv. av
ph-status nr. 1 2004 9 fylkesmiljøvernsjefene Reidar Malm og Erling Vindenes. Det ble understreket at man i dag bare dekker om lag en firedel av kalkbehovet, hvilket innebærer at tre firedel er udekket. Det ble også sagt at kalkingene må betraktes som det største og riktigste miljøtiltaket som er gjennomført i denne regionen. Verdiskapning Eivind Mauland (Agder-Telemark Skogeierforening) presenterte resultatene fra en kartlegging av verdiskapningen etter kalking. 80 prosent av de som reiste til Mandalsregionen kom dit for å fiske, sa Mauland. Antallsmessig er forholdet mellom regionale fiskere, norske og utenlandske fiskere omtrent likt, forklarte han. Av den verdiskapningen som kalkingen gir, utgjør fiske-kortsalg bare ni prosent, mens f.eks. overnatting/ servering utgjør 35 prosent. I 2002 ble det beregnet en verdiskapning på omkring 30 mill. kr som en konsekvens av at laksen er tilbake på Sørlandet. Nidelva Både leder av styringsgruppa for Kalking av Nidelva (Kjetel Vidar Kittelsen) og ordfører i Froland kommune (Sigmund Pedersen) utdypet behovet for å fullkalke Nidelva med det første. Det er laget prognoser som viser et potensiale på rundt 6.000 tonn laks i året, med tilhørende næringsmessige ringvirkninger på opp mot 12 mill. kr hvis vassdraget kalkes. Behovet for stabile og forutsigbare rammevilkår ble understreket. Store lokale ringvirkninger Vi snakker om en oppblomstring av en kommune og et dalføre, sa ordføreren i Marnardal, Ånen Trygsland. Han orienterte om de positive endringene etter kalkingen både for kulturen, samfunnet og betydningen for turisme og næringsutvikling. Paneldebatt med fra venstre: Torbjørn Andersen (Stortingspolitiker FrP), Hallgeir H. Langeland (Stortingspolitiker SV), Lars Andreas Lunde (rådgiver Høyres Stortingsgruppe) og Rolf Terje Klungland (Stortingspolitiker Ap). Innspill fra salen Fra salen ble det bl.a. påpekte nytteverdien av kalkingene, at kalkingsplanen var altfor defensiv og burde lagt på et langt høyere ambisjonsnivå mht. bevilgninger, behovet for stabile kalkbevilgninger og at man har lett for ikke å ta hensyn til nitrogen, når utviklingstrekkene omtales. Videre ble det understreket at gapet mellom kalkbehov og hva som faktisk kalkes framdeles er meget stort. Paneldebatt Torbjørn Andersen (FrP) påpekte at det er få områder hvor en får så mye tilbake for investerte kostnader som til kalking. Han mente at Ap måtte ta sin del av skylda for at kuttforslaget i år ikke ble rettet opp gjennom stortingsbehandlingen, selv om jeg vet at Ap egentlig ikke ville kutte, la han til. Han mente at regjeringen hadde en syltynn sak i kalkingsbudsjettet. Hvordan kan Høyre forsvare årets kalkingskutt på 10 % når Børge Brende har lovet å holde stabile bevilgninger, spurte han. Lars Andreas Lunde (H) sa at når terrenget endres, må også kartet endres, og mente at kalkingskuttet var i tråd med reduksjonen av sur nedbør. Han hevdet at kalkingsbudsjettet er stabilt, all den tid man i år som tidligere kan kalke 25 % av det sure området. Her har regjeringen en veldig dårlig politisk sak, som de nok ikke skjønner selv, sa Andersen. Det faglige arbeidet er så syltynt som det går an. Jeg skjønner ikke hvor regjeringen befinner seg, la han til. Også Rolf Terje Klungland (Ap) mente at dette kuttet ikke kunne forsvares faglig. Det skaper politikerforakt, sa han. Dette handler om kampen om kroner, og er en politisk prioritering, la han til. Energi- og Miljøkomiteen er veldig innstilt på å holde nivået på minst 100 mill. kr, sa Hallgeir H. Langeland (SV). Både Andersen, Klungland og Langeland ga klar beskjed til DN om at de ønsket seg langt mer offensive scenarier i den nasjonale kalkingsplanen. Vi må vite hva det faglige behovet er. Det må legges til et 4. scenarium, sa Langeland, og det må være på minst 100 mill kr. Vi vil vite hva det koster å fullkalke Norge, hva koster det å kalke halvparten osv, supplerte Klungland. Langeland påpekte også viktigheten av også å tenke reduserte utslipp, bl.a. når det diskuterer nye gasskraftverk. Ellers ble det understreket at når storsamfunnet gir penger til kalking, så må allmennhetens tilgang til de kalkede elvene være god. Sv, Ap og Frp lovte forsamlingen å stå sammen til høsten, for å få opp igjen kalkingsbudsjettet.
10 ph-status nr. 1 2004 Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf. 37 01 76 05 Faks: 37 01 75 15 E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf. 35 04 24 22 Faks: 35 04 24 30 E-post: sornorsk@tm.telia.no God vannkvalitet i kalka vann og vassdrag i Aust-Agder I 2003 ble det tatt totalt 311 vannprøver i Aust-Agder fordelt på 154 vårprøver og 157 høstprøver. Resultatene viser at ph og mengde oppløst kalk (mg Ca/l) i det fleste tilfeller er noe høyere i høstprøvene enn i vårprøvene. Dette kan blant annet tilskrives større nedbørsmengder om våren enn om sommeren. Dessuten fører snøsmeltinga ofte til sure perioder i om våren. Kalkingstidspunktet har selvsagt også betydning for resultatene. Noen kalka innsjøer har lav ph. Dette skyldes at de kalkes med skjellsand i innløpbekken. Slik kalking løfter ph på gyteplassen og i oppvekstområdet for yngel, men den gir ofte en lav ph-effekt på innsjøen som helhet. Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder. Resultatene fra 2003 viser jevnt over en meget bra ph-situasjon, med noen unntak. Fram til 2003 har vannprøvene blitt analysert for ph, farge, alkalitet og kalsium. I 2004 planlegges det utvidet prøve (analysering av flere parametre) av ca 1/3 av vannprøvene. Dette vil gi et enda bedre grunnlag for å vurdere kalkingsmengdene i kommende år. Turid Hagelia Korshavn, Fylkesmannen i Aust-Agder. Laveste Høyeste Snitt alle ph ph prøver Vårprøver 2003 4,69 7,44 6,09 Høstprøver 2003 4,85 7,58 6,40 Flerbruksplan for Tovdalselva 2004-2007 Birkenes kommune har hatt på høring "Flerbruksplan for Tovdalelva". Planområdet omfatter områdene som har tilknytning til elva, enten geografisk eller i forhold til temaer som er viktige for en helhetsvurdering. Bakgrunn Tovdalsvassdraget ble viet mye oppmerksomhet under kommuneplanprosessen i 1997-99, og kommuneplanen for Birkenes 1999-2011 peker på behovet for å fokusere på utviklingen i tilknytning til Tovdalselva. Det skyldes blant annet det store potensialet en ser i elva, også når det gjelder næringsutvikling. Vassdraget har vært kalket siden 1996, og det arbeides med å få etablert en solid laksestamme. I sammenheng med dette forventes det økt aktivitet i tilknytning til elva, det være seg innen tilrettelegging for laksefiske, turisme, bevaring av gyteog oppvekstforhold for laks/ aure, kulturminner m.m. Flerbruksplanen er en videreføring av kommuneplanprosessen, og skal bidra til å sette spesiell fokus på verdier, muligheter og konflikter. Den er ikke juridisk bindende som en
ph-status nr. 1 2004 11 kommunedelplan, men skal fungere som beslutningsgrunnlag ved neste rullering av kommuneplanen og kommende økonomiplaner. Ved det politiske vedtaket vil den også gi signaler i forhold til saksbehandling i kommuneadministrasjonen. Perioden før laksefisket "tar av" vil være et gunstig tidspunkt for å kartlegge interesser, konflikter og utviklingspotensiale for områdene i og ved elva. Det grunnleggende målet er en bærekraftig utnyttelse av vassdraget. Laksen og laksefisket En livskraftig laksestamme i Tovdalselva er selve grunnlaget for den utviklingen innenfor reiselivsnæringen som mange nå håper og satser på. Tiltak som bidrar til å sikre laksestammen og tilrettelegging for fiske må derfor prioriteres høyt står det i planen. Nedre Tovdal Fiskelag har vedtatt driftsplan for 2000-2004, som de jobber i forhold til. I den forbindelse har fiskelaget etablert to utvalg som skal jobbe fortløpende med biologiske og Laksetrapper og kalking omtales i flerbruksplanen. Foto: Anne Mette Hope. næringsmessige forhold. Birkenes kommune er representert i begge utvalg. I tillegg er det etablert et såkalt fagråd for nedre del av Tovdalsvassdraget. Et fagråd er et rådgivende organ der rettighetshavere, sportsfiskerinteresser, kommune og fylkesmann er representert. Kalking I dag finansierer staten investeringer, kjøp og transport av kalk for å sikre en god vannkvalitet. Styringsgruppa for kalking av Tovdalsvassdraget har ansvaret for driften, og er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Birkenes, Kristiansand, Iveland, Froland og Åmli. Ansvaret for den daglige driften ligger hos Birkenes kommune ved miljøvernrådgiveren. Hoveddosereren ved Søre Herefoss sørger for best mulig vannkvalitet på den lakseførende strekningen. Vannkvalitet Under tema vannkvalitet står det i planen at en forventer at sur nedbør vil fortsatt føre til for dårlig vannkvalitet uten kalking. Det vil også være områder med vekst av krypsiv som fører til reduserte verdier i vassdraget. Kommunen har som mål at kalkingsaktiviteten skal opprettholdes så lenge det er nødvendig for vannkvaliteten. Mengden krypsiv i elv og innsjøer skal holdes på et nivå som ikke skaper problemer for økosystem eller aktiviteter knyttet til vann. Kanopadling og turisme i Tovdalselva inngår også i flerbruksplanen. Foto: Anne Mette Hope. Birkenes kommune har videre som målsetting fortsatt å delta både økonomisk og administrativt i kalkingen av Tovdalsvassdraget. Dersom det er nødvendig, må det utøves press mot statlige myndigheter for fortsatte bevilgninger til kalking av vassdraget. Kommunen skal i samarbeid med Nedre Tovdal Fiskelag sørge for at Tovdalselva fortsatt blir inkludert i krypsivprosjektet. Roar Flatland, Tefa.
Sur nedbør Vannkjemi 12 ph-status nr. 1 2004 Smånytt FORSURING Internettadresser Diverse nytt Nye bøker, rapporter o.l Norges Jeger- og Fiskerforbund: www.njff.no Miljøverndepartementet: www. odin.dep.no/md (= www.miljo.no) Direktoratet for naturforvaltning: www.dirnat.no SFT: www.sft.no NIVA: www.niva.no NINA: www.nina.no NILU: www.nilu.no SSB: www.ssb.no Universitetet i Oslo: Miljøforum: www.uio.no/miljoforum Fylkesmannsetatene har også hjemmesider. Se www.fylkesmannen.no eller www.norge.no Miljøstatus i Norge er et felleskonsept fra Statens forurensingstilsyn, Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, norsk Polarinstitutt og Statens Kartverk.: www.mistin.dep.no Det svenske NGO Secretariat on Acid Rain: www.acidrain.org På svensk: www.forsurning.nu Tips ph-status om smått og stort! Nye prøvetakere for aluminium og andre miljøgifter Mens tradisjonelle vannprøver bare gir et øyeblikksbilde av vannkvaliteten, kan passive prøvetakere beskrive situasjonen over tid. Det har vist seg å være meget godt samsvar mellom labilt aluminium målt med den såkalte DGT-metoden og det man fant på gjeller hos ørret, viser forsøk utført av Norsk institutt for vannforskning. Nytt svovelrenseanlegg nesten ubrukt Et anlegg for å rense svovel ut av drivstoff står neste ubrukt ved Statoil Mongstad. I følge NRK- Hordaland ser oljeselskapene det ikke som noe poeng å tilby forbrukerne bensin renset for svovel, fordi det vil koste 10-12 øre mer per liter. Fra 2005 må norske bensinstasjoner tilby svovelfritt drivstoff etter krav fra EU. Prosessindustriens miljøfond Prosessindustriens miljøfond skal gjennomføre konkrete utslippsreduksjoner, slik at Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen oppnås. En egen hjemmeside er etablert, www.miljofondet.no. ph-status kommer tilbake med en egen artikkel om temaet senere. ph-status tilgjengelig på internett Vi minner om at tidligere utgaver av ph-status er lagt ut som pdf-filer på internett. Det gjelder fom. 2002. De finnes på www.njff.no. Klikk deretter i venstre kant på Fiske så på ph-status. Analyse av kalkede innsjøer i Oslo og Akershus Det ble foretatt en analyse av et utvalg kalkede innsjøer, med hovedvekt på dyreplanktonsamfunnet. Prognosene er gode for å få tilbake dyreplanktonsamfunnene slik de var før forsuringen. Majoritene av innsjøene hadde etter kalking de fleste forsuringsfølsomme dyreplanktonartene i de frie vannmassene, men sterk predasjon fra abbor og karpefisk påvirket tettheten og utbredelsen. Recovery foregår også i ukalkede vann i området. Området er fortsatt sterkt påvirket av surt nedfall. De fleste innsjøene var forsiktig kalket, og ingen var tydelig overkalket. (Rapp. fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1/2003.) Konferanser Konferanse i Tjekkia 25. - 29. mai 2004 om restaurering av skogsmark i forurensede områder. For mer informasjon se www-ldf.mendelu.cz/ konference/rfspa/index.htm Svensk/Norsk forsurings- og kalkingskonferanse i Umeå 7. - 9. september 2004. Blant temaene: Forsuringsproblemet i dag og i fremtiden, optimalisering av kalkingen, tiltak utover kalking. Målgrupper: Personer som jobber med forsuring, kalking eller vassdrag i regi av myndigheter, foretak, ideelle organisasjoner eller forskning. Mer info på www.forsurningkalkning2004.se
ph-status nr. 1 2004 13 Abbor, mort og vannkvalitet Av: Arne Linløkken, Høgskolen i Hedmark, avd. for landbruk og naturfag og Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) I perioden 1998 til 2001 ble det gjort undersøkelser i fire skogssjøer i Hedmark for å finne ut hva som var begrensende for rekruttering, vekst og produksjon hos abbor og mort. Foto. Arne Linløkken. Innsjøene var små (10,7-21 ha), næringsfattige, brunt vann, moderat forsura, og med fiskesamfunn av abbor, mort og gjedde. Med andre ord nokså typiske skogssjøer på Sør-Østlandet. Sjøene var grunne, største dyp 10 15 m, unntatt den ene som var nærmere 30 m dyp. Gjennomsnittlig ph var 5,6 5,8 i tre av sjøene og 5,2 i den sureste. I den sureste sjøen var mortbestanden nærmest utdødd. Om våren var ph 0,5 0,7 enheter lavere enn årsgjennomsnittet. I én sjø, Langtjern, ble det tilført 4 tonn kalk på isen våren 2000 og 4,5 tonn med helikopter i september samme år. Etter kalking var gjennomsnittlig ph økt til 6,1 og gjennomsnittlig konsentrasjon av kalsium var over 3,0 mg/l. Dette holdt seg i minst to år etter kalking. Fiskemengder Tettheten av abbor og mort i innsjøene ble beregnet til mellom 269 og 1064 voksne abbor ( 3+) og 865 til 2749 voksne mort ( 4+) per ha. Det var liten variasjon i fiskemengden fra år til år innen hver sjø. Da er ikke bestanden av mort i det sureste vannet inkludert (mort utgjorde der mindre enn 2 % av garnfangstene). Tettheten av abbor var høyest i det sureste vannet, og lavest i det dypeste. Abboren hadde best vekst i det sureste vannet. Det skyldtes trolig ubetydelig konkurranse fra mort. Den vokste langsomst i det dypeste vannet. Til gjengjeld var det større innslag av storvokst fiskespisende abbor. Det var mindre forskjeller i vekst mellom mortbestandene. Individer under 15 cm dominerte både i abbor- og mortbestandene, men abboren viste klarere tegn på vekststagnasjon enn mort. Unntak var enkelte mer hurtigvoksende individer som baserer seg delvis på fiskediett. Enkelte av disse var over 40 cm og 1,5 kg. Det er svake indikasjoner på at kalking i Langtjern hadde positiv effekt på veksten hos abbor og mort. Vekstraten hos voksne (3+) hannabbor ble påvirket av lufttemperaturen i august i det sureste vannet, men ikke i de tre andre sjøene hvor det var gode bestander av mort. Der var derimot vekstraten hos voksen mort (4+) påvirket av temperaturen. Aldersfordelingene tydet på relativt jevn rekruttering i både abbor- og mortbestandene. Unntatt den sureste sjøen der mortbestanden, muligens også abborbestanden, hadde reproduksjonssvikt. Tilvekst i bestanden Liten årlig tilvekst hos voksen abbor, kombinert med til dels høy dødelighet, gjorde at gjennomsnittlig produksjon av voksen abbor på årsbasis oftest var negativ. Det vil si at det dør større biomasse enn det som produseres i den voksne bestanden. Unntak var Langtjern etter kalking hvor dødeligheten hos abbor ble redusert, særlig ved kalking på isen. For mort var produksjonen også nær null. Dette betyr at biomassen i disse bestandene produseres i alt vesentlig i de 2 3 yngste aldersgruppene. Senere går næringsinntaket med til vitale livsprosesser og reproduksjon. Produksjonen i bestandene synes å være begrenset av to faktorer: 1) Liten tilvekst hos voksen fisk på grunn av hard næringskonkurranse. Både abbor og mort ernærer seg for en stor del på dyreplankton i sommerhalvåret, og abbor større enn 15 cm har vanskelig for å oppnå overskudd til vekst når den er henvist til slik næring. Bunndyrsamfunnene, med døgnfluer, vårfluer, og fjærmygg, beites raskt ned av abbor og mort. 2) For abboren er også høy dødelighet begrensende på grunn av periodevis ugunstig vannkvalitet, der kombinasjonen av lav ph og høye aluminiumskonsentrasjoner er den mest sannsynlige årsaken. Konklusjon Effekten av kalking i slike vann synes beskjeden, fra en menneskelig synsvinkel. Spesielt når mort er tilstede, vil kalking gi økt konkurranse og redusert vekst på abbor. I vann med abbor og ørret, vil dette være annerledes. Spesielt i vann der ørreten gyter i utløpsbekken, vil innsjøkalking være veldig gunstig for deres rekruttering. Det ble ikke gjort undersøkelser i bekkene, og det er ikke kjent om det lever ørret nær de undersøkte sjøene i dag. Det finnes derimot tynne bestander av ørret lengre nede i vassdraget. Et uttynningsfiske etter abbor vil være gunstig uansett for å redusere næringskonkurransen og bedre veksten for ørret og abbor.
14 ph-status nr. 1 2004 Status for utslipp i Europa For Norges del kommer rundt 90 prosent av svovelog nitrogennedfallet fra andre land, først og fremst fra land på kontinentet. Utviklingen i Europa styrer dermed omfanget av sur nedbør i Norge. ph-status har sett nærmere på utvikling og prognoser for utslippene i de andre europeiske landene. Utslippsreduksjonen fra Europeiske land er god når det gjelder reduksjonen av de forsurende stoffene. Det pågår en kontinuerlig overvåking, for å evaluere utslippsmengdene i forhold til de mål som er nedfelt i Gøteborgprotokollen (Convention on Long-Range Transbondary Air Pollution, CLRTAP). Dette gjøres av EMEP (the European Monitoring Programme), der Det Norske Meteorologiske Institutt har ansvaret for å rapportere utslippstallene. Status for svovelutslipp Svovelutslippene (SO 2 ) er redusert med ca. 60 prosent gjennom 90-tallet (figur 1). Den siste oversikten er for året 1999. Målt i forhold til 1980, er reduksjonen på hele 70%. EU hadde satt et foreløpig mål om at reduksjonen skulle være på 62 % fra 1980 til år 2000. Det er nådd. Kilder på svovelutslipp Nær to tredeldeler av svovelutslippene i Europa kommer fra energisektoren (figur 2). Andre viktige kilder er industri (24 %), forbrenning (7 %) og transport (7 %). Svovelutslipp skyldes i hovedsak forbrenning av svovelholdig brennstoff. Hovedårsaken til den Figur 2. Kilder fra utslipp av svoveldioksyd i 199 fra 15 Europeiske land. Kilde: EEA. Foto: Ian Britton - FreeFoto.com. klare nedgangen skyldes i hovedsak at det svovelrike brennstoffet (fast stoff og flytende), er erstattet med naturgass i energiproduksjonen, industrien og husholdningene. I tillegg er det bygd nye, mindre forurensende energiverk, brukt kull med lavt svovelinnhold og gass er renset for svovel. Status for nitrogenutslipp Utslippene av nitrogendioksider (NO x ) er redusert med 20 prosent for de landene som Gøteborgavtalen gjelder for (25 prosent for de 15 EUlandene) (figur 4). Dette gjelder perioden 1990-1999. I siste halvdel av 80-tallet var det forøvrig en økning av nitrogenutslippene. Figur 1. Utslipp av svoveldioksyd fra de 15 EU-landene i perioden 1990 til 1999. NECD mål er satt på bakgrunn av de respektive landenes nasjonale utslippstak i forhold til Gøteborgprotokollen. Kilde: EEA. Figur 3. Kilder fra utslipp av svoveldioksyd i 1999 fra 15 Europeiske land. Kilde: EEA.
ph-status nr. 1 2004 15 Kilder på nitrogenutslipp Nær to tredeldeler av NO x -utslippene kommer fra veitrafikk (64 %) (figur 3). Den andre viktige hovedkilden er industrien (29 %). Hovedårsaken til den klare nedgangen skyldes bruk av katalysator på nye bilder, nye turbiner i energiproduksjonen og industrisektoren. Vurderinger Det europeiske miljøbyrået (European Environment Agency, EEA) har gjort vurderinger av status på de ulike utslippene. Dette er gjort både i forhold til utslippskilder og i forhold til hvordan nasjonene ligger an til å nå målene nedfelt i Gøteborgprotokollen. Vurderingene for svovelutslippene, er at den samlede nedgangen er god. Tjekkia, Latvia, Litauen og Romania har allerede nådd de nasjonale mål som er satt for år 2010. Hellas, Portugal og Irland må gjennomføre betydelige reduksjoner for å nå sine respektive mål. De øvrige landene ligger godt an. Figur 4 Utslipp av nitrogenoksider fra de 15 EU-landene i perioden 1990 til 1999. NECD mål er satt på bakgrunn av de respektive landenes nasjonale utslippstak i forhold til Gøteborgprotokollen. Kilde: EEA. Figur 5. Utslippsreduksjoner av svoveldioksyd i ECE-området. Tallene viser prosentvis reduksjon fra 1990 til 2001. De landene som har signert Gøteborgprotokollen er på venstre side. Bare land som har rapportert nasjonale utslipp både i 1990 og 2001 er tatt med. Kilde: EMEP. Vurderingene for utslipp av nitrogenoksider er at den samlede nedgangen er tilfredsstillende. Slovakia, Romania, Litauen og Latvia har allerede nådd de nasjonale mål som er satt for år 2010. Slovenia og Ungarn må gjennomføre betydelige reduksjoner for å nå sine respektive mål. De øvrige landene ligger godt an. Figurene 5 og 6 viser hhv. utslippsreduksjoner for svovel og nitrogen-oksider for de enkelte landene. De fleste landene har hatt betydelige svovelreduksjoner. For nitrogen er det en del nasjonale forskjeller. Noen få land har halvert sine utslipp, mens andre, deriblant Norge, bare har hatt en svak reduksjon. Stoffet er hentet fra: European Environment Agency. Emissions of atmospheric pollutants in Europe, 1990 99. 2002 78 sider. ISBN 92-9167-512-1. Figur 6. Utslippsreduksjoner av nitrogenoksider i ECE-området. Tallene viser prosentvis reduksjon fra 1990 til 2001. De landene som har signert Gøteborgprotokollen er på venstre side. Bare land som har rapportert nasjonale utslipp både i 1990 og 2001 er tatt med. Kilde: EMEP. EMEP/MSC-W Note 1/2003. Norwegian Meteorological Institute. Technical Report Review and Revision Emission data reported to CLRTAP. 134 sider. ISSN 0804-2446
B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks 64 2031 Nannestad Trærnes tilstand fortsatt stabil Kronetettheten økte svakt for gran og furu i fjor, og kronefargen ble forbedret, særlig for furu og bjørk. Men langtransportert forurensing kan gi vegetasjonsforandringer. Hovedresultatene av registreringene av trærnes helsetilstand i "Overvåkingsprogram for skogskader", viser at den stabile helsetilstanden som er registrert de siste årene fortsetter. Fargen på trekronene er blitt bedre, særlig for furu og bjørk, og trekronene har også vokst seg litt tettere. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks 64 2031 Nannestad Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av værforhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at været påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til, eller virke sammen med disse. Skogens alder er også avgjørende for utvikling i kronetilstand. Det er ikke registret unormalt omfang av skader på skogen i 2003. Luftforurensning påvirker vegetasjonen Andre norske overvåkingsprogrammer i regi av Direktoratet for naturforvaltning observerer vegetasjonsendringer i skogen som kan relateres til tilførslene av svovel og nitrogen med luft og nedbør til Norge. Mer lav på trestammer bekrefter at luft- og nedbørkvaliteten er bedret de senere årene. Endringer i sammensetningen av høyere planter tyder likevel på at tilførslene over lang tid har ført til negativ påvirkning av plantesamfunn i deler av Sør-Norge. Vanlige Overvåkingen viser at det er stabil helse på de norske trærne. plantearter har gått tilbake. Sur nedbør er den mest sannsynlige årsaken. Tilbakegangen skjer trolig som en forsinket reaksjon på forsuringen. Dette gjør at artsmangfoldet blir mindre. Stoffet er hentet fra: Statens forurensingstilsyn, nyheter. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...